arbeidsdeling \u2013 \u00f8konomi, oppdeling av produksjonsvirksomhet i spesialiserte oppgaver. Det \u00f8konomiske liv i v\u00e5re dager hviler p\u00e5 en vidtg\u00e5ende arbeidsdeling b\u00e5de internt, nasjonalt og i verdens\u00f8konomisk m\u00e5lestokk. Den er en forutsetning for den h\u00f8ye levestandard i de industrielt utviklede land. Man kan skille mellom to typer arbeidsdeling: den samfunns\u00f8konomiske arbeidsdeling (arbeidsdeling mellom bedrifter), og den interne arbeidsdeling (innenfor den enkelte bedrift).
\nArbeidsdeling mellom bedriftene kommer til uttrykk ved at hver enkelt bedrift bare fremstiller et lite antall varer eller tjenester. I tillegg til denne funksjonelle arbeidsdelingen kan man ogs\u00e5 f\u00e5 en territorial arbeidsdeling, og i denne sammenheng er s\u00e6rlig den internasjonale arbeidsdelingen av interesse for \u00f8konomer og politikere. Arbeidsdeling kan f\u00f8re til h\u00f8y produktivitet ved at varene produseres der de naturlige forhold ligger best til rette, ved at arbeidskraften spesialiseres faglig, og ved at produksjonen f\u00e5r foreg\u00e5 i s\u00e5 stor skala at de beste tekniske hjelpemidler kan tas i bruk.
\nArbeidsdeling innenfor den enkelte bedrift best\u00e5r i en teknisk oppdeling av produksjonsprosessen for den enkelte vare, i sin ytterste konsekvens i form av samleb\u00e5ndsproduksjon. Denne tekniske arbeidsdeling kan gi h\u00f8yere produktivitet ved at arbeidernes ferdighet for sine spesielle oppgaver drives h\u00f8yt opp, tidstap pga. omstilling unng\u00e5s, og spesielt ved at delprosessene blir s\u00e5 enkle at de kan mekaniseres. Arbeidsdeling i denne forstand forutsetter produksjon i forholdsvis stor skala.
\nHistorikk
\nDen f\u00f8rste som fremhevet fordelene ved arbeidsdeling, var grunnleggeren av den moderne sosial\u00f8konomi, Adam Smith, som gav flere eksempler p\u00e5 hvordan den kunne f\u00f8re til sterk produktivitetsoppgang, og han bygde sin frihandelsideologi bl.a. p\u00e5 dette forhold. Klassisk \u00f8konomisk teori var i det hele tatt s\u00e6rlig opptatt av nytten ved arbeidsdeling; tilh\u00f8rende fenomener, som ujevn fordeling av \u00f8konomisk og politisk makt, l\u00e5 utenfor dens teoretiske ramme.
\nEtter at den industrielle revolusjon og koloniseringsb\u00f8lgen p\u00e5 1800-tallet f\u00f8rte til \u00f8kende spesialisering b\u00e5de innenfor den enkelte bedrift og i nasjonal og internasjonal sammenheng, har mange samfunnsforskere og politiske tenkere v\u00e6rt opptatt av fenomenet arbeidsdeling. Karl Marx konsentrerte seg s\u00e6rlig om dens fremmedgj\u00f8rende virkninger (se fremmedgj\u00f8ring). Emile Durkheim er kjent for sin avhandling fra 1893, De la division du travail social, der han hevdet at arbeidsdeling ville f\u00f8re til en komplement\u00e6r avhengighet mellom folk, s\u00e5kalt \u00aborganisk solidaritet\u00bb, til forskjell fra det tradisjonelle samhold som var basert p\u00e5 likhet og identifikasjon, \u00abmekanisk solidaritet\u00bb. 1900-tallets imperialismeteoretikere har s\u00e6rlig analysert sp\u00f8rsm\u00e5let om den internasjonale arbeidsdeling og forholdet mellom rike og fattige land.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
arbeidsdeling \u2013 \u00f8konomi, oppdeling av produksjonsvirksomhet i spesialiserte oppgaver. Det \u00f8konomiske liv i v\u00e5re dager hviler p\u00e5 en vidtg\u00e5ende arbeidsdeling b\u00e5de internt, nasjonalt og i verdens\u00f8konomisk m\u00e5lestokk. Den er en forutsetning for den h\u00f8ye levestandard i de industrielt utviklede land. Man kan skille mellom to typer arbeidsdeling: den samfunns\u00f8konomiske arbeidsdeling (arbeidsdeling mellom bedrifter), og den […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[33],"tags":[],"class_list":["post-3267","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okonomi"],"yoast_head":"\n