Europaparlamentet, –
\ndet henviser til Kommisjonens melding om den \u00e5rlige redegj\u00f8relsen vedr\u00f8rende euroomr\u00e5det for 2007 (KOM (2007) 0231), –
\ndet henviser til Kommisjonens \u00f8konomiske prognoser av 7. mai 2007 for v\u00e5ren 2007, –
\ndet henviser til sin beslutning av 26. april 2007 om de offentlige finansene i \u00d8MU i 2006 (1), –
\ndet henviser til sin beslutning av 15. februar 2007 om den \u00f8konomiske situasjonen i EU:
\nden forel\u00f8pige rapporten om de overordnede \u00f8konomiske retningslinjene for 2007 (2), –
\ndet henviser til sin beslutning av 15. februar 2007 om makro\u00f8konomiske virkninger av de stigendee energiprisene (3), –
\ndet henviser til sin beslutning av 1. juni 2006 om utvidelse av euroomr\u00e5det (4), –
\ndet henviser til sin beslutning av 14. mars 2006 om revisjonen av Det Internasjonale Valutafonds strategi (5), –
\ndet henviser til Den Europeisk Sentralbanks \u00e5rsberetning for 2006, –
\ndet henviser til Den Europeisk Sentralbanks beretninger om den finansielle integrasjonen i Europa fra mars 2007, –
\ndet henviser til forretningsordenens artikkel 45, –
\ndet henviser til betenkning fra \u00d8konomi-og-Valutautvalget (A6-0264\/2007),
\nA.
\ndet henviser til at euroomr\u00e5dets BNP steg med 2,7 % i 2006 fra 1,4 % i 2005, noe som er det beste resultatet siden 2000, mens inflasjonen var p\u00e5 2,2 %, dvs. uendret siden 2005,
\nB. som henviser til at budsjettunderskuddet falt til 1,6 % av BNP i 2006 fra 2,5 % av BNP i 2005,
\nC.
\ndet henviser til at arbeidsl\u00f8shetskvoten var falt til 7,6 % ved utgangen av 2006, dvs. det laveste niv\u00e5et i 15 \u00e5rer,
\nD.
\ndet henviser til at medlemskap av euroomr\u00e5det \u00f8ker graden av innbyrdes \u00f8konomisk avhengighet mellom medlemsstatene og tilskynder til en tettere samordning av den \u00f8konomiske politikken med henblikk p\u00e5 \u00e5 korrigere strukturelle svakheter, \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 framtidige utfordringer og \u00e5 tilpasse euroomr\u00e5det \u00f8konomi, som blir stadig mer globalisert,
\nE.
\ndet henviser til at euroomr\u00e5det er et sentralt stabilt element i den globale \u00f8konomien,
\nDen makro\u00f8konomiske utviklingen
\n1. gleder seg over den gunstige \u00f8konomiske utviklingen i 2006, hva ang\u00e5r vekst og sysselsetting, som har skapt 2 mill.er nye arbeidsplasser og medf\u00f8rt lavere budsjettunderskudd;
\npeker p\u00e5 at det h\u00f8ye arbeidsl\u00f8shetsniv\u00e5et og den lave n\u00e6ringsfrekvensen gj\u00f8r det umulig for Europa \u00e5 reagere effektivt p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende og kommendee utfordringer i en global \u00f8konomi;
\n2. merker at det \u00f8konomiske gjenoppsvinget til dels skyldes strukturforbedringer, og gleder seg over at stigningen i arbeidskraftens produktivitet forl\u00f8per rask;
\nmener imidlertid at det er for tidlig \u00e5 dra endelige konklusjoner om om oppsvinget i h\u00f8yere grad er konjunktur- enn strukturbetinget;
\noppfordrer til forsiktighet i s\u00e5 henseende;
\n3. gleder seg over at medlemmene av euroomr\u00e5det har gjort en samordnet innsats for \u00e5 korrigere for store budsjettunderskudd i overensstemmelse med den reformert stabiliteten- og vekstpakt;
\nframhever at Kommisjonen mener at kvaliteten av tilpassingen generell er \u00f8kt i euroomr\u00e5det, med mindre avhengighet av engangsforanstaltninger og synkende offentlige utgifter;
