Orkla ASA. Oslo, norsk industrikonsern grunnlagt i 1904 som Orkla Grube-Aktiebolag, n\u00e5v\u00e6rende navn i 1991 etter sammenslutning mellom Orkla Borregaard og Nora Industrier. Orkla er landets st\u00f8rste privateide konsern med hovedaktivitet innen omr\u00e5dene merkevarer og spesialmaterialer, som hver st\u00e5r for rundt halvparten av driftsinntektene; ogs\u00e5 stor finansvirksomhet. Merkevareomr\u00e5det omfatter Orkla Foods, Orkla Brands og Orkla Media, spesialmaterialer selskapene Borregaard, Elkem og Sapa. Omsetning ca. 55 mrd. kr med rundt 35 000 ansatte, derav noe over en fjerdedel i Norge (2005). Konsernsjef er Dag J. Opedal, st\u00f8rste eier Stein Erik Hagen gjennom investeringsselskapet Canica (ca. 17 %). Utenlandsk aksjekapital utgj\u00f8r 46,5 %. Orklas formelle kontorkommune er Sarpsborg.
Virksomhet
Orkla Foods<\/p>\n
Orkla Foods ble opprettet i 1995 og er en ledende nordisk n\u00e6ringsmiddelprodusent med 67 produksjonsanlegg i 15 land. Produkter er bl.a. pizza<\/a>, sauser<\/a>, ferdigmat, frukt- og b\u00e6rbaserte produkter, konserverte gr\u00f8nnsaker, sj\u00f8mat<\/a>, foredlede poteter, bakeingredienser, bakervarer, margarin og sjokolade<\/a>. Orkla Foods omfatter de norske selskapene Stabburet, Idun Industri (bakeingredienser) og Bakers (bakervarer), dessuten bl.a. Abba Seafood og Procordia Food i Sverige, Beauvais i Danmark og Felix Abba i Finland. Har ogs\u00e5 produksjon i Island, F\u00e6r\u00f8yene, Baltikum, Polen, Tsjekkia, Romania, Russland, \u00d8sterrike og Portugal. Omsetning ca. 14 mrd. kr med over 10 000 ansatte (2005). Orkla Brands ble opprettet i 1994 og omfatter en rekke datterselskap med kjente merkevarer, bl.a. Lilleborg (vaske- og rengj\u00f8ringsmidler, personlig hygiene), Nidar (sjokolade), M\u00f6llerCollett (tran, kosttilskudd), La Mote (dagligtekstiler), svenske G\u00f6teborgs Kex (kjeks, produserer ogs\u00e5 for norske S\u00e6tre) og finske Chips Ab (snacks) med virksomhet ogs\u00e5 i Norge (KiMs potetgull), Sverige og Danmark. Snacksvirksomheten var tidligere drevet som et samarbeid (Chips Scandinavian Company) mellom Orkla og Chips, men Orkla overtok i 2005 alle aksjene i Chips. Omsetning ca. 6 mrd. kr med rundt 3000 ansatte (2005). Orkla Media ble opprettet i 1987 og er Norges nest st\u00f8rste og Nordens femte st\u00f8rste medieselskap med virksomhet innen omr\u00e5dene dagspresse, ukepresse, digitale medier og direkte markedsf\u00f8ring. Orkla Media er majoritetseier i ca. 30 norske aviser med et samlet opplag p\u00e5 i underkant av 400 000 (2004). Selskapet er ogs\u00e5 st\u00f8rste eier i Bergens Tidende, Asker og B\u00e6rums Budstikke og Norsk Telegrambyr\u00e5 (NTB), samt har en stor eierpost i Adresseavisen. Gjennom kj\u00f8pet av det danske avishuset Det Berlingske Officin eier Orkla fra 2000 bl.a. avisene Berlingske Tidende, B.T. og Weekendavisen, og i Sverige eier konsernet ca. halvparten av avisen Norrl\u00e4ndska Socialdemokraten. Orkla Media er nest st\u00f8rst p\u00e5 avismarkedet i Polen, har avisvirksomhet ogs\u00e5 i Litauen og Ukraina, og har i alt majoritetseierskap i 15 aviser i dette omr\u00e5det med et samlet opplag p\u00e5 noe under 700 000. Innen ukepresse er Orkla st\u00f8rst i Norge gjennom \u00e5 eie halvparten av selskapet Hjemmet Mortensen (sm.m. danske Egmont). Omsetning ca. 9 mrd. kr med rundt 7000 ansatte (2005). Omr\u00e5det spesialmaterialer omfatter de norske datterselskapene Borregaard (grunnlagt 1918) og Elkem (grunnlagt 1904), samt