De 50 viktigste oppdagelsene i verden
Er det Einsteins relativitetsteori? Newtons tyngdekraft? Eller kanskje en helt annen banebrytende oppdagelse som er den aller viktigste oppdagelsen som menneskene har gjort gjennom tidene? Vi kårer ingen vinner, men presenterer de 50 viktigste oppdagelsene her.
1. Jordens form og størrelse
Jorden er formet som en lett flattrykt badeball. I dag kjenner vi dens presise form og størrelse fra foto og radarmålinger, men faktisk er det bare en raffinert versjon av den modellen som ble laget i greske oldtid.
2. Oppdagelsen av ingenting
Omkring 1660 oppdaget man «ingenting». Fysikere eksperimenterte spektakulært med kvikksølv, fugler og sterke hester og forsto at et rom helt tomt for stoff kan eksistere. I dag kaller vi det tomme ingenting for «mørk energi» som fyller ca. 70 prosent av universet.
3. Den kopernikanske revolusjonen
På 1500-tallet skapte alene Nicolaus Kopernikus et nytt verdensbilde. Han våget den fullstendig vanvittige påstanden at solen, ikke jorden, var universets midtpunkt og at planeten vår snurrer rundt solen mens den roterer rundt sin egen akse.
4. Tycho Brahe og astronomiens gjenfødsel
Om kvelden 11. november 1572 så Tycho Brahe med egne ord «det største av alle mirakler». Miraklet var en stjerne, en supernova som hadde eksplodert omkring 9000 år tidligere. Stjernen ledet ham frem til en reformasjon av astronomien.
5. Keplers planetlover
Gud skapte verden i 3992 f.Kr., mente Johannes Kepler som i1610, i en tilstand av desperasjon, var på sporet av noe nytt og sjokkerende: planetenes bevegelse i solsystemet. Hans radikale og korrekte astronomiske lover ble avvist som hjernespinn.
6. Newton og gravitasjonsloven
Eplet faller ned på jorden og månen ligger fast i banen sin. Isaac Newtons gravitasjonslov kan forklare universelle lovmessigheter og var kanskje et «ubesindig vågestykke». Vågestykket sto imidlertid uanfektet inntil Einstein kom på banen mer enn 200 år senere.
7. Blodet sirkulerer
Disseksjon av levende dyr og døde menn fikk i 1628 William Harvey til å gå imot den vanlige oppfatningen av menneskekroppen med en provoserende påstand om at blod sirkulerer og at hjertet pumper. Det brakte sinnene i kok, men revolusjonerte forståelsen vår av kroppen.
8. Fossilenes natur
I 1669 koblet Nicolaus Steno fossiler sammen med en historisk forandring av jorden. Om enn ikke direkte kjettersk var det først langt senere at rester av utdødde dyr som mammuter og ullhårete neshorn satte et historisk perspektiv på Guds skaperverk.
9. Lysets nøling – fra Rømer til Einstein
Inntil høsten 1676 tvilte man ikke på at lyset utbrer seg med en uendelig stor fart. Men lyset nøler, hevdet Ole Rømer som gjennom omhyggelige observasjoner av Jupiters innerste måne dristig satte lysets fart til ca. 227.000 km/ser.
10. I kroppens syke indre
I mer enn 2000 år oppfattet man sykdom som en ubalanse i kroppens væsker og man ble behandlet med årelating. Men Giovanni Morgagni begynte påi 1700-tallet å obdusere pasienter og oppdaget en ukjent indre verden som revolusjonerte forståelsen av sykdom.
11. Jordens alder
Hvor gammelt er vår blå planet? Helt opp til 1700-tallet kranglet bibeleksperter om de eksakte datoene. Det var seriøse forslag som lørdag kveld 22. oktober 4004 f.kr. og 3967 f.Kr. Men tiden har vist noe annet og jorden er mange milliarder år gammel.
