{"id":3285,"date":"2009-02-25T21:41:32","date_gmt":"2009-02-25T21:41:32","guid":{"rendered":"http:\/\/xn--lne-ula.priv.no\/?p=3285"},"modified":"2018-09-09T23:10:10","modified_gmt":"2018-09-09T21:10:10","slug":"inflasjon-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/","title":{"rendered":"Inflasjon"},"content":{"rendered":"

inflasjon \u2013 \u00f8konomi, omfattende oppgang i det alminnelige prisniv\u00e5. Dette er det samme som et fall i pengeenhetens verdi regnet i varer og tjenester, dvs. dens kj\u00f8pekraft. Inflasjon vil praktisk talt alltid m\u00e5tte ha sitt grunnlag i en stigning i pengemengden. Motsatt: deflasjon.
\nBakgrunn<\/strong>
\nUtviklingen av pengeverdien vil i store trekk f\u00f8lge forholdet mellom pengemengde og samfunnets produksjonsevne (se kvantitetsteorien). Hvordan disse utvikler seg i forhold til hverandre, avhenger s\u00e6rlig av pengesystemet og den pengepolitikk som blir f\u00f8rt. Under myntsystemet ble pengeverdien holdt oppe p\u00e5 grunn av knappheten p\u00e5 myntmetall, s\u00e5 lenge det ikke foregikk noen bevisst myntforringelse. Etter hvert som mynt ble avl\u00f8st av sedler og av sjekkdisponible midler, som kan skapes i ubegrenset mengde, ble pengeverdien s\u00f8kt sikret ved strenge regler for seddelutstedelsen, som ble knyttet til seddelbankens gullbeholdning. Slike bindinger ble imidlertid vanligvis suspendert i kritiske situasjoner, s\u00e6rlig i forbindelse med krig. P\u00e5 1900-tallet ble ogs\u00e5 bindinger av seddelmengden til en gullbeholdning tatt bort, og pengeskapingen er n\u00e5 underordnet den alminnelige penge- og kredittpolitikk. Denne skal siktes inn ikke bare mot en stabil pengeverdi, men skal ogs\u00e5 bidra til full sysselsetting og \u00f8konomisk vekst.
\nHistorisk utvikling<\/strong>
\nFra historien kjenner man mange eksempler p\u00e5 inflasjon b\u00e5de i form av kortvarige, voldsomme \u00abpriseksplosjoner\u00bb (hyperinflasjoner) og som moderat stigning i prisniv\u00e5et gjennom lang tid. S\u00e5 lenge den vanlige form for penger var mynt med egenverdi, fant inflasjon gjerne sted ved at mynten gradvis ble fremstilt med stadig st\u00f8rre tilsetting av uedle metaller. Dermed kunne mengden av penger \u00f8kes parallelt med at hver enkelt mynts egenverdi ble redusert. Mest kjent er den langvarige prisstigning i Europa fra midten av 1500-tallet til slutten av 1600-tallet, som skyldtes tilgangen p\u00e5 nytt myntmetall fra det nyoppdagede Amerika.
\nI tiden fra Napoleonskrigenes slutt til den f\u00f8rste verdenskrig utviklet pengemengden seg noenlunde i takt med samfunnets produksjonskapasitet. Selv om prisniv\u00e5et hadde perioder med stigning og fall, kom det for hele dette tidsrommet ikke ut med store endringer.
\nDe eksplosive inflasjoner (hyperinflasjoner) har nesten alle v\u00e6rt knyttet til utstedelse av pengesedler, spesielt i tiden f\u00f8r sedler ble alminnelige, men ogs\u00e5 i forbindelse med krigsfinansiering og lignende i nyere tid. Mest kjent av slike inflasjoner er assignat-inflasjonen under den franske revolusjon, og mark-inflasjonen i Tyskland 1923. Det verste eksempel p\u00e5 hyperinflasjon i nyere tid var utviklingen i Ungarn etter den annen verdenskrig, da pengesystemet gikk fullstendig i oppl\u00f8sning; den nye myntenheten forint, som erstattet den gamle enheten peng\u00f6 ved pengesaneringen 1946, ble satt lik 400 000 kvadrillioner (400 000 000 000 000 000 000 000 000 000) papir-peng\u00f6.
