Noen opplysninger om hva \u00d8MU og euro er for noe
\nFra «Euro eller Krone fordele og ulemper ved euroen»)
\nN\u00e5r talen faller p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 erstatte kronen med EUs fellesmynt, euro, henviser politikere og \u00f8konomer hele tiden til begrepet «\u00d8MU».
\n\u00d8MU er ikke noen struts, men simpelthen en forkortelse for EUs \u00d8konomiske og Monet\u00e6re Union. En \u00d8MU er med andre ord en sammenslutning av land, som har besluttet seg for \u00e5 ha felles \u00f8konomi og felles moneter. Alts\u00e5 felles penger, dvs. en felles valuta. De felles pengene i EUs \u00f8konomiske og monet\u00e6re union heter euro.
\nForel\u00f8pig har f\u00f8lgende 11 EU-land besluttet seg for \u00e5 g\u00e5 inn i EUs \u00d8MU: Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Belgia, Luxembourg, Irland, Spania, Portugal, \u00d8sterrike og Finland. If\u00f8lge planen skal disse lande fra 1. januar \u00e5r 2002 skifte ut sine nasjonale sedler og mynter med den felles valutaen, euro.
\nI realiteten er EUS \u00d8MU allerede tr\u00e5dd i kraft 1. januar 1999. Fra denne datoen ble vekslingforholdet (= valutakursene) mellom de 11 \u00d8MU-landenes penger nemlig l\u00e5st fullstendig fast. Forholdet mellom f.eks. tyske D-mark og franske franc er n\u00e5 det samme dag etter dag. Og med helt fastl\u00e5st valutakurser kan man like godt innf\u00f8re den samme pengeenheten, den samme valutaen. Det er som sagt ogs\u00e5 det, som skjer 1. januar 2002.
\nde fleste menneskene i EU tror stadig at \u00d8MU f\u00f8rst riktig tr\u00e5r i kraft, at de nasjonale sedlene og mynter skiftes ut med felles eurosedler og mynter i 2002. Realiteten er imidlertid, at \u00d8MU er tr\u00e5dd i kraft pr. 1. januar 1999. Euro-sedlene og myntene er bare en detaille i det store prosjektet. Allerede i dag er det Den Europeisk Sentralbank (ECB), som fra Frankfurt styrer penger-, rente- og valutapolitikken i euro-omr\u00e5det, alts\u00e5 i samtlige 11 euro-land.
\nI ECB har de 11 deltakerlandenes nasjonalbank-direkt\u00f8rer plass i ledelsen, og de er med til \u00e5 fastlegge den felles pengene- og valutapolitikk. Medlemslandenes egne nasjonalbanker er dermed redusert til en slags filialer av ECB.
\nEn \u00d8konomisk og Monet\u00e6r Union betyr ikke bare felles penger. Landene i unionen skal ogs\u00e5 utgj\u00f8re ett stort felles marked, hvor varer, arbeidskraft og kapital kan bevege seg fritt rundt p\u00e5 samme m\u00e5te, som det er vanlig innenfor et lands grenser. Med dannelsen av EUs indre marked ble det slik i 80 besluttet at fjerne alle hindringer for at varer, arbeidskraft og penger kan bevege seg fritt over de innbyrdes landegrensene innenfor EU.
\nPengene har n\u00e5 i godt 10 \u00e5r kunnet «flyte fritt» mellom EU-landene. Disse frie kapitalbevegelsene er en viktig del av \u00d8MU.
\nSelv om Danmark (inntil videre) har valgt \u00e5 st\u00e5 utenfor \u00d8MU, er vi fullt og helt med i Det Indre Marked. Vi har slik helt frie kapitalbevegelser i forhold til de andre EU-landene. Det betyr at dansk \u00f8konomi er til «eksamen» 24 timer i d\u00f8gnet: Hvis vi ikke klarer \u00e5 f\u00f8re en ansvarlig \u00f8konomisk politikk, risikerer vi – p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn tidligere – at pengene flykter ut av landet. Det samme gjelder selvsagt for de andre EU-landene.
\nTidligere tiders restriksjoner p\u00e5 kapitalens bevegelser over grensene utgjorde et kai for kronen mot spekulasjon p\u00e5 de internasjonale kapitalmarkedene. Dette kai gjorde det imidlertid mer fristende for politikere \u00e5 f\u00f8re en kortsiktig og popul\u00e6r (men uansvarlig) \u00f8konomisk politikk. I dag er beskyttelsen og kaiene omkring den danske kronen vekk, og uansvarlighet i den \u00f8konomiske politikken vil straks bli straffet med pengeflukt ut av landet.
\nForel\u00f8pig eksisterer euro «bare» i elektronisk form som «konto-penger», dvs. som en regneenhet, og den brukes i mindre omfang av banker og andre finansielle institusjoner. Euro kan ogs\u00e5 allerede brukes av virksomheter og privatpersoner ved elektroniske betalinger. \u00d8MU er nemlig reel i funksjon, og kursen p\u00e5 euro har kunnet f\u00f8lges p\u00e5 valutamarkedet siden mandag 4. januar 1999. At de fysiske euro-myntene og sedler f\u00f8rst innf\u00f8res om noen \u00e5r er som nevnt underordnet.
\nEUs \u00d8MU-land kalles i media ofte under ett for Euro-land, fordi deltakerne har sluttet til seg samme valuta, euro. \u00d8MU-landene blir dermed \u00f8konomisk og monet\u00e6rt som ett land: Euro-land. Som det vil fremg\u00e5 av denne boken, blir \u00d8MU-landene etter hvert ogs\u00e5 i politisk henseende ett land.
\n\u00d8MU vil med stor sannsynlighet utvikle seg til en P\u00d8MU: En Politisk, \u00d8konomisk og Monet\u00e6r Union. Det viser historiske erfaringer med myntunioner. Den neste folkeavstemningen gjelder derfor reelt ikke alene sp\u00f8rsm\u00e5let om dansk \u00d8MU-medlemskap, men om dansk P\u00d8MU-medlemskap – alts\u00e5 om vi skal gi gr\u00f8nt lys ikke bare for en \u00f8konomisk union, men ogs\u00e5 for en politisk union. De to tingene henger nemlig sammen. Derfor svinger den kommende folkeavstemningen om \u00d8MU seg reelt om Danmarks fortsatt eksistens som et selvstendig land.
\nVil vi akseptere \u00e5 bli styrt fra Brussel\/Frankfurt? – eller vil vi fortsatt regjeres fra K\u00f8benhavn?
\nTabellen side x er en oversikt med eksempel fra historien p\u00e5 monet\u00e6re unioner med felles valuta eller med helt fast vekslingskurser. Mange av disse unionene er imidlertid lilleputtstaters eller sm\u00e5 fyrsted\u00f8mme penge-fellesskap med et langt st\u00f8rre «moderland». Det gjelder slik Monaco og Frankrike, Luxembourg og Belgia, Kanal\u00f8yene og England, samt Vatikanet, San Marino og Italia. Her er et formelt politisk fellesskap ikke n\u00f8dvendig. Et landomr\u00e5de kan selvsagt v\u00e6re s\u00e5 mindre i folketall og \u00f8konomi, at de rent praktiske fordelene ved \u00e5 v\u00e6re med i et st\u00f8rre valutaomr\u00e5de blir avgj\u00f8rende.
\nSeX bort fra fra slik k\u00e6mpe-og-dverg myntunioner er historiens l\u00e6re, at en monet\u00e6r og \u00f8konomisk union m\u00e5 ledsages av en politisk union. Ellers bryter myntunionen sammen. Det skjedde slik for den skandinaviske myntunionen (mellom Danmark, Sverige og Norge) i 1905. Det skjedde ogs\u00e5 for den latinske myntunionen (mellom Frankrike, Italia, Belgia, Sveits og Hellas) i 1914, og det skjedde for de tidligere sovjetrepublikkene, da de ble selvstendige land i begynnelsen av 1990.
\nUten en politisk overbygning holder en \u00d8MU ikke lenge. Slik oppl\u00f8ste myntunionen mellom Tsjekkia og Slovakia i 1995. Det skjedde et par \u00e5r etter at det politiske fellesskapet (Tsjekkoslovakia) var opph\u00f8rt, sammenlikne oversikten.
\nFire EU-land st\u00e5r (inntil videre) utenfor \u00d8MU. Det er Storbritannia, Sverige, Danmark og Hellas. De tre f\u00f8rstnevnte landene kan imidlertid godt komme med i \u00d8MU, men vil ikke. Det siste landet (Hellas) vil godt, men kan ikke.
\nStorbritannia, Sverige og Danmark oppfyller EUs \u00f8konomiske betingelser (de s\u00e5kalte konvergens-kravene) for \u00e5 delta i \u00d8MU, men landene har likevel valgt \u00e5 st\u00e5 utenfor – i hvert fall inntil videre. Denne boks forfattere mener at dette er en klok beslutning.
\nHellas har enda ikke greid \u00e5 oppfylle konvergens-kravene (se nedenfor). Grekerne arbeider imidlertid p\u00e5 saken og regner med \u00e5 f\u00e5 gr\u00f8nt lys fra EU til \u00e5 slutte til seg \u00d8MU om f\u00e5 \u00e5r.
\nN\u00e5r landene skal ha felles penger, er det viktig, at det ikke er for stor forskjell p\u00e5 \u00f8konomiene. Derfor har EU stilt opp noen krav, som skal sikre at landene har en noenlunde ensrettet inflasjon, rente og statsfinansiell situasjon. Betingelsene for \u00e5 bli tatt opp i \u00d8MU (de s\u00e5kalte «konvergens-kriteriene») er f\u00f8lgende: 1.
\n1. Stigningen i forbrukerprisene i s\u00f8kerlandet m\u00e5 ikke overstige stigningen i forbrukerprisene i de tre \u00d8MU-landene med den laveste inflasjonen med mer enn 1,5 prosentpoeng. (Med andre ord: Hvis prisstigningene i gjennomsnitt ligger p\u00e5 1,0 prosent i de tre \u00d8MU-landene med lavest inflasjon, m\u00e5 inflasjonen i s\u00f8kerlandet alts\u00e5 h\u00f8yst v\u00e6re p\u00e5 2,5 prosent). 2.
\n2. Renten (obligasjonsrenten) i s\u00f8kerlandet m\u00e5 ikke overstige renten i de tre land med den laveste inflasjonen med mer enn 2 prosentpoeng. (
\nMed andre ord: Er obligasjonsrenten i de tre \u00d8MU-landene med lavest inflasjon p\u00e5 4,5 prosent, m\u00e5 obligasjonsrenten i s\u00f8kerlandet h\u00f8yst v\u00e6re p\u00e5 6,5 prosent). 3.
\n3. S\u00f8kerlandets valuta skal v\u00e6re stabil. Kravet er her, at landet som et minimum i de siste to \u00e5rene f\u00f8r \u00d8MU-medlemskap har deltatt i EU-landenes s\u00e5kalte ERM-samarbeid uten problemer. ERM st\u00e5r for «Exchange Rate Mekanism» (se nedenfor). 4.
\n4. Underskuddet p\u00e5 de offentlige budsjettene i s\u00f8kerlandet m\u00e5 ikke overstige 3 prosent av BNP. 5.
\n5. Den offentlige gjelden (brutto) i s\u00f8kerlandet m\u00e5 ikke overstige 60 prosent av BNP.
\nHer kan likevel gis dispensasjon, hvis gjelden minskes med en tilstrekkelig
\nfart.
\nSom ledet oppfylte Storbritannia, Sverige og Danmark disse betingelsene, men landene har likevel ikke \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 med i \u00d8MU. Alle tre land har bebudet at de vil la sp\u00f8rsm\u00e5let om eventuelt senere medlemskap av \u00d8MU avgj\u00f8re ved folkeavstemninger
\nItalia og Belgia har begge en offentlig gjeld, som er omkring det dobbelte av det tillatt (gjelden er i begge land omkring 120 prosent av BNP!). Likevel har disse landene f\u00e5tt lov \u00e5 komme med i \u00d8MU fra begynnelsen…
\nFlere har spesielt Italia og Frankrike – men faktisk ogs\u00e5 Tyskland – hatt problemer med \u00e5 oppfylle kravet om at statens underskudd ikke overstiger 3 prosent av BNP. Det har bevirket at landene i \u00e5rene opp til \u00d8MU-starten (1997 og 1998) har foretatt betydelige besparelser p\u00e5 de offentlige budsjettene. Spesielt i Frankrike f\u00f8rte disse (fors\u00f8kene p\u00e5) offentlige nedskj\u00e6ringer til voldsom sosial uro og streiker p\u00e5 arbeidsmarkedet. De offentlige besparelsene har ogs\u00e5 bevirket at arbeidsl\u00f8sheten er steget til et meget h\u00f8yt niv\u00e5 i disse EU-landene.
\nTross de offentlige nedskj\u00e6ringene har spesielt Italia hatt uhyre vanskelig ved \u00e5 f\u00e5 sitt offentlige underskudd ned under de 3 prosentene av BNP. Men ved «kreativ bokf\u00f8ring» er det lykkes. Og det er blitt akseptert i EU….
\nAt EU p\u00e5 denne m\u00e5ten er g\u00e5tt p\u00e5 kompromiss med de stilte opp adgangskravene til \u00d8MU har selvsagt ikke styrket finansmarkedenes tillit til euro.
\nS\u00e6rlig tyskere er bekymret for \u00d8MU-eksperimentet. Tyskland skal jo gi opp sin sterke D-mark til fordel for EUs fellesvaluta, euro. (Det er som ledet reelt allerede skjedde 1\/1 1999). Mange tyskere er bekymret for om euro n\u00e5 blir like verdifast og stabil, som D-marken har v\u00e6rt. De vet hva de har (hadde), men er bekymret over hva de f\u00e5r (har f\u00e5tt) med euro. Tyske politikere og \u00f8konomer er forst\u00e5elig nok engstelige for at sitt land n\u00e5 skal ha felles pengevesen og felles \u00f8konomi med bl.a. Italia, Spania, Portugal og Frankrike. Disse land har jo ikke (hatt) ry for \u00e5 v\u00e6re \u00f8konomisk ansvarlige p\u00e5 samme m\u00e5te som Tyskland. De har tvert imot en \u00f8konomisk fortid preget av inflasjon, underskudd, h\u00f8y rente og politisk ustabilitet.
\nTyskerne ser derfor gjerne svensk og dansk deltakelse i \u00d8MU-prosjektet – som en slags motvekt til de sydeuropeiske EU-landene.
\nFor \u00e5 sikre en ansvarlig \u00f8konomisk politikk i \u00d8MU-landene – ogs\u00e5 etter at systemet n\u00e5 er satt i gang – er det etter tysk \u00f8nske avtalt, at de statsfinansielle adgangskravene skal overholdes av medlemslandene ogs\u00e5 i \u00e5rene fremover – i prinsippet for alltid. S\u00e5fremt et \u00d8MU-land likevel overskrider grensen for tillatt offentlig underskudd (3 prosent av BNP), skal landet betale en bot til EU. En bot, hvem sin st\u00f8rrelse vokser i takt med budsjettoverskridelsen.
\nTyskerne er likevel bekymret over hva de har sagt ja til og har – i tillegg til \u00d8MU-kravene – forlangt overholdelse av en s\u00e6rlig «stabilitet- og vekstpakt».
\nDet har de andre \u00d8MU-landene akseptert. Med denne pakten p\u00e5tar euro-landene seg en politisk forpliktelse til \u00e5 s\u00f8rge for disiplin med sine offentlige budsjett. Konkret skal landene sikre at det under normale omstendigheter ikke er nevneverdige underskudd p\u00e5 sine statsfinanser. Det inneb\u00e6rer at \u00d8MU-landene i gode tider skal vise fram overskudd p\u00e5 sine offentlige budsjett. Ellers blir det nemlig ikke plass til \u00e5 ha underskudd (til gagn for sysselsettingen), n\u00e5r det g\u00e5r d\u00e5rlig med \u00f8konomien.
\nAlt i alt m\u00e5 den offentlige gjelden i hvert \u00d8MU-land ikke vokse p\u00e5 lengre sikt. Det krever selvsagt, at underskudd i noen \u00e5r veies opp av overskudd i andre.
\nI Danmark g\u00e5r et stort flertall av politiske parti og politikere inn for dansk deltakelse i \u00d8MU og dermed for kronens avskaffelse til fordel for euro. Et flertall i befolkningen stemte imidlertid 2. juni 1992 nei til Maastricht-traktaten, hvor hovedtemaet var \u00d8MU og den felles EU-mynten. For \u00e5 f\u00e5 et ja igjennom ved «om-igen-folkeavstemningen» i mai 1993, m\u00e5tte de letende danske politikere be om EUS aksept av fire danske forbehold overfor EU-samarbeidet. Det fikk de p\u00e5 et m\u00f8te i den skotske byen Edinbourgh. Det viktigste av disse forbeholdene var forbeholdet overfor \u00d8MU: Med Edingburgh sa Danmark nei til \u00e5 skifte ut kronen med euro.
