{"id":3239,"date":"2009-02-25T21:08:13","date_gmt":"2009-02-25T21:08:13","guid":{"rendered":"http:\/\/xn--lne-ula.priv.no\/?p=3239"},"modified":"2018-09-09T23:10:11","modified_gmt":"2018-09-09T21:10:11","slug":"sosialokonomi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/","title":{"rendered":"Sosial\u00f8konomi"},"content":{"rendered":"

Sosial\u00f8konomi kaltes i Norge tidligere stats\u00f8konomi. I andre skandinaviske land brukes betegnelsen nasjonal\u00f8konomi. Det engelske navn p\u00e5 faget er economics (tidl. ogs\u00e5 political economy). Ordet \u00f8konomi kommer fra gr. oikonomia, ‘styring av husholdning’; dette er overf\u00f8rt p\u00e5 folke- eller samfunnshusholdningen.
\nEmne og inndeling
\nGrunnleggende sett har \u00f8konomi \u00e5 gj\u00f8re med utnytting av knappe ressurser for \u00e5 oppn\u00e5 resultater. For sosial\u00f8konomien ligger resultatene i tilfredsstillelsen av menneskenes behov. Kjerneomr\u00e5det for sosial\u00f8konomien behandler frembringelse, fordeling og utnyttelse av varer og tjenester. Disse er de grunnleggende real\u00f8konomiske funksjoner; omkring dem vil et samfunn utvikle institusjoner, som pengevesen, foretaksformer, markeder osv. En betydelig del av sosial\u00f8konomien best\u00e5r i analyse av slike institusjoner.
\nDet er vanlig \u00e5 dele sosial\u00f8konomien i
\n1) en kjerne av generell \u00f8konomisk teori, som behandler grunnleggende prinsipper for handlingsenheters eller akt\u00f8rers (fysiske og juridiske personers) handlem\u00e5ter, og
\n2) en rekke anvendelsesomr\u00e5der. Viktige anvendelsesomr\u00e5der er monet\u00e6r \u00f8konomi (penge- og kredittl\u00e6re), internasjonal \u00f8konomi, offentlig \u00f8konomi og n\u00e6rings\u00f8konomi.
\nMikro- og makro\u00f8konomi
\nSosial\u00f8konomien kan ogs\u00e5 inndeles etter et viktig metodisk skille, avhengig av om man ser p\u00e5 de enkelte akt\u00f8rers disposisjoner, eller p\u00e5 mer summariske sammenhenger for samfunnet som helhet. Det f\u00f8rste kalles mikro\u00f8konomi, det andre makro\u00f8konomi. Karakteristisk for makro\u00f8konomi er at den uttrykkes ved et forholdsvis lite antall aggregerte st\u00f8rrelser, som nasjonalprodukt, konsum, eksport o.l.
\nStatisk og dynamisk analyse
\nEn annen ulikhet i metode er mellom statisk analyse, som behandler tilstander, og dynamisk analyse, som behandler utvikling over tid. Selv om det \u00f8konomiske liv er i stadig forandring, kan en statisk analyse i mange tilfeller v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 studere egenskaper ved et \u00f8konomisk system. Spesielt viktig er den s\u00e5kalte komparative (sammenlignende) statikk, hvor man ser p\u00e5 hvordan en \u00f8konomisk tilstand endres ved endringer i ytre eller uavhengige st\u00f8rrelser, som f.eks. utenlandspriser eller skattesatser. Dynamisk analyse er n\u00f8dvendig n\u00e5r det er selve tidsforl\u00f8pet av \u00f8konomiske st\u00f8rrelser man vil studere, som f.eks. konjunktursvingninger.
