{"id":1208,"date":"2008-12-01T12:49:28","date_gmt":"2008-12-01T12:49:28","guid":{"rendered":"http:\/\/xn--lne-ula.priv.no\/?p=1208"},"modified":"2018-09-09T23:10:18","modified_gmt":"2018-09-09T21:10:18","slug":"om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/","title":{"rendered":"Om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder"},"content":{"rendered":"

BETENKNING
\n29. januar 2004
\nPE 333.078 A5-0040\/2004
\nom kredittvurderingsinstitutts roller og metoder
\n(2003\/2081(INI))
\nutvalget om \u00d8konomi og Valutasp\u00f8rsm\u00e5l
\nTalsperson: Giorgos Katiforis
\nPROTOKOLLSIDE
\nP\u00e5 m\u00f8tet 5. juni 2003 meddelte Parlamentets formann at utvalget om \u00d8konomi og Valutasp\u00f8rsm\u00e5l hadde f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 utarbeide en initiativbetenkning, sammenlikne forretningsordenens artikkel 163, om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder.
\nP\u00e5 m\u00f8tet 9. april 2003 hadde utvalget om \u00d8konomi og Valutasp\u00f8rsm\u00e5l valgt Giorgos Katiforis til talsperson.
\nP\u00e5 m\u00f8ter 6. oktober, 4. og 24. november, 1. desember 2003 og 20. og 27. januar 2004 behandlet utvalget utkastet til betenkning.
\nP\u00e5 sistnevnte m\u00f8te vedtok det forslaget til beslutning (for: 29; imot: 4; verken\/eller: 0).
\nTil stede under avstemningen var: John Purvis (m\u00f8teformann), Philippe A.R. Herzog (nestleder), Giorgos Katiforis (r\u00e5dgivende talsperson), Generoso Andria, Pervenche Ber\u00e8s, Roberto Felice Bigliardo, Hans Blokland, Hans Udo Bullmann, Benedetto Della Vedova, Jonathan Evans, Ingo Friedrich, Carles-Alfred Gas\u00f2liba i B\u00f6hm, Lisbeth Gr\u00f6nfeldt Bergman, Philippe A.R. Herzog, Mary Honeyball, Christopher Huhne, Othmar Karas, Astrid Lulling, Ioannis Marinos, Hans-Peter Mayer, Fernando P\u00e9rez Royo, Bernhard Rapkay, Olle Schmidt, Peter William Skinner, Bruno Trentin, Theresa Villiers, Jean-Louis Bourlanges (for Brice Hortefeux), Werner Langen (for Christoph Werner Konrad), Thomas Mann (for Renato Brunetta), Peter Michael Mombaur (for Piia-Noora Kauppi), Ieke vanne Burg (for Robert Goebbels), Harald Ettl (for David W. Martin), Manuel Ant\u00f3nio dos Santos (for Helena Torres Marques), Pierre Jonckheer (for Alain Lipietz) og Helmuth Markov (for Armonia Bordes).
\nBetenkningen inngitt 29. januar 2004.
\nFORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING
\nom kredittvurderingsinstitutts roller og metoder
\n(2003\/2081(INI))
\nEuropaparlamentet ,
\ndet henviser til Den Internasjonale B\u00f8rstilsynsorganisations (IOSCO) (1) prinsipperkl\u00e6ring om kredittvurderingsinstitutts aktiviteter, det henviser til gjennomf\u00f8ringen av den felles handlingsplanen for finansielle tjenester, s\u00e6rlig Europaparlamentets og R\u00e5dets direktiv (2003\/71\/EF) (2) av 4. november 2003 om det prospektet som skal offentliggj\u00f8res, n\u00e5r verdipapirer tilbys til offentligheten eller tas til opp omsetning, Europaparlamentets og R\u00e5dets direktiv (2003\/6\/EF) (3) av 28. januar 2003 om innsidehandel og kursmanipulasjon (markedsmisbruker) og Kommisjonens direktiv (2003\/125\/EF) (4) av 22. desember 2003 om gjennomf\u00f8ring av direktiv 2003\/6\/EF for s\u00e5 vidt ang\u00e5r korrekt framleggelse av analyser og avsl\u00f8ring av s\u00e6rlige interessekonflikter,
\n– der henviser til offentligg\u00f8relsen fra det amerikanske b\u00f8rstilsyn (Security and Exchange Commission – SEC) med titlen «Rating Agencies and the Use of Credit Ratings Under the Federal Securities Laws» fra 4. juni 2003,
\ndet henviser til bemerkningene fra Det Finansielle Stabilitetsforum,
\ndet henviser til forretningsordenens artikkel 163,
\ndet henviser til betenkning fra utvalget om \u00d8konomi og Valutasp\u00f8rsm\u00e5l (A5-0040\/2004),
\nA. det henviser til at kredittvurderingsinstitutt i det store og hel har etablert et solid omd\u00f8mme med hensyn til ansvarlighet, uavhengig standpunkttaket, og effektivitet i sin vurdering av kredittverdigheten av l\u00e5ntagere p\u00e5 de finansielle markedene,
\nB. det henviser til at kredittvurderingsinstitutt i f\u00e5 s\u00e6rlige anledninger er kritisert for ukorrekte rating eller for \u00e5 bidra til destabilisering av markedet,
\nC. det henviser til at ratingssektoren utviser en kraftig konsentrasjon, b\u00e5de p\u00e5 global og lokalt plan,
\nD. det henviser til at potensielle interessekonflikter er avsl\u00f8rt i forbindelse med vederlag, vilk\u00e5rene for adgang til intern informasjon og i kredittvurderingsinstitutts ytterligere forretninger,
\nE. som henviser til at kredittvurderingsinstitutt hovedsakelig er i amerikansk eie og i sitt virke konsentrerer seg om USA,
\nF. det henviser til at det amerikanske b\u00f8rstilsynet (SEC) har erkl\u00e6rt en rekke utvalgte institutt som nasjonalt anerkjente kredittvurderingsinstitutt (NRSRO – Nasjonally Recognised Statistical Ratings Organisations), og derved har skapt et hierarki av kredittvurderingsinstitutt, noe som har alvorlige konsekvenser for reguleringen og smaker av proteksjonisme,
\nG. det henviser til at skille mellom investment grade rating og speculative grade rating bare har konsekvenser, n\u00e5r de relevante risikovurderingene utstedes av NRSROer,
\nH. det henviser til at SEC ikke formelt er bundet av bestemte kriterier, n\u00e5r det peker ut et kredittvurderingsinstitutt som NRSRO,
\nI. som henviser til, at det innenfor EU ikke finnes en kontrollmyndighet, som svarer til SEC,
\nJ. det henviser til at de europeiske kapitalmarkedene kan se til fram en stadig tiltakende bruk av rating i n\u00e6rings\u00f8yemed og til reguleringsform\u00e5l,
\nK. det henviser til, at risikovurdering, som den praktiseres av kredittvurderingsinstitutt, er en fortl\u00f8pende vurderingsprosess, som inneb\u00e6rer b\u00e5de oppgradering og nedgradering av debitorene,
