En investeringsfond er en sammenslutning av investorer, som f.eks. investerer i aksjer, obligasjoner og fast eiendom. Her kan du lese mer om hva investerinsgforening g\u00e5r ut p\u00e5. En investeringsfond er prinsipiell en sammenslutning av investorer, som er g\u00e5tt sammen om \u00e5 investere i aksjer, obligasjoner, fast eiendom eller noe helt annet.
\nDet er likevel ikke tale om en godg\u00f8rende forening, men derimot om en riktig god forretning for den selskapet som st\u00e5r bak investeringsfonden – det er typisk en bank. Noen investeringsfonder samarbeider med den banken eller de finansielle institusjonene, den er en del av. Eksempelvis vil kunder i Nordea f\u00e5 anbefalt avdelingene i Nordea Invest, mens kunder i Danske Bank vil bli r\u00e5dd til \u00e5 investere gjennom Danske Invest. Det er likevel ingen grunn til \u00e5 la seg begrense til noen f\u00e5 investeringsfonder, bare fordi man er kunde i en bestemt bank.
\nVia Fondsb\u00f8rsen er det fri adgang til hundrevis av investeringsfonder. Praktisk – og dyr Ved \u00e5 investere via en investeringsfond overdrar du ansvaret for dine penger til profesjonelle investorer, som har stor viten p\u00e5 nettopp feltet og f\u00f8lger utviklingen tett, s\u00e5 de har mulighet for \u00e5 reagere rask p\u00e5 endringer i markedet. Investeringsfonden har samtidig den fordelen at den r\u00e5der over en stor formue og derved kan foreta betydelige investeringer i aksjer eller obligasjoner, som investeringsfonden har tiltro til. Det gir deg en rekke fordeler, hvis du ikke har den n\u00f8dvendige tiden, viten og \u00f8konomi til \u00e5 investere p\u00e5 egen h\u00e5nd. Investeringsfondene tar seg til gjengjeld godt betalt for arbeidet, og det kan merkes p\u00e5 det endelige utbyttet. Fordeler og ulemper Om det er en god ide for deg \u00e5 investere i investeringsfonder avhenger av flere ting. Her kan du se, noe som taler for og imot investeringsfondene.
\nHer kan det v\u00e6re en god ide \u00e5 investere gjennom en investeringsfond:- Hvis du ikke har s\u00e6rlig stor viten om eller interesse for \u00e5 investere i aksjer.- N\u00e5r du vil investere i fjerne land og verdensdeler, hvor det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne fram til de riktige selskapene selv.- N\u00e5r du vil investere i sektorer som it, helse eller e-business, hvor risikoen er h\u00f8y, men hvor investeringsavdelingen gir deg en fornuftig risikospredning.- N\u00e5r du vil investere i en bestemt form for aksjer – eksempelvis value, vekst, indekser, stock picking eller lignende. Her kan investeringssfonden v\u00e6re en fordel, fordi avdelingen har den n\u00f8dvendige vitenen til \u00e5 velge de riktige aksjene.
\nHer er det en d\u00e5rlig ide Her kan det v\u00e6re en d\u00e5rlig ide \u00e5 investere gjennom en investeringssfond:- N\u00e5r du vil investere i danske obligasjoner. Du kan saktens selv kj\u00f8pe de obligasjonene som investeringssfonden ligger inne med og risikoen ved danske stat- og realkredittsobligasjoner er stort sett lik nul. Derfor er investeringssfonden un\u00f8dvendig.- Hvis du har en st\u00f8rre formue og selv kan etablere en fornuftig spredning av dine investeringene. Dit kreves likevel, at du b\u00e5de har tid og den n\u00f8dvendige innsikten til selv \u00e5 styre din portef\u00f8ljen.
