Hadde litt trøbbel med formateringen, så noe av det jeg skrev ikke kom ut riktig. Prøver igjen:
Sitat:
|
Jeg har aldri på noen måte sagt at jeg er imot åndsverksloven. Jeg har sagt at jeg er uenig i nettopp den biten om hvem som sitter på rettighetene ved salg dersom ikke noe er nevnt om dette i avtalen.
|
Dette er ikke "en bit" av loven. Dette ER Åndsverksloven, essensen av den. Ergo er du imot Åndsverksloven fordi du bestrider essensen.
Sitat:
|
Jeg mener det skal være utvikler sitt ansvar og kategorisere sine egne verk som åndsverk, og om utvikler da glemmer dette - synd for utvikler.
|
Dette var dette jeg mente er sludder. Se mitt forrige innlegg.
Siden du flisespikker kan jeg ikke dy meg å spørre igjen: Hvis du ikke forventer at noen skal vite at noe er et "jævla åndsverk" og at de skal forholde seg til åndsverksloven, hvordan kan du da forvente at jeg skal vite at noe er en "jævla voldtekt" (eventuelt "en jævla forbikjøring på uoversiktlig strekning", drap, konemishandling...) og at jeg skal forholde meg til gjeldende lover? Hvem skal fortelle meg at dette er ulovlig? Er det voldtektsofferet som skal opplyse meg om dette før jeg setter igang? Er det han jeg kjører forbi som skal ringe og fortelle meg det? Hvor står det skrevet at dette er ulovlig?
Svar: I Norges Lover.
Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. er en del av Norges Lover.
Lignende lovverk eksisterer i de fleste av verdens land, fordi de har undertegnet Bern-konvensjonen, som ble til i 1883. Du må ha bodd under en stein på en øde øy de siste årene hvis du mener dette er en ukjent tankegang for majoriteten av kundene.