\nL. det henviser til at nedgradering har konsekvenser b\u00e5de hva ang\u00e5r regulering (n\u00e5r bestemte securitie ikke lengre kommer i betraktning for institusjonelle portef\u00f8ljer) og kostnader (ytterligere sikkerhetsstillelse, tilpassing av kupongsatser eller framskyndet innfrielse),
\nM. det henviser til, ‘at’ «at» KS ‘ke’ @SUB alle, som avlagt vitnesbyrd under Parlamentets offentlige h\u00f8ring, p\u00e5 n\u00e6r representanten for en offentlig kontrollmyndighet erkl\u00e6rte at lovgivning var un\u00f8dvendig og kunne virke mot hensikten; det likevel m\u00e5 merke at de vitner, som Parlamentet hadde innbudt, ikke utgjorde et statistisk kontrollert tilfeldig utsnitt av deltakerne p\u00e5 markedet, hvortil kommer, at noen iblant dem kan ha gitt etter for den meget store innflytelsen, som selve kredittvurderingsinstituttene har p\u00e5 meningsdannelsen p\u00e5 markedet;
\n1. erkender, at kreditvurderingsinstitutternes vurdering av debitorers kreditv\u00e6rdighed og deres afvisning av andre end finansielle kriterier er nyttig for udstedere, investorer og kontrolmyndigheder, men at der ogs\u00e5 er farer forbundet med en s\u00e5 stor afh\u00e6ngighed av disse vurderinger;
\n2. erkender, at kreditvurderingsinstitutterne er med til at nedbringe kapitalomkostningerne i det omfang, hvor de mindsker sk\u00e6vheden i informationsniveauet mellem markedets parter og styrker en fornemmelse av st\u00f8rre sikkerhed med hensyn til opfyldelse av g\u00e6ldsforpligtelser;
\nbare hvis antallet av misligholdte l\u00e5ner avviker markant fra benchmarken for rekkevidden av denne ratingen eller hvis tomtene til mistanke om svik i spesifikke ekstreme tilfeller var for innlysende til \u00e5 bli oversett, kan man si at systemet ikke har fungert ;
\n4. f\u00f8lger med interesse den kritiske vurdering av kreditvurderingsinstitutternes aktiviteter, som de amerikanske myndigheder har indledt, navnlig i anledning av Enrons bankerot;
\n5. p\u00e5legger Kommisjonen og Det Europeiske V\u00e6rdipapirtilsynsutvalg (CESR) at etablere og opretholde en t\u00e6t kontakt med de amerikanske myndigheder om gennemf\u00f8relsen og resultatet av deres unders\u00f8gelse og at orientere Parlamentet om reguleringsforanstaltninger, der m\u00e5tte blive vedtaget i USA;
\n6. opfordrer til fremme av kreditvurderingsinstitutter i Europa, som er bedre i stand til at tage hensyn til de specifikke s\u00e6regenheder og behov hos de sm\u00e5 og mellemstore virksomheder end de eksisterende kreditvurderingsinstitutter;
\n7. mener, at specialisering inden for en bestemt markedssektor eller inden for visse specifikke egenskaber hos de enheder, der rates, ikke kan v\u00e6re til hinder for, at myndighederne behandler et s\u00e5dant institut p\u00e5 lige fod med de mere bredtfavnende kolleger;
\n8. opfordrer Kommisjonen, CESR, Det Europeisk Bankutvalg (EBC) til – i lyset av konklusjonene fra det finansielle stabilitetsforumet, IOSCO-rapporten om kredittvurderingsinstitutt og det amerikanske b\u00f8rstilsynets (Securities and Exchange Commission) erfaringer og reformen av godkjenningen av kredittvurderingsinstitutt – \u00e5 fremsette spesifikke anbefalinger med hensyn til de kriteriene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre st\u00f8rre gjennomskuelighet i forbindelse med kredittvurderingsinstitutts virke og senest 31. juli 2005 og deretter regelmessig \u00e5 fremsette spesifikke anbefalinger med hensyn til behovet for en kontrollmekanisme;