\nunderstreker s\u00e6rlig at kombinasjonen av konsolideringstiltak, s\u00e6rlig i land med for store underskudd, og forbedret \u00f8konomisk utvikling har redusert budsjettunderskuddet i euroomr\u00e5det til 1,6 % av BNP i 2006 i forhold til 2,5 % av BNP i 2005;
\n4. fastholder at en forsvarlig finanspolitikk er en forutsetning for varig vekst og jobbskapelse, ettersom lave budsjettunderskudd og offentlig gjeld skaper lave og stabile inflasjonsforventninger og bidrar til \u00e5 opprettholde en lav rente;
\noppfordrer derfor til at det aktuelle gjenoppsvinget unyttes p\u00e5 to m\u00e5ter med henblikk p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 f\u00f8lgende:
\n\u00e5 utlikne underskudd og bygge opp overskudd, noe som ville bringe gjeldsniv\u00e5et, samt til \u00e5 forbedre kvaliteten av de offentlige finansene ved \u00e5 investere i utdannelse, yrkesutdanning, infrastruktur samt forskning og innovasjon, noe som ville bidra til \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 utfordringene i forbindelse med den aldrende befolkningen;
\ngleder seg i denne forbindelsen over at Eurogruppen 20. april 2007 vedtok retningslinjer for finanspolitikken i medlemsstatene i euroomr\u00e5det, hvor man gjentar forpliktelsen til rettidig \u00e5 konsolidere de offentlige finansene og \u00e5 bruke uventede ekstra inntekter til \u00e5 redusere underskudd og gjeld;
\n5. understreker risikoen ved de konjunkturfremmende politikkene i viss medlemsstater;
\nmerker bestrebelsene for en finanspolitisk konsolidering i euroomr\u00e5det generell;
\nfastholder imidlertid at forpliktelsen til \u00e5 n\u00e5 midtveism\u00e5let som fastsatt i stabilitet- og vekstpakten forutsetter at medlemsstatene oppn\u00e5r overskudd i gode tider;
\nmerker at den reformert stabiliteten- og vekstpakt uttrykkelig krever konsolidering i konjunkturperioden;
\nmerker at prosedyremessige og numeriske skattebestemmelser og uavhengige skatteinstitusjoner er med til \u00e5 fremme den finansielle konsolideringen og unng\u00e5 prosykliske politikker;
\n6. drar til etterretning, at Den Europeisk Sentralbank (ECB) i 2006 vedtok ytterligere rentestigninger;
\nmerker, selv om inflasjonen var begrenset tross en kraftig stigning i energiprisene, at vekstraten for det monet\u00e6re aggregatet M3 systematisk har oversteget referanseverdien p\u00e5 4,5 % med store marginer siden 2001, uten at dette har \u00f8kt inflasjonen;
\noppfordrer ECB til \u00e5 gi en bedre forklaring p\u00e5 denne uoverensstemmelsen og redegj\u00f8re for om det er et symptom p\u00e5 \u00f8kte likviditet, som potensielt vil sette skubb i inflasjonen i fremtiden, eller skyldes andre faktorer s\u00e5nn som st\u00f8rre dybde i de finansielle markedene, finansielle nyskapelser og euroen voksende internasjonale rolle;
\n7. merker at prisstigningene p\u00e5 anleggsgoder er tiltakende, spesielt innenfor sektoren for fast eiendom, hvilken kan v\u00e6re et normalt symptom i en sunn \u00f8konomi, men ogs\u00e5 \u00f8ker sannsynligheten for voldsomme tilpassinger;
\nmener at disse tiltakende prisstigningene p\u00e5 anleggsgoder \u00f8ker behovet for en forsiktig finanspolitikk i de medlemsstatene hvor dette gj\u00f8r seg gjeldende, samt strukturelle politikker, som sikter mot \u00e5 forebygge en slik ulikevekt, herunder et \u00f8kte tilsyn;
\noppfordrer de nasjonale lovgiverne og regulatorer til omhyggelig \u00e5 vurdere utviklingen p\u00e5 markedet for fast eiendom;
\ng\u00e5r inn for en differensiert tilgang, som tar h\u00f8yde for medlemsstatenes spesifikke situasjoner med hensyn til vekst og budsjett;
