Terje E.

Ny gressplen – Stor guide

Decrease Font Size Increase Font Size Størrelse på tekst Skriv ut denne siden

Når du anlegger en gressplen er det viktig at jorden er forberedt. Den skal både freses, planeres og rakes hvis resultatet skal bli en vakker, grønn plen.

Hva slags gressplen vil du ha?

Det finnes mange forskjellige gressfrøblandinger som passer til forskjellige typer plener og voksesteder. Så før du går i gang med å anlegge en ny gressplen er det en god idé å vurdere hva gressplenen din skal brukes til, og hvilken type plen du ønsker deg.

Skal plenen f.eks. være robust slik at den kan tåle vill lek og fotball, eller drømmer du om en fin og sirlig plen uten mose, kløver og løvetann?

Det er også en god idé å vurdere hvilken type plen som passer til huset din og den stilen du ellers har i hagen. Hvis du bor i et bondehus på landet eller en eldre murvilla og ønsker deg en romantisk hgea fylt med blomster vil en litt ujevn plen med tusenfryder og løvetann passe fin til stilen.

Bor du derimot i et hus med en minimalistisk, moderne arkitektur og har en hage med få elementer og lite beplantning, vil en ren grønn og ugressfri plen kanskje være mer passende.

En rett, grønn gressplen er mest tidkrevende å passe. Til gjengjeld kan den gi hagen et stilrent look.

Hvilke forhold spiller inn, når du skal anlegge en ny gressplen?

elg-gressplen

Robust plen pga av tunge dyr?

Det er en rekke forhold, du bør ta høyde for, når du anlegger en ny gressplen:

  •     Hvordan er jordforholdene?
  •     Hvor mye sol og skygge vil plenen få?
  •     Skråner grunnen eller er den rett?
  •     Hvordan vil du gjerne ha plenen din til å framstå?
  •     Hvor mye vedlikehold vil du gjøre?

Du bør velge plen ut fra jordforholdene på tomten din, dvs. om jorden f.eks. er leirete eller har mye sand i seg.

Se også på plenens plassering. Ligger plenen i mye skygge fra huset eller trær og beplantning på tomten slik at gresset ikke har så gode vekstbetingelser, eller ligger den i bakende sol det meste av dagen slik at gresset blir svidd på høysommeren? Det kan også ha betydning om bakken skråner. På selve skråningen har vannet tendens til å renne bort slik at gresset ikke får nok vann, mens gresset i søkker derimot får for mye vann fordi vannet samler seg her.

Det er altså verdt å vurdere om det er forhold i din hage som vil ha så stor betydning for gressets vekstbetingelser at du bør unngå at så gress på utvalgte steder, jevne terrenget før såing, forbedre jorden eller bruke spesiell  gressfrø.

Du kan også velge å dele opp hagen og ha forskjellige typer gressplen i de forskjellige avdelingene – f.eks. en plen med et kultivert uttrykk nær huset og terrassen og en mer vill og frodig plen som er lett å passe, lengre vekk fra huset.

Les også: Gressplen – nyttige tips til pleie

Valg av gressfrøblanding

Stort sett alle gressfrøblandinger du kan kjøpe er sammensatt av flere arter. Ved å blande de forskjellige gressartene kan man gi gressplenen forskjellige egenskaper og samtidig sikre at gresset vil utvikle seg til en pen og ensartet plen selv om vekstforholdene ikke er like på hele plenen. Noen gressarter vil f.eks. like seg i skyggen mens andre liker seg best i full sol.

Du kan også kjøpe frøblandinger, som i tillegg til gressfrø inneholder en liten kløverart (mikrokløver). Denne kløverarten er ikke særlig synlig i plenen, men sørger for at gresset er grønt hele året – også når det er meget tørt. Kløveren tilfører dessuten næring til plenen fordi den omdanner nitrogen i luften til gjødsel som gresset utnytter.

Du kan som regel regne med at det er en sammenheng mellom prisen på gressfrøene og kvaliteten deres. Billige frøblandinger inneholder ofte mange frø med dårlig spireevne. Det er ikke mye å spare ved å kjøpe billige frø hvis du er nødt til å etterså fordi en del av frøene aldri spirer. Dessuten risikerer du å få mer lukearbeid fordi ugresset lettere gror hvis det er bare flekker i gressplenen.

Når er det beste tidspunktet å anlegge en gressplen?