\nmener videre, at kredittvurderingsinstituttene under hensyntaken til de prinsippene som er fastlagt i IOSCO-rapporten, b\u00f8r oppfordres til \u00e5 dr\u00f8fte opprettelse av et frivillig organ for sektoren, som skal fastlegge bestee praksiser, fremme utdannelse og utarbeide en prosedyre for bileggelse av tvister for utstedere og investorer, som f\u00f8ler seg krenket i forbindelse med et kredittvurderingsinstitutts beslutning;
\n10. mener, at kreditvurderingsinstitutterne er forpligtet til at omg\u00e5ende at oplyse markedet om alle de tilf\u00e6lde av uopfordrede ratings, som de m\u00e5tte v\u00e6re involveret i, og at v\u00e6re rede til p\u00e5 markedets opfordring at give en fuldst\u00e6ndig forklaring av enhver v\u00e6sentlig forskel mellem uopfordrede og senere f\u00f8lgende opfordrede ratings av den samme g\u00e6ld, eller ratede enhed, hvis en s\u00e5dan forskel optr\u00e6der;
\nunderstreker n\u00f8dvendigheten av kredittvurderingsinstituttenes fullstendige ytringsfrihet og uavhengighet b\u00e5de av politisk innflytelse og p\u00e5virkning fra n\u00e6ringslivet;
\nanser det for \u00e5 v\u00e6re et vektig argument, som skal tas i med overveielsene om en lovgivningsl\u00f8sning; merker videre at ogs\u00e5 statlige utstederes gjeld blir rate og at administrative krav fra tilsynsmyndigheter derfor kan anvendes til \u00e5 ut\u00f8ve indirekte presser med henblikk p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yere rating av en stats gjeld;
\n13. mener, at udstedere eller andre debitorer, som v\u00e6lger at f\u00e5 deres g\u00e6ld ratet, er forpligtet til at give kreditvurderingsinstitutter fortl\u00f8bende alle relevante oplysninger og at im\u00f8dekomme specifikke anmodninger fra kreditvurderingsinstitutterne i forbindelse med en \u00f8get gennemsigtighed av markedet;
\n14. mener, at der p\u00e5hviler kreditvurderingsinstitutterne tilsvarende forpligtelser med hensyn til gennemsigtighed for s\u00e5 vidt ang\u00e5r deres metoder, de anvendte modeller og honoraraspektet av kreditvurderingsinstitutters forhold til udstedere;
\n15. mener, at brugerne av ratings, b\u00e5de inden for den private og den offentlige sektor, er forpligtede til at anvende ratings under beh\u00f8rig hensyntagen til de finansielle markeders stabilitet, navnlig ved at afsl\u00f8re rating triggers i l\u00e5neaftaler, for ikke at komme i den situation, at s\u00e5danne klausuler erkl\u00e6res ugyldige;
\n16. opfordrer EU’s konkurrencemyndigheder til at unders\u00f8ge den koncentration, som i \u00f8jeblikket g\u00f8r sig g\u00e6ldende indenfor kreditvurderingssektoren og p\u00e5 grundlag derav at vurdere, om der er tale om et oligopol;
\n17. p\u00e5legger Kommisjonen senest den 31. juli 2005 at forel\u00e6gge sin vurdering av behovet for lovgivningsforslag for at tackle de problemer, der refereres til i n\u00e6rv\u00e6rende beslutning og at sikre, at de bestemmelser, der m\u00e5tte vedtages, er i overensstemmelse med reglerne for anerkendelse av kreditvurderingsinstitutter i udkast til rammedirektiv for kreditinstitutter og v\u00e6rdipapirselskaper (Basel II);
\n18. p\u00e5legger sin formand at sende denne beslutning til R\u00e5det og Kommisjonen, det amerikanske b\u00f8rstilsyn (SEC) og Den Internasjonale B\u00f8rstilsynsorganisation (IOSCO).
\nBEGRUNNELSE
\nDet er her snakk om et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l, og ikke et teknisk. Mer spesifikt er det snakk om regulering av kredittvurderingssektoren – en n\u00e6ringssektor, som hittil stort sett har ligget utenfor de regulerende myndighetenes ansvarsomr\u00e5de. B\u00f8r det vedtas lovgivning og i bekreftende faller, hvor langt skal den g\u00e5? B\u00f8r den ha en s\u00e6rlig europeisk aspekt? Det er de sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene.
\nKredittvurderingsinstitutt er helt og holden sprunget ut av den private \u00f8konomiske sektoren. Det kan hevdes, at markedet med disse byr\u00e5ene spontant har utviklet sine egne mekanismer for \u00e5 vurdere kredittverdigheten av dem, som \u00f8nsker \u00e5 bruke andre folks penger i n\u00e6rings\u00f8yemed.
\nAnsvaret for denne kontrollaktiviteten har i Europa i flere \u00e5rhundredeer ligget hos bankene, som bestrebet seg p\u00e5 \u00e5 utvikle en personlig forbindelse til sine kunder, som bygget p\u00e5 kunnskap og tillit.
\nI USA derimot var det som f\u00f8lge av de store avstandene og l\u00e5ntagernes pionerholdning med direkte adgang til offentligheten via kapitalmarkedet vanskelig \u00e5 forestille seg en personlig kontakt mellom kreditorer og debitorer. Derved oppsto behovet for et specialiseret byr\u00e5, som kunne samle alle n\u00f8dvendige opplysninger, n\u00e5 til fram et fornuftig standpunkt med hensyn til risikoen i forbindelse med en bestemt investering, og offentliggj\u00f8re den i pressen. Dette behov ble allerede konstatert omkring begynnelsen av det tyvende \u00e5rhundredeen. Fra den tiden stammer de kredittvurderingsinstituttene, som i dag fors\u00e6tte er dominerende, Moodys og Standard & Poor, som startet beskjeden med \u00e5 vurdere securitie utstedt av de amerikanske jernbaneselskapene og som med \u00e5rene vokste seg store og ble en styrke p\u00e5 kapitalmarkedene verden over, hvor de evaluerer b\u00e5de den kortsiktige og langsiktige kredittverdigheten av virksomheter, banker, forsikringsselskap og tilogmed regjeringer (sovereign rating).
\nGjennom \u00e5rene har kredittvurderingsinstituttene utf\u00f8rt sin selvbestaltede oppgave som l\u00e5nemarkedets vakthund og de har derved i det store og hel vunnet investorenes tillit og har opparbeidet et solid omd\u00f8mme med hensyn til med hell og mer eller mindre presist \u00e5 forutsi sannsynligheten for misligeholdelse av et l\u00e5n. Hvorfor s\u00e5 overhodet dr\u00f8fte lovgivning p\u00e5 dette omr\u00e5det?
\nDet er f\u00f8lgende tomter: A) Fordi ratingssektoren har utviklet en sterk oligopolistisk struktur (den er i realiteten global sett hovedsakelig duopolistisk, idet den best\u00e5r av Standard & Poor og Moodys, som begge er amerikanskeiete og solid forankret i USA) og fordi lederne for disse to selskapene ut\u00f8ver en enorm makt p\u00e5 markedene. Det m\u00e5 merkes, at det som f\u00f8lge av at instituttene og de relevante tilsynsmyndighetene (SEC og Den Amerikansk Kongress) er overveiende amerikansker, hersker en stor de facto skjevhet til fordel for den amerikanske siden, som ikke er skapt med vilje, men ikke desto mindre kan forstyrre markedenes friksjonsfrie funksjon. B) Fordi kredittvurderingsinstitutt p\u00e5 tross av sin i det store og hele respektable profesjonelle innsatsen har opplevd noen oppsiktsvekkende bakslag (i den senere tiden med den fullstendig uforutsette bankerotten hos hhv. Enron og Worldcom og den asiatiske ratingskrisen i 1997). C) Fordi – ettersom high grad rating er blitt en lovbestemt forutsetning for \u00e5 ta opp obligasjoner i institusjonelle investorers og spesielt pensjonsfonds portef\u00f8ljer – byr\u00e5ene er blitt en viktig del av kapitalmarkedenes reguleringsmekanisme, (skj\u00f8nt de ikke bevisst har s\u00f8kt denne rollen). D) Fordi det i l\u00f8pet av sine normale profesjonelle aktivitet er oppst\u00e5tt en rekke potensielle interessekonflikter, spesielt fordi de har privilegert adgang til interne opplysninger; de f\u00e5r hoveddelen av sin inntekt via honorar betalt av de vurderte; det utvikles sidel\u00f8pende konsulentvirksomhet i forbindelse med rating av bestemte kunder. Sistnevnte aspekt av sine virke synes \u00e5 anta stadig st\u00f8rre proporsjoner, idet det p\u00e5 de moderne markedene oppst\u00e5r stadig mer komplekse finansieringsformer, herunder collateralized debt obligasjons (securization).