\nUnder den f\u00f8rste verdenskrig opplevde de fleste land en betydelig inflasjon, og i mange land s\u00f8kte myndighetene i 1920-\u00e5rene \u00e5 presse prisniv\u00e5et nedover igjen for helt eller delvis \u00e5 gjenopprette den gamle pengeverdien. Denne deflasjonspolitikken bidrog til \u00e5 skape arbeidsl\u00f8shet og bremse den \u00f8konomiske vekst. Under den annen verdenskrig ble ogs\u00e5 pengemengden i de fleste land \u00f8kt som f\u00f8lge av krigsfinansiering. De normale virkninger av dette p\u00e5 prisniv\u00e5et ble imidlertid holdt tilbake ved prisregulering og rasjonering. Ved krigens slutt hadde man derfor mange steder et unormalt forhold mellom pengemengde og verdien av produksjonen. Situasjonen ble betegnet undertrykt inflasjon. Denne situasjonen ble avviklet ved pengeinndragninger eller ved at prisniv\u00e5et fikk stige. Etter at et mer normalt forhold mellom pengemengde og produksjonsverdi var gjenopprettet, fortsatte likevel prisniv\u00e5et \u00e5 stige overalt i den industrialiserte verden.
\nI 1980- og 1990-\u00e5rene hadde s\u00e6rlig enkelte s\u00f8ramerikanske land sv\u00e6rt sterk inflasjon. Overgangen til markeds\u00f8konomi i \u00d8st- og Sentral-Europa og Russland f\u00f8rte med seg sterk inflasjon, og i Jugoslavia f\u00f8rte borgerkrigen og den internasjonale boikotten til hyperinflasjon i 1993.
\nNorge
\nPrisniv\u00e5et for konsumvarer, som er det mest brukte m\u00e5l for utviklingen av pengeverdien i Norge, ble nesten fordoblet fra midten av 1930-\u00e5rene til slutten av 1940-\u00e5rene. I den neste perioden frem til midten av 1960-\u00e5rene ble konsumprisniv\u00e5et igjen fordoblet. Det gjennomgikk en ytterligere fordobling frem til omkring 1975, og deretter nok en fordobling frem til utgangen av 1985. Etter 1985 har takten i prisstigningen avtatt betydelig, men prisniv\u00e5et er ved begynnelsen av 2000-\u00e5rene likevel n\u00e6rmere 30 ganger h\u00f8yere enn det var 70 \u00e5r tidligere. Dette er det samme som at kronens verdi for konsumform\u00e5l er redusert til ca. 3,5 prosent av verdien da den var p\u00e5 det h\u00f8yeste i midten av 1930-\u00e5rene. Jfr. tabell.
\n\u00c5rsaker og begrensning<\/strong>
\nUtviklingen har f\u00f8rt til en omfattende diskusjon av \u00e5rsakene til inflasjonen. Det er utbredt enighet om at en \u00f8kning i pengemengden som g\u00e5r raskere enn \u00f8kningen i samfunnets produksjonskapasitet, er en n\u00f8dvendig og tilstrekkelig betingelse for en vedvarende prisstigning. Det er imidlertid uenighet om en begrensning av veksten i pengemengden slik at den svarer til vekstraten for produksjonskapasiteten, vil gi et stabilt prisniv\u00e5 sammen med full sysselsetting. Mange frykter at sterke organiserte interessegrupper i det moderne samfunn vil presse priser og l\u00f8nninger s\u00e5 sterkt i v\u00e6ret at en slik begrensning av pengemengde\u00f8kningen vil f\u00f8re til arbeidsl\u00f8shet og manglende kapasitetsutnyttelse.
