[hansson]

Du burde være takknemlig og glad for at du har visse rettigheter ifølge Åndsverksloven. Loven, og praksisen rundt, er jo der for å beskytte de økonomiske rettighetene dine. Jeg skjønner ikke at du som webarbeider kan være imot en praksis som sikrer deg mye høyere inntekter enn du ellers kunne oppnådd ved kun å jobbe på timehonorar-basis for en kunde.

Dette blir jo som å være heismontør og være sterkt imot at fagforbundet deres har forhandlet fram en avtale som sikrer alle heismontører 40% ekstra lønn.

Selvfølgelig skal man gi kjøperen av Adobe Photoshop ansvaret for å ikke stjele eller misbruke programvaren. Fordi du kjøper en lisens til en kodesnutt som heter Microsoft Word så betyr det ikke at du eier programvaren. Det er derfor de har lisensavtaler du aksepterer ved kjøp. Du eier ikke musikken til Stones fordi du har kjøpt plata.

Rettighetene er nedfelt i loven og er dermed like for alle, de ligger der uten at noen av partene trenger å tenke på dem før man skal ta stilling til noe som ligger utenfor lovgrunnlaget. Loven forenkler altså avtaleinngåelsen ganske grundig.

Når et annet behov enn "default" melder seg, skriver man en utvidet kontrakt på dette. Dette gjelder merbruk, gjenbruk, flerbruk, utvidet bruk, inngrep, endringer, videreformidling, videresalg, osv. osv. Hvis du klipper eller retusjerer eller endrer fargene i mine åndsverk skal jeg ha gitt deg lov - med eller uten penger inn i bildet. Så enkelt er det.

En parallell er at en kjøper av et maleri ikke har lov til å disponere det som han vil, selv om han har betalt millioner for det. Ødelegger du et Picasso-maleri du eier ligger du dårlig an i forhold til loven, som sikrer kunstneren at ikke verket blir endret eller ødelagt av andre enn ham selv.

De aller fleste bedrifter er meget klare over betydningen av økonomiske rettigheter ved kjøp og salg, og har solide kunnskaper (og advokater som hjelper dem) med å inngå avtaler om oppkjøp av andre selskaper, innkjøp av lisenser på systemer, patenter, oppfinnelser, etc. Man kan ikke forvente at privatpersoner er bevisste på opphavsrett, men folk i næringslivet er vant til at det skrives kontrakter på det aller meste, og at man heller ikke kødder med prinsippene i lovverket.