\nReguleringssp\u00f8rsm\u00e5lene, som de er beskrevet ovenp\u00e5, kan deles opp i to kategorier. A) skal instituttenes virke som slik reguleres og B) er det den regulerende bruken av rating, som skal underkastes en reform?
\nDen offisielle interessen har nylig mest fokusert p\u00e5 kategori A), mens kategori B) med uretter har ligget up\u00e5aktet hen. Etter Enrons sammenbrudd i januar 2002 innledet det amerikanske senatsutvalget om regjeringsanliggender (Governmental Affairs) en omfattende unders\u00f8kelse for \u00e5 f\u00e5 opplyst, hvorfor kredittvurderingsinstitutt fortsatte med \u00e5 gi Enron en god rating (en investment grade rating), inntil fire dager f\u00f8r virksomheten ble erkl\u00e6rt konkurs, og \u00e5 avgj\u00f8re hvordan katastrofer som Enrons fremover kunne unng\u00e5s. Som resultat av unders\u00f8kelsene offentliggjorde senatsutvalget en rapport med tittelen «Financial Oversight of Enron=:= te SEC and privat sector watchdog», hvorav det fremg\u00e5r, at SEC i samr\u00e5d med andre institutt b\u00f8r fastlegge s\u00e6rlige vilk\u00e5r og standarder for Nasjonally Recognised Statistical Ratings Organisations (NRSRO), for \u00e5 sikre at offentlighetens tillit til kredittvurderingsinstitutt ikke er uberettiget. I juli 2002 fikk det amerikanske SEC ved den s\u00e5kalte Sarbanes-Oxley Act mandat til \u00e5 unders\u00f8ke sp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med kredittvurderingsinstitutts rolle og metoder p\u00e5 kapitalmarkedene. Som svar p\u00e5 dette mandatet utarbeidet SEC en rapport, som den i januar 2003 la fram USAs president og Repr\u00e6sentanternes Hus. Med utgangspunkt i denne rapporten gjennomf\u00f8rte SEC en offentlig h\u00f8ring med inndraging av alle store kredittvurderingsinstitutt, forskere, tilsynsmyndigheter, markedets parter og den brede offentligheten. Prosedyren ble avsluttet ved offentliggj\u00f8ringen av et «Concept release» (et sp\u00f8rreskjema) 4. juni 2003, hvor det ble reist en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l. SEC har inntil videre ikke fremsatt definitive konklusjoner.
\nP\u00e5 europeisk side har interessen for kredittvurderingsinstitutt snarere v\u00e6rt fokusert p\u00e5 framtiden enn p\u00e5 fortiden i lyset av den forventet ikrafttredelsen av den nye Basel- avtale om kapital (Basel), som inneb\u00e6rer at minstekravet med hensyn til en banks egenkapital er en funksjon av bankens samlete risikovillige aktiva, som definert ved rating (som et middel til \u00e5 avgj\u00f8re slik risikovillighet). Det er reist sp\u00f8rsm\u00e5l om om denne utvidet bruken av risikovekting vil forstyrre balansen mellom de europeiske og amerikanske bankene, til fordel for sistnevnte og om de overveiende amerikansk orienterte kredittvurderingsinstitutt har absorbert tilstrekkelig meget europeisk n\u00e6ringslivskultur til \u00e5 kunne fungere problemfri i det europeiske milj\u00f8et.
