om ECBs \u00e5rsberetning 2006 (2007\/2142 (INI))
\nEuropaparlamentet, –
\ndet henviser til Den Europeisk Sentralbanks \u00e5rsberetning for 2006, –
\ndet henviser til artikkel 113 i traktaten om opprettelse av Det Europeisk Fellesskap, –
\ndet henviser til Artikkel 15 i Protokollen om statutten for Det Europeisk System av Sentralbanker og Den Europeisk Sentralbank (1), som er tilf\u00f8yd EF-traktaten, –
\ndet henviser til sin beslutning av 2. april 1998 om demokratisk ansvar i \u00d8MUEN tredje fase (2), –
\ndet henviser til sin beslutning av 14. mars 2006 om revisjonen av Det Internasjonale Valutafonds strategi (3), –
\ndet henviser til sine beslutninger av 6. juli 2006 om den amerikanske etterretningstjenestens overv\u00e5king av bankoverf\u00f8rselsdata fra SWIFT-systemet (4) og av 14. februar 2007 om SWIFT, PNR-ordningen og den transatlantiske dialogen om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene (5),
\n– det henviser til sin beslutning av 15. februar 2007 om den \u00f8konomiske situasjonen i EU – forel\u00f8pig rapport om de overordnede retningslinjene for de \u00f8konomiske politikkene for 2007 (6), –
\ndet henviser til sin beslutning av 26. april 2007 om de offentlige finansene i \u00d8MU i 2006 (7), –
\ndet henviser til melding fra Kommisjonen om Fem \u00e5rer med eurosedler og euromynter (KOM (2006) 0862), –
\ndet henviser til melding fra Kommisjonen om \u00e5rsrapporten for 2007 om euroomr\u00e5det (KOM (2007) 0231), –
\ndet henviser til Den Europeisk Sentralbanks «Financial Stability Review» fra desember 2006 og dens rapport om «Financial Integration in Europe» fra mars 2007, –
\ndet henviser Kommisjonens \u00f8konomiske prognoser for v\u00e5ren fra 7. mai 2007, –
\ndet henviser til forretningsordenens artikkel 45, –
\ndet henviser til betenkning fra \u00d8konomi-og-Valutautvalget (A6-0266\/2007),
\nA.
\ndet henviser til at euroomr\u00e5dets BNP steg med 2,7 % i 2006 i forhold til 1,4 % i 2005, noe som ikke berettiger til \u00e5 la st\u00e5 til, selv om det er det beste resultatet siden 2000, mens inflasjonen p\u00e5 2,2 % var uendret i forhold til 2005,
\nB.
\ndet henviser til at den innenlandske ettersp\u00f8rselen, spesielt investeringene, var den viktigste drivkraften bak den stigende veksten i euroomr\u00e5det,
\nC.
\ndet henviser til, at stigningen i energiprisene, som begynte i 2005, ikke ga anledning til innenlandsk inflasjonspress, ettersom l\u00f8nnsstigningen forble moderat, og det ikke konstaterte noen annen runde-effekter,
\nD.
\ndet henviser til at henstillingene i Parlamentets tidligere vedtaksforslag om ECBs \u00e5rsberetning vedr\u00f8rende gjennomsiktighet i forbindelse med avstemninger og offentliggj\u00f8ring av referat enda ikke er etterkommet,
\nE.
\ndet henviser til at Parlamentet \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 styrke ECBs og euroomr\u00e5dets rolle og autoritet p\u00e5 den internasjonale scenen,
\nF.
\ndet henviser til at det har v\u00e6rt mange s\u00f8kere til h\u00f8ytst\u00e5ende stillinger i IMF, WTO og OECD, helt bortsett fra stillingene i Verdensbanken,
\nG.
\ndet henviser til at ECB i 2006 fortsatte med \u00e5 justere rentene, som siden desember 2005 er blitt forh\u00f8yet \u00e5tte ganger, med 200 basispoeng opp til de n\u00e5v\u00e6rende 4 %,
\nH.
\ndet henviser til at veksten forventes \u00e5 avta noe til 2,6 % i 2007, noe som er en f\u00f8lge av stramningen av pengepolitikken, med en inflasjonsnedgang til 1,9 %,
\nI.
\ndet henviser til at USAs underskudd p\u00e5 de l\u00f8pende postene i 2006 fortsatte med \u00e5 stige til 6,5 % av BNP, og at Eurosystemet fortsatt understreker den risikoen og usikkerhet som er knyttet med de konstant store underskuddene p\u00e5 betalingsbalansens l\u00f8pende poster,
\nJ.