\n8. merker at den nominelle oppskrivningen av eurokursen p\u00e5 11,4 % i forhold til US dollar, 12,4 % i forhold til yen, 8 % i forhold til den kinesiske renminbien bare resulterte i en mindre oppskrivning av den reelle kursen p\u00e5 3,5 % i 2006, noe som hittil ikke har skadet eksporten eller veksten i euroomr\u00e5det;
\nmerker imidlertid at konsekvensene varierer fra medlemsstat til medlemsstat, avhengig av sine \u00f8konomiske strukturer og elastisiteten i realkapitalsektorens reaksjon p\u00e5 kursutslag;
\noppfordrer medlemsstatene til \u00e5 treffe foranstaltninger til \u00e5 \u00f8ke sin tilpasningsevne;
\nunderstreker behovet for \u00e5 ta h\u00f8yde for den effekten som framtidige rentestigninger kan ha p\u00e5 euroen kurs og den europeiske \u00f8konomis konkurranseevne;
\n\u00d8MUs funksjon
\n9. mener at uensartede tendenser i vekst, inflasjon, faktiske valutakurser og sysselsetting fra medlemsstat til medlemsstat kan avspeile forskjellige utviklinger, f.eks. demografiske tendenser, forskjellig fremgangstempo med hensyn til de strukturelle reformene samt forskjeller i vekst-muligheter og i innhentingsprosesser;
\nunderstreker imidlertid at store betalingsbalanseunderskudd i viss medlemsstater er et symptom p\u00e5 uensartede tendenser i konkurranseevnen, og at de forskjellige modellene for den \u00f8konomiske politikken blant medlemsstatene er hodeforklaringen p\u00e5 slike forskjeller;
\n10. merker at forskjeller i euroomr\u00e5dets internasjonale konkurranseevne hovedsakelig skyldes uensartede tendenser i enhedsarbejdsomkostningene, noe som avspeiler forskjellige utviklinger i produktivitet og l\u00f8nndynamikk;
\nmerker at l\u00f8nnsstigningene i de siste \u00e5rene har ligget under veksten i produktiviteten;
\nunderstreker behovet for en mer rettferdig fordeling av vekstens goder;
\noppfordrer aksjon\u00e6rer og bedriftsledere til \u00e5 fastholde en ansvarlig politikk med hensyn til l\u00f8nnpakker og bonuser p\u00e5 de \u00f8verste niv\u00e5ene i virksomhetene, som har en tendens til \u00e5 vokse uforholdsmessig i forhold til vanlige l\u00f8nnsniv\u00e5, noe som sender feil signaler og svekker st\u00f8tten til en ansvarlig l\u00f8nnspolitikk;
\nmerker at lav inflasjon ogs\u00e5 er en viktig faktor med hensyn til en gunstig utvikling i enhedsarbejdsomkostningene;
\n11. oppfordrer i denne forbindelsen til en ytterligere integrasjon av markedene for varer og tjenesteytelser for \u00e5 overvinne den eksisterende segmenteringen av \u00d8MU-markedet i nasjonale marked og oppn\u00e5 en h\u00f8yere grad av synkronisering mellom de deltakende samfunns\u00f8konomiers konjunktursykler;
\n12. peker p\u00e5 at euroen p\u00e5 lang sikt bare kan bevare sin styrke og troverdighet p\u00e5 de internasjonale finansielle markedene, hvis medlemsstatene i euroomr\u00e5det n\u00e6rmer seg hverandre attp\u00e5til p\u00e5 alle omr\u00e5der, som er viktige for valutastabiliteten;
\noppmuntrer medlemsstatene i euroomr\u00e5det, s\u00e6rlig arbeidsmarkedets parter, til ytterligere anstrengelser i denne forbindelsen, ogs\u00e5 \u00e5 forbedre utviklingen av produktiviteten, noe som ogs\u00e5 er viktig for \u00e5 n\u00e5 Lisboa-strategiens m\u00e5l;
\n13. minner om at ECBs monet\u00e6re politikk aldri kan v\u00e6re perfekt tilpasset noen individuell medlemsstats situasjon;
\nmerker at inflasjonen er strukturm\u00e6ssig h\u00f8yt og den reelle renten lavere eller til og med negativ i land med rask vekst;
