Er det noen som har opperert med begge skattemulighetene nevnt over her og eventuelt kan si noe om hva dem har opplevd som mest gunstig?
Jeg har hittil betalt forskuddsskatt og ikke hatt store problemer med det - MEN: Jeg har hatt en tendens til å være i overkant optimistisk, og derfor oppgitt at jeg trodde at jeg kom til å tjene langt mer enn jeg kom til å tjene. Det har ført til at jeg av og til har fått skattekrav på over ti tusen kroner i kvartalet på et tidspunkt der kontoen har vært nesten tom. Men den eneste grunnen til at det ble et problem var at jeg anslo riv ruskende gale tall. Hadde jeg tenkt litt mer realistisk, hadde dette gått helt fint. Og hvert år har jeg betalt inn for mye og fått pengene tilbake året etter (med renter fra mai til oktober).
I år har jeg full jobb og færre oppdrag, og har derfor anslått et overskudd som er langt lavere enn det jeg har anslått tidligere - tror det var 60 000. Sannsynligvis fordi dette beløpet er så lavt har skatteetaten valgt å ikke gi meg forskuddsskatt i år. I stedet for dekker de inn disse skattepengene ved å øke prosentsatsen på skatten jeg betaler som lønnstaker. Det fører til at nettolønna jeg får utbetalt fra arbeidsgiver er cirka 3000 kroner lavere i måneden enn den var i fjor. Med mitt forbruk er ikke det noe problem, og hadde det vært det, hadde jeg vært nødt til å klare å ta ut disse pengene fra firmaet i år for å faktisk kunne ha dem tilgjengelig.
Egentlig vil jeg derfor mene at begge løsninger er nøyaktig like gode, og det er jo uansett samme beløp man betaler, så man kan ikke si at den ene er gunstigere enn den andre heller. Men å betale forskuddsskatt har den fordelen at det blir lettere å holde egen og firmaets økonomi adskilte.
Man skal vel aldri anta noe som helst men når det er snakk om en behandlingstid på en MÅNED for vippefaktura så forundrer det meg hinsides at man kan regulere denne type ting i hytt og gevær med full funksjonalitet. (Noe jeg faktisk vil se i praksis før jeg tror det)
Vippefaktura? Dette har ingenting med moms å gjøre.
Jeg tror jeg endret skattekort tre-fire ganger i fjor. Så lenge du gjør det før giroen fra kemneren er sendt ut, er det ikke noe problem.
Jeg fikk derimot hakeslep når en ansatt ifra skatteetaten proklamerer at 60.000 ekstra via ENK vil resultere i en total skatteøkning på 5% noe som faktisk ville redusert inntekten min totalt.
Øh ... Tror du må ha regnet feil her. Dersom lønnsinntekten din er på cirka 400 000 kroner slik du oppgir som eksempel, vil en skatteøkning på 5 % tilsvare 400 000 * 0.05 = 20 000 kroner. Du får altså 60 000 ekstra inn, og 20 000 ekstra ut i skatt. Det betyr at inntekten din totalt øker med førti tusen kroner, det, og at du betaler 33 % skatt av inntekten i enkeltpersonsforetaket. Selvsagt er ikke inntekten din nøyaktig 400 000, men med mindre den er på 1,2 millioner kroner i året eller mer, burde iallefall ikke den totale inntekten din *synke*. Eller har jeg misforstått noe av det du har skrevet her?
Så det du egentlig sier er at man kan vente til siste dag, se på resultatet sitt og endre skattetrekk til den nøyaktige satsen ut ifra hva du har fått inn?
Forskuddsskatt betales 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november. Så da gjør det ingen forskjell å endre noe som helst etter 15. november. Men bortsett fra det kan du selvsagt endre så mye du vil underveis, ja.
Eksempel:
Du er optimistisk og tror at du kan få et overskudd på 120 000 kroner i året. Du varsler Skatteetaten om dette, og for å gjøre matematikken så enkel som mulig beregner de at du skal betale 30 % skatt, altså 36 000 kroner i løpet av et helt år. De fordeler dette på fire terminer, og ber deg om å betale inn 9000 kroner 15. mars, 9000 kroner 15. mai, 9000 kroner 15. september, og 9000 kroner 15. november.
Du betaler 9000 kroner i mars, og april kommer. Butikken din har holdt på i noen måneder, og det går ikke så bra som du hadde håpet. Du tror at du sannsynligvis ikke kommer til å tjene mer enn 90 000 kroner i år. Derfor varsler du skatteetaten om dette slik at du skal slippe enda en smell på 9000 kroner i mai. OK, de beregner at du skal betale 30 % skatt av 90 000 kroner (i praksis vil du få lavere skatt jo lavere inntekten er, men nå vil jeg gjøre matematikken så enkel som mulig), altså 27 000 kroner totalt i året. Du har allerede betalt 9000 kroner i skatt, så da gjenstår 18 000 kroner å betale. Fordelt på tre gjenstående terminer blir dette 6000 kroner i kvartalet.
Men så, i juli, får du en gullkantet avtale med en storkunde som gjerne vil ha deg som fast leverandør. Du øker produksjonen og innser at du kommer til å tjene 240 000 kroner i år. Ettersom du helst ikke vil ha alt som baksmell til neste år, varsler du skatteetaten om denne endringen. OK, de beregner 30 % skatt av 240 000 kroner, altså 72 000 kroner i året. Du har allerede betalt inn 9000 + 6000 = 15 000, du har altså 57 000 kroner igjen å betale, som fordelt på de to gjenstående terminene er 26 500 kroner i september, og 26 500 kroner i november.
Og slik kan du fortsette helt til siste forskuddsskatt er innbetalt. Selvsagt kommer du ikke til å treffe 100 % riktig. Sannsynligvis betaler du inn enten for mye eller for lite. Isåfall betaler du inn dette eller får disse pengene tilbake når skatteoppgjøret kommer neste år, etter at selvangivelsen er levert. Verre er det ikke.