\n– I nedgangstider, hvor det er store tap p\u00e5 aksjer. Her er investeringssfondene farlige, fordi de er forpliktet av lovgivningen til alltid \u00e5 ha stort sett hele formuen investert. Investeringssfondenes oppbygning Investeringsforeninger er typisk splittet med flere underavdelinger, som hver ivaretar s\u00e6rlige omr\u00e5det. Investeringssfondene har flere avdelinger under seg. Avdelingene har fokus p\u00e5 investering innenfor et s\u00e6rlig felt. Noen avdelinger investerer utelukkende i aksjer fra et bestemt geografisk omr\u00e5de, mens andre investerer i en bestemt bransje eller et aksjesindeks. Det finnes ogs\u00e5 avdelinger, som investerer i obligasjoner eller blandet avdelinger, som b\u00e5de investerer i aksjer og obligasjoner. Det finnes to overordnede former for avdelinger: de akkumulerende og de utbyttebetalende. De akkumulerende avdelingene betaler ikke utbytte til investorene, men gjeninvesterer alle inntekt.
\nUtbyttet best\u00e5r derfor utelukkende av kursstigning, mens de utbyttebetalende avdelingene ogs\u00e5 gir utbytter i form av utbytte. De akkumulerende avdelingene henvender seg prim\u00e6rt til pensjonsinvestorer, men kan ogs\u00e5 kj\u00f8pes for frie midler. Da akkumulerende avdelinger beskattes etter lagerprinsippet. Det betyr at du hver \u00e5r skal betale skatt av b\u00e5de dine urealiserte og realiserte gevinstene. Derfor vil det i de mange tilfellene v\u00e6re en d\u00e5rlig ide \u00e5 benytte akkumulerende avdelinger til frie midler. Geografi De mange avdelingene investerer i aksjer innenfor et begrenset geografisk omr\u00e5de.
\nHer er det naturlig nok mange avdelinger, som fokuserer p\u00e5 danske aksjer, men de mange investeringsfondene har ogs\u00e5 avdelinger, som fokuserer p\u00e5 aksjer fra Norden, Europa, Sentral-og \u00d8steuropa, Nord-Amerika, Latin-Amerika, Det fjerne \u00f8sten og Japan. Flere er det en rekke spesialavdelinger, som investerer i aksjer i land som Kina, Thailand, Brasil, Russland, India og andre s\u00e5kalte «nye marked». Felles for de «nye markedene» er, at risikoen er h\u00f8y og kursutslagene ofte kan v\u00e6re ganske dramatiske. Til gjengjeld er det bedre muligheter for h\u00f8ye utbytter. Du har ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 investere i hele verdenen via investeringsfondenes avdelinger for globale aksjer. Disse avdelinger kan prinsipiell investere i et hvilket som helst selskap i et hvilket som helst land i verdenen, men avdelingen vil som regel fokusere p\u00e5 store selskap p\u00e5 de store, veletablerte marked.
\nMarkedsverdi
\nDe geografiske avdelingene er ofte splittet etter hvor store selskap de investerer i (m\u00e5lt p\u00e5 selskapenes markedsverdi). Det skal forst\u00e5s p\u00e5 den m\u00e5ten at en avdeling eksempelvis bare investerer i sm\u00e5 selskap i Nord-Amerika eller alene fokuserer p\u00e5 aksjer i store japanske selskap. Disse avdelinger b\u00e6rer tilnavn som Large Cap, Mid Cap og Small Cap. Large Cap-selskapene er typisk de store, gamle virksomheter, mens Small Cap er de mindre og ofte temmelig nye selskap. Mid Cap er midtimellem. Indekser En annen form for avdeling er de avdelingene som kj\u00f8per aksjer i et bestemt indeks. Avdelingen har samtlige aksjer, som h\u00f8rer til et bestemt indeks, i sin beholdningen – og i samme forhold som aksjenes innbyrdes vekt p\u00e5 b\u00f8rsen. Det betyr at du oppn\u00e5r samme utbytter, som aksjene i indeksen gir. Indeks-avdelingene gir deg mulighet for \u00e5 investere i et stort antall aksjer – ofte flere hundre – som du ikke selv ville ha mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe. Det gir stor risikospredning og derved en god beskyttelse mot tap. Indeks-avdelingene er ogs\u00e5 billigere enn andre avdelinger.
\nTypisk betaler du bare 0,5 prosent i kostnad til en indeks-avdeling, og det er under det halve av hva de mange andre avdelingene krever. Den lave prisen skyldes at det ikke er behov for en h\u00e6r av analytikere til \u00e5 finne fram til de riktige aksjene, for det er gitt p\u00e5 forh\u00e5nd, hvilke aksjer det skal kj\u00f8pes. Avdelingens eneste oppgave er \u00e5 kj\u00f8pe og selge aksjer, s\u00e5 de enkelte aksjene hele tiden inng\u00e5r med samme vekt i avdelingen, som de gj\u00f8r i indeksen. Det finnes her forskjellige indeksavdelinger, som investerer i et st\u00f8rre eller mindre antall aksjer. Her er det alene OMXC20-indeksen, som er gjenstand for spesifikke indeksavdelinger.
\nOMXC20-indeksen best\u00e5r av de 20 mer omsatte aksjene p\u00e5 K\u00f8benhavns Fondsb\u00f8rs – her i blant selskap som A.P. M\u00f8ller-M\u00e6rsk, Carlsberg og TDC. OMXC20-indeksen het tidligere KFX-indeksen, og de mange avdelingene, som investerer i OMXC20-aksjer, b\u00e6rer fortsatt tilnavnet «KF aksjer». Disse avdelinger har samtlige indeksens 20 aksjer i beholdningen. I utlandet finnes det tilsvarende avdelinger, som investerer i et bestemt indeks, men via den danske investeringsfonden Spar-indeks har du mulighet for \u00e5 investere i europeiske, nordamerikanske og japanske indekser. En annen, dansk investeringsfonden
\n– Sparinvest – gir deg mulighet for \u00e5 investere i det amerikansk S&P 500-indekser, som er Standard- Poors indekser over de 500 st\u00f8rste aksjene p\u00e5 b\u00f8rsen i New York. Vil du investere direkte i amerikanske indekser, kan du benytte Diamond Trust, Series 1 til investering i industriindeksen Dow Jones, Spdr Trust, Series 1 til investering i S&P 500 og Nasdaq00 Trust, Series 1 til investering i de 100 st\u00f8rste aksjene i Nasdaq-indeksen. Bransjer Det er ikke bare mulig \u00e5 investere i geografiske avdelinger. Et alternativ er de bransjebestemte avdelingene. De deler seg hovedsakelig i to grupper: helse og teknologi. Teknologi-aksjene er notorisk mer risikofylte, og derfor kan det v\u00e6re en fordel \u00e5 investere via en investeringsfond, hvis man vil kaste sine penger etter selskap i it-bransjen eller b\u00f8rsnotert nettbutikker.
\nBiotek-aksjene er helsesektorens bud p\u00e5 en risikofylt investering. Er du p\u00e5 utkikk etter en mindre risikofylt investering innenfor helsesektoren, kan du med fordel velge en avdeling, som investerer i health kare (helseomsorg). Det finnes ogs\u00e5 enkelte mindre bransjeavdelinger, s\u00e5nn som BankInvest Fritid Underholdning, Sparinvest Provinsbanker, Dexia Invest Euro Ejendomme og Merchant Invest Europ\u00e6iske Ejendomme. Obligasjoner Som finnes investeringsfonder, som utelukkende investerer i obligasjoner. Det er flest avdelinger, som investerer i danske obligasjoner, og avdelingene er for det mer splittet etter om de investerer i korte, mellomlange eller lange obligasjon – hvor det kortet og lange henviser til obligasjonens l\u00f8petid (hvilket \u00e5r den utl\u00f8per).
\nDe korte obligasjonene har en l\u00f8petid p\u00e5 maksimalt tre \u00e5r, mens de lange obligasjonene har en l\u00f8petid p\u00e5 minst fem \u00e5r. Det er som utgangspunkt ingen ide i \u00e5 investere i disse investeringsfondene. Det er mer enkelt selv \u00e5 kj\u00f8pe danske obligasjoner, og du sparer utgiften til investeringsfonden, hvis du gj\u00f8r det selv. Langt mer interessante er de investeringsfondene som investerer i utenlandske obligasjoner.