\ndet henviser til at de store globale ubalansene fortsatt utgj\u00f8r en risiko for valutakursutviklingen og den \u00f8konomiske veksten p\u00e5 verdensplan, og at det er avgj\u00f8rende, at det blir gjort noe med disse risikoene,
\nK. som henviser til at eurokursen i 2006 steg med 11,4 % i forhold til den amerikanske dollaren, 12,4 % i forhold til den japanskee yenen og 8 % i forhold til den kinesiske renminbien,
\nMonet\u00e6r og \u00f8konomisk utvikling
\n1. konstaterer at det \u00f8konomiske oppsvinget i euroomr\u00e5det er blitt en selvb\u00e6rende prosess, prim\u00e6rt drevet av den innenlandske ettersp\u00f8rselen;
\nmerker at det ble skapt 2 millioner jobber i 2006, og at arbeidsl\u00f8sheten falt fra 8,4 % til 7,6 %, men leder, at strukturelle hindringer, spesielt mangelen p\u00e5 offentlige og private investeringer i viss n\u00f8kkelsektorer som f.eks. forskning, utdannelse og kursvirksomhet, fortsatt bidrar til den uakseptabelt h\u00f8ye arbeidsl\u00f8sheten, og at n\u00e6ringsfrekvensen stadig er lav etter internasjonal m\u00e5lestokk;
\n2. understreker at enhver ytterligere forh\u00f8yelse av renten p\u00e5 bakgrunn av det siste oppsvinget b\u00f8r skje med forsiktighet for ikke \u00e5 sette den \u00f8konomiske veksten p\u00e5 spill;
\npeker p\u00e5 at det er n\u00f8dvendig, at medlemsstatene b\u00e5de gjennomf\u00f8rer de n\u00f8dvendige strukturreformene og investeringsaktiviteter for \u00e5 st\u00f8tte det \u00f8konomiske oppsvinget;
\n3. mener at det stadig er for tidlig \u00e5 skjelne mellom den sykliske og den strukturelle dimensjonen i dette oppsvinget;
\ner imidlertid av den oppfatningen, at viss strukturreformer, som er mer omfattende enn hittil antatt, allerede kan ha f\u00f8rt til vekst;
\nfinner, at et slik oppsving b\u00f8r oppfattes som et insentiv til \u00e5 gjennomf\u00f8re nasjonale reformer, som er tilpasset til de enkelte landene, spesielt innenfor forskning, innovasjon og utdannelse, for \u00e5 \u00f8ke euroomr\u00e5dets vekstpotensiale;
\n4. merker den lave veksten i arbeidskraftproduktiviteten og mener at det er avgj\u00f8rende, at l\u00f8nningene stiger i takt med produktivitetsutviklingen for \u00e5 fastholde konkurranseevnen i medlemsstatene og gi mulighet for jobbskapelse i et ikke-inflation\u00e6r klima;
\n5. merker at l\u00f8nnsutviklingen if\u00f8lge ECB utgj\u00f8r en oppadrettet risiko for prisstabiliteten;
\nminner i denne forbindelsen om at Kommisjonens \u00c5rsrapport om Euroomr\u00e5det 2007 (SEC (2007) 0550) gj\u00f8r det klart at l\u00f8nningene i euroomr\u00e5det er fortsatt med \u00e5 stige moderat p\u00e5 tross av en kraftig stigning i oljeprisene;
\n6. understreker at traktaten uttrykkelig skjelner mellom m\u00e5let om prisstabilitet og m\u00e5let om \u00e5 st\u00f8tte generelle \u00f8konomiske politikker, og at disse m\u00e5lene derfor ikke kan behandles som substitutter;
\n7. finner at budsjettkonsolidering er avgj\u00f8rende og enda mer n\u00f8dvendig i gode tider for \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig vekst og skal utformes med henblikk p\u00e5 \u00e5 forbedre kvaliteten av de offentlige utgiftene;
\nmener, at den gyldne regelen, hvorved et underskudd p\u00e5 de offentlige finansene kan forklares med investeringer, bare er et stort skritt i denne retningen;
\n8. konstaterer at viss \u00f8konomier i euroomr\u00e5det har greid seg mye bedre enn de andre, hva ang\u00e5r vekst, idet spesielt Irland, Luxembourg, Hellas, Finland og Spania har oppn\u00e5dd en h\u00f8yere gjennomsnittlig vekstrate enn gjennomsnittet i euroomr\u00e5det;
\nmerker at atskillige europeiske land utenfor euroomr\u00e5det likeledes har v\u00e6rt kjennetegnet av ett h\u00f8y gjennomsnittlig vekstrate;
\nmener at det kan dras nytte av denne utviklingen, og at det ville v\u00e6re hensiktsmessig, hvis ECB foretok en spesifikk unders\u00f8kelse av bakgrunnen for disse tendensene;
\n9. merker, at den \u00f8konomiske syklusen, som medlemsstatene i euroomr\u00e5det f\u00f8lger, befinner seg p\u00e5 meget forskjellige trinn;
\nanmoder ECB om \u00e5 unders\u00f8ke om s\u00e5 store forskjeller i et omr\u00e5de med en felles valuta kan utgj\u00f8re et problem i fremtiden hva ang\u00e5r stabilitet og \u00f8konomisk vekst;
