{"id":3303,"date":"2009-01-10T21:52:35","date_gmt":"2009-01-10T21:52:35","guid":{"rendered":"http:\/\/xn--lne-ula.priv.no\/?p=3303"},"modified":"2018-09-09T23:10:13","modified_gmt":"2018-09-09T21:10:13","slug":"russland-naringsliv-og-okonomi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/","title":{"rendered":"Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi"},"content":{"rendered":"

Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi. De nye russiske myndighetene stod overfor store problemer da Russland ble etablert som en separat stat mot slutten av 1991. Den sentralplanlagte \u00f8konomien var i ferd med \u00e5 bryte sammen, og faren for en omfattende forsyningskrise virket overhengende. Tiltak som kunne stabilisere situasjonen p\u00e5 kort sikt var n\u00f8dvendig. Men reformistene som n\u00e5 hadde kommet til makten hadde langt mer omfattende ambisjoner. De \u00f8nsket \u00e5 avvikle det sovjetiske \u00f8konomiske systemet fullstendig og erstatte det med en markedsbasert \u00f8konomi. I perioden 1990\u201391 var det gjennomf\u00f8rt omfattende reformer i flere \u00f8st- og sentraleuropeiske land, men det fantes ingen etablert \u00aboppskrift\u00bb for hvordan omformingen av en sentralplanlagt \u00f8konomi skulle gjennomf\u00f8res. Oppgaven var uansett mer komplisert i Russland fordi plan\u00f8konomien hadde eksistert lenger der enn i \u00d8st-Europa og pga. landets enorme st\u00f8rrelse.
\nDet var forholdsvis klart hvilke tiltak som m\u00e5tte gjennomf\u00f8res, men det var uenighet om periodiseringen og omfanget av tiltakene. I den sovjetiske \u00f8konomien var n\u00e6ringslivet ikke bare statseid, det var innvevd i staten. I industriutviklingen hadde idealet v\u00e6rt \u00e5 skape store enheter som kunne drive rasjonelt. For mange produkters vedkommende fantes det bare en eller to produsenter innenfor SSSR. Ved avviklingen av sentralstyringen ville man st\u00e5 overfor monopolproblemer i de fleste sektorer av \u00f8konomien. Et annet kjennetegn ved den sentralplanlagte \u00f8konomien var administrativt fastsatte priser. Prisene ble holdt mest mulig konstante, selv om de underliggende produksjonsbetingelsene s\u00e5 vel som ettersp\u00f8rselen forandret seg. De siste par \u00e5r av sovjetperioden var preget av vareknapphet, som dels skyldtes at produsenter (som hadde f\u00e5tt en viss selvstendighet gjennom Gorbatsjovs reformer) ikke fant det verdt \u00e5 produsere og levere til de fastsatte priser.
\nMyndighetene grep fatt i det sistnevnte problemet f\u00f8rst. Prisene p\u00e5 de aller fleste varer ble sluppet fri i januar 1992. Det ble gjort unntak for en del viktige produkter, spesielt energi og brensel. Resultatet lot ikke vente p\u00e5 seg. Prisene ble tredoblet over natten. Mengder av varer som var blitt holdt tilbake, ble n\u00e5 frembudt for salg, og inntrykket av varemangel tapte seg. Men, pris\u00f8kningen f\u00f8rte ikke til en \u00f8kning i produksjonen, bare at det ble bedre balanse mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel. I en del tilfeller reduserte monopolprodusenter produksjonen for \u00e5 oppn\u00e5 enda h\u00f8yere priser. Myndighetene klarte ikke \u00e5 gjennomf\u00f8re den \u00absjokk-terapien\u00bb de opprinnelig hadde tatt sikte p\u00e5, og kompenserte n\u00e6ringslivet med \u00f8kende overf\u00f8ringer og kreditter. Prisstigningen ble derfor liggende p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 gjennom hele 1992 og 1993 med en m\u00e5nedlig \u00f8kning i prisene p\u00e5 forbruksvarer p\u00e5 ca. 20 %. L\u00f8nningene ble ogs\u00e5 regulert, men mange ble ikke fullt kompensert for prisstigningen slik at det skjedde store endringer i reall\u00f8nnssituasjonen for mange vanlige l\u00f8nnsmottagere. Samtidig s\u00f8rget inflasjonen for at alle oppsparte penger mistet sin verdi. Russland var p\u00e5 randen til hyperinflasjon, men myndighetene klarte ved en stram monet\u00e6r politikk \u00e5 f\u00e5 situasjonen under kontroll. I 1995 var den m\u00e5nedlige prisvekst p\u00e5 under 10 %, og i 1997 var den nede i ca. 1 %. I august 1998 devaluerte regjeringen rubelen, etterfulgt av betydelig turbulens i \u00f8konomien og ny h\u00f8y inflasjon en tid. Devalueringen gjorde innenlandsk produserte varer mer konkurransedyktige og bidrog til en vekstperiode i \u00f8konomien.
