Penger er et begrep med en betydning, som dekker b\u00e5de det abstraktet og det konkreten. Konkret som mynter og sedler, som representerer en \u00f8konomisk verdi. Abstrakt som regneenheter som m\u00e5ler velstand, og en m\u00e5te p\u00e5 hvilken, det kan oppbevares velstand. Begge deler st\u00e5r, ved siden av mynter og sedlers funksjon som betalingsmiddel, som sentrale egenskaper ved penger i det moderne samfunnet. I den \u00f8konomiske teorien defineres penger nettopp gjennom funksjoner. Men \u00f8konomer legger tradisjonelt s\u00e6rlig vekt p\u00e5 rollen som byttemiddel i en markeds\u00f8konomi. F\u00f8r innf\u00f8ringen av penger i Danmark foregikk handelen som byttehandel, dvs. at man f.eks. kunne bytte to sauer for en ku. Ved innf\u00f8ringen av «gangbar mynt» laget man i realiteten en sosial kontrakt, det gikk ut p\u00e5 at all byttehandel skulle utf\u00f8res med pengene som mellomledd. Av praktiske grunner var det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke mynter av kostbart metall ( gull eller s\u00f8lv), s\u00e5 det ble mulig \u00e5 b\u00e6re rundt p\u00e5 st\u00f8rre verdier.
\nPenger som bytteverdi
\ndermed var pengenes myntfot knyttet til verdien av metallet, og det ble mulig \u00e5 kontrollere dem ved hjelp av en vekt, slik som man f.eks. gjorde i vikingtidens Norden. Sen s\u00f8rga konger og fyrster for \u00e5 prege mynter, som bar sitt navn og signatur som garanti for myntenes l\u00f8dighet. Fristelsen til \u00e5 blande uedelt metall i myntene var likevel ofte meget stor, og dermed innledet man en lang historie om pengeforringelser, som medf\u00f8rer inflasjon i vareprisene.
\nPenger som rikdom
\nMed innf\u00f8ringen av penger ble det ogs\u00e5 mulig \u00e5 spare opp verdi, som kunne omsettes til varer p\u00e5 et senere tidspunkt. Tidligere var man underlagt risikoen for at hopa opp varer (f.eks. korn, epler eller fisker) kunne forderves og tape sin verdi, men med pengene ble denne ulempen fjernet. Hvis man forutsetter at samfunnet hadde privat eiendomsrett, ble tilfeldigheter (arv, ekteskap, annen gavmildhet) eller egen dyktighet (arbeidsevne, arbeidsvilje, sparsommelighet, n\u00f8ysomhet osv.) avgj\u00f8rende for hvem som ble rike.
\nPenger som valuta
\nI de fleste landene anvender man i dag en kombinasjon av mynter og pengesedler, og det er underforst\u00e5tt, at det er en viss dekning for pengenes p\u00e5lydende verdi. Man kan likevel ikke lengre forlange sine penger vekslet med f.eks. gull eller s\u00f8lv. I dag relateres pengenes verdi derfor ofte til forhold som landets produksjonsoverskudd, dets handelsbalanse overfor utlandet, statsgjeldens st\u00f8rrelse, sentralbankens penger- og rentepolitikk og landets trekningsrettigheter i den Internasjonale valutafond.
\nPengenes (eksempelvis kronens) verdi, kan dessuten relateres til valutaens kurs ( bytteforhold) overfor andre valutaer. I praksis er det slik de globale valutamarkedenes akt\u00f8rer (dvs. banker\/Interbank-nettverk og valutaspekulanter) som fastsetter verdien av en bestemt valuta. N\u00e5r dette er tilfellet, s\u00e5 skyldes det at spekulativ valutahandel er den st\u00f8rste \u00f8konomiske aktiviteten overhodet, m\u00e5lt p\u00e5 omsetning.
\nS\u00e5 hvor de underliggende makro\u00f8konomiske forholdene kan p\u00e5virke en valutakurs (sammenlikne tradisjonelle \u00f8konomiske forklaringsmodeller for pengenes verdifastsettelse), er det reelt det spekulative markedets reaksjon (eller overreaksjon) p\u00e5 disse forholdene som er bestemmende for den egentlige kursverdien. Idet st\u00f8rstedelen av volum i valutamarkedet er spekulativ, vil det slik bety at det snarere er valutaspekulantens interesse i en spekulativ kursgevinst (og hans \u00e5keren i den henseendet) som bestemmer verdien av det samfunnsmessige byttemiddelet vi kaller penger – ikke (bare) makro\u00f8konomiske forhold.
\nPenger som uttrykk for verdsettelse
\nI sin revolusjonerende bok «En Annerledes Bok om Penger – bryt pengespillet og F\u00e5 Et Liv i overflod» introduserer Robert Scheinfeld en filosofi hvor pengers funksjon er utelukkende symbolsk – nemlig som uttrykk for verdsettelse. Her er det selve den symbolske handlingen som teller – og ikke pengenes konkrete mengde i form av kroner og \u00f8re. Interessant nok er det en filosofi og en utviklingsvei som i siste ende f\u00f8rer til ekte \u00f8konomisk frihet.
\nPenger i teorien
\nTeoretisk sett defineres penger som \u00f8konomis mest omsettelige aktiva, som daglig brukes som betalingsmiddel. Herved avgrenser definisjonen av penger seg fra mindre likvide aktiva s\u00e5 som aksjer, obligasjoner og maleri, som ikke kan brukes som betalingsmiddel i den daglige handelen. Penger har tre karakteristika:
\n* Penger er et byttemiddel, dvs. at man kan bytte det med vare.
\n* Det er en m\u00e5leenhet, dvs. at prisene settes i et antall penger
\n* V\u00e6rdiopbevaringsmiddel, dvs. at man kan oppbevare verdi ved \u00e5 ha penger liggende.
\nDessuten skjelner man mellom hhv.
\n* Varepenger, hvor pengene har indre verdi. For eksempel var gullmynter varepenger, da verdien av myntvaren var det samme som verdien av gullet. For at ting kan opptre som varepenger kreves det bl.a., at det skal v\u00e6re lett \u00e5 b\u00e6re rundt, ikke lett kunne forfalskes, og v\u00e6re noenlunde utenfor fare for \u00e5 g\u00e5 i stykker.
\n* Fiat-penger, som er penger uten en indre verdi, men hvor det utelukkende er tiltroen til at den neste kj\u00f8peren\/selger i rekken ogs\u00e5 vil akseptere pengene som betalingsmiddel, som f\u00e5r dem til \u00e5 bli penger.
\nTeoretisk er det dessuten stor forskjell p\u00e5 penger og pengemengden.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Penger er et begrep med en betydning, som dekker b\u00e5de det abstraktet og det konkreten. Konkret som mynter og sedler, som representerer en \u00f8konomisk verdi. Abstrakt som regneenheter som m\u00e5ler velstand, og en m\u00e5te p\u00e5 hvilken, det kan oppbevares velstand. Begge deler st\u00e5r, ved siden av mynter og sedlers funksjon som betalingsmiddel, som sentrale egenskaper […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[106],"tags":[201],"class_list":["post-11729","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-penger","tag-penger"],"yoast_head":"\n