\nDet kan som dansk investor v\u00e6re vanskelig \u00e5 overskue de globale obligasjonsmarkedene, og her kan det v\u00e6re en fordel \u00e5 investere via en investeringsfond. Det sikrer ikke alene at investeringen blir foretatt av personer med innblikk i markedet, men ogs\u00e5 at investeringen blir spredt ut p\u00e5 et stort antall obligasjoner, s\u00e5 risikoen for et generelt fall blir minimert. S\u00e6rlig hvis man vil investere i risikofylte obligasjoner, som g\u00e5r under betegnelsene «H\u00f8jrente» og «Nye markeder», er det en god ide \u00e5 velge en investeringsfonden fremfor \u00e5 investere selv.
\nBalansert avdelinger De balanserte avdelinger – ogs\u00e5 kalt miks – har en blandet beholdning av b\u00e5de aksjer og obligasjoner, og de henvender seg typisk til investorer, som sparer opp til pensjonen. Avdelingene er splittet i laver, moderat og h\u00f8y risiko, etter hvor stor risiko det er knyttet med investeringen. Risikoen er n\u00e6r knyttet til forholdet mellom aksjer og obligasjoner i avdelingen. Slik vil de mer risikofylte avdelingene ha en h\u00f8yere andel av aksjer enn de mindre risikofylte.
\nAvdelingene b\u00e6rer ofte navn som «Pension 2010», «Pension 2020» eller «Pension 2030» – avhengigt av n\u00e5r penger er timet til \u00e5 bli utbetalt. Er det 25 \u00e5r, til du skal pensjoneres, kan du med fordel velge en avdeling, som heter noe med 2030. Denne avdeling vil sannsynligvis ha en h\u00f8y andel av aksjer i dag, og derfor v\u00e6re knyttet med en relativ h\u00f8y risiko. Etter som tid g\u00e5r, og pensjonsalderen n\u00e6rmer seg, vil disse avdelingene likevel selge ut av aksjene og i stedet kj\u00f8pe obligasjoner, s\u00e5 du ikke risikerer \u00e5 st\u00e5 uten en krone p\u00e5 lommen, den dagen du blir pensjonert, fordi bunnen er falt ut av aksjemarkedet.
\nHvis du ikke investerer din pensjonen, men investerer din private sparingen – dine frie midlene – skal du holde deg langt fra de balansert avdelingene, da hele utbyttet blir beskattet som kapitalinntekt med opp til 59 prosent. Investerer du i en ren aksjeavdeling blir du h\u00f8yst beskattet med 43 prosent i aksjeinntekt. Hedgefonde Investeringsforeningernes svarte sau heter hedgefonde. Det er investeringsfonder, som ikke begrenser seg til et bestemt felt, men investerer i alt, noe som r\u00f8rer seg.
\nDet lyder fristende, men erfaringene viser at hedgefonde bare er en god forretning for hedgefond selv. Investorene b\u00f8r holde seg langt vekk, da kostnadene er t\u00e5rnh\u00f8ye, og utbyttet minimalt eller i verste fall negativt. Inntil videre finnes det mer f\u00e5 hedgefonde i Danmark.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
En investeringsfond er en sammenslutning av investorer, som f.eks. investerer i aksjer, obligasjoner og fast eiendom. Her kan du lese mer om hva investerinsgforening g\u00e5r ut p\u00e5. En investeringsfond er prinsipiell en sammenslutning av investorer, som er g\u00e5tt sammen om \u00e5 investere i aksjer, obligasjoner, fast eiendom eller noe helt annet. Det er likevel ikke […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[73],"tags":[74,228,84,115,226],"class_list":["post-11713","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aksjer","tag-aksjer","tag-eiendom","tag-fond","tag-investering","tag-obligasjoner"],"yoast_head":"\n