\nDebatten i s\u00e5vel USA som Europa (som flere internasjonale fora og myndigheter, herunder Financial Stability Forum, Committee on te Global Financial System, Joint Forum of BIES, Internasjonal Association of Insurance Supervisors og Internasjonal Organisation of Securities Commissions alle har v\u00e6rt inndratt i), har tatt den retningen at det snarere er behov for \u00f8kte regulering av kredittvurderingsinstituttene. Kredittvurderingsinstituttene har derimot fremf\u00f8rt at de ikke fungerer som en konsulenter, dvs. at de ikke gir private anbefalinger om kj\u00f8p, salg eller fastholdelse av viss securitie, men snarere tilkjennegir et standpunkt, henvendt til offentligheten i alminnelighet, om bestemte l\u00e5ntageres kredittverdighet. De fastsl\u00e5r derfor at de opptrer som en slags journalister, og derfor b\u00f8r v\u00e6re omfattet av prinsippene for pressefriheten (i USA s\u00e6rlig First Amendment til den amerikanske forfatningen, en p\u00e5stand som er pr\u00f8vd hos og bekreftet av amerikanske domstoler).
\nEtter talspersonens oppfatning holder dette ikke lengre stikk i det \u00f8yeblikket hvor rating blir en del av kapitalmarkedene reguleringsmekanisme, selv om det skjer mot kredittvurderingsinstituttenes overbevisning. Pressefriheten inneb\u00e6rer offentlighetens rett til \u00e5 tilsidesette de standpunktene som kommer til uttrykk i pressen, uten at det har rettslige konsekvenser. Det gjelder ikke for de standpunktene som utsendes av kredittvurderingsinstitutt, ettersom en investment grade rating er forutsetning for \u00e5 kunne plassere ens obligasjoner hos institusjonelle investorer. Dessuten har instituttene adgang til interne opplysninger, og de m\u00e5 derfor st\u00e5 til ansvar for den m\u00e5ten hvorp\u00e5 de anvender disse opplysningene. P\u00e5 den andre siden kan man under ingen omstendigheter tillate, at ytterligere regulering, som ogs\u00e5 omfatter kredittvurderingsinstitutt, forringer sin uavhengighet.
\nI fortsettelsen av ovenst\u00e5ende er talspersonen n\u00e5dd til f\u00f8lgende konklusjoner: kredittvurderingsinstitutt, som har sitt virke i Europa, b\u00f8r oppfordres til \u00e5 bli registrert av en EU-registrering-myndighet, som opprettes spesifikt til dette form\u00e5let innenfor rammene av CESR. Registrering ved en europeisk myndighet ville v\u00e6re med til \u00e5 gjenopprette den manglende balansen mellom Europa og USA, uten at instituttene tvinges til \u00e5 arbeide med 15 eller 25 forskjellige nasjonale tilsynsmyndigheter og forskjellige lovgivninger innenfor Europa. Registreringen ville inneb\u00e6re ansvar, som tar form av regelmessig innberetning til den europeiske tilsynsmyndigheten og tilsyn med effektiviteten av ratingvirksomhet, som tar form av en aktiv dialog mellom byr\u00e5enes ledelse og den regulerende myndigheten.
