{"id":274,"date":"2009-09-17T19:38:05","date_gmt":"2009-09-17T18:38:05","guid":{"rendered":"http:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/?p=274"},"modified":"2014-09-28T00:21:26","modified_gmt":"2014-09-27T23:21:26","slug":"har-frilanseren-opphavsretten-pa-kode-delen-av-en-webdesignjobb","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/har-frilanseren-opphavsretten-pa-kode-delen-av-en-webdesignjobb\/","title":{"rendered":"Har frilanseren opphavsretten p\u00e5 kode-delen av en webdesignjobb?"},"content":{"rendered":"

Artikkelen er skrevet av Atle Hansson fra Frilansinfo.no<\/strong><\/a>, og er et
\ntilpasset utdrag fra h\u00e5ndboka «Frilans!»<\/strong><\/a>.<\/p>\n

Det hersker ulike oppfatninger om hvordan webdesignere skal forholde seg til opphavsretten til sitt eget arbeid. Vi spurte advokat \u00d8ystein Flagstad om \u00e5 gi oss en innf\u00f8ring fra et juridisk standpunkt.<\/p>\n

\"oystein_flagstad\"<\/p>\n

Har frilanseren opphavsretten p\u00e5 kode-delen av en webdesignjobb?<\/strong><\/p>\n

Ja, if\u00f8lge advokat \u00d8ystein Flagstad<\/strong><\/a>, partner i advokatfirmaet Grette<\/strong><\/a>. Han har opphavsrett og IKT-rett som to av sine spesialfelt.<\/p>\n

Dataspr\u00e5k som blir skrevet i sekvenser som kan utl\u00f8se reaksjoner fra en datamaskin i samhandling med mennesker (puh!), kalles eksekverbar kode. Slike koder er etter \u00e5ndsverksloven likestilt med dataprogrammer.<\/p>\n

\u2013 Opphavsretten til dataprogrammer oppst\u00e5r hos den som foretar programmeringen. \u00c5ndsverks\u00adloven inneholder en s\u00e6rregel om at opphavsretten til datamaskinprogram skapt av en arbeidstaker under utf\u00f8relsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger blir overdratt til arbeidsgiver dersom ikke noe annet er avtalt. Denne regelen gjelder ikke for frilansere eller andre oppdragstakere, slik at det m\u00e5 vurderes konkret i det enkelte tilfelle om det er avtalt at opphavsretten skal overdras til oppdragsgiver, eller om oppdragsgiver kun f\u00e5r en mer avgrenset bruksrett, sier Flagstad.<\/p>\n

Frembringelsen m\u00e5 ha verksh\u00f8yde for \u00e5 ha vern. Hva skiller verks\u00adh\u00f8yde\/ikke verksh\u00f8yde n\u00e5r man snakker om koder, programvare eller utarbeidelse av brukergrensesnitt for data og Internett?<\/strong><\/p>\n

\u2013 Kravet om verksh\u00f8yde utlegges gjerne som at frembringelsen m\u00e5 v\u00e6re preget av opphavsmannens individuelt skapende innsats. I praksis vil det v\u00e6re slik at kravene til verksh\u00f8yde varierer for ulike typer verk. For datamaskinprogrammer vil eksekverbar kode av noe omfang normalt anses for \u00e5 ha verksh\u00f8yde. N\u00e5r det gjelder webdesign skal det noe mer til for at slike verk oppfyller kravet til verksh\u00f8yde. Standard webdesign som hvem som helst kunne ha laget vil normalt ikke v\u00e6re undergitt opphavsrettslig vern. Men selv om formgivingen ikke har verks\u00adh\u00f8yde, vil kildekoden som ligger til grunn normalt v\u00e6re vernet, slik at det ikke er tillatt \u00e5 kopiere denne.<\/p>\n

Kan man saks\u00f8kes for \u00e5 ha kopiert kildekode fra nettsider og gjenbrukt dette i eget arbeid<\/strong>?<\/p>\n