\nanser denne situasjonen for \u00e5 henge n\u00f8ye sammen med en felles monet\u00e6r union og krever en sunn finanspolitikk for \u00e5 kunne bevare stabiliteten spesielt som f\u00f8lge av behovet for \u00e5 ta h\u00f8yde for demokratiske risikoer;
\n14. merker at en l\u00f8s skattepolitikk kombinert med en restriktiv monet\u00e6r politikk som f\u00f8lge av rentestigninger og kursoppskrivninger medf\u00f8rer et suboptimal policy mikser, som kan inneb\u00e6re altfor store makro\u00f8konomiske stabiliseringskostnader;
\nmener at en strammere finanspolitikk ville redusere pressen p\u00e5 den monet\u00e6re politikken og bane vei for et bedre policy mikser, som kunne sikre en raskere \u00f8konomisk vekst under en gitt inflasjon;
\nStrukturreformer og det indre markedet
\n15. minner om at et integrert europeisk finansmarked er en avgj\u00f8rende forutsetning for \u00e5 sikre at \u00d8MUEN kan fungere glatt;
\nfastholder derfor behovet for \u00e5 gjennomf\u00f8re integrasjonen av de finansielle markedene og fjerne de resterendee hindringene for en finansiell integrasjon med henblikk p\u00e5 \u00e5 skape et effektivt finansielt system og forbedre euroomr\u00e5dets evne til \u00e5 h\u00e5ndtere \u00f8konomiske sjokk;
\npeker p\u00e5 at finansiell integrasjon ogs\u00e5 kan utgj\u00f8re en risiko for den finansielle stabiliteten, hvis prosedyrene for kriseforebyggelse, – styring og l\u00f8sning fortsatt er splittet p\u00e5 opp nasjonal basis, og det derfor er vanskeligere \u00e5 reagere i hele omr\u00e5det;
\nbekrefter derfor i denne forbindelsen behovet for et integrert europeisk system av samarbeidende tilsynsf\u00f8rende som et sentralt element i integreringen av de finansielle markedene;
\n16. mener at tempoet i strukturreformene p\u00e5 markedene for produkter, tjenester, arbeidskraft og finanser b\u00f8r \u00f8kes, og at den fulle realiseringen av det indre markedet er av avgj\u00f8rende betydning for den \u00f8konomiske veksten og jobbskapelseen;
\n17. merker at tjenesteytelser tegner seg for ca. 70 % av euroomr\u00e5dets BNP og gir de st\u00f8rste mulighetene for vekst i sysselsettingen;
\nmerker at inflasjonen innenfor tjenesteytelser konstant bidrar til kjerneinflasjonen;
\nunderstreker derfor at en st\u00f8rre konkurranse innenfor tjenesteytelsessektoren ville medf\u00f8r krysse inflasjon;
\nkrever et fullt operasjonelt indre marked for tjenesteytelser og en rask gjennomf\u00f8ring av Europaparlamentets og R\u00e5dets direktiv 2006\/123\/EF av 12. desember 2006 om tjenesteytelser i det indre markedet (6);
\n18. mener at en effektiv og fullstendig gjennomf\u00f8ring av Lisboa-strategien er n\u00f8kkelen til et st\u00f8rre vekstpotensiale;
\nbeklager, at innovasjonsinnsatsen i euroomr\u00e5det liksom n\u00e6ringslivets utgifter til forskning og utvikling er lavt enn USAs og Japans;
\nbeklager ogs\u00e5 at de samlet offentlige og private forskningsutgifter i euroomr\u00e5det er stagnert p\u00e5 omkring 2 % av BNP, noe som er langt fra den m\u00e5lsettingen som ble vedtatt p\u00e5 Det Europeisk R\u00e5d i Barcelona 15.-16. mars 2002, nemlig \u00e5 n\u00e5 3 % av BNP i 2010;
\nkrever derfor en konsekvent politikk, som fremmer en innovationsbaseret vekst;
\nminner om at en slik politikk krever flere investeringer i infrastrukturer, forskning, innovasjon, livslang l\u00e6ring og utdannelse, bedre utviklet finansielle sektorer og mer fleksible arbeidsmarked med garanti for tilstrekkelig sosial sikring (flexicurity) i overensstemmelse med den nye Lisboa-strategien samt komplement\u00e6re politikker, som sikter mot \u00e5 korrigere altfor store ulikheter som f\u00f8lge av reformene;
\nUtvidelse av euroomr\u00e5det
\n19. gleder seg over Slovenias inntreden i euroomr\u00e5det pr. 1. januar 2007 og den uproblematiske overgangen fra toLar til euro;
\n20. oppmuntrer andre nye medlemsstater til \u00e5 fortsette sine bestrebelser for \u00e5 forberede seg p\u00e5 \u00e5 tre i inn euroomr\u00e5det;
\nunderstreker fordelene ved innf\u00f8ringen av euro, b\u00e5de for de nye medlemsstatene og for euroomr\u00e5det som helhet;
\nmener, at sp\u00f8rsm\u00e5l, som vedr\u00f8rer euroomr\u00e5det, ikke b\u00f8r fokuseres utelukkende p\u00e5 de nye medlemsstatene, og peker p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 forlate omr\u00e5det;
\n21. understreker behovet for en avtale mellom Parlamentet, R\u00e5det og Kommisjonen om en klar rutetabell for bruksprosedyren for euroomr\u00e5det med henblikk p\u00e5 \u00e5 sikre en tilstrekkelig analyse- og forberedelsesperiode for alle involverte institusjoner, hvilke vil \u00f8ke tilliten til overgangsprosessen hos borgerne og medlemsstatene;
\n22. beklager, at den definisjonen p\u00e5 prisstabilitet som anvendes til vurdering av konvergenskriteriene, ikke alltid er i overensstemmelse med den definisjonen p\u00e5 prisstabilitet ECB har fastlagt i forbindelse med sin monet\u00e6re politikk;
\n23. oppfordrer til mer effektive initiativ for \u00e5 bekjempe hvitvask av penger og bedrageri og setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved den manglende informasjonen i Kommisjonens rapporter om utenlandske selskap og sin rolle og betydning og anmoder om opplysninger om dette emnet;
\n24. mener at de nye medlemsstatene kan m\u00f8te utfordringer ved \u00e5 slutte til seg euroomr\u00e5det s\u00e6rlig med hensyn til kriteriet om prisstabilitet, da inflasjonen kan v\u00e6re en del av innhentingsprosessen;
\noppfordrer derfor R\u00e5det og Kommisjonen til \u00e5 unders\u00f8ke konvergenskriteriene gjennom ytterligere analyser og politiske dr\u00f8ftinger om bruken av konvergenskriteriene i forbindelse med nye medlemsstater i euroomr\u00e5det og i lyset av de nye realitetene og forskjeller i den \u00f8konomiske utviklingen;
\nunderstreker at konvergenskriteriene skal bringes i bruk i overensstemmelse med traktatens bestemmelser, og at det under ingen omstendigheter m\u00e5 stilles sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved konkurranseevnen i euroomr\u00e5det
\n25. minner om behovet for \u00e5 innlede tidlige og omfattende opplysningskampanjer i s\u00f8kerland, som kan skape tillit til overgangsprosessen, og for \u00e5 sikre at overgangsfasen blir forvaltet p\u00e5 en rettferdig m\u00e5te av alle involverte med henblikk p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re euroen til en suksess;
\nmener at informasjonsunderskuddet i forhold til borgerne skal minskes, og at man i en tidlig fase b\u00f8r organisere bruken av media til opplysningskampanjene;
\nStyring
\n26. mener at det er av avgj\u00f8rende betydning \u00e5 f\u00e5 en bedre koordinering av budsjettpolitikken medlemsstatene imellom i konkjunkturforl\u00f8bet, bl.a. basert p\u00e5 en felles tidsplan og felles makro\u00f8konomiske forutsetninger;
\nkrever en stringent og effektiv gjennomf\u00f8ring av stabilitet- og vekstpakten;
\n27. mener at den spesifikke euroomr\u00e5de-dimensjonen av det strukturelle tilsynet i tilknytning til Lisboa-strategien b\u00f8r styrkes med foranstaltninger, som er n\u00f8dvendige for \u00e5 forbedre \u00d8MUEN funksjon;