\nDen fallende industriproduksjonen hadde imidlertid flere \u00e5rsaker: sammenbruddet i det gamle sentrale forsyningssystemet gjorde det vanskelig \u00e5 f\u00e5 r\u00e5varer og delleveranser, likeledes var det manglende kanaler mellom produsenter og marked. Etablerte b\u00e5nd med fabrikker i andre deler av Sovjetunionen ble brutt med store konsekvenser for enkelte sektorer. Mange sektorer slet ogs\u00e5 med nedslitt produksjonsutstyr som skyldtes for lave investeringer over en \u00e5rrekke. Fra 1990 til ut 1996 falt industriproduksjonen med 50 %. I stor grad reflekterte fallet \u00f8konomisk krise og redusert \u00f8konomisk aktivitet. Men fallet var ogs\u00e5 forbundet med omstrukturering av \u00f8konomien bort fra de omr\u00e5der som var prioritert under plan\u00f8konomien. Den voldsomme reduksjonen i st\u00e5lproduksjonen hadde sammenheng med redusert milit\u00e6r opprustning. Fra 1997\u201399 s\u00e5 man de f\u00f8rste tegn til ny vekst i industriproduksjonen.
\nFor de reformorienterte myndighetene var det helt fra begynnelsen klart at en endring i eiendomsforholdene m\u00e5tte gjennomf\u00f8res dersom \u00f8konomien skulle bedre seg, og de la opp til et privatiseringsprogram uten sidestykke. Det var imidlertid sv\u00e6rt lite privat kapital tilgjengelig som kunne brukes til \u00e5 kj\u00f8pe de enorme verdiene som staten eide. Myndighetene valgte i august 1992 \u00e5 utstede en privatiseringssjekk eller voucher til hver innbygger, som kunne brukes til \u00e5 kj\u00f8pe aksjer i bedrifter som ble privatisert. Dette ble forklart med at alle egentlig hadde del i de verdiene som var bygd opp. Metoden gav ingen inntekter til staten, men s\u00f8rget for at statlig eiendom ble omfordelt. Prosessen ble kritisert av mange fordi den gav bort store verdier for ingenting. Det viste seg raskt at i de fleste tilfeller fikk ledelsen i privatiserte bedrifter kontrollen og at de motsatte seg at utenforst\u00e5ende eiere kom inn. Selv om ledelsen fikk sterkere interesser i at bedriftene arbeidet godt, ble ikke effektiviseringsgevinsten s\u00e5 stor som mange hadde h\u00e5pet. Reformpolitikerne hadde imidlertid ogs\u00e5 en politisk begrunnelse for den raske privatiseringen: ved \u00e5 omfordele verdiene i \u00f8konomien ville de gj\u00f8re det umulig \u00e5 vende tilbake til det gamle politiske systemet. Sjekk-privatiseringen ble avsluttet i juni 1994. I neste runde av privatiseringen betalte kj\u00f8perne med \u00abvirkelige\u00bb penger. Mange av de personer og selskaper som n\u00e5 hadde penger \u00e5 sette inn i oppkj\u00f8p, hadde etablert sine formuer gjennom gunstige posisjoner i det gamle systemet som de hadde utnyttet under sjekk-privatiseringen. I perioden 1995\u201397 skjedde det en voldsom konsentrasjon av finansielle ressurser og makt, med en gruppe Moskva-banker og deres ledere som en ny maktelite i Russland. Staten beholdt lenge aksjemajoriteten i bedrifter i strategisk viktige sektorer som energiproduksjon og telekommunikasjon, men i l\u00f8pet av 1997 var ogs\u00e5 eierskapet i de fleste slike selskaper overf\u00f8rt til private. Statsfinansene var imidlertid ikke gode og staten opptok store l\u00e5n gjennom utstedelse av statsobligasjoner til h\u00f8y rente som s\u00e6rlig russiske banker kj\u00f8pte. I august 1998 m\u00e5tte myndighetene erkl\u00e6re at de ikke kunne innfri gjelden. Sv\u00e6rt mange russiske banker gikk over ende og innskyterne mistet alle sparepengene side. Rubelen ble kraftig devaluert. Mange ventet en langvarig \u00f8konomisk krise. Men den russiske \u00f8konomien tok seg fort opp igjen. Devalueringen gjorde russiske produkter konkurransedyktige p\u00e5 innenlandsmarkedet igjen.