\nFors\u00f8k fra et enkelt land p\u00e5 \u00e5 begrense inflasjonen st\u00f8ter ogs\u00e5 p\u00e5 problemer ved at eksport- og importvarer i stor grad f\u00f8lger prisutviklingen i utlandet. I det meste av etterkrigstiden har man hatt et verdensomfattende valutasystem med faste valutakurser. Under et slikt system overf\u00f8res prisstigning i stor utstrekning landene imellom. Spesielt et lite land vil vanskelig kunne bekjempe sine inflasjonstendenser i en inflasjonspreget verdens\u00f8konomi uten bevegelige valutakurser.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

inflasjon \u2013 \u00f8konomi, omfattende oppgang i det alminnelige prisniv\u00e5. Dette er det samme som et fall i pengeenhetens verdi regnet i varer og tjenester, dvs. dens kj\u00f8pekraft. Inflasjon vil praktisk talt alltid m\u00e5tte ha sitt grunnlag i en stigning i pengemengden. Motsatt: deflasjon. Bakgrunn Utviklingen av pengeverdien vil i store trekk f\u00f8lge forholdet mellom pengemengde […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[287],"tags":[408,374,466],"class_list":["post-3285","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-samfunn","tag-deflasjon","tag-inflasjon","tag-pengeverdi"],"yoast_head":"\nInflasjon » WF Finans<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Inflasjon » WF Finans\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"inflasjon \u2013 \u00f8konomi, omfattende oppgang i det alminnelige prisniv\u00e5. Dette er det samme som et fall i pengeenhetens verdi regnet i varer og tjenester, dvs. dens kj\u00f8pekraft. Inflasjon vil praktisk talt alltid m\u00e5tte ha sitt grunnlag i en stigning i pengemengden. Motsatt: deflasjon. Bakgrunn Utviklingen av pengeverdien vil i store trekk f\u00f8lge forholdet mellom pengemengde […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"WF Finans\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2009-02-25T21:41:32+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2018-09-09T21:10:10+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"admin3\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"admin3\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"5 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/inflasjon-2\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/inflasjon-2\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"admin3\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"headline\":\"Inflasjon\",\"datePublished\":\"2009-02-25T21:41:32+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:10:10+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/inflasjon-2\\\/\"},\"wordCount\":907,\"keywords\":[\"Deflasjon\",\"Inflasjon\",\"pengeverdi\"],\"articleSection\":[\"Samfunn\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/inflasjon-2\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/inflasjon-2\\\/\",\"name\":\"Inflasjon » WF Finans\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2009-02-25T21:41:32+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:10:10+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/inflasjon-2\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/inflasjon-2\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/inflasjon-2\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Inflasjon\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\",\"name\":\"WF Finans\",\"description\":\"Finansnyheter\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\",\"name\":\"admin3\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/author\\\/admin3\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Inflasjon » WF Finans","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Inflasjon » WF Finans","og_description":"inflasjon \u2013 \u00f8konomi, omfattende oppgang i det alminnelige prisniv\u00e5. Dette er det samme som et fall i pengeenhetens verdi regnet i varer og tjenester, dvs. dens kj\u00f8pekraft. Inflasjon vil praktisk talt alltid m\u00e5tte ha sitt grunnlag i en stigning i pengemengden. Motsatt: deflasjon. Bakgrunn Utviklingen av pengeverdien vil i store trekk f\u00f8lge forholdet mellom pengemengde […]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/","og_site_name":"WF Finans","article_published_time":"2009-02-25T21:41:32+00:00","article_modified_time":"2018-09-09T21:10:10+00:00","author":"admin3","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"admin3","Ansl. lesetid":"5 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/"},"author":{"name":"admin3","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"headline":"Inflasjon","datePublished":"2009-02-25T21:41:32+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:10:10+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/"},"wordCount":907,"keywords":["Deflasjon","Inflasjon","pengeverdi"],"articleSection":["Samfunn"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/","name":"Inflasjon » WF Finans","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website"},"datePublished":"2009-02-25T21:41:32+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:10:10+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/inflasjon-2\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Inflasjon"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/","name":"WF Finans","description":"Finansnyheter","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf","name":"admin3","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/author\/admin3\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3285","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3285"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3285\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12863,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3285\/revisions\/12863"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3285"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3285"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3285"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}