\ngleder seg som f\u00f8rste skritt i denne retningen over fokus p\u00e5 euroomr\u00e5det i Kommisjonens \u00e5rlige fremgangsrapport om gjennomf\u00f8ringen av Lisboa-strategien;
\n28. understreker behovet for \u00e5 styrke forvaltningen og den europeiske integrasjonsprosessen s\u00e6rlig innenfor euroomr\u00e5det, da dette er den eneste m\u00e5ten \u00e5 greie de globale \u00f8konomiske utfordringene p\u00e5;
\noppfordrer derfor R\u00e5det og Kommisjonen til \u00e5 sikre at den \u00e5rlige rapporten om euroomr\u00e5det fremover inneholder en rekke politiske anbefalinger for \u00e5 tilveiebringe instrument til en detaljert dialog mellom de forskjellige EU-organene, som er involvert i \u00e5 styrke den \u00f8konomiske styringen av EU;
\n29. minner om behovet for \u00e5 \u00f8ke effektiviteten av Lisboa-strategien ved \u00e5 konsolidere innholdet og tidsplanen for \u00f8konomiske politiske instrument, som stadig anvendes separat, med det m\u00e5let \u00e5 oppn\u00e5 en intelligent vekststrategi, som attp\u00e5til konsentrerer rapportering- og vurderingsarbeidet innenfor de nasjonale reformprogrammene, men som samtidig ogs\u00e5 involverer de nasjonale stabiliteten- og konvergensprogram;
\n30. mener at Eurogruppen b\u00f8r vedta en rutetabell for hvad det skal oppn\u00e5s i de kommende to \u00e5rene i euroomr\u00e5det;
\nmener av hensyn til en sterkt \u00f8konomisk koordinasjon at Eurogruppen b\u00f8r g\u00e5 fra en uformell til en mer formell institusjonell ramme, som omfatter egentlige infrastrukturer;
\nEkstern representasjon
\n31. understreker at euroen er blitt den nest viktigste internasjonale valutaen etter den amerikanske dollaren;
\nmener s\u00e6rlig at den utbredte bruken av euro p\u00e5 de internasjonale obligasjonsmarkedene er en sentral del av euroen internasjonale rolle;
\nbeklager at Eurogruppens formann, Kommisjonen og ECB fortsatt er meget forskjellig representert i de forskjellige internasjonale institusjonene og fora;
\nmerker med interesse at Eurogruppen og \u00d8KOFIN-r\u00e5dde har behandlet forslag til styrking av euroomr\u00e5dets eksterne representasjon og til forbedring av den interne koordineringen p\u00e5 den eksterne scenen;
\nmener at det er behov for ytterligere tiltak, f\u00f8r den eksterne representasjonen av euroomr\u00e5det er i overensstemmelse med dets voksende betydning i den globale \u00f8konomien;
\nmener at en egentlig felles \u00f8konomisk politikk innenfor euroomr\u00e5det er en forutsetning for en felles ekstern representasjon;
\nbekrefter at den beste muligheten for \u00e5 representere euroomr\u00e5det i de store internasjonale finansielle foraene og institusjoner fortsatt er \u00e5 opprette en felles representasjon for euroomr\u00e5det;
\n0 0
\n32. p\u00e5legger sin formann \u00e5 sende denne beslutningen til formannen for Eurogruppen, R\u00e5det, Kommisjonen og Den Europeisk Sentralbank. (1)
\nVedtatte tekster, P6_TA (2007) 0168. (2)
\nVedtatte tekster, P6_TA (2007) 0051. (3)
\nVedtatte tekster, P6_TA (2007) 0054. (4)
\nEUT C 298 E av 8.12.2006, s. 249. (5)
\nEUT C 291 E av 30.11.2006, s. 118. (6)
\nEUT L 376 av 27.12.2006, s. 36.
\nBEGRUNNELSE
\n\u00c5rsrapporten om euroomr\u00e5det i 2007 er den annen rapporten, Kommisjonen har utarbeidet.
\nSiste \u00e5rs rapport ble vel mottatt av R\u00e5det og Europaparlamentet som et viktig dokument, som ga en grundig vurdering av de \u00f8konomiske vilk\u00e5rene i euroomr\u00e5det.
\nDenne \u00e5rs rapport gir et overblikk over den \u00f8konomiske situasjonen i 2006 og behandler de utfordringene medlemsstatene i euroomr\u00e5det st\u00e5r overfor.
\nI 2006 ble det \u00f8konomiske gjenoppsvinget i euroomr\u00e5det styrket vesentlig med en vekst i BNP, som steg til 2,7 % fra 1,4 % det foreg\u00e5ende \u00e5ren, og en arbeidsl\u00f8shet, som falt til 7,6 % ved utgangen av 2006, dvs. det laveste niv\u00e5et i femten \u00e5rer.
\nDet er blitt opprettet to millioner nye arbeidsplasser i 2006, noe som viser, at de arbeidsmarkedreformene som er blitt gjennomf\u00f8rt i viss medlemsstater, begynner \u00e5 b\u00e6re frukt.
\nDen \u00f8konomiske veksten hadde et bredt grunnlag og ble st\u00f8ttet av en kraftig eksportutvidelse og et sterkt gjenoppsving i den innenlandske ettersp\u00f8rselen, noe som var uttrykk for en forbedret situasjon p\u00e5 arbeidsmarkedet og st\u00f8rre tillit blant forbrukere og investorer.
\nEt voldsomt oppsving i realkapitalsektoren kom sidel\u00f8bende med en forbedret makro\u00f8konomisk stabilitet med en inflasjon, som l\u00e5 stabilt p\u00e5 2,2 % – dvs. uendret siden 2005 – og et budsjettunderskudd, som l\u00e5 p\u00e5 1,6 % i forhold til 2,5 % det foreg\u00e5ende \u00e5ren.
\nI forhold til dette generell positive bildet av den generelle situasjonen i euroomr\u00e5det er det viss mindre gunstige tendenser.
\nFor det f\u00f8rste er budsjettkonsolideringen, som ganske sikkert er vesentlig, lavt enn det, som er behov for, hvis man permanent vil styrke de offentlige finansenes b\u00e6redyktighet.
\nI oppsvingstider b\u00f8r landene akkumulere budsjettoverskudd for \u00e5 skape en buffer til mindre gunstige forhold i tider med \u00f8konomisk nedgang og til \u00e5 im\u00f8tekomme de mellemsigtete m\u00e5lene for budsjett i balanse eller med overskudd.
\nI mellomtiden er underskuddet i de st\u00f8rste \u00f8konomiene i euroomr\u00e5det stadig vesentlige i konjunkturberiktiget henseende.
\nMedlemsstatene b\u00f8r utnytte det aktuelle konjunkturoppsvinget til \u00e5 forbedre sin generelle budsjettposisjon og forberede seg p\u00e5 «de d\u00e5rlige tidene».
\nFor det andre resulterer prosykliske finanspolitikker i tider med \u00f8konomisk oppsving i et suboptimal policy mikser, n\u00e5r de medf\u00f8r mer restriktive monet\u00e6re politikker for \u00e5 kontrollere inflasjonstendensene.
\nEn kontinuerlig finansiell stimulans krever h\u00f8yere renter for \u00e5 holde inflasjonen nede, noe som kan \u00f8ke de makro\u00f8konomiske utgiftene til fastholdelse av prisstabiliteten.
\nMangel p\u00e5 busjettdisiplin kan medf\u00f8re flere monet\u00e6re stramninger med negative f\u00f8lger for veksten og sysselsettingen.
\nFor det tredje b\u00f8r det merkes, at den gjennomsnittlige verdien av de makro\u00f8konomiske indikatorene for hele euroomr\u00e5det dekker over voksende forskjeller medlemsstatene imellom i henseende til \u00f8konomisk vekst, produktivitet og konkurranseevne.
\nDisse forskjeller skyldes en rekke faktorer, herunder et uensartet tempo i strukturreformene, innhentingsprosesser og forskjeller i nasjonale politikker, herunder l\u00f8nnsdannelse og beskatning.
\nMedlemsstater, hvor tap av relativ konkurranseevne er uttrykk for rask voksende enhedsarbejdsomkostninger, b\u00f8r treffe foranstaltninger for \u00e5 snu disse negative tendensene.