\nEtter krisen, og spesielt etter presidentskiftet i 2000, ble den \u00f8konomiske politikken mindre reformvennlig. Forholdet mellom den russiske regjering og Det internasjonale valutafondet (IMF), som hadde st\u00f8ttet reformprosessen med store l\u00e5n, ble sv\u00e6rt anstrengt.
\nFra 2003 ble det klart at president Putin ikke bare \u00f8nsket \u00e5 redusere den politiske makt finanseliten hadde f\u00e5tt under Jeltsin, men ogs\u00e5 \u00e5 \u00f8ke det direkte statlige eierskapet i strategiske sektorer, spesielt energisektoren. Den sterkeste uttrykk for denne linjen var prosessen mot Russlands st\u00f8rste oljeselskap \u2013 Yukos \u2013 og dets leder og hovedeier Mikhail Khodorkovskij, landets rikeste mann, som ble arrestert i oktober 2003 anklaget og senere d\u00f8mt for skattesvik. Selskapet ble brutt opp og viktigste aktiva solgt til et statlig kontrollert selskap \u2013 Rosneft.
\nBildet av Russlands \u00f8konomi er dermed blandet. Etter mange \u00e5r med krise kom statens budsjetter i balanse og den makro\u00f8koniske situasjonen ble sterkt forbedret. Den gjennomsnittlige \u00f8konomiske vekst i perioden 1999\u20132005 var p\u00e5 6,4 %. Vanskelige omstillingsprosesser begynte \u00e5 gi resultater, men \u00f8kende energieksport og h\u00f8ye verdensmarkedspriser for olje og gass har ogs\u00e5 spilt en viktig rolle. Energisektoren st\u00e5r for 50 % av statens inntekter. Utenlandsgjeld er nedbetalt takket v\u00e6re eksportoverskudd. Statens rolle som eier er \u00f8kende igjen, men ca 3\/4 av n\u00e6ringslivet er privateid. Mange bedrifter er likevel sv\u00e6rt avhengige av staten for f.eks. eksporttillatelser og skattefordeler. Lovverket og skattesystemet er mangelfullt, og mange sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 avgj\u00f8res gjennom uoversiktlige og tidkrevende forhandlingsprosesser. Korrupsjon er blitt et \u00f8kende problem. De sosiale forskjellene er blitt meget store, med en del sv\u00e6rt rike mennesker og mange millioner under fattigdomsgrensen, men de aller fleste russere har f\u00e5tt \u00f8kt levestandard i l\u00f8pet av Putins \u00e5r ved makten.
\nUtenlandske selskaper har ikke f\u00e5tt spille noen virkelig avgj\u00f8rende rolle i omformingen av den russiske \u00f8konomien. Generelt har utenlandske selskaper v\u00e6rt tilbakeholdne med tunge investeringer fordi de oppfatter russisk lovverk og skattesystem som for uforutsigelig. De st\u00f8rste utenlandske investeringene er gjort i oljeindustrien i forbindelse med offshore-ubyggingen ved Sakhalin i russisk fjerne \u00f8sten. Den st\u00f8rste norske investeringen er gjort av Telenor som har investert tungt i russisk telekommunikasjon, s\u00e6rlig mobiltelefonselskapet Vimpelcom.
\nJordbruk
\nDe fysiske forholdene er mange steder ugunstige for jordbruk. Rundt 5 % av Russlands areal er oppdyrket, 8 % er beiteland. 80 % ligger i den europeiske delen. P\u00e5 grunn av sin enorme st\u00f8rrelse har Russland likevel en stor jordbruksproduksjon, se tabell.
\nJordbruket ble nasjonalisert under sovjetstyret, og store deler ble tvangskollektivisert i mellomkrigstiden. I desember 1990 vedtok Russlands \u00d8verste sovjet \u00e5 tillate at mindre jordeiendommer kunne selges til private b\u00f8nder. Men det har vist seg vanskelig \u00e5 etablere en ny stand av selvstendige b\u00f8nder. Mange tidligere stats- eller kollektivbruk er omgjort til aksjeselskaper eller jordbrukskooperativer. En ny lov om eiendomsrett til land fra 2002 har gitt utlendinger mulighet til \u00e5 leie jordbruksland i 49 \u00e5r. Investeringer i sektoren er \u00f8kende.
\nJordbruk
\nProduksjon av viktige vekster 2003
\n\ttonn
\nPoteter \t36 746 500
\nHvete \t34 063 300
\nSukkerbeter \t19 383 600
\nBygg \t17 968 000
\nSkogbruk
\nRussland har enorme skogressurser, s\u00e6rlig i sine nordomr\u00e5der, men manglende infrastruktur gj\u00f8r ca 40 % utilgjengelige. Tilgjengelige omr\u00e5der, s\u00e6rlig n\u00e6r elvene, er ofte blitt overbeskattet. Skogbruket har v\u00e6rt inne i en dyp krise, som bl.a. skyldtes underinvestering-er. I 2005 ble det utvunnet ialt 183 mill. m3.
\nFiske
\nRussisk havfiske, som har sine st\u00f8rste tyngdepunkter p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya og ved Stillehavet, har ogs\u00e5 gjennomg\u00e5tt store endringer. Fisket i fjerne farvann er blitt sterkt redusert pga. for h\u00f8ye kostnader i det nye \u00f8konomiske systemet. Total fangstmengde gikk ned fra 7,9 mill. tonn i 1990 til 3 mill. tonn i 2004. Russiske fiskeb\u00e5ter begynte i midten av 1990-\u00e5rene \u00e5 levere store volumer, s\u00e6rlig torsk, til fiskebruk i Nord-Norge fordi de gav bedre priser og raskere behandling enn de russiske mottakene. Verdien av norsk import av fisk fra Russland n\u00e5dde to mrd kr. p\u00e5 \u00e5rsbasis, men gikk markert tilbake da russiske fiskere begynte \u00e5 levere direkte til kontinentet. Samtidig eksporterer Norge halv- og helfabrikata, f\u00f8rst sild og makrell, men etterhvert store mengder laks. I 2006 utgjorde den norske eksporten over tre milliarder kr. Fisk er blitt den viktigste handelsvaren mellom de to land.
\nBergverk, energi
\nRussland har rik tilgang p\u00e5 mineraler og energiressurser. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt drastisk tilbake frem til slutten av 1990-\u00e5rene begynte produksjonen begynt \u00e5 stige igjen. Det ble produsert 326 mill. tonn kull i 2008 hvorav ca. 160 mill. kom fra Kuzbass (Kuznetsk-bassenget) i Vest-Sibir. Russland utvinner ogs\u00e5 store mengder jernmalm, 100 mill. tonn (2008). De st\u00f8rste forekomstene ligger i Uralfjellene, men st\u00f8rre mengder jernmalm utvinnes ogs\u00e5 p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya og flere steder i Sibir, og ikke minst i Kursk-omr\u00e5det (\u00abKursk magnetiske anomali\u00bb). Det utvinnes ogs\u00e5 betydelige mengder gull (ca. 180 tonn \u00e5rlig), kobber, tinn, nikkel, platina og diamanter. Russland er verdens nest st\u00f8rste oljeprodusent med 488 millioner tonn produsert i 2008. Produksjonen har \u00f8kt med ca. 50 % etter at den hadde falt til et lavm\u00e5l i 1998. Ca. 2\/3 kommer fra oljefeltene i Tjumen fylke i Det vestsibirske lavlandet, s\u00e6rlig Khanty-Mansijsk autonome omr\u00e5de.
\nRussland er verdens st\u00f8rste naturgassprodusent med 663 mrd. m3 produsert i 2008, og har n\u00e6rmere 40 % av verdens samlede p\u00e5viste reserver. Over 90 % av Russlands produksjon finner sted nord i Tjumen fylke (se Jamal-Nenets autonome omr\u00e5de). B\u00e5de gass og olje fraktes gjennom omfattende r\u00f8rledningssystemer til andre deler av Russland, det tidligere Sovjetunionen, samt eksportmarkedene i Sentral- og Vest-Europa. Olje skipes ogs\u00e5 ut med skip fra Nordvest-Russland og Svartehavet. Russlands prim\u00e6renergiforbruk dekkes av naturgass (54 %), olje (19 %), kull (16 %), vannkraft (6 %) og kjernekraft (5 %) (2005). Av elektrisiteten produseres ca. 68 % ved hjelp av naturgass, kull og olje, 16 % er vannkraft og ca. 16 % er kjernekraft (2008).
\nBlant de viktigste vannkraftverkene er flere anlegg langs Volga og de meget store anleggene ved Jenisej (Krasnojarsk, Sajano-Sjusjenskoje) og Angara (Bratsk, Irkutsk, Ust-Ilimsk). Russland har 10 atomkraftverk med til sammen 31 reaktorer i drift (2009). Atomkraftindustrien fikk styrket sin posisjon etter at Putin ble president og flere nye reaktorer er under bygging eller planlagt.
\nIndustri
\nRussland har fortsatt en stor tungindustri selv om produksjonen gikk sterkt ned etter oppl\u00f8sningen av Sovjetunