Den danske regjeringens forslag til strategi for b\u00e6redyktighet er preget av omtanke og inneholder en rekke av de elementene som milj\u00f8\u00f8konomer finner sentrale for \u00e5 kunne vurdere om en utvikling er b\u00e6redyktig eller ikke.
\nDet er antagelig ikke mulig \u00e5 finne noen, som ikke mener at vi skal sikre en b\u00e6redyktig utvikling. B\u00e6redyktighet eller synonymer for b\u00e6redyktighet er blitt plussord, altfor mange bruker hemningsl\u00f8st. Det gjelder ikke bare politikere!
\nDerimot er det stor uklarhet om, noe som egentlig skal forst\u00e5s ved en b\u00e6redyktig utvikling hvordan det m\u00e5les, og hvilke politikktiltak det er effektive til \u00e5 fremme den utviklingen som engang m\u00e5tte bli besluttet \u00e5 bli kalt b\u00e6redyktig.
\nDet \u00f8konomiske bidraget til denne diskusjonen best\u00e5r i teoriutvikling, modellbruk, politikkanbefalinger og ikke minst et helhetssyn p\u00e5 \u00f8konomi og natur som ledd i skapelsen av velferd og et menneskeverdig samfunn \u00e5 leve i. Uten et slik helhetssyn ender overveielsene ofte i isolert og ensidige krav sprunget ut av forskjellige fagdisipliners vurderinger, som kan ha forskjellig grad av vitenskapelig forankring, men uten det helhetssynet hvor avveiningen mellom fordeler og ulemper ved forskjellige utviklinger kan sammenfattes innenfor en felles ramme. Dermed blir beslutningsgrunnlaget ugjennomskuelig, og de politiske beslutningene kan komme til \u00e5 virke direkte mot hensikten om \u00e5 sikre en b\u00e6redyktig utvikling.<\/p>\n
Brundtland-rapporten fra 1987 ble reelt startskuddet til den offentlige interessen for en b\u00e6redyktig utvikling og med Rio-konferansen i 1992 ble arbeidet intensivert. \u00d8konomer har bidratt ved bl.a. \u00e5 f\u00e5 gitt b\u00e6redyktighetbegrepet et konkret innhold, som kan omsettes til retningslinjer for politikere. Den danske regjeringens forslag til strategi for b\u00e6redyktighet er preget av omtanke og inneholder en rekke av de elementene som milj\u00f8\u00f8konomer finner sentrale for \u00e5 kunne vurdere om en utvikling er b\u00e6redyktig eller ikke. Det er antagelig ikke mulig \u00e5 finne noen, som ikke mener at vi skal sikre en b\u00e6redyktig utvikling. B\u00e6redyktighet eller synonymer […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[33],"tags":[153],"class_list":["post-11700","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okonomi","tag-oekonomi"],"yoast_head":"\n
\n\u00d8konomer, som arbeider med b\u00e6redyktig utvikling, har ikke alle fullstendig samme oppfatning av noe som skal forst\u00e5s ved begrepet. Men det er en rekke sentrale forhold, som kan framheves som felles gods:
\n* en bekymring for at nedslitning av naturen kan true kommende generasjoners levevilk\u00e5r
\n* b\u00e6redyktig utvikling handler om levevilk\u00e5r mellom generasjoner
\n* b\u00e6redyktig utvikling betyr at velferden over tid ikke m\u00e5 v\u00e6re avtagende
\n* b\u00e6redyktig utvikling betyr IKKE at alle natur- og milj\u00f8ressurser skal opprettholdes, dvs. \u00f8konomer anser substitusjon mellom natur og ikke natur som legitimt, s\u00e5fremt det ikke undergraver velferd eller levevilk\u00e5r.
\nHerav f\u00f8lger at for \u00e5 sikre en b\u00e6redyktig utvikling skal nettosparingen i et samfunn v\u00e6re mindst s\u00e5 stor, at den samlet formuen, omfattende vanlig kapital som maskiner, bygninger m.v., naturkapital og annen kapital som f.eks. utdannelse kan sikre den kommende generasjonen en velferd, som ikke er lavere enn den n\u00e5v\u00e6rende generasjonens. I s\u00e5 fall har vi en ekte sparing i samfunnet, som ikke er negativ. Det er slik ikke et problem, at sammensetningen mellom forskjellige typer av natur eller mellom andre typer av kapital endres over tid, bare nedgang i f.eks. noen fuglbestander kompenseres ved en stigning i andre dyrearter (annen naturkapital). Men selvf\u00f8lgelig trenger stigningen ikke \u00e5 v\u00e6re i annen naturkapital, bare den samlet formuen kan sikre minst uendrede levevilk\u00e5r.
\nDet er slik overveielser, som sikrer et helhetssyn p\u00e5 b\u00e6redyktighet, og som ogs\u00e5 danner et godt utgangspunkt for \u00e5 stille opp indikatorer for om en utvikling er b\u00e6redyktig. Det er bestemt ikke en lett sak, og det skal dras hensyn til usikkerhet, bl.a. ved bruk av forsiktighetsprinsippet og til eksistensen av kritisk naturkapital. I begge tilfeller har naturvitenskapene et stort ansvar for \u00e5 komme med bud p\u00e5 hvilke grenseverdier det reelt er alvorlige, og hvilke former for natur som reelt kan betegnes som kritisk, i den forstanden at det er voldsomme samfunnsmessige konsekvenser ved ikke \u00e5 beskytte.
\n\u00d8konomers tankegang virker dessverre ofte som en r\u00f8d klut for andre faggrupper. Det fremmer selvf\u00f8lgelig ikke samarbeidet p\u00e5 tvers av faggrenser. Men et samarbeid er klart verdifullt, da b\u00e6redyktighetsbegrepet er vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere i forbindelse med gjennomf\u00f8ring av initiativ til framme av en b\u00e6redyktig utvikling, hvis det ikke ligger et helhetssyn bak initiativene. Og slik initiativ er p\u00e5 vei.
\nFramsynte ideer til b\u00e6redyktighetsstrategi<\/strong>
\nRegjeringens har med sitt forslag til strategi for b\u00e6redyktighet «Udvikling med omtanke-f\u00e6lles ansvar» klart tilkjennegitt, at b\u00e6redyktighet og \u00f8konomi er to sider av samme sak. En rekke grunnleggende milj\u00f8s\u00f8konomiske prinsipper er integrert i planen, som tydeligvis samtidig bygger p\u00e5 en velferdsorientert tilgang til prioriteringen mellom milj\u00f8 og andre omr\u00e5der. Det kommer dessuten fram i forbindelse med overveielsene om bruken av \u00f8konomiske styringsmiddel, hvor det legges vekt p\u00e5 at markedsstrukturen skal tilpasses s\u00e5 den st\u00f8tter en b\u00e6redyktig utvikling. Endelig legges det vekt p\u00e5 at beslutninger om tiltak p\u00e5 et omr\u00e5de forutsetter at det utarbeides et konkret beslutningsgrunnlag for \u00e5 vurdere forholdet mellom fordeler og kostnader ved et initiativ for hermed \u00e5 sikre effektivitet i politikken.
\nRegeringens opl\u00e6g har en r\u00e6kke af de elementer, der er vigtige, for at indsatsen for at fremme en b\u00e6redygtig udviling i form af konkrete initiativer, handlingsplaner, strategier m.v. vil kunne indg\u00e5 i den l\u00f8bende samfunds\u00f8konomiske prioritering. Det er netop denne prioritering, der er central for, at b\u00e6redygtighed og \u00f8konomi kan smelte sammen og bidrage til en udvikling med omtanke. Selv om regeringens opl\u00e6g undervurderer vanskelighederne med og de potentielle konflikter i at sikre en b\u00e6redygtig udvikling, er forslaget pr\u00e6get af omtanke. Det bliver sp\u00e6ndende at f\u00f8lge det faglige arbejde i den kommende tid, for kun hvis der investeres i analyser, modeller og anvendelse af data, er det muligt, at regeringens forslag kan gennemf\u00f8res.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"