\nMatematisk metode
\nTidligere foregikk det ofte diskusjoner om berettigelsen av \u00e5 bruke matematiske metoder i sosial\u00f8konomien. Dette er ikke lenger noe diskusjonstema. Grunnleggende emner kan fremdeles gis en ikke-matematisk fremstilling, men videreg\u00e5ende analyse vil praktisk talt alltid m\u00e5tte skje gjennom utvikling av matematiske modeller. Empirisk forskning m\u00e5 i dag ogs\u00e5 for en stor del bygge p\u00e5 \u00f8konometriske modeller, der en matematisk formulert \u00f8konomisk teori kombineres med en statistisk modell.
\nHistorie<\/strong>
\nBidrag til sosial\u00f8konomisk tenkning finnes hos en rekke forfattere opp gjennom tidene. Utviklingen av sosial\u00f8konomien som selvstendig vitenskap kan likevel ikke f\u00f8res lenger tilbake enn til annen halvdel av 1700-tallet. Den f\u00f8rste systematiske og fullstendige behandling av samfunnets \u00f8konomi regnes \u00e5 v\u00e6re den skotske moralfilosofen og \u00f8konomen Adam Smiths An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776). Betydningsfulle bidrag til fagets utvikling ble p\u00e5 omtrent samme tid gitt av de franske fysiokrater. En av de mest kjente av disse, legen Fran\u00e7ois Quesnay, gav den f\u00f8rste skisse til en regnskapsmessig oversikt over produksjonsstr\u00f8mmene i samfunnet og gav dermed oppslaget til senere nasjonalregnskap.
\nAdam Smith og hans samtidige var sterkt opptatt av \u00e5 anvende \u00f8konomiske resonnementer i praktisk \u00f8konomisk politikk, og la vekt p\u00e5 \u00e5 vise at man ville f\u00e5 den sterkeste vekst i velstand for alle n\u00e5r n\u00e6ringsvirksomhet fikk foreg\u00e5 uten statsinngrep. De tidlige sosial\u00f8konomer ble dermed talsmenn for en \u00f8konomisk liberalisme. Smiths etterf\u00f8lgere i f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet gjorde imidlertid ogs\u00e5 mye for \u00e5 bygge ut det analytiske grunnlaget for \u00f8konomisk tenkning. Fremtredende blant disse s\u00e5kalte klassiske \u00f8konomer var britene David Ricardo, Robert Malthus, Nassau Senior og John Stuart Mill, samt franskmannen Jean-Baptiste Say. Den klassiske skole la hovedvekt p\u00e5 analysen av produksjon og inntektsfordeling, og p\u00e5 langsiktige utviklingstendenser i \u00f8konomien. Den gav ogs\u00e5 varige bidrag til teorien for internasjonal handel og til pengeteorien.
\nEn sentral oppfatning hos klassikerne var at bytteforholdet mellom varer ville svare til forholdet mellom de mengder av arbeid som gikk med til \u00e5 produsere dem. Denne ideen ble grunnlaget for teoriene til Karl Marx. Hans analyse av kapitalistiske \u00f8konomiers inntektsfordeling og utviklingstendenser har f\u00e5tt stor politisk betydning, men har hatt begrenset innflytelse p\u00e5 sosial\u00f8konomien som vitenskap.
\nDen klassiske \u00f8konomiske teori ble i siste tredjedel av 1800-tallet videreutviklet til en retning som det n\u00e5 er vanlig \u00e5 kalle nyklassisk. Karakteristisk for denne var bl.a. at den brakte analysen av forbruk og ettersp\u00f8rsel sterkere i forgrunnen, utviklet analysen av atferd med maksimering av en \u00f8konomisk st\u00f8rrelse som siktem\u00e5l, og klarla egenskaper hos markeder i likevekt.
