Kan man ta patent på en melon?
De fleste ville neppe oppfatte en melon som en oppfinnelse. Men den europeiske patentmyndigheten ser i økende grad planter som oppfinnelser. Det er ikke bare ubegripelig, det er også problematisk.
I Europa er det EPO – European Patent Office – som utsteder felles Europa-patenter. De utsteder for tiden patenter på mange planter. Det har bare den haken at patent på planter ikke er tillatt ifølge europas patentkonvensjon.
Hvorfor ser vi da plutselig at det utstedes patenter på forskjellige typer brokkoli, melon og tomat i Europa?
Oppdagelser eller oppfinnelser?
Artikkel 53 B i den europeiske patentkonvensjonen fastslår at patenter på planter ikke er tillatt. Det skyldes at man ikke oppfatter natur og planter som oppfinnelser. Selv nye og hittil ukjente plantearter vil alltid være oppdagelser.
Dette skillet mellom oppdagelser og oppfinnelser står sentralt i patentlovgivningen.
I artikkel 52 fremgår det at patent kan tas på enhver oppfinnelse, og senere i artikkel 52 2 (a) kan man lese at patent aldri kan utstedes på oppdagelser. Allikevel har EPO altså valgt å utstede patenter på blant annetnoen typer melon, brokkoli og tomat.
Årsaken er at det nå er mulig å frambringe nye plantearter gjennom genmanipulasjon. Patenthaveren argumenterer for at de selv har «funnet opp» plantearter gjennom ikke-biologiske prosesser. Et eksempel er virksomheten Monsanto som har tatt patent på en type av melon som er resistent overfor sykdom CYSDV.
Monsanto forsøkte i første omgang å ta patent på alt med melonen, inkludert dyrkeprosessen. Men da dyrkeprosessen besto av en enkel krysning mellom to typer meloner ble dette patentkravet kjent ugyldig i henhold til forbudet mot patent på biologiske prosesser. Til gjengjeld ga EPO Monsanto patent på selve planten samt frukt og frø. Det betyr at Monsanto kan blokkere adgangen til såkorn som arver de genetiske egenskapene som skaper resistensen.
Det store mysteriet er, hvordan resultatet av prosessen kan patenteres når selve prosessen ikke kan patenteres?
EPO finansieres av patentutstedelser
EPOs utstedelseiver bunner kanskje i at finansieringen deres kommer fra patentutstedelser. Jo flere patenter de utsteder, jo flere penger kommer det i kassa. I tillegg til det finnes det ikke en uavhengig instans for å kontrollere EPOs patenter.
Det har i de seneste tiårene vært en rivende utviklin, hvor hele matvaresystemet vårt blir monopolisert av store multinasjonale virksomheter. Virksomheter som som Monsanto, Bayer og Syngenta har i dag rettigheter på en stor del av verdenens frø og dermed stor kontroll på matvareforsyningen vår.