12. Lavoisiers kjemiske revolusjon
Antoine-Laurent Lavoisier er en av de få som har stått fadder til en ny form for vitenskap, nemlig den kjemiske revolusjonen i 1775-1790. Han forklarte blant annet forbrenningsprosessen og ga en ny definisjon av grunnstoffer før han ble giljotinert i 1794.
13. Daltons atomteori
John Dalton oppdaget ikke atomet – det hadde Demokrit allerede gjort i Oldtiden. Men Dalton hevdet at hvert grunnstoff består av en bestemt type atomer med en relativ vekt. Det ble den spede starten på alle senere atom- og molekylteorier.
14. Vaksinasjon
I 1774 raste en koppeepidemi i Sør-England og drepte hvert fjerde barn. Men barn som fikk utslett på hendene etter melking av koppesyke kuer ble motstandsdyktige overfor kopper. Nå fant man ut hvordan man kunne vaksinere mot sykdommer.
15. Elektromagnetismens oppdagelse
Gnidningselektrisitet og naturlig magnetisme har vært kjente siden oldtiden, men først omkring 1800 begynte fysikere å arbeide med elektrisitet og den eiendommelige magnetiske kraften i jern og stål. H.C. Ørsted ble mannen som oppdaget elektromagnetismen.
16. Den uforgjengelige energien
Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men bare endre form. Termodynamikkens første hovedsetning om energibevaring virker absolutt gyldig og fundamental. Den er så grunnleggende at den er blitt brukt som argument for – og imot – Guds eksistens.
17. Vitalisme og organisk kjemi
En død gjærsaft uten gjærceller burde ikke kunne gjære. Men da Eduard Buchner i 1897 puttet sukker i en gjærsaft, gjæret den lystig. Gjæring, konkluderte han, er ren og skjær kjemi. Fikk han her svaret på det gamle spørsmålet om det finnes en spesiell livskraft?
18. Cellelæren – alt levende består av celler
Hva er en levende organisme og hvordan kan et befruktet egg på 0,1 mm utvikle seg til et komplisert vesen? Frem til 1800-tallet mente man at gud hadde en finger med i spillet. Men tre forskere revolusjonerte forståelsen av liv.
19. Istid og istider
En stor del av landskapet i Europa og Nord-Amerika er formet av enorme ismasser fra Jordens istider. Morener, ledeblokker og skurestriper er tydelige levninger fra en kald fortid. Likevel var teorien om istider kontroversiell så sen som i midten av 1800-tallet.
20. Darwin og evolusjonstanken
I 1859 forsvant menneskets særstilling på jorden som duk for solen. Da foreslo Charles Darwin at naturlig seleksjon kan forklare hvordan dyre- og plantearter har utviklet seg, og han viste at mennesket bare er et dyr som alle andre.
21. Arv – Mendel og arvelighetslovene
Hvordan arver man karaktertrekk fra foreldrene? Er det spesielt farens kvaliteter som føres videre eller blandes karaktertrekk fra de to kjønnene slik at poden blir et gjennomsnitt? En munk med 28.000 erteplanter kunne i midten av 1800-tallet forklare lovmessighetene.
22. Grunnstoffenes periodiske system
All kjemi er basert på ca. 100 grunnstoffer, og det periodiske systemet angir slektskapet deres. I 1789 kategoriserte man 33 kjemiske grunnstoffer, men det systemet vi kjenner i dag er 80 år yngre. Det kunne forutsi enda ukjente grunnstoffer.
23. Lys er elektromagnetiske bølger
På 1860-tallet viste James C. Maxwell at lys er elektromagnetiske bølger. Han forente på elegant vis optikken og den nye elektrodynamikken og det er nesten utenkelig at Einstein ville kommet fram til relativitetsteorien sin uten Maxwells ligninger.
24. Bakterier – et mikroskopisk liv
På 1880-tallet oppdaget man bakteriene – en mikroskopisk, men absolutt avgjørende underverden. Det ble en euforisk tid fordi man i århundre hadde lett i blinde etter sykdommenes årsaker. På gaten begynte man til og med å kalle hverandre for «mikroben» eller «basillen».