\nAnalysen av forbruk og ettersp\u00f8rsel ble bygd p\u00e5 et abstrakt nyttebegrep, som senere ble utviklet til en valghandlingsteori, hvor det ikke forutsettes noe bestemt nyttem\u00e5l. Forbrukernes valg av hvor mye de ville kj\u00f8pe av ulike varer tenkte man seg bestemt ved deres maksimering av sin nytte. B\u00e5de for denne maksimeringen og for andre problemer hvor maksimering var aktuell, som f.eks. en bedrifts maksimering av fortjenesten, utviklet nyklassikerne en generell analysemetode, den s\u00e5kalte marginalanalysen. Den best\u00e5r i at man sammenligner vinning og oppofring i sm\u00e5 skritt: s\u00e5 lenge virkningen ved \u00e5 bevege seg i en bestemt retning er st\u00f8rre enn oppofringen, fortsetter man i samme retning. Et resultat av denne m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5 er f.eks. den s\u00e5kalte Gossens lov, som sier at en konsument f\u00e5r st\u00f8rst nytte av et gitt bel\u00f8p anvendt til konsum n\u00e5r nytten av den \u00absiste\u00bb krone er den samme for alle varer.
\nP\u00e5 grunnlag av marginalanalysen ble det utviklet et omfattende kompleks av teorier. Banebrytende arbeider ble gjort i verditeori (pristeori) av William Stanley Jevons, Carl Menger, L\u00e9on Walras og Alfred Marshall m.fl., i kapitalteori av Eugen von B\u00f6hm-Bawerk, og i teori for inntektsfordeling av John B. Clark og Philip Wicksteed. I de f\u00f8rste ti\u00e5r av 1900-tallet ble analyser av samfunns\u00f8konomisk velferd utviklet av bl.a. Vilfredo Pareto og Arthur Cecil Pigou.
\nDen nyklassiske teori la stor vekt p\u00e5 analyse av markedstilpasning. Denne var lenge konsentrert om markeder med fullkommen frikonkurranse. Ogs\u00e5 markeder med rent monopol ble tidlig analysert. De mange former for ufullkommen eller monopolistisk konkurranse ble f\u00f8rst tatt opp senere, og behandlet i arbeider av Joan Robinson og Edward Chamberlin omkring 1930.
\nEt grunnleggende trekk i nyklassisk teori var ideen om markedslikevekt. Man tenkte seg at det i et marked eksisterte en pris som var slik at n\u00e5r den f\u00f8rst var etablert, ville den fortsette \u00e5 best\u00e5 s\u00e5 lenge ikke markedsforholdene ble endret utenfra. Et eksempel p\u00e5 en slik markedslikevekt er vist for et frikonkurransemarked for en enkelt vare i figuren. Man tenker seg som regel at produsentene vil tilby mer av en vare jo h\u00f8yere den st\u00e5r i pris, under ellers like forhold. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te tenker man seg at kj\u00f8perne vil avta eller ettersp\u00f8rre mindre jo h\u00f8yere prisen er. Dette representeres ved en stigende tilbudskurve og en fallende ettersp\u00f8rselskurve i figuren. Den prisen som gj\u00f8r tilbudte og etterspurte mengder like, representert ved skj\u00e6ringspunktet mellom kurvene, er likevektsprisen.
\nDenne markedslikevekten antas ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re stabil: Skulle prisen f.eks. falle under likevektsprisen (f.eks. til p i fig.), vil det oppst\u00e5 et ettersp\u00f8rselsoverskudd (mE\u2013mT i figuren). Vareknappheten vil f\u00e5 prisen til \u00e5 stige. En pris over likevektsprisen vil p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te drive prisen nedover.
\nAnalysen av et enkelt marked i likevekt kalles partiell likevektsanalyse. Allerede i 1874 hadde imidlertid den franske \u00f8konomen L\u00e9on Walras utformet en generell eller simultan likevektsanalyse. Det sentrale ved denne var at den tok hensyn til at \u00aballe ting henger sammen\u00bb i en \u00f8konomi. Hans analyse var det f\u00f8rste systematiske fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frem samspillet mellom de forskjellige deler av \u00f8konomien p\u00e5 detaljert, mikro\u00f8konomisk grunnlag.
\nDen generelle likevektsteorien hos de nyklassiske \u00f8konomer var basert p\u00e5 at en \u00f8konomi med frikonkurranse ville bevege seg mot likevekt i alle markeder. Det kunne derfor ikke eksistere en varig tilstand hvor ikke alle markeder ble klarert. Dette m\u00e5tte ogs\u00e5 gjelde arbeidsmarkedet, slik at man ikke kunne ha vedvarende arbeidsl\u00f8shet. Den store og langvarige arbeidsl\u00f8sheten i mellomkrigstiden f\u00f8rte til en s\u00f8king etter alternative teorier. I sin banebrytende bok fra 1936, The General Theory of Employment, Interest and Money, dr\u00f8ftet John Maynard Keynes muligheter for varig arbeidsl\u00f8shet i en frikonkurranse\u00f8konomi. Keynes’ analyse var ogs\u00e5 en generell likevektsanalyse, men i motsetning til nyklassikerne brukte han en makro\u00f8konomisk tiln\u00e6rmingsm\u00e5te. Hans modeller behandlet den gjensidige tilpasning av et lite antall aggregerte st\u00f8rrelser, i f\u00f8rste rekke nasjonalinntekt, konsum, investering og renteniv\u00e5.
\nKeynes’ arbeid skapte stor interesse for makro\u00f8konomi og generell likevektsteori. En stor del av den \u00f8konomiske forskning siden midten av 1930-\u00e5rene har dreid seg om avklaring og etterpr\u00f8ving av hans ideer. Forholdet mellom Keynes’ og nyklassikernes ideer har v\u00e6rt dr\u00f8ftet inng\u00e5ende. Flere forfattere, spesielt John Richard Hicks, Paul Samuelson og Don Patinkin har arbeidet mot en syntese. Andre, bl.a. Keynes’ n\u00e6re kollega fra Cambridge, Joan Robinson, har stilt seg negativ til disse bestrebelsene.
\nUansett ulike tolkninger av det teoretiske grunnlaget har Keynes’ bok f\u00e5tt meget stor betydning for praktisk \u00f8konomisk politikk. Den \u00e5pnet for en aktiv bruk av penge- og kredittpolitikk og av offentlige inntekter og utgifter for \u00e5 stabilisere produksjon og inntekter. De praktiske konsekvenser av Keynes’ analyse er i 1960- og 1970-\u00e5rene blitt im\u00f8teg\u00e5tt av de s\u00e5kalte monetarister, med Milton Friedman som den fremste talsmann. Monetaristene tillegger utviklingen av pengemengden sentral betydning. Deres kritikk av keynesiansk teori og praksis er senere forsterket av de s\u00e5kalte \u00abnye klassiske \u00f8konomer\u00bb (Robert Lucas m.fl.), som gir akt\u00f8renes forventninger, basert p\u00e5 rasjonell analyse av den \u00f8konomiske situasjon, en sentral plass.
\nEtt av de viktigste fremskritt i anvendt \u00f8konomi er utviklingen av nasjonalregnskapet. Dette gir et samordnet system av begreper for klassifisering av \u00f8konomiske transaksjoner. Begrepene har et klart \u00f8konomisk meningsinnhold, og er samtidig utformet med sikte p\u00e5 statistisk m\u00e5ling. Systemet er standardisert internasjonalt. Det sentrale nasjonalregnskap, som gir en oversikt over produkt- og inntektstr\u00f8mmene i samfunnet, var i hovedtrekk ferdig utformet omkring 1950. Senere har man arbeidet med \u00e5 trekke penge- og kredittstr\u00f8mmer inn i sterkere grad.
\nDet er i tiden etter den annen verdenskrig gjort et omfattende \u00f8konometrisk forskningsarbeid. Det er utviklet statistiske metoder spesielt tilpasset sosial\u00f8konomiens behov, og empirisk testing og m\u00e5ling av \u00f8konomiske sammenhenger har gjort store fremskritt. Dette gjelder b\u00e5de enkeltsammenhenger og st\u00f8rre totalmodeller for et samfunns \u00f8konomi.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sosial\u00f8konomi kaltes i Norge tidligere stats\u00f8konomi. I andre skandinaviske land brukes betegnelsen nasjonal\u00f8konomi. Det engelske navn p\u00e5 faget er economics (tidl. ogs\u00e5 political economy). Ordet \u00f8konomi kommer fra gr. oikonomia, ‘styring av husholdning’; dette er overf\u00f8rt p\u00e5 folke- eller samfunnshusholdningen. Emne og inndeling Grunnleggende sett har \u00f8konomi \u00e5 gj\u00f8re med utnytting av knappe ressurser for […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[33],"tags":[464],"class_list":["post-3239","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okonomi","tag-sosialkonomi"],"yoast_head":"\nSosial\u00f8konomi » WF Finans<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Sosial\u00f8konomi » WF Finans\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Sosial\u00f8konomi kaltes i Norge tidligere stats\u00f8konomi. I andre skandinaviske land brukes betegnelsen nasjonal\u00f8konomi. Det engelske navn p\u00e5 faget er economics (tidl. ogs\u00e5 political economy). Ordet \u00f8konomi kommer fra gr. oikonomia, ‘styring av husholdning’; dette er overf\u00f8rt p\u00e5 folke- eller samfunnshusholdningen. Emne og inndeling Grunnleggende sett har \u00f8konomi \u00e5 gj\u00f8re med utnytting av knappe ressurser for […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"WF Finans\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2009-02-25T21:08:13+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2018-09-09T21:10:11+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"admin3\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"admin3\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"9 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/sosialokonomi\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/sosialokonomi\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"admin3\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"headline\":\"Sosial\u00f8konomi\",\"datePublished\":\"2009-02-25T21:08:13+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:10:11+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/sosialokonomi\\\/\"},\"wordCount\":1768,\"keywords\":[\"Sosial\u00f8konomi\"],\"articleSection\":[\"\u00d8konomi\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/sosialokonomi\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/sosialokonomi\\\/\",\"name\":\"Sosial\u00f8konomi » WF Finans\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2009-02-25T21:08:13+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:10:11+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/sosialokonomi\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/sosialokonomi\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/sosialokonomi\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Sosial\u00f8konomi\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\",\"name\":\"WF Finans\",\"description\":\"Finansnyheter\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\",\"name\":\"admin3\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/author\\\/admin3\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Sosial\u00f8konomi » WF Finans","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Sosial\u00f8konomi » WF Finans","og_description":"Sosial\u00f8konomi kaltes i Norge tidligere stats\u00f8konomi. I andre skandinaviske land brukes betegnelsen nasjonal\u00f8konomi. Det engelske navn p\u00e5 faget er economics (tidl. ogs\u00e5 political economy). Ordet \u00f8konomi kommer fra gr. oikonomia, ‘styring av husholdning’; dette er overf\u00f8rt p\u00e5 folke- eller samfunnshusholdningen. Emne og inndeling Grunnleggende sett har \u00f8konomi \u00e5 gj\u00f8re med utnytting av knappe ressurser for […]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/","og_site_name":"WF Finans","article_published_time":"2009-02-25T21:08:13+00:00","article_modified_time":"2018-09-09T21:10:11+00:00","author":"admin3","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"admin3","Ansl. lesetid":"9 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/"},"author":{"name":"admin3","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"headline":"Sosial\u00f8konomi","datePublished":"2009-02-25T21:08:13+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:10:11+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/"},"wordCount":1768,"keywords":["Sosial\u00f8konomi"],"articleSection":["\u00d8konomi"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/","name":"Sosial\u00f8konomi » WF Finans","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website"},"datePublished":"2009-02-25T21:08:13+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:10:11+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/sosialokonomi\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Sosial\u00f8konomi"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/","name":"WF Finans","description":"Finansnyheter","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf","name":"admin3","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/author\/admin3\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3239","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3239"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3239\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12865,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3239\/revisions\/12865"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3239"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3239"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3239"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}