\u2013 Opphavsretten til kildekode inneb\u00e6rer en enerett til \u00e5 fremstille eksemplar av (kopiere) den og til \u00e5 gj\u00f8re verket tilgjengelig for allmenheten, for eksempel ved \u00e5 legge verket ut p\u00e5 Internett. Det er derfor ikke tillatt \u00e5 kopiere kildekode fra nettsider og \u00e5 gjenbruke denne i eget arbeid, med mindre man har innhentet samtykke fra rettighetshaver. Brudd p\u00e5 \u00e5ndsverkloven kan medf\u00f8re erstatningsansvar som kan gj\u00f8res gjeldende for domstolene.<\/p>\n

Hva med kode som ligger \u00e5pent tilgjengelig i brukerens nettleser eller \u201dthemes\u201d til blogger?<\/strong><\/p>\n

\u2013 Samtykke til kopiering av kildekode kan anses gitt p\u00e5 flere forskjellige m\u00e5ter. Opphavspersoner som har lagt koden ut p\u00e5 en slik m\u00e5te at det er tydelig at hensikten er \u00e5 la andre kunne bruke den, vil ogs\u00e5 ha gitt samtykke til bruk i hht. \u00c5ndsverksloven, og bruk vil derfor v\u00e6re lovlig. I praksis kan det by p\u00e5 problemer \u00e5 fastsl\u00e5 hvor langt et slikt samtykke rekker. Hvis kildekoden er knyttet til en Creative Commons-lisens eller lignende, er det vilk\u00e5rene i denne som gjelder. Tillates fri bruk til ikke-kommersielle form\u00e5l vil det ikke v\u00e6re gitt samtykke til kommersiell bruk, og dette vil derfor inneb\u00e6re en krenkelse av opphavsretten.<\/p>\n

Kan sammenstilling av koder i standard programmeringsspr\u00e5k som PHP eller C++ ha verksh\u00f8yde p\u00e5 linje med kunstverk og litteratur?<\/strong><\/p>\n

\u2013 Et verk som er skapt ved \u00e5 sammenstille ulike elementer, for eksempel ulike kildekodeelementer, kan v\u00e6re vernet som samleverk etter \u00e5ndsverkloven \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. I s\u00e5 fall vil samleverket ha vern som en helhet, i tillegg til at de enkelte elementene det best\u00e5r av kan v\u00e6re vernet. Sammenstillingen m\u00e5 v\u00e6re preget av opphavsmannens individuelle skapende innsats.<\/p>\n

Et eksempel p\u00e5 en sammenstilling av ulike opphavsrettsbeskyttede kodelementer er Ruby on Rails. Dette er et rammeverk for programmering i \u00e5pen kildekode, utviklet av danske David Heinemeier Hansson<\/strong><\/a>. Det bygger p\u00e5 programmeringsspr\u00e5ket Ruby, som ble laget p\u00e5 1990-tallet. En nett-applikasjon laget i Rails vil f\u00e5 opphavsrettslig vern n\u00e5r standardkoden brukes til \u00e5 lage en ny og original nett\u00adl\u00f8sning, selv om Heinemeier har gjort koden fritt tilgjengelig for hele verden.<\/p>\n

Opphavsmannen selv n\u00f8yer seg med \u00e5 kreve at opphavsretten hans ivaretas n\u00e5r det gjelder logoen og navnet \u201cRails\u201d.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Artikkelen er skrevet av Atle Hansson fra Frilansinfo.no, og er et tilpasset utdrag fra h\u00e5ndboka «Frilans!». Det hersker ulike oppfatninger om hvordan webdesignere skal forholde seg til opphavsretten til sitt…<\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":275,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[69],"tags":[143,141,142,138,140,122],"class_list":["post-274","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-business","tag-andsverksloven","tag-arbeid","tag-dataprogrammer","tag-frilanser","tag-opphavsrett","tag-webdesign","uk-clearfix"],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/274","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=274"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/274\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":425,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/274\/revisions\/425"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/275"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=274"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=274"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=274"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}