\nDenne beslutning vil et stort flertall i Folketinget som nevnt gjerne endre. Samtlige unionparti har imidlertid tilkjennegitt, at beslutningen om \u00e5 bevare kronen og st\u00e5 utenfor \u00d8MU-samarbeidet bare kan endres ved en ny folkeavstemning i Danmark. Det er denne folkeavstemningen det politiske flertallet n\u00e5 legger opp til – med en massiv og ensidig propaganda til fordel for euro.
\nDen \u00d8MU de 11 EU-landene n\u00e5 har dannet, svarer i prinsippet til den, de 50 statene i Amerikas Forenede Stater (= USA) lenge har hatt. Felles penger i USA er som bekendt dollar. Som enten man befinner seg i Florida, New York, Minnesota, Arizona eller California, brukes de samme dollarene. Peng-systemet i hele USA styres fra sentralbanken i Washington D.C., og renten er den samme i alle 50 Usa-stater. Den californiske dollaren kan verken skrives ned (= devalu) eller oppskrives (= revalueres) overfor Arizona-dollar, Florida-dollar eller andre US-dollars.
\nSlik er det ogs\u00e5 i Euro-land: Pengepolitikken og renten styres n\u00e5 sentralt fra Den Europeisk CentralBank (= ECB) i Frankfurt. Renten er allerede stort sett den samme i hele \u00d8MUomr\u00e5det. Det er alts\u00e5 slutt med landenes selvstendige penger- og valutapolitikk. Det er med andre ord i Euro-land slutt med innbyrdes devalueringer eller revalueringer ganske som det er i USA.
\nI Danmark har regjeringen valgt en valutapolitikk, som g\u00e5r ut p\u00e5 at den danske kronen noenlunde skal f\u00f8lge euro kursbevegelser (p\u00e5 samme m\u00e5te som vi siden midten av 80 har holdt kronekursen noenlunde uendret overfor den tyske D-marken). Danmark har slik inng\u00e5tt en avtale med Euro-land (kalt «Erm ii», som st\u00e5r for Exchange Rate Mekanism). Denne avtale inneb\u00e6rer at kronen h\u00f8yst m\u00e5 svinge med 2,25 prosent i forhold til den avtalt sentralkursen p\u00e5 euro. (Vi hadde en lignende avtale – Erm i – i forhold til D-marken og en rekke andre EU-valutaer, f\u00f8r valutasystemet i EU br\u00f8t sammen i 1993).
\nN\u00e5r kronen p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00f8lger noenlunde med euro i dens kurssvingninger, kan det hevdes, at Danmark like godt kan slutte til seg \u00d8MU fullt ut og alts\u00e5 erstatte kronen med euro. Det er ikke riktig.
\nForskjellen p\u00e5 Danmarks n\u00e5v\u00e6rende situasjon og fullt \u00d8MU-medlemskap er bl.a., at vi har v\u00e5re fulle frihet til \u00e5 endre p\u00e5 situasjonen, n\u00e5r som helst vi m\u00e5tte \u00f8nske det. Hvis euro f.eks. fortsetter med \u00e5 falle kraftig i kurs (s\u00e5nn som den gjorde i 1. halv\u00e5r 1999), kan vi endre valutapolitikk (si opp ERM II-avtalen) og frigj\u00f8re v\u00e5re krone fra euro.
\nDet danske Folketing kan ogs\u00e5 i \u00f8konomisk d\u00e5rlige tider underbudgettere p\u00e5 statens finanser. Politikerne p\u00e5 Christiansborg kan f.eks. bevidst – for at nedbringe arbejdsl\u00f8sheden \u2013 lave underskud p\u00e5 statens finanser og for\u00f8ge dette underskud til over 3 procent af BNP. Det gjorde vi rent faktisk med succes i 1994, og d\u00e9t kan vi ogs\u00e5 g\u00f8re i fremtiden, uden at blive p\u00e5lagt EU-b\u00f8der. Det er nemlig kun \u00d8MU-landene, som er underkastet EUs b\u00f8desystem.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Noen opplysninger om hva \u00d8MU og euro er for noe Fra «Euro eller Krone fordele og ulemper ved euroen») N\u00e5r talen faller p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 erstatte kronen med EUs fellesmynt, euro, henviser politikere og \u00f8konomer hele tiden til begrepet «\u00d8MU». \u00d8MU er ikke noen struts, men simpelthen en forkortelse for EUs \u00d8konomiske og Monet\u00e6re […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[155],"tags":[],"class_list":["post-1059","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-eu"],"yoast_head":"\n