svenske Sapa (grunnlagt 1963). Borregaard er et kjemiselskap med produksjon i 13 land innen trebaserte spesialkjemikalier og finkjemi, ogs\u00e5 stor vannkraftproduksjon. Omsetning ca. 4 mrd. kr med nesten 2000 ansatte (2005). Elkem er et av verdens ledende metallindustrikonsern (aluminium, ferrosilisium, silisiummetall, karbon, mikrosilika) med produksjon over hele verden. Eier bl.a. flere norske smelteverk og kraftverk, samt Elkem Aluminium sammen med amerikanske Alcoa. Omsetning ca. 9 mrd. kr med rundt 3000 ansatte (2005). Sapa er en verdens st\u00f8rste produsenter av profiler, varmevekslerb\u00e5nd og byggesystemer i aluminium og kom inn i Orkla gjennom overtakelsen av Elkem i 2005. Omsetning ca. 12,5 mrd. kr med rundt 8000 ansatte (2005). P\u00e5 finansomr\u00e5det har Orkla en stor aksjeportef\u00f8lje i annen virksomhet, hovedsakelig i Norden og \u00d8st-Europa. De st\u00f8rste eierandelene er per 2005 i Storebrand, Steen & Str\u00f8m og Rieber & S\u00f8n. Gjennom datterselskapet Lilleborg er Orkla ogs\u00e5 st\u00f8rste og kontrollerende eier i malingskonsernet Jotun. Orkla Finans driver kapitalforvaltning, forsikringsmegling og investerings- og pensjonsr\u00e5dgivning. Orkla er dessuten aktiv innen eiendomsforvaltning og -utvikling og er en av Norges st\u00f8rste private skogeiere (Borregaard Skoger, over 1 mill. da.). Orkla ble grunnlagt i 1904 som Orkla Grube-Aktiebolag for \u00e5 overta driften av L\u00f8kken gruve ved elven Orkla i Meldal kommune, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. L\u00f8kken gruve var drevet siden 1654, og Orkla regner selv sin historie fra dette \u00e5ret. Fra malmen her hadde man tidligere produsert kobber, men det nye selskapet ville utvinne svovel, som det var stort behov for til produksjon av bl.a. cellulose, kunstgj\u00f8dsel og sprengstoff. Initiativtaker til dannelsen av Orkla var Christian M. Thams med svenske og norske forretningsmenn som medaksjon\u00e6rer, bl.a. Thomas N. Fearnley, som var styreformann til 1910. Den svenske Wallenberg-familien gjennom br\u00f8drene Marcus og Knut og deres bank Stockholms Enskilda Bank, kom inn som aksjon\u00e6rer i 1905, samme \u00e5r som de hadde en sentral rolle i dannelsen av Norsk Hydro. Etter et tysk fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 overta Orkla i perioden 1910\u201312, ble Orkla etter hvert svenskkontrollert gjennom Wallenberg-familien, en kontroll som varte til 1977. Svenske direkt\u00f8rer ble innsatt, og Marcus Wallenberg var styreformann 1913\u201343 og hans s\u00f8nn Jacob 1958\u201370. Orkla ble b\u00f8rsnotert i 1929.<\/p>\n Etter p\u00e5visning av nye store malmreserver i 1913, fikk gruvedriften et oppsving, og under den f\u00f8rste verdenskrig ble Orkla en stor eksport\u00f8r av svovelkis, ogs\u00e5 til Tyskland. Etter krigen var Orkla blitt Norges st\u00f8rste gruveselskap og en av verdens st\u00f8rste svovelkisleverand\u00f8rer, og fra 1920-\u00e5rene satset Orkla ogs\u00e5 p\u00e5 metallurgisk forskning og industriell utnytting av malmen. I 1929 hadde Orkla ferdigutviklet en metode til utskilling av rent svovel fra svovelkis (senere kalt Orkla-prosessen), og p\u00e5 grunnlag av denne ble det bygd et nytt smelteverk i Thamshavn ved Orkdalsfjorden, som stod ferdig i 1931 og senere ble utvidet. Orkla produserte n\u00e5 b\u00e5de svovelkis og rent svovel, foruten noe kobber. Ogs\u00e5 under den annen verdenskrig var Orkla en viktig leverand\u00f8r av svovel og kobber til Tyskland, denne gang mindre frivillig som en virksomhet i et tyskokkupert land. Ledet (fra 1938) av Thorry Ki\u00e6r argumenterte Orkla for \u00e5 opprettholde en relativt stor produksjon. Slik skulle det bli enklere \u00e5 skjule for tyskerne at gruvenes malmreserver kunne forsvare et enda st\u00f8rre uttak. Andre mente derimot at ledelsen viste for stor vilje til \u00e5 etterkomme tyske produksjonsinteresser. Ledelsens noe kritiske holdning til de mange sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen (\u00e5pnet i 1908 for \u00e5 frakte malm fra gruvene til utskipning ved fjorden), vakte ogs\u00e5 misn\u00f8ye i flere kretser. Orkla var hovedelementet i det s\u00e5kalte Oslokonsortiet, som i 1941 kj\u00f8pte nye aksjer i det tyskdominerte Norsk Hydro, som ville bygge opp en aluminiumsvirksomhet. Etter krigen ble det reist landssviksak mot Ki\u00e6r, men saken ble henlagt, og han fortsatte som direkt\u00f8r til 1958. Styreformann 1943\u201358 var for \u00f8vrig Thomas Fearnley, s\u00f8nn av ovennevnte Thomas N. Fearnley. Orklas store investeringer i Norsk Hydro under krigen, som gav god l\u00f8nnsomhet, var selskapets start som en stor finansiell investor i andre selskaper. Sammen med gruve- og industrivirksomheten fortsatte investeringsvirksomheten i norske selskaper i etterkrigstiden, og i f\u00f8rste halvdel av 1970-\u00e5rene utgjorde aksjeportef\u00f8ljen (aksjer i bl.a. Norsk Hydro, Elkem, Storebrand og DnC, samt skipsaksjer) Orklas st\u00f8rste verdi. Ved smelteverket i Thamshavn ble svovelproduksjonen nedlagt i 1962 p\u00e5 grunn av prisfall og minsket malmuttak fra gruvene. I stedet fikk Orkla tilgang til billig vannkraft og startet, l\u00f8srevet fra gruvevirksomheten, produksjon av ferrosilisium og silisiumkarbid, det siste (Orkla Exolon) i samarbeid med et amerikansk selskap. Antall ansatte ved industrianlegget ble samtidig sterkt redusert. I 1977 solgte Wallenberg-gruppen sin eierpost p\u00e5 ca. 25 % til Den norske Creditbank (DnC), og Orkla, som fra 1974 bar navnet Orkla Industrier, var \u2013 ogs\u00e5 juridisk \u2013 ikke lenger ansett som et utenlandsk selskap. Etter hjemkj\u00f8pet av de svenske aksjene ble Jens P. Heyerdahl adm. direkt\u00f8r i 1979, og under hans ledelse ble b\u00e5de gruvevirksomheten og produksjonen av ferrosilisium avviklet. Gruvedriften med eksport av svovelkis, og senere kobber og sink, fortsatte likevel til 1987 (fra 1981 som et samarbeid med finske Outokumpu), da virksomheten ved L\u00f8kken Verk ble nedlagt. Produksjonen av ferrosilisium i Thamshavn ble i 1985\/86 solgt til Elkem, i likhet med Orklas store eierandel i Bj\u00f8lvefossen i Hordaland. Under Heyerdahls ledelse, og med utgangspunkt i det nye Oslokontoret fra 1975, ekspanderte Orkla i stedet til nye og forskjellige industriomr\u00e5der. Samtidig ble virksomheten innen finansielle investeringer videreutviklet og fortsatte som den ene av Orklas hovedpilarer, til langt ut i 1980-\u00e5rene kanskje den viktigste. Bl.a. startet Orkla i 1984 et eiendomsselskap (Orkla Eiendom) og gikk i 1985 inn i finansr\u00e5dgivning og formueforvaltning (Orkla Finans).<\/p>\n P\u00e5 industrisiden var Orklas f\u00f8rste nyorientering kj\u00f8pet av aksjemajoriteten i entrepren\u00f8rselskapet H\u00f8yer-Ellefsen i 1981. Kj\u00f8pet kom i stand etter salg ev en stor del av aksjeposten i Norsk Hydro. H\u00f8yer-Ellefsen ble senere sammensl\u00e5tt med andre selskap til landets nest st\u00f8rste p\u00e5 omr\u00e5det (Astrup H\u00f8yer), men solgt i 1986. En mer varig ekspansjon kom p\u00e5 mediasektoren da Orkla kj\u00f8pte Ernst G. Mortensens Forlag i 1984 og sin f\u00f8rste avis (Moss Avis) i 1985. Orkla Media ble etablert i 1987. Orkla vokste raskt i f\u00f8rste halvdel av 1980-\u00e5rene, fra en omsetning p\u00e5 ca. 150 mill. kr i 1979 til 3,4 mrd. kr i 1985. I 1986 ble Orkla og det gamle industriselskapet Borregaard sammensluttet til Orkla Borregaard. Med denne fusjonen begynte Orklas satsing p\u00e5 merkevareomr\u00e5det ved at Borregaard, foruten treforedling, ogs\u00e5 hadde en stor n\u00e6ringsmiddel- og forbruksvareindustri (DeNoFa Lilleborg og Stabburet). Orkla Borregaard ble dobbelt s\u00e5 stort som det gamle Orkla og landets fjerde st\u00f8rste b\u00f8rsnoterte selskap etter omsetning. I 1991 fusjonerte s\u00e5 Orkla Borregaard videre med drikkevare- og n\u00e6ringsmiddelkonsernet Nora Industrier til Orkla AS. Nora omfattet bl.a. Norges st\u00f8rste bryggerier (Ringnes) og stor sjokoladeproduksjon (Nidar). Deler av Noras matvareomr\u00e5de hadde tidligere (1985) g\u00e5tt inn i Borregaard (Nora Stabburet). Innen mediesektoren begynte Orkla allerede i 1990 en satsing p\u00e5 avisdrift i Polen og det \u00f8vrige \u00d8st-Europa. I 1992 dannet Orkla og danske Egmont ukepresseselskapet Hjemmet Mortensen, og i 2000 kj\u00f8pte Orkla det store danske avishuset Det Berlingske Officin. Det var likevel Volvo-avtalen i 1995 som for alvor brakte Orklas virksomhet utenfor Norges grenser og gjorde konsernet til en stor akt\u00f8r p\u00e5 det nordiske daglig- og merkevaremarkedet. Volvo-avtalen medf\u00f8rte at Orkla overtok Volvos matvareselskaper Procordia Food og Abba Seafood, som ble lagt inn i det nye Orkla Foods. Samtidig ble Ringnes og det svenske bryggeriet Pripps fusjonert til Pripps Ringnes, eid i fellesskap av Volvo og Orkla. Pripps Ringnes, som ogs\u00e5 hadde eierandeler i en stor \u00f8steuropeisk bryggerivirksomhet (Baltic Beverages Holding), ble heleid av Orkla fra 1997.<\/p>\n I 2001 ble Pripps Ringnes videre sammensluttet med danske Carlsbergs bryggerivirksomhet til Carlsberg Breweries, som ble verdens femte st\u00f8rste \u00f8lbryggeri og eid med 40 % av Orkla og 60 % av Carlsberg. Uenighet om vekststrategi f\u00f8rte imidlertid til at Carlsberg i 2004 overtok Orklas eierandel for 17,5 mrd. kr, slik at Ringnesbryggeriene ble danskeide og Orkla et merkbart mindre, men rikere, konsern enn tidligere. Heyerdahl hadde i mellomtiden, etter en konflikt med nye aksjon\u00e6rer, g\u00e5tt av som konsernsjef i 2001. I 2005 vokste Orkla p\u00e5 ny ved \u00e5 overta Elkem og dets datterselskap Sapa. Orkla var fra f\u00f8r nest st\u00f8rste eier i Elkem, men kj\u00f8pte ut amerikanske Alcoa (den andre eieren), tok selskapet av b\u00f8rs og la det inn som et datterselskap i konsernet. Samme \u00e5r ble det kjent at Orkla s\u00e5 p\u00e5 mulighetene for \u00e5 selge Orkla Media.
Orkla Brands<\/p>\n
Orkla Media<\/p>\n
Spesialmaterialer<\/p>\n
Finans<\/p>\n
Historikk
Gruveselskapet<\/p>\n
Krigsproduksjon<\/p>\n
Investeringsselskapet<\/p>\n
Diversifisering og vekst<\/p>\n
Fusjonene<\/p>\n
Internasjonalisering<\/p>\n
Adm. direkt\u00f8rer\/konsernsjefer
1904\u201310 Christian Marius Thams
1910\u201313 Friedrich Esser
1913\u201322 August Nachmanson
1922\u201338 Nils Erik Lenander
1938\u201359 Thorry Ki\u00e6r
1959\u201379 Per Albert Johannes Palmer
1979\u20132001 Jens Paludan Heyerdahl d.y.
2001\u201305 Finn Jebsen
2005\u2013 Dag Jakob Opedal
————————————<\/p>\n