\nRapporten understreker at konstant vekst krever flere strukturreformer, herunder den fulle realiseringen av det indre markedet for produkter, tjenester og arbeidskraft.
\nForanstaltninger til framme av konkurransen og \u00e5penheten i tjenestesektoren vil sannsynligvis stimulere veksten og jobbskapelseen i fremtiden.
\nEn mer intens gjennomf\u00f8ring av Lisboa-strategien ville tilsvarende framskynde utviklingen av innovasjon og kunnskap og gj\u00f8re euroomr\u00e5det mer konkurransedyktig og dynamisk.
\nEn utvidelse av euroomr\u00e5det er en prosess, som burde gi de enkelte medlemsstatene og euroomr\u00e5det som helhet store \u00f8konomiske fordeler.
\nRapporten merker Slovenias vellykkede tiltredelse til euroomr\u00e5det og tilskynder andre nye medlemsstater til \u00e5 ta skritt til \u00e5 innf\u00f8re euroen p\u00e5 et tidlig tidspunkt.
\nTiltredelsesprosessen kan likevel kompliseres av mangelen p\u00e5 konsekvens og gjennomskuelighet i forbindelse med evalueringen av graden av nominell konvergens i kandidatland.
\nRapporten krever bl.a., at den definisjonen p\u00e5 prisstabilitet som anvendes til vurdering av konvergenskriteriene (den gjennomsnittlige inflasjonen i de tre EU-medlemsstatene, som har den laveste inflasjonen) er sammenfallende med den definisjonen p\u00e5 prisstabilitet ECB har fastlagt i forbindelse med sin monet\u00e6re politikk (en inflasjon under 2 % men tett p\u00e5 2 %) og fastholder at denne forskjellen skal endres.
\nVidere merker rapporten at viss nye medlemsstater med en rask \u00f8konomisk vekst kan f\u00e5 vanskelig ved oppfylle inflasjonskriteriene og slutte til seg euroomr\u00e5det uten \u00e5 dempe sin \u00f8konomiske vekst, da inflasjonen kan v\u00e6re uttrykk for en stor stigning i produktiviteten, men ogs\u00e5 v\u00e6re en del av innhentingsprosessen.
\nDerfor oppfordres R\u00e5det og Kommisjonen til \u00e5 unders\u00f8ke konvergenskriteriene i lyset av de nye realitetene og forskjeller i den \u00f8konomiske utviklingen.
\nFor fullt ut \u00e5 utnytte de potensielle fordelene ved en felles valuta, er det bruk for en bedre politikkkoordinering blant medlemsstatene, herunder spesielt via en felles tidsplan og felles makro\u00f8konomiske forutsetninger for de nasjonale budsjettforberedelsene.
\nOverv\u00e5king p\u00e5 EU-planer i forbindelse med budsjettprestasjoner og reformer i de enkelte medlemsstatene b\u00f8r \u00f8kes.
\nP\u00e5 det eksterne omr\u00e5det er det en klar logikk, som taler for en felles representasjon for euroomr\u00e5det i internasjonale finansielle institusjoner, forutsatt at den \u00f8konomiske politikken i de enkelte medlemsstatene koordineres i tilstrekkelig grad.
\nKommisjonens \u00e5rsrapport om euroomr\u00e5det i 2007 gir et godt grunnlag for en omfattende diskusjon av den generelle \u00f8konomiske situasjonen i euroomr\u00e5det og de forest\u00e5ende utfordringene.
\nDet gir ogs\u00e5 Europaparlamentet mulighet for \u00e5 gi uttrykk for sin mening og fastlegge prioriteringer for den \u00f8konomiske politikken og styringen i EU.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Europaparlamentet, – det henviser til Kommisjonens melding om den \u00e5rlige redegj\u00f8relsen vedr\u00f8rende euroomr\u00e5det for 2007 (KOM (2007) 0231), – det henviser til Kommisjonens \u00f8konomiske prognoser av 7. mai 2007 for v\u00e5ren 2007, – det henviser til sin beslutning av 26. april 2007 om de offentlige finansene i \u00d8MU i 2006 (1), – det henviser til […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[155],"tags":[208,163,156,260],"class_list":["post-1216","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-eu","tag-208","tag-euro","tag-europa","tag-europaparlamentet"],"yoast_head":"\n