Gressfrø spirer best når jorden er lett fuktig og temperaturen er over 10 grader. Jorden må verken være for våt og klebrig eller for tørr og støvete. Det beste tidspunktet at så gress er derfor om høsten i august/september, når jorden er varm etter sommeren og når det ofte regner slik at jorden ikke tørker ut.

Men du kan også så gress om våren. Gressfrøene vil imidlertid spire litt langsommere fordi jorden fremdeles er kald, og du skal være innstilt på å vanne senere på våren og om sommeren hvis jorden tørker ut på grunn av mangel på regn.

legg-gressplen

Hvordan anlegger du en ny gressplen?

Forutsetningen for å få en vakker og grønn gressplen er at du forbereder jorden før du sår gress.

Hvis du skal anlegge en ny hage på en tomt vil jorden ofte være hard og sammenpresset etter alle de entreprenørmaskinene som har kjørt på den under byggingen. Det kalles også at jorden har traktose. På en slik jord vil gressfrøene ha problemer med å spire fordi det ikke er tilstrekkelig med vann og luft i jorden. Gressrøttene vil også ha problemer med å trenge gjennom den harde jorden.

Men også i en eldre hage hvor du ønsker å anlegge en ny gressplen eller skifte ut en gammel gressplen med en ny, er det nødvendig å forberede jorden før du sår nytt gress. Avhengig av forholdene kan en fresing av den eksisterende jorden være nok, før det legges ny moldjord.

 

Hvis du følger disse 6 trinnene, er du nesten sikker på å få et vellykket resultat:

  • Fres først jorden slik at den blir løs og luftig.
  • Gi jorden et nytt lag jord blandet med grus og kompost eller gjødsel, og bland det godt med det øverste jordlaget.
  • Rett opp jorden slik at den blir flat, og rak grundig gjennom.
  • Spre en passende mengde gressfrø jevnt over hele arealet. Det står som regel på pakken hvor mange gram pr. kvadratmeter man skal så.
  • Rak jorden igjen, slik at frøene blandes med jorden.
  • Tromle jorden slik at den blir fast og frøene får god jordkontakt.

Fresing eller snuing av jorden

Første skritt i jordforbedringen er en såkalt snuing av jorden. Jorden skjæres gjennom og løsnes i en dybde på minst 20 cm og vendes, slik at den blir løs og luftig. Hvis jorden har traktose skal den løsnes helt ned i en dybde på 70-80 cm for å sikre at regnvannet kan dreneres vekk. Her er det viktig at du tar en god prat med anleggsgartneren om hvordan dere griper an dette.

Hvis du har ett mindre areal og ikke skal så dypt i jorden kan du kanskje greie arbeidet selv med en stor, sterk hagefreser. Snuing utføres ofte av f.eks. en anleggsgartner eller entreprenør hvis du skal ha bukt med traktose. En vanlig hagefreser kan ikke frese dypt nok.

Men de fleste som anlegger hage bruker bare en jordfreser. Spør i din hagebutikk/gartneri.

Hvis jorden i hagen er tung leirejord er det en god idé å frese jorden om høsten og la den ligge brakk om vinteren. Når jorden fryser,vil det hjelpe med å løsne den, slik at den blir lettere å arbeide med neste vår.

Hageland i Norge

Jordforbedring

Hvis jorden er dårlig og mangler jord er det en god idé å blande det øverste laget jord med ny jord, kompost og sand. Bruk en freser, ett greip eller en kultivator til å blande jorden. Sanden fungerer som dren slik at vannet raskere kan ledes bort, og gresset får bedre vekstbetingelser. Særlig leirejord har godt av å bli blandet med sand.

Utjevning av jorden

Jorden skal jevnes ut slik at den nye gressplenen blir fin og plan. Det skal du gjøre av hensyn til plenens utseende, men også for å gjøre det lettere å slå gresset med gressklipperen. For å få plenen helt flat kan du evt. spenne ut snorer, slik at du har noe å sikte etter. Sørg for at plenen har et fall, slik at regnvann vil renne vekk fra huset.

Fyll hull med jord, og jevn ut. Bruk en rive til å jevne ut jorden med. Når jorden er jevn, kan du foreta den siste utjevningen ved hjelp av en lang metallstige, som du drar over jorden.

Når jorden er helt flat, skal du rake den grundig slik at du fjerner steiner, rotrester og mindre greiner. En god tommelfingerregel er at jorden skal ligne brødsmuler. Nå er jorden klar til å bli sådd til med gressfrø.