\nTil sist b\u00f8r det legges vekt p\u00e5 at byr\u00e5enes korrekte fremgangsm\u00e5te i forbindelse med rating bare er en side av saken. Konsekvensene for markedenes stabilitet av den m\u00e5ten hvorp\u00e5 rating anvendes av s\u00e5vel privatene i form av rating triggers som av regulerende myndigheter i form av mindstekapitalkrav og\/eller betingelser for investering i obligasjoner for pensjonsfond m.m. fortjener en mer grundig og separat analyse. Anbefalingene med hensyn til lovgivning p\u00e5 dette omr\u00e5det synes enda ikke \u00e5 ha n\u00e5dd en fase, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 fastlegge detaljerte regler, skj\u00f8nt talspersonen nevner muligheten for \u00e5 innf\u00f8re viss regler av hensyn til markedets stabilitet. Til sist m\u00e5 det s\u00f8kes en l\u00f8sning p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om de to store instituttenes duopol eventuelt ved \u00e5 splitte byr\u00e5ene etter sine s\u00e6rlige ekspertiser. utvalget om Politiske Sp\u00f8rsm\u00e5l
\nInternett forum<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

BETENKNING 29. januar 2004 PE 333.078 A5-0040\/2004 om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder (2003\/2081(INI)) utvalget om \u00d8konomi og Valutasp\u00f8rsm\u00e5l Talsperson: Giorgos Katiforis PROTOKOLLSIDE P\u00e5 m\u00f8tet 5. juni 2003 meddelte Parlamentets formann at utvalget om \u00d8konomi og Valutasp\u00f8rsm\u00e5l hadde f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 utarbeide en initiativbetenkning, sammenlikne forretningsordenens artikkel 163, om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder. P\u00e5 m\u00f8tet […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[155],"tags":[],"class_list":["post-1208","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-eu"],"yoast_head":"\nOm kredittvurderingsinstitutts roller og metoder » WF Finans<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder » WF Finans\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"BETENKNING 29. januar 2004 PE 333.078 A5-0040\/2004 om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder (2003\/2081(INI)) utvalget om \u00d8konomi og Valutasp\u00f8rsm\u00e5l Talsperson: Giorgos Katiforis PROTOKOLLSIDE P\u00e5 m\u00f8tet 5. juni 2003 meddelte Parlamentets formann at utvalget om \u00d8konomi og Valutasp\u00f8rsm\u00e5l hadde f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 utarbeide en initiativbetenkning, sammenlikne forretningsordenens artikkel 163, om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder. P\u00e5 m\u00f8tet […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"WF Finans\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2008-12-01T12:49:28+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2018-09-09T21:10:18+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"admin3\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"admin3\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"admin3\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"headline\":\"Om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder\",\"datePublished\":\"2008-12-01T12:49:28+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:10:18+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\\\/\"},\"wordCount\":3098,\"articleSection\":[\"EU\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\\\/\",\"name\":\"Om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder » WF Finans\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2008-12-01T12:49:28+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:10:18+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\",\"name\":\"WF Finans\",\"description\":\"Finansnyheter\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\",\"name\":\"admin3\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/author\\\/admin3\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder » WF Finans","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder » WF Finans","og_description":"BETENKNING 29. januar 2004 PE 333.078 A5-0040\/2004 om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder (2003\/2081(INI)) utvalget om \u00d8konomi og Valutasp\u00f8rsm\u00e5l Talsperson: Giorgos Katiforis PROTOKOLLSIDE P\u00e5 m\u00f8tet 5. juni 2003 meddelte Parlamentets formann at utvalget om \u00d8konomi og Valutasp\u00f8rsm\u00e5l hadde f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 utarbeide en initiativbetenkning, sammenlikne forretningsordenens artikkel 163, om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder. P\u00e5 m\u00f8tet […]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/","og_site_name":"WF Finans","article_published_time":"2008-12-01T12:49:28+00:00","article_modified_time":"2018-09-09T21:10:18+00:00","author":"admin3","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"admin3","Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/"},"author":{"name":"admin3","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"headline":"Om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder","datePublished":"2008-12-01T12:49:28+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:10:18+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/"},"wordCount":3098,"articleSection":["EU"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/","name":"Om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder » WF Finans","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website"},"datePublished":"2008-12-01T12:49:28+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:10:18+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-kredittvurderingsinstitutts-roller-og-metoder\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Om kredittvurderingsinstitutts roller og metoder"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/","name":"WF Finans","description":"Finansnyheter","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf","name":"admin3","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/author\/admin3\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1208","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1208"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1208\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13031,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1208\/revisions\/13031"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1208"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1208"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1208"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}