kartell \u2013 \u00f8konomi. Konkurranseregulerende avtale mellom selvstendige foretak . Konkurransen kan reguleres ved at kartellmedlemmene forplikter seg til \u00e5 holde samme priser, ensartede rabatter og andre salgsvilk\u00e5r, eller ved at de deler markedet seg imellom. Det siste kan skje ved at hver selger har sitt salgsdistrikt og at de forplikter seg til ikke \u00e5 selge p\u00e5 annen bedrifts marked. Det kan ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res ved at bedriftene oppretter en felles salgssentral og at hver bedrift ikke selger mer enn en fastsatt kvote. Spesialiseringskarteller g\u00e5r ut p\u00e5 at hver bedrift f\u00e5r enerett til \u00e5 markedsf\u00f8re enkelte produkter.
\nKarteller er vanligvis frivillige, men det hender ogs\u00e5 at staten p\u00e5byr bedriftene i en n\u00e6ring \u00e5 v\u00e6re medlemmer av kartellet.
\nKartellene kan v\u00e6re nasjonale eller internasjonale. Eksempler p\u00e5 det siste er avtaler mellom flere lands flyselskaper eller rederier som har parallelle ruter og som \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 pris-dumping. Andre eksempler er r\u00e5varekarteller som kan gjelde metaller (kobber, tinn o.l.) eller landbruksvarer (hvete, sukker, soya, kaffe, kakao). Som ledd i arbeidet med en ny \u00f8konomisk verdensorden foreslo UNCTAD (FNs konferanse for handel og utvikling) etablering av karteller for alle de viktigste r\u00e5varer, men de ambisi\u00f8se planene ble bare i liten utstrekning satt ut i livet. Erfaringen med de fleste r\u00e5varekarteller er at de etter en del \u00e5r bryter sammen enten fordi deltagerne i smug underselger de fastsatte priser eller p\u00e5 annen m\u00e5te ikke er lojale mot kartellet. Dette kan igjen skyldes at de fastsatte kartellpriser er for h\u00f8ye.
\nMyndighetenes holdning til karteller har skiftet over \u00e5rene og fra land til land. I mellomkrigstiden s\u00f8kte myndighetene i diktaturstatene \u00e5 gjennomf\u00f8re en full regulering av n\u00e6ringslivet, blant annet ved \u00e5 p\u00e5legge bedriftene \u00e5 v\u00e6re medlemmer av tvangskarteller (Italias korporativisme o.l.). Ogs\u00e5 i demokratiske land s\u00e5 man lignenede tendenser (blant andre USAs New Deal). I Norge ble salgssamarbeidet i landbruk og fiske oppmuntret av myndighetene. Etter den annen verdenskrig slo USA inn p\u00e5 en langt mer kritisk linje, og denne er blitt fulgt av de fleste andre industriland. Den restriktive linjen har f\u00f8rt til at karteller er blitt forbudt eller underlagt strengt statlig overoppsyn. Overtredelse straffes med b\u00f8ter o.l. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
kartell \u2013 \u00f8konomi. Konkurranseregulerende avtale mellom selvstendige foretak . Konkurransen kan reguleres ved at kartellmedlemmene forplikter seg til \u00e5 holde samme priser, ensartede rabatter og andre salgsvilk\u00e5r, eller ved at de deler markedet seg imellom. Det siste kan skje ved at hver selger har sitt salgsdistrikt og at de forplikter seg til ikke \u00e5 selge […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[33],"tags":[295],"class_list":["post-3293","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okonomi","tag-kartell"],"yoast_head":"\n