Les også: Slik gjør du gressplenen din flat og jevn

Hvordan sår du gress?

plen-jevnNår du sår gressfrøene gjelder det å fordele dem i et jevnt lag. Hvis du ønsker et fint og ensartet resultat kan du leie en såmaskin hos en frøforhandler. Du kan også inndele området i firkanter ved hjelp av snorer slik at det blir lettere å fordele gressfrøene jevn over hele arealet.

Grovt sagt skal det spire et gressfrø pr. cm2. Det tilsvarer et forbruk på ca. 3 kg gressfrø til 100 kvadratmeter.

Når du har spredt gressfrøene på arealet skal jorden rakes lett  slik at frøene blir blandet med det øverste jordlaget.

Til slutt tromles jorden med en hagetrommel som du kan leie på et byggemarked. Tromlingen gjør at jorden blir mer jevn og fast å kjøre på slik at du ikke pløyer den opp første gang du slår gresset med gressklipperen. Dessuten betyr tromlingen at frøene får god kontakt med jorden.

Hvordan anlegger du en ny gressplen med rullegress?

En rask måte å etablere en ny plen på er å bruke rullegress. Allerede etter ca. 14 dager kan gresset tråkkes på. Resultatet kan bli minst like bra som en sådd gressplen. Men forutsetningen for en fin plen er også her at forarbeidet er i orden. Du skal følge presis de samme retningslinjene for forarbeidet, som hvis du skulle så.

Ulempen ved rullegress er at det er en vesentlig dyrere løsning enn å så plenen med gressfrø.

Det beste tidspunktet for å anlegge en gressplen med rullegress er mai eller august. Rullegresset leveres i ruller og bør legges innen 2 dager slik at det ikke tørker ut. Du må ikke dekke over rullerene med plastikk eller presenning.

Du anlegger en plen med rullegress på denne måten:

  • Vann jorden godt med minst 20 mm, dvs. 20 liter pr. kvadratmeter.
  • Start med å rulle ut gresset langs en jevn kant på arealet.
  • Legg gressmattene forskjøvet i forhold til hverandre slik at du unngår at endestykkene ligger ved siden av hverandre.
  • Unngå å tråkke på det nylagte gresset under legningen.
  • Når alt gresset er lagt, skal endestykkene «limes» sammen med god moldjord, og alle endene skal dekkes med jord, slik at du unngår at gresset tørker ut.
  • Så skal hele gressarealet tromles og vannes igjen.

Deretter skal du pleie den nye gressplenen ved å vanne den jevnlig. I starten med få dagers mellomrom, og deretter kan du trappe ned, ettersom gresset kommer i vekst. Ca. tre uker etter at gresset er lagt skal du gi det en omgang med gressgjødsel til.

Hvordan vedlikeholder du den helt nye gressplenen?

Du skal ikke vanne frøene like etter at de er sådd for da risikerer du at de flyter vekk med vannet og så er hele det omhyggelige arbeidet med å spre dem jevnt bortkastet. Hvis jorden er tørr skal du vanne den et par dager før du sår, så vannet rekker å trekke vekk fra jordoverflaten. Jorden skal være fuktig, ikke drivvåt, når gresset såes. Du må heller ikke gjødsle det nyspirte gresset, da risikerer du å svi det.

Man kan vel bli litt utålmodig mens man venter på at gresset skal spire. Det tar normalt en til fire uker før man ser de første grønne spiren, hvis temperaturen ellers er riktig og gresset får passe med vann. Ellers kan det ta enda lengre tid.

Men når først gresset er spirt går det som regel fort, og før du får sett deg rundt har du en grønn gressplen. På dette tidspunktet er det en god idé å gå en runde og få rettet kantene presist av. Det er enklest å fjerne gress som spirer utenfor gressplenens areal før det har fått godt fatt i jorden.

Når først gresset er spirt kan du vanne det forsiktig med en spreder hvis jorden er i ferd med å tørke ut.
Når kan du slå den nye gressplenen første gang?

Det er viktig å gi den nye gressplenen ro slik at den kan etablere et godt rotnett. Derfor bør du først slå gresset når det er minst 8 cm langt. Første gang skal gresset bare klippes ned til omkring 4-5 cm.

Når du har slått gresset første gang kan du så smått begynne å ta plenen i bruk. Men vent med å bruke plenen til voldsom lek og ballspill, til gresset er blitt mer robust etter et par måneder.





Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *