Mauritius \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomisk utvikling. Mauritius fremholdes gjerne som det ene afrikanske eksempel p\u00e5 et land som har g\u00e5tt fra en ensidig jordbruksbasert \u00f8konomi til en betydelig industrivirksomhet \u2013 og som videre sikter mot kommunikasjonsindustrien \u2013 alt i l\u00f8pet av tre til fire ti\u00e5r, fra slutten av 1970-\u00e5rene. Samtidig har Mauritius styrket sin servicesektor, bl.a. knyttet til den viktige turistindustrien, og landet har normalt opprettholdt en betydelig, \u00e5rlig \u00f8konomisk vekst.
\nMauritius har f\u00e5 naturressurser, men er velegnet for jordbruk. Fra kolonitiden er det dominert av sukkerr\u00f8rdyrking, med tilh\u00f8rende foredling til r\u00e5sukker. Inntil 1970-\u00e5rene var Mauritius en s\u00e5kalt monokultur\u00f8konomi, dvs. sterkt avhengig av \u00e9n r\u00e5vare, ett produkt \u2013 sukker. Ved \u00e5 tilslutte seg Lom\u00e9-avtalen med EF (n\u00e5: EU) i 1975, ble Mauritius garantert salg av et gitt volum sukker, til garanterte priser. Med utviklingen av nye handelsregimer, gjennom WTO, fra slutten av 1990-\u00e5rene, er utsiktene for sukkerindustrien mer usikker. Det samme gjelder ogs\u00e5 tekstiler, som fra 1980-\u00e5rene ble en stadig viktigere eksportartikkel, etter at landet tilstrakk seg utenlandske investeringer til i industriproduksjon for eksport, innenfor en s\u00e5kalt Export Processing Zone (EPZ). Innen EPZ, som i praksis omfatter hele \u00f8ya, tilbys investorer spesielt fordelaktige vilk\u00e5r, for \u00e5 etablere produksjon for eksport. Den tredje store inntektskilden for Mauritius, etter sukker og industri, er turisme. I 2003 passerte antall turister 700 000. Mauritius har dermed klart \u00e5 omdanne en ensidig \u00f8konomi til \u00e5 omfatte flere sektorer, og har fra slutten av 1990-\u00e5rene ogs\u00e5 satset p\u00e5 \u00e5 etablere \u00f8ya som et internasjonalt offshore finanssenter.
\nFra begynnelsen av 2000-tallet er det satset mye p\u00e5 informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), med visjonen om en s\u00e5kalt \u00abcyber island\u00bb, med bl.a. satsing p\u00e5 en teknologisone i Eb\u00e8ne. Mauritius ser sin plassering, geografisk og tidssonemessig, mellom Asia og Amerika, som ett fortrinn innen finans og IKT, samt et forholdsvis h\u00f8yt utdanningsniv\u00e5 og tospr\u00e5klighet som et annet. Kulturelt og politisk har Mauritius n\u00e6r kontakt b\u00e5de til Europa og Vesten, til Afrika og til Asia og \u00d8sten. \u00d8kt satsing p\u00e5 finans- og IKT-sektorene vil ogs\u00e5 redusere avhengigheten av import av innsatsvarer; importen til s\u00e6rlig industri og turisme er stor og kostbar, samtidig som Mauritius p\u00e5 langt n\u00e6r er selvforsynt med matvarer. Etter hvert som Mauritius har f\u00e5tt en etter afrikansk m\u00e5lestokk h\u00f8y gjennomsnittlig inntekt, kvalifiserer landet seg ikke lenger for en del fordelaktige ordninger som tilkommer de minst utviklede land. I 1990-\u00e5rene ble Mauritius gjerne omtalt som et nyindustrialisert land, i likhet med flere slike i Asia.
\nLandbruk, fiske
\nMauritius’ \u00f8konomi var lenge ensidig basert p\u00e5 dyrking og foredling av sukkerr\u00f8r, og sukker er sammen med industrivarer fortsatt viktigste eksportprodukt. Ca. 90 % av jordbruksarealet og n\u00e6rmere halvparten av \u00f8yas totalareal brukes til dyrking av sukkerr\u00f8r, samtidig som det er satset p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke produksjonen av matvarer, for \u00e5 redusere den sterke avhengigheten av import. Mauritius er blitt selvforsynt med egg og fj\u00e6rfe, poteter og gr\u00f8nnsaker, samt svinekj\u00f8tt, mens vel 90 % av r\u00f8dt kj\u00f8tt importeres. Ca. 15 % av landets importutgifter er knyttet til matvarer. Den stadig \u00f8kende turisttrafikken har ytterligere forsterket behovet for matvareimport. I h\u00f8yere str\u00f8k dyrkes en del te og tobakk, prim\u00e6rt for innenlandsk konsum. Sukkerr\u00f8r dyrkes dels p\u00e5 store plantasjer, dels av individuelle b\u00f8nder, de fleste sm\u00e5b\u00f8nder. Produktet stod 2003 for vel halvparten av jordbruksproduksjonen, men bare ca. 4 % av landets BNP. I 1980 ble den tredje st\u00f8rste bulk-terminalen for r\u00e5sukker i verden \u00e5pnet i Port-Louis, med en kapasitet p\u00e5 350 000 tonn. \u00c5r om annet rammes sektoren av sykloner
\nSom f\u00f8lge av nye handelsregimer, var sukkerindustrien tidlig p\u00e5 2000-tallet tvunget til rasjonalisering; produksjonen p\u00e5 Mauritius er forholdsvis h\u00f8y, sammenlignet med mange andre land.
\nFiske, s\u00e6rlig etter tunfisk, skjer hovedsakelig av fart\u00f8yer fra Japan, S\u00f8r-Korea og Taiwan, som fisker p\u00e5 lisens. Med st\u00f8tte fra Australia og Japan har Mauritius bygd ut sitt kommersielle fiskeri, og det er foretatt vellykkede eksperimenter med oppdrett av reker. En ny fiskehavn i Trou Fanfaron ble \u00e5pnet i 1985; ytterligere en tunfiskfabrikk \u00e5pnet 1988, men fangsten av tunfisk sank fra rundt 2000.
\nBergverk, energi
\nMauritius har ingen kjente mineralforekomster, og m\u00e5 importere alle petroleumsprodukter. Energiproduksjonen skjer i noen grad fra vannkraftverk; i overveiende grad fra dieseldrevne varmekraftverk. Sukkerplantasjene produserer betydelige mengder elektrisitet, b\u00e5de for eget bruk og for salg, fra bagasse, et avfallsprodukt fra sukkerr\u00f8r.
\nIndustri
\nMauritius har lite tradisjonell industri, men har en mindre fremstilling bl.a. av st\u00e5lprodukter og mineralgj\u00f8dsel, basert p\u00e5 importerte r\u00e5varer og halvfabrikata, samt noe produksjon av kl\u00e6r, skot\u00f8y og n\u00e6ringsmidler, bl.a. sigaretter basert p\u00e5 lokalt produsert tobakk. Industrisektoren ble utviklet s\u00e6rlig i 1980-\u00e5rene, innenfor de s\u00e5kalte eksportproduksjonssonene (EPZ); mer et finansielt instrument for \u00e5 fremme investeringer enn en fysisk avgrenset sone. Innen EPZ-ordningen er det opprettet en rekke industriforetak for produksjon av varer for eksport, basert p\u00e5 attraktive vilk\u00e5r og rimelig arbeidskraft. Industrialiseringen var lenge basert p\u00e5 enkel teknologi og h\u00f8y arbeidkraftintensitet, og fant s\u00e6rlig sted innen teksil-, l\u00e6rvare- og elektronikkproduksjon, med tekstiler som st\u00f8rste enkeltbransje. Allerede i 1990-\u00e5rene ble flere av tekstilfabrikkene lagt ned, vesentlig pga. at andre land tilb\u00f8d billigere arbeidskraft \u2013 med den f\u00f8lge at Mauritius satser p\u00e5 noe mer teknologi- og kompetansekrevende produksjon. Industrien stod 2003 for ca. 20 % av BNP og ca. 70 % av eksportverdien; ca. 80 % av dette igjen bestod av tekstiler og kl\u00e6r. Sektoren stod for ca. 37 % av sysselsettingen.
\nCa. 60 % av investeringene i EPZ er gjort av lokale investorer, resten kommer i hovedsak fra Asia, s\u00e6rlig fra Hong Kong.
\nUtenrikshandel
\nMauritius har g\u00e5tt fra overskudd til underskudd p\u00e5 handelsbalansen mye pga. \u00f8kt import til den eksportrettede industrien, samt \u00f8kt import til turistsektoren. Landets eksport best\u00e5r vesentlig av sukker og industrivarer fra eksportproduksjonssonene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Mauritius \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomisk utvikling. Mauritius fremholdes gjerne som det ene afrikanske eksempel p\u00e5 et land som har g\u00e5tt fra en ensidig jordbruksbasert \u00f8konomi til en betydelig industrivirksomhet \u2013 og som videre sikter mot kommunikasjonsindustrien \u2013 alt i l\u00f8pet av tre til fire ti\u00e5r, fra slutten av 1970-\u00e5rene. Samtidig har Mauritius styrket sin servicesektor, […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[211],"tags":[335,336],"class_list":["post-3249","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-naringsliv","tag-nringsliv","tag-utvikling"],"yoast_head":"\n