\n10. er bekymret over den p\u00e5g\u00e5ende oppskrivningen av euroen overfor de mange viktige utenlandske valutaene;
\npeker i p\u00e5 denne forbindelsen at R\u00e5den i henhold til traktatens artikkel 111 har ansvaret for valutakurspolitikken, men at det ikke spesifiseres, hvordan dette ansvaret skal ut\u00f8ves;
\nanmoder Eurogruppen, R\u00e5det og ECB om \u00e5 ut\u00f8ve sine respektive myndigheter fullt ut og \u00e5 koordinere sine aksjoner p\u00e5 omr\u00e5det valutakurspolitikk tett;
\nkonstaterer at oppskrivningen inntil videre ikke har skadet eksporten p\u00e5 euroomr\u00e5deniveau, men at virkningene varierer blant medlemsstatene;
\nunderstreker risikoene knyttet med store globale ubalanser i betalingsbalansens l\u00f8pende poster, som kunne f\u00f8re til ytterligere forh\u00f8yelse av euroen kurs;
\nmerker at det n\u00e5 er bred enighet blant de politiske beslutningstakerene om hvordan problemet med de globale ubalansene vil kunne l\u00f8ses;
\nmerker, at den innsatsen, som det internasjonale samfunnet og de internasjonale finansielle institusjonene har gjort, langt fra har v\u00e6rt tilstrekkelig;
\nh\u00e5per, at gjennomf\u00f8ringen av disse foranstaltningene (foranstaltninger til reduksjon av budsjettunderskuddet, framme av den private sparingen i USA og oppn\u00e5else av st\u00f8rre valutakursfleksibilitet i en rekke land med overskudd i det nye Asia, spesielt Kina) som skal overv\u00e5kes av IMF, vil bidra vesentlig til den gradvise fjerningen av de globale ubalansene;
\n11. konstaterer at eiendomsprisene i hele euroomr\u00e5det i ca. 10 \u00e5rer er steget sterkt med f\u00e5 unntak, s\u00e6rlig i Tyskland;
\nmerker, at kreditt ytet til husholdningene til ervervelse av fast eiendom, selv om det er viss tegn p\u00e5 at det er lagt en demper p\u00e5 denne utviklingen, stadig stiger med ca. 10 % om \u00e5ren;
\nmerker at det har v\u00e6rt en nedgang i husprisene i USA og senest en forringelse p\u00e5 realkredittmarkedet, som kan ha en innflytelse p\u00e5 reell\u00f8konomien;
\nmener at denne utviklingen b\u00f8r sees som en advarsel om noe som kan skje i euroomr\u00e5det;
\noppfordrer ECB til n\u00f8ye \u00e5 overv\u00e5ke denne utviklingen som kan f\u00e5 f\u00f8lger for reell\u00f8konomien;
\nanmoder ECB om \u00e5 redegj\u00f8re for mulighetene med sine respektive fordeler, f.eks. inndraging av fast eiendom i det harmoniserte konsumprisindeksen, innf\u00f8ring av en s\u00e6rlig indikator eller forslag til spesifikke foranstaltninger p\u00e5 nasjonal plan som f\u00f8lge av heterogene strukturer blant de nasjonale markedene;
\n12. er bekymret over at den st\u00f8rste spredningen sees i rentene for utl\u00e5n til husholdninger til forbruk;
\nmerker spesielt at rentene for kassakreditter varierer s\u00e6rlig markant i euroomr\u00e5det fra under 7 % til 13,5 % eller mer;
\nanbefaler at ECB unders\u00f8ker tomtene hit n\u00f8yere;
\nForvaltning
\n13. merker at ECB og dens styre er uavhengige;
\nunderstreker n\u00f8dvendigheten av \u00e5 respektere forfatningsprinsippet, som er fastsatt i traktatens artikkel 112, stk. 2, litra B;
\ngjentar sin st\u00f8tte til ECBs uavhengighet og til opprettholdelsen av m\u00e5let om \u00e5 bevare prisstabiliteten og \u00e5 beskytte dens mandat til inflasjonsbekjempelse;
\n14. er av den oppfatningen, at den graden av modenhet som alle akt\u00f8rene i European Exchange Rate Mechanism (den europeiske valutakursmekanismen) har oppn\u00e5dd, b\u00f8r gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00f8re en blandingspolitikk, som kan supplere en effektiv gjennomf\u00f8ring av de n\u00f8dvendige strukturtilpasningene, som en stigning i vekstpotensialet i euroomr\u00e5det er avhengig av;
\ner fortaler for en mer aktiv makro\u00f8konomisk dialog mellom R\u00e5det, Kommisjonen, ECB, Parlamentet og de europeiske sosiale partnerne og st\u00f8tter Eurogruppens innsats for \u00e5 skape en slik dialog;
\nFinansiell stabilitet og integrasjon
\n15. hilser offentliggj\u00f8ringen av en nye \u00e5rsberetning fra ECB om finansiell integrasjon i Europa velkommen som et nyttig bidrag til \u00e5 fremme den europeiske finansielle integrasjonen;
\n16. st\u00f8tter fullt ut ECBs bestrebelser p\u00e5 \u00e5 fremme finansiell integrasjon i euroomr\u00e5det, spesielt ved \u00e5 fungere som katalysator for initiativ i den private sektoren s\u00e5 som SEPA-prosjektet og STEP-initiativet;
\nanerkjenner viktigheten av ytterligere finansiell integrasjon som et bidrag til \u00e5 beskytte Den Europeisk Union mot eksterne \u00f8konomiske st\u00f8t;
\n17. mener at ECBs tjenester kan fremme europeisk finansiell integrasjon, og merker i den forbindelsen at target har v\u00e6rt medvirkende til \u00e5 oppn\u00e5 en h\u00f8y grad av integrasjon av pengemarkeda og repomarkedet;
\nmener at Target2-Securities-prosjektet kanskje har mulighet for \u00e5 fremme integrasjon, effektivitet og sikkerhet i clearing- og avviklingssystemene, som for \u00f8yeblikket tilveiebringer en utilstrekkelig grad av integrasjon og interoperabilitet;
\nunderstreker imidlertid at dette vil gj\u00f8re ECB til en aktiv markedsoperat\u00f8r og slik kreve passende kontroll av ECB utenfor dens pengepolitiske ansvarsomr\u00e5de;
\nhusker om at det for lenge siden burde v\u00e6re presentert en hensiktsmessig forvaltning;
\nnoterer seg derfor med interesse Target2-Securities-prosjektet og vil fortsette med n\u00f8ye \u00e5 overv\u00e5ke dette prosjektets utvikling;
\nfinner det avgj\u00f8rende at det etableres passende ledelse;
\n18. er fullt ut bevisst om den raske stigningen i private investeringsinstrument (hedgefonde og venturekapital);
\nanerkjenner at de skaper likviditet og fremmer spredningen p\u00e5 markedet og skaper mulighet for \u00e5 forbedre effektiviteten av selskapsforvaltningen, men deler viss sentralbankers og tilsynsorganers frykt for at dette vil kunne gi anledning til systemrisikoer og stor s\u00e5rbarhet overfor st\u00f8t fra andre finansielle institusjoner;
\nhilser Kommisjonens nylige unders\u00f8kelser av hedgefonde og venturekapital velkommen, men beklager at disse unders\u00f8kelsene hittil bare har fokusert p\u00e5 hindringene for slike fonders tilvekst;
\noppfordrer Kommisjonen til \u00e5 overv\u00e5ke eventuelle mangler ved foranstaltningene og anmoder om en bredere og mer kritisk fremgangsm\u00e5te med hensyn til i hvilket omfang hedgefonde medf\u00f8rer risiko for den finansielle stabiliteten og risikoforvaltning av graden av l\u00e5nefinansiering og spredning;
\noppfordrer inntrengende Kommisjonen til \u00e5 evaluere kvaliteten av tilsynsf\u00f8ringen med offshore-strukturer og \u00f8ke samarbeidet med de tilsynsf\u00f8rendee instansene i disse jurisdiksjonene;
\n19. konstaterer, at utl\u00e5nere, som ikke er banker, (kapitalfonder) spiller en stadig st\u00f8rre rolle i den l\u00e5nefinansierte sektoren i EU, og at de i mange tilfeller er villige til \u00e5 p\u00e5ta seg en h\u00f8yere risiko enn de tradisjonelle bankene;
\nmerker videre, at utl\u00e5nere, som ikke er banker, har bidratt vesentlig til \u00e5 \u00f8ke sysselsettingen og veksten i virksomhetene i sin sektor;
\nfinner, at det kunne skape problemer, n\u00e5r kredittsyklusen snur neste gang, og kunne f\u00f8re til en langt mer kompleks syklus med omfattende virksomhedsg\u00e6ldsoml\u00e6gning;
\nanmoder om at ECB og andre relevante organer vurderer hensiktsmessigheten i aktuelle g\u00e6ldsoml\u00e6gningsproceser i denne nye konteksten;
\n20. noterer seg ECBs fast holdning imot detaljerte planer om en offentlig finansiell konsolidering av en n\u00f8dlidende bank i EU;
\nst\u00f8tter dette synspunktet og mener at det skal gj\u00f8res en st\u00f8rre innsats for \u00e5 forbedre samarbeid og planlegging av stresstester, men at det er riktig, at forretningsmoralproblemer b\u00f8r minimeres gjennom et sterkt \u00f8nske om \u00e5 prioritere l\u00f8sninger innenfor den private sektoren i forbindelse med krisestyring for ikke \u00e5 tilskynde bankene til \u00e5 l\u00f8pe uoverveide risikoer;
\n21. gjentar sin oppfordring til, at R\u00e5det og ECB i forbindelse med SWIFTs overf\u00f8rsler av data til de amerikanske myndighetene sammen overveier hvordan SWIFTs tilsynssystem kan forbedres, og sin oppfordring til, at ECB spiller sin rolle vedr\u00f8rende SWIFT som overv\u00e5ker, bruker og politiker;
\nEuroen eksterne rolle
\n22. merker at euroen har gjennomg\u00e5tt en vellykket utviklingsfase hen imot \u00e5 bli en reserve- og referansevaluta, som benyttes p\u00e5 global plan;
\npeker p\u00e5 at det er n\u00f8dvendig \u00e5 treffe ytterligere foranstaltninger for \u00e5 sikre at denne positive utviklingen i bruken av euroen som kontant betalingsmiddel fortsetter (f.eks. avregningen av luftfartsprodukter og r\u00e5varer i euro);
\n23. gjentar sin anmodning om foranstaltninger til forening av de internasjonale finansielle institusjonenes representasjon av euroomr\u00e5det med henblikk p\u00e5 \u00e5 kunne forsvare omr\u00e5dets interesser med en vekt, som er i overensstemmelse med dets \u00f8konomiske vekt;
\n24. anmoder ECB om n\u00f8ye \u00e5 overv\u00e5ke utviklingen i bruken av euroen som en reservevaluta for sentralbankene og i sin \u00e5rsberetning om euroen internasjonale rolle \u00e5 kvantifisere og analysere virkningene herav, spesielt for s\u00e5 vidt ang\u00e5r valutakursene;
\nDemokratisk kontroll
\n25. mener, hva ang\u00e5r prosedyren for utnevning av medlemmer til ECBs ledelse at den demokratiske kontrollen og gjennomsiktighet vil kunne forbedres, hvis R\u00e5den evaluerer flere mulige kandidater, og hvis den kandidaten som R\u00e5den foresl\u00e5r, skal godkjennes ved en Parlament-avstemning;
\nunderstreker sin villighet til i fellesskap med de \u00f8vrige institusjonene \u00e5 unders\u00f8ke hvordan utnevningsprosedyren kan forbedres, f\u00f8r ledelsen igjen skal fornyes i 2010;
\n26. understreker at ECBs troverdighet ogs\u00e5 avhenger av en h\u00f8y grad av gjennomsiktighet i dens beslutningsprosess;
\ngjentar derfor sin anmodning om at det kort etter avholdelsen av m\u00f8ter i ECBs Styrelsesr\u00e5d offentliggj\u00f8res et oppsummering av referatet fra disse m\u00f8tene hvorav det klart fremg\u00e5r noe som argumenter, det ble fremf\u00f8rt for og imot de beslutningene som ble truffet, og om beslutningene ble truffet enstemmig eller ikke;
\n27. peker p\u00e5 at det har avvist systemet med stemmerettigheter p\u00e5 skift, som ble vedtatt i 2003, og som finner bruk p\u00e5 Styrelsesr\u00e5dets beslutninger, som v\u00e6rende for kompleks;
\nmener, med henblikk p\u00e5 en framtidig utvidelse av euroomr\u00e5det at det b\u00f8r innf\u00f8res et system, som b\u00e5de er rettferdig og effektivt;
\n28. oppfordrer ECB til i sin kommunikasjonsstrategi \u00e5 legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 h\u00f8ringen av formannen, som foretas av det parlamentsutvalget som har ansvar for \u00f8konomi- og valutasp\u00f8rsm\u00e5l;
\nFem \u00e5rer med eurosedler og mynter
\n29. merker at verdien av eurosedlene i oml\u00f8p er fors\u00e6tte med \u00e5 stige kraftig med en stigning p\u00e5 11,2 % i 2006;
\nmerker at denne stabile stigningen fortsatt hovedsakelig kan skrives til sedlene med h\u00f8y p\u00e5lydende verdi, spesielt sedlene med p\u00e5lydende 500 euro, idet antallet av disse i oml\u00f8p er steget med 13,2 %;
\ngjentar sin anmodning om at ECB unders\u00f8ker \u00e5rsakene til denne vesentlige stigningen og analyserer typen av de transaksjonene som er foretatt med disse sedlene og fordelingen i ettersp\u00f8rselen p\u00e5 land med henblikk p\u00e5 \u00e5 identifisere eventuelle dermed forbundne risikoer;
\n0 0
\n30. p\u00e5legger sin formann \u00e5 sende denne beslutningen til R\u00e5det og Kommisjonen samt til formannen for Eurogruppen og Den Europeisk Sentralbank. (1)
\nEFT C 191 av 29.7.1992, s. 68. (2)
\nEUT C 138 av 4.5.1998, s. 177. (3)
\nEUT C 291 E av 30.11.206, s. 118. (4)
\nVedtatte tekster, P6_TA (2006) 0317. (5)
\nVedtatte tekster, P6_TA (2007) 0039. (6)
\nVedtatte tekster, P6_TA (2007) 0051. (7)
\nVedtatte tekster, P6_TA (2007) 0168.
\nBEGRUNNELSE
\nI sin beslutning om ECBs \u00e5rsberetning vurderer Europaparlamentet sentralbanks arbeid.
\nI \u00e5r vil jeg gjerne understreke ECBs rolle i forbindelse med finansiell stabilitet og finansiell integrasjon og likeledes, fem \u00e5rer etter euroen innf\u00f8ring, ta de europeiske borgernes blandete f\u00f8lelsene for euroen opp.
\n1.
\nBemerkninger om den monet\u00e6re og \u00f8konomiske utviklingen i 2006
\nF\u00f8rst noen faktiske omstendigheter og deretter noen bemerkninger.
\n1.1 Faktiske omstendigheter
\nDen \u00f8konomiske situasjonen var langt bedre for euroomr\u00e5det i 2006:
\nEuroomr\u00e5dets BNP steg med 2,8 % i 2006 i forhold til 1,5 % i 2005, noe som er det beste resultatet siden 2000.
\nDen innenlandske ettersp\u00f8rselen, spesielt investeringene, var den viktigste drivkraften bak den tiltakende veksten.
\nDet \u00f8konomiske oppsvinget i euroomr\u00e5det er blitt en selvb\u00e6rende prosess, prim\u00e6rt drevet av den innenlandske ettersp\u00f8rselen.
\nDet ble skapt 2 millioner jobber i 2006, og arbeidsl\u00f8sheten falt fra 8,4 % til 7,5 %, noe som bidrar til \u00e5 forbedre forbrukertilliten.
\nInflasjonen var 2,2 %, uendret i forhold til 2005.
\nDe stigendee energiprisene, som begynte i 2005, ga ikke anledning til innenlandsk inflasjonspress, ettersom l\u00f8nnveksten forble moderat, og det ikke konstaterte noen annen runde-effekter.
\nDet er likevel ikke anledning til etterlatenskap.
\nI denne oppsvingssituasjonen fortsatte ECB i 2006 med \u00e5 justere rentene, som siden desember 2005 er blitt forh\u00f8yet syv ganger, med 175 basispoeng opp til de n\u00e5v\u00e6rende 3,75 %.
\nI fremtiden kunne veksten avta noe i 2007, noe som spesielt er en f\u00f8lge av stramningen av pengepolitikken.
\n1.2 Bemerkninger
\nI forbindelse med oppsvinget har jeg f\u00f8lgende bemerkninger:
\nDet er stadig for tidlig \u00e5 skjelne mellom den sykliske og den strukturelle dimensjonen i dette oppsvinget.
\nDet m\u00e5 imidlertid antas, at viss strukturreformer allerede kan ha f\u00f8rt til vekst.
\nI denne forbindelsen b\u00f8r et slik oppsving oppfattes som et insentiv til \u00e5 gjennomf\u00f8re nasjonale reformer, som er tilpasset til de enkelte landene, spesielt innenfor forskning, innovasjon og utdannelse, for \u00e5 \u00f8ke euroomr\u00e5dets vekstpotensiale.
\nDet er avgj\u00f8rende, at l\u00f8nningene stiger i takt med produktivitetsutviklingen for \u00e5 fastholde konkurranseevnen i medlemsstatene og gi mulighet for jobbskapelse i et ikke-inflation\u00e6r klima.
\nBudsjettkonsolidering er avgj\u00f8rende og enda mer n\u00f8dvendig i gode tider for \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig vekst.
\nEn slik konsolidering skal utformes med henblikk p\u00e5 \u00e5 forbedre kvaliteten av de offentlige utgiftene.
\nDen gyldne regelen er et stort skritt i denne retningen.
\n«Sm\u00e5» \u00f8konomier har siden opprettelsen av euroomr\u00e5det greid seg bedre enn «store» \u00f8konomier, hva ang\u00e5r vekst, idet spesielt Irland, Finland og Luxembourg har oppn\u00e5dd en h\u00f8yere gjennomsnittlig vekstrate enn gjennomsnittet i euroomr\u00e5det.
\nDet kan dras nytte av denne utviklingen, og det ville v\u00e6re hensiktsmessig, hvis ECB foretok en spesifikk unders\u00f8kelse av bakgrunnen for disse tendensene.
\nJeg vil ogs\u00e5 understreke risikoene knyttet med store globale ubalanser i betalingsbalansens l\u00f8pende poster (USAs underskudd p\u00e5 betalingsbalansens l\u00f8pende poster fortsatte med \u00e5 stige til 6,5 % av BNP i 2006), som kunne f\u00f8re til ytterligere styrking av euroen.
\nI 2006 appreciere eurokursen med 11,4 % overfor den amerikanske dollaren, 12,4 % overfor den japanskee yenen og 8 % overfor den kinesiske renminbien.
\nEn slik tendens vil ikke v\u00e6re holdbar for euroomr\u00e5det, og jeg merker at Kommisjonen i sin \u00e5rlige redegj\u00f8relse vedr\u00f8rende euroomr\u00e5det – 2007 erkl\u00e6rer at det n\u00e5 er bred enighet blant politikerne om hvordan problemet med globale ubalanser skal l\u00f8ses etter de multilaterale konsultasjonene innf\u00f8rt av Det Internasjonale Valutafond i april 2006.
\nJeg vil gjerne henlede oppmerksomheten p\u00e5 eiendomsprisenes utvikling.
\nEiendomsprisene er i hele euroomr\u00e5det i ca. 10 \u00e5rer steget sterkt med f\u00e5 unntak, spesielt i Tyskland.
\nDet er viss tegn p\u00e5 at denne utviklingen er ved \u00e5 ta av, men husholdningenes l\u00e5ntaging til boligkj\u00f8p stiger stadig med ca. 10 % \u00e5rlig.
\nNylig har det v\u00e6rt et fall i de amerikanske boligprisene og en forringelse av realkredittmarkedet, som kunne f\u00e5 innflytelse p\u00e5 den reelle \u00f8konomien.
\nJeg mener at denne utviklingen skal oppfattes som en advarsel om, noe som kunne skje i euroomr\u00e5det.
\nDerfor b\u00f8r ECB n\u00f8ye overv\u00e5ke denne utviklingen som kan f\u00e5 f\u00f8lger for den reelle \u00f8konomien.
\nDet vil v\u00e6re hensiktsmessig, hvis ECB redegj\u00f8r for mulighetene med sine respektive fordeler s\u00e5 som:
\ninndraging av fast eiendom i det harmoniserte konsumprisindeks, innf\u00f8ring av en s\u00e6rlig indikator eller forslag om spesifikke foranstaltninger p\u00e5 nasjonal plan som f\u00f8lge av heterogene strukturer blant de nasjonale markedene.
\nJeg vil ogs\u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at den st\u00f8rste spredningen sees i rentene for utl\u00e5n til husholdninger til forbruk.
\nSpesielt varierer rentene for kassakreditter i euroomr\u00e5det s\u00e6rlig markant fra under 7 % til 13,5 % eller h\u00f8yt, og det b\u00f8r ECB unders\u00f8ke n\u00f8yere og informere om.
\n2.
\nFinansiell stabilitet og integrasjon
\nJeg bifaller offentliggj\u00f8ringen av en nye \u00e5rsberetning fra ECB om finansiell integrasjon i Europa.
\nFinansiell integrasjon og finansiell stabilitet er en viktig faktor i betraktning av de betydelige endringene i den finansielle sektoren, som for \u00f8yeblikket finner sted utrolig rask, hva ang\u00e5r midler til finansiering av virksomheter, finansiell innovasjon, nye finansielle akt\u00f8rer og grenseoverskridende fusjoner mellom finansielle akt\u00f8rer.
\nVi b\u00f8r aller f\u00f8rst fullt ut st\u00f8tte ECBs bestrebelser p\u00e5 \u00e5 fremme finansiell integrasjon i euroomr\u00e5det, spesielt ved \u00e5 fungere som katalysator for initiativ i den private sektoren s\u00e5 som SEPA og STEG.
\nCentralbank-tjenester kan ogs\u00e5 fremme europeisk finansiell integrasjon.
\nI denne forbindelsen har target v\u00e6rt medvirkende til \u00e5 oppn\u00e5 en h\u00f8y grad av integrasjon av pengemarkeda og repomarkedet.
\nTarget2-Securities-prosjektet har mulighet for \u00e5 fremme integrasjon, effektivitet og sikkerhet i clearing- og avviklingssystemene, som for \u00f8yeblikket tilveiebringer en utilstrekkelig grad av integrasjon og interoperabilitet.
\nDerfor b\u00f8r vi st\u00f8tte Target2-Securities-prosjektet, forutsatt at det etableres passende ledelse, og vi b\u00f8r fortsette med n\u00f8ye \u00e5 overv\u00e5ke dette prosjektets utvikling.
\nHva ang\u00e5r nye akt\u00f8rer i den finansielle sektoren, skal sp\u00f8rsm\u00e5let om hedgefonde behandles.
\nDet er vanlig enighet om at hedgefonde har positiv innvirkning p\u00e5 den finansielle stabiliteten, spesielt ved \u00e5 sikre likviditet og fremme risikofordeling.
\nMen det er ogs\u00e5 vanlig enighet om at de ogs\u00e5, kombinert med \u00f8kte bruk av komplekse finansielle instrument, kan gj\u00f8re det finansielle systemet mer s\u00e5rbart overfor uventede st\u00f8t.
\nP\u00e5 grunn av de finansielle markedenes globale dimensjonen mener jeg derfor at vi b\u00f8r g\u00e5 inn for sterkt internasjonalt samarbeid for \u00e5 skape gjennomsiktighet gjennom h\u00f8yere grad av opplysning og utveksling av opplysninger blant finanstilsyn og sentralbanker.
\nVi b\u00f8r ogs\u00e5 st\u00f8tte \u00f8kte indirekte overv\u00e5king, hvorved de tilsynsf\u00f8rendee har sikkerhet for at banker n\u00f8ye vurderer og overv\u00e5ker sin f\u00f8lsomhet overfor sine motstykker i form av hedgefonde.
\nVi kan ogs\u00e5 konstatere, at nye utl\u00e5nere, som ikke er banker, (kapitalfonder) spiller en stadig st\u00f8rre rolle i den l\u00e5nefinansierte sektoren i EU.