25. Röntgens usynlige stråler
Røntgenstråling ble oppdaget ved en tilfeldighet i november 1895, men ble en øyeblikkelig sensasjon. Man kunne nå lyse gjennom hud og hår og se inn i menneskekroppen. Den første Nobelprisen i fysikk ble også gitt til oppdageren av de usynlige strålene, Röntgen.
26. Hormoner – kroppens kjemiske kommunikasjon
Dansende frosker var med på å påvise nervesystemet og beryktede hundeforsøk spiller en essensiell rolle i oppdagelsen av de fantastiske hormonene som reiser med blodet ut i kroppen og får oss til å vokse, kjønnsmodne og bli klar til kamp.
27. Den forbausende radioaktiviteten
I februar 1896 tok Henri Becquerel opp en innpakket fotografisk plate og et uranmineral fra en skuff og så til forbauselsen sin at platen var eksponert: Radioaktiviteten var oppdaget. To år senere fant Marie Curie flere meget potente og farlige radioaktive kilder.
28. Et himmelsk grunnstoff
«Vi kan aldri på noen måte utforske stjernenes kjemiske sammensetning», fastslo Auguste Comte i 1833. Men han tok feil. Mindre end 30 år senere var forskere godt i gang med å utforske det umulige – kjemien i stjernene.
29. Einsteins relativitetsteori
Et menneske i stor fart eldes langsommere enn et menneske i hvile. Det er ett av de absurde resultatene av Albert Einsteins relativitetsteori. Verden så måpende på da han i 1905 presenterte et radikalt nytt bilde av rom, tid, energi, masse og tyngde.
30. Niels Bohr og atomets struktur
Niels Bohrs epokegjørende teori om atomets arkitektur knyttet sammen atomets struktur med den mystiske kvanteteorien. Hans opprinnelige modell avgikk ved døden i 1925, men den var et gigantisk framskritt for forståelsen av atomet – et mirakel, mente Einstein.
31. Fikseringen av luftens nitrogen
To kjemikere utviklet i begynnelsen av 1900-tallet en prosess som omdanner luftens nitrogen til ammoniakk. Prosessen førte til storproduksjon av nitrogenholdige gjødsler som var avgjørende for landbruket – og ga en veritabel befolkningseksplosjon.
32. Nordlysets gåte
Nordlyset – dette forunderlige lysfenomenet. Er det et skjebnesvangert varsel fra gud eller kanskje en magnetisk utladning? Da man for alvor tok livtak med nordlyset var spesielt nordlysets spektrallinjer og særlig den mystiske grønne fargen interessante.
33. Den dynamiske Jorden
Da Alfred Wegener i 1915 påsto at alle landmasser for 300 millioner år siden var samlet i et superkontinent som langsomt brøt fra hverandre ble han buet ut. Han frøs i hjel på Grønland og opplevde ikke at platetektonikken hans seiret.
34. Frøhjerter og hjernekjemi
Bankende frøhjerter viste i 1921 hvordan nerver sender signaler til organene. Nå var banen tegnet opp for det nesten umulige prosjektet: Hvordan virker hjernen? I dag har vi funnet lystsenteret og forbindelsen mellom spillegalskap og narkomani i den mystiske hjernen.
35. Den makeløse kvantemekanikken
Kvantemekanikken er i dag akseptert som en grunnleggende teori om stoff og stråling (ja, i prinsippet om allting) og er utrolig presis. Men kvantemekanikken er en vanskelig størrelse og selv oppdagerne dens forsto bare litt av det de hadde funnet.
36. Et univers av galakser
Vi lever på et lite støvfnugg i universet, som vi kaller jorden. Her virvler vi rundt solen som bare er en av flere enn 200 milliarder stjerner i den enorme Melkevei. Og Melkeveien er bare en galakse i et avgrunnsdypt univers.
37. Grunnleggende livsprosesser – sitrus og atp
Alt levende på jorden stammer fra samme opphav og derfor er de grunnleggende stoffskifteprosessene forbausende like hos alle levende organismer – fra mygg til mennesker. Denne oppdagelsen førte til den moderne biokjemien.
