Hvorfor brukes stein i gravstøtter
Stein er tilnærmet evigvarende. Stein er solid, og stein er billig. Derfor er stein blitt brukt til en rekke ting gjennom tidene, spesielt hvis det var noe man hadde sett for seg skulle vare lenge. Både bygninger og minnesmerker er oppført i stein med dette for øyet, det samme med bruer og andre konstruksjoner.
Gravsteiner finnes også i alle mulige varianter, men per i dag er en av de mest brukte steinsortene granitt. Granitt er en hard, såkalt magmatisk steinsort, og får ofte når den blir behandlet en fin og glansfull overflate. Granitten finnes også i flere farger, og med flotte mønstre i seg.
En gravstein i granitt begynner sin historie i et steinbrudd, hvor det gjerne blir skåret ut store blokker som skal brukes som råmateriale til videre foredling. Disse blokkene blir så fraktet til et sted hvor de forarbeidet, det vil si kuttes og slipes ut fra bestemte mål. Gravsteiner har sine standarder, og ikke sjelden tilvirkes en slags «grunnstein» med en blankpolert flate, og resten av sidene er «rå» i den forstand at de er grovt tilhugget og renset. Slike steiner er på et senere tidspunkt enkle å tilpasse kundenes ønsker, være seg de ønsker spesiell skrift, blank eller matt overflate, eller kanskje alle sider blanke. Det er også mulig å skjære videre i disse grunnsteinene, slik at de får sitt helt spesielle preg. Ornamenter kan freses ut, og man kan montere annen utsmykking også. Som for eksempel engler, kors eller andre ting man føler for. Små bilderammer er også populært, eller små felter med pregede bilder av avdøde.
Enhver form for etterbehandling av en stein påvirker den indre strukturen i steinen, noe som kan gi seg til kjenne i uheldige utslag senere. Mange steinhuggere bruker for eksempel varme til å brenne fast metallstrukturer i de uthuggede skrifttegnene (bokstavene), og har man da vært litt voldsom under selve huggingen og det har oppstått ørsmå sprekker, kan steinen sprekke når vinterkulda setter inn for fullt og vann trenger inn og så fryser.
Selve håndteringen er også viktig, og selv om granitt i utgangspunktet er svært solid, kan det oppstå spenninger under bearbeidelse, eller den kan slå sprekker dersom den slår imot andre steiner eller ikke sikres godt nok under transport.
Et annet problem man støter inn i i stadig økende grad er at steinen simpelthen holder for dårlig kvalitet i utgangspunktet, det vil si den kommer fra et steinbrudd med mye sprekkområder, eller den kan være skåret for tynt eller for hurtig, noe som igjen bidrar til at den tåler mindre enn hva man bør kunne forvente av en slik stein.
Grunnen til at enkelte leverandører spekulerer i å skjære steinene for tynne er simpelthen fordi de på den måten kan få flere steiner ut av en blokk, og på den måten øke fortjenesten. Nå skal det sies at en stein skal skjæres betraktelig tynnere enn vanlig før den blir spesielt utsatt, men er man uheldig og den velter, kan et par centimeter være avgjørende om hvorvidt den brekker eller ei.