[olafmoriarty]

Opprinnelig skrevet av Mr Vest

Jeg sier langt ifra at man ikke skal kunne beholde rettighetene til sitt eget verk når man selger det videre. Det jeg forteller er at jeg syns det er fullstendig galt at dette skal være "default" når man selger noe, fordi de fleste kunder ikke er klar over at et nettsted faller inn under kategorien kunst, åndverk eller hva dere vil kalle det.

Av ren nysgjerrighet, hvor mange kunder har du spurt om dette?

Opprinnelig skrevet av Mr Vest

De fleste ser på en nettside som en oppvaskemaskin, og ikke noe unikt verk.

Kaffetraktere, oppvaskmaskiner ... Du ser tydeligvis ingen forskjell på kjøkkenmaskiner og nettsider. Det er et syn du skal få lov til å ha, men still deg dette spørsmålet: Se for deg at du hadde hatt en klonemaskin hvor du kunne putte en ting inn i den ene enden og så kom det femti kopier ut i den andre enden (helt gratis). Så hadde du gått på Elkjøp og kjøpt en kaffetrakter. Virker det logisk at du da hadde hatt lov til å lage femti kopier av kaffetrakteren din og selge disse videre? Selvsagt ikke.

Selvfølgelig er det en forskjell på å kjøpe ett eksemplar til privat bruk og å kjøpe et eksemplar for masseproduksjon. Det gjelder likt både for nettsider og oppvaskmaskiner.

Opprinnelig skrevet av Mr Vest

At det kommer frem at kunder forstår at et nettsted er et åndverk er tullprat. Om ikke jeg selv hadde hatt en interesse for internett og nettsteder hadde jeg aldri i hele mitt liv kunne kategorisert en nettside for et åndverk. Uansett hvem jeg spør av folk jeg prater med som ikke kan dette med og lage nettsteder - Da har også de problemer med å forstå hva som er så spesielt med nettopp et nettsted. Det er jo helt klart at dette kanskje er forkjellig fra et selskap av størrelse Telenor liksom, men en liten bedrift som består av 5 mann er ikke akkurat et selskap som har løpende kontakt med norges lover og regler for å finne ut hva som er riktig og galt.

Og jeg sier fortsatt at du undervurderer kundene. Men det spiller ingen rolle, for selv i de tilfellene der kunden ikke forstår systemet, er det som regel bruksretten til en nettside kunden er interessert i. De som ønsker en nettside de kan masseprodusere og gi videre til alle sine partnere og kunder, bør klare å si fra om dette til leverandør før man avtaler pris, men de færreste bedrifter har andre bruksområder for en nettside enn å bruke den som en nettside.

Dessuten: Det er ikke akkurat slik at leverandøren rundlurer kunden, noe du nesten får det til å høres ut som. Man går ut fra at kunden har oversikt over lovverket (eller man går ut fra at kunden ikke har oversikt over lovverket og passer derfor på å omtale de viktigste delene av lovverket i kontrakten), og da er det selvsagt leverandøren som har retten på sin side.

Se for deg et annet eksempel: Dersom jeg selger deg en bruktbil, kan du da gå ut fra at med mindre du har avtalt noe annet med meg, kan du kjøre i 150 km/t på alle veier i Norge?

Opprinnelig skrevet av Mr Vest

Jeg syns at når vi selger noe - da skulle min kode vært kjøper sin kode dersom ikke annet er nevnt i avtalen. Dette er min mening og det er en mening jeg står på. At vi har lover og regler i landet som beskytter oss er jo helt klart en god ting, men jeg forsøker tross alt å se dette fra kundens side, og ikke fra min egen side.

Dersom kunden ikke aksepterer de retningslinjene som står i åndsverkloven og ikke klarer å kommunisere dette til deg, er det fordi kunden ønsker å snyte deg. Som nevnt over: For de aller fleste kunder er det bruksretten til nettsiden man er interessert i når man kjøper den. Dersom jeg er interessert i å kjøpe en nettside av deg med det formål å lage femti kopier av dem og selge disse videre til kundene mine, og jeg samtidig ikke ønsker å betale mer enn det det koster å lage en enkelt nettside, betyr det at jeg er interessert i å utnytte ditt arbeid uten at du får betaling for det. Da er det absolutt ingen grunn til at loven burde ha vært på min side.