38. Mirakelmiddelet penicillin
Den første behandlet pasienten døde, men i sivilisasjonens lange historie har intet legemiddel medført en så drastisk endring i sykdomsbehandlingen som penicillin. Vidunderstoffet stammer fra muggsopper og i begynnelse tok det måneder å lage bare en teskje.
39. Universet utvider seg
Universet er et fryktinngytende begrep, kanskje mer fryktinngytende enn noe annet. Spesielt fryktinngytende er det at dette kanskje uendelige universet blir større og større. Galaksene flykter fra hverandre, raskere og raskere.
40. Legemidler – fra blinde leger til blinde forsøk
Antallet uvirksomme og skadelige behandlinger var tidligere sjokkerende stort fordi leger og pasienter lenge lot seg narre av deres egen godtroenhet. Først etter andre verdenskrig fant man resepten på det ultimate pasientforsøket, som sikrer at legemidler virker i dag.
41. Radioastronomiens barndom
Med et stort antenneanlegg rettet mot himmelen ville en nysgjerrig radioingeniør i 1931 finne ut hvorfor langdistansesamtaler ble forstyrret av en svak vislende støy. Det viste seg at han hørte radiobølger fra Melkeveien.
42. Jordens indre
Jordskjelv, vulkanutbrudd og geysirer er voldsomme uttrykk for Jordens indre. Men kvinnen som oppdaget vår planets kjerne formulerte seg ytterst forsiktig om hypotesen sin i en artikkel fra 1936 med den enkle, men gåtefulle tittel «P».
43. Hypotesen om et big bang
For 13, 8 mrd. år siden oppsto universet. I en rasende fart ekspanderte det fra en ekstrem kompakt og varm urtilstand og ble til alt vi kjenner. På 1930-tallet mente mange at det var ren volapyk og matematisk hjernespinn.
44. Mikrobølger fra universets fødsel
Oppsto universet som et big bang eller har et uendelig univers alltid eksistert? Det kranglet forskerne om inntil oppdagelsen av den kosmiske bakgrunnsstrålingen som gjorde big bang-teorien til seierherre og ga massevis av ny kunnskap.
45. Livets opprinnelse
Hvordan oppsto livet på jorden? Inntil Middelalderen mente man at liv oppsto spontant. På 1950-tallet gikk amerikanske forskere tettere på livets opprinnelse ved å mime Jordens tidlige atmosfære og skape organiske stoffer.
46. Dna – gener og arvematerialet
Dna bærer vår genetiske kode og det tok nesten 100 år å erkjenne. I 1953 kunne forskere endelig beskrive dna`ets struktur og selv om det er en av biologiens største oppdagelser er det fremdeles en gåte hvordan arvematerialet omformes til komplisert liv.
47. Epigenetikk – arvelige påvirkninger og forandringer
En katastrofal hungersnød i Nederland i 1944-45 og en rekke forbløffende oppdagelser av at hungersnøden påvirker forekomsten av livsstilssykdommer i flere generasjoner ble starten på epigenetikken. Konsekvensene er sjokkerende.
48. Buckyball – det vakreste molekylet
I 1874 ble Jacobus van’ t Hoff latterliggjort da han påsto at karbon danner bindinger i tre dimensjoner. Men han hadde rett og 111 år senere førte det til oppdagelsen av verdens vakreste molekyl, med et potensial vi bare har sett begynnelsen av.
49. En verden av planeter
Jorden er den eneste planeten som vi med sikkerhet vet huser liv og vi skal 3,8 milliarder år tilbake i tiden for å finne spor av det første primitive livet. Men vi er fascinerte av tanken om liv i andre planetsystemer.
50. Den mørke energien
Universet er fylt med en merkelig energi som får det til å utvide seg med stadig større hast. Vi vet faktisk ikke hva det er, men i det miste har mysteriet fått et navn: «Mørk energi» – den kanskje største av vitenskapens gåter.