\nUten \u00e5 komme inn p\u00e5 diskusjonen av fordeler og ulemper antar jeg at det kunne skape problemer, n\u00e5r kredittsyklusen snur neste gang, og kunne f\u00f8re til en langt mer kompleks syklus med omfattende virksomhedsg\u00e6ldsoml\u00e6gning.
\nDerfor b\u00f8r vi anmode ECB og andre relevante organer om \u00e5 vurdere hensiktsmessigheten i aktuelle g\u00e6ldsoml\u00e6gningsproceser i denne nye konteksten.
\nJeg noterer meg ogs\u00e5 ECBs fast holdning imot detaljerte planer om en offentlig finansiell konsolidering av en n\u00f8dlidende bank i EU.
\nJeg mener at dette synspunktet skal st\u00f8ttes.
\nDet skal gj\u00f8res en st\u00f8rre innsats for \u00e5 forbedre samarbeid og planlegging av stresstester, men det er p\u00e5 sin plass, at forretningsmoralproblemer minimeres gjennom et sterkt \u00f8nske om \u00e5 prioritere l\u00f8sninger innenfor den private sektoren i forbindelse med krisestyring for ikke \u00e5 tilskynde bankene til \u00e5 l\u00f8pe uoverveide risikoer.
\nI denne betenkningen vil jeg ogs\u00e5 nevne sp\u00f8rsm\u00e5let om SWIFTs overf\u00f8rsler av data til de amerikanske myndighetene.
\nJeg vil gjenta Europaparlamentets oppfordring til at R\u00e5det og ECB sammen overveier hvordan SWIFTs tilsynssystem kan forbedres.
\nJeg vil ogs\u00e5 gjenta oppfordringen til at ECB spiller sin rolle vedr\u00f8rende SWIFT som overv\u00e5ker, bruker og politiker.
\n3.
\nDemokratisk kontroll
\nHva ang\u00e5r demokratisk kontroll, vil jeg gjenta et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l, som ble reist i siste \u00e5rs beslutning, om prosedyren for utpeking av styremedlemmer.
\nFaktisk ville det fremme den demokratiske ansvarligheten og gjennomsiktighet, hvis R\u00e5den vurderte flere potensielle kandidater, og hvis R\u00e5dets forslag til valg av kandidat deretter skulle godkjennes gjennom en avstemning i Parlamentet.
\nForbedringer av prosedyren for utpeking b\u00f8r overveies innen den neste fornyelsen av ledelsen i 2010.
\n4.
\nFem \u00e5rer med eurosedler og mynter
\nVed utgangen av 2006 var det 11,3 milliarder pengesedler i oml\u00f8p til en samlet verdi av 628,2 milliarder euro.
\nDen kraftige veksten i antallet av 50-, 100- og 500-euro-sedler, som steg med henholdsvis 12,5 %, 9,6 % og 13,2 %, reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om behovet for og bruken av disse store sedlene, herunder muligheten for kriminell virksomhet, og krever at ECB foretar ytterligere unders\u00f8kelser.
\nEurosedler og mynter ble innf\u00f8rt for fem \u00e5rer siden, og if\u00f8lge Eurobarometer-unders\u00f8kelsen er antallet av europeiske borgere, som mener at innf\u00f8ringen av euroen er en fordel for sitt land, siden innf\u00f8ringen av euroen i 2002 fallen fra 59 % til 48 %.
\nI noen land (Italia, Nederland og Hellas) gir st\u00f8rstedelen av borgerne uttrykk for en negativ holdning.
\nDet kan v\u00e6re mange \u00e5rsaker til denne tendensen, spesielt at langt st\u00f8rstedelen av borgerne mener at prisene er steget som f\u00f8lge av euroen.
\nJeg mener ogs\u00e5, at den f\u00f8rste generasjonen av pengesedler, p\u00e5 noe som enhver gjengivelse av levende mennesker, landskap eller eksisterende monument har v\u00e6rt bannlyst, kan ha bidratt til \u00e5 gi et kaldt bilde av den pengepolitiske integrasjonen og kanskje ha medvirket til europeernes distansering overfor euroen.
\nDerfor vil det v\u00e6re hensiktsmessig, hvis ECB legger fram sine ideer om annen generasjon av pengesedler for Parlamentet, s\u00e5 vi sammen kan dr\u00f8fte \u00e5rsakene til offentlighetens endret holdning.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
om ECBs \u00e5rsberetning 2006 (2007\/2142 (INI)) Europaparlamentet, – det henviser til Den Europeisk Sentralbanks \u00e5rsberetning for 2006, – det henviser til artikkel 113 i traktaten om opprettelse av Det Europeisk Fellesskap, – det henviser til Artikkel 15 i Protokollen om statutten for Det Europeisk System av Sentralbanker og Den Europeisk Sentralbank (1), som er tilf\u00f8yd […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[155],"tags":[],"class_list":["post-1214","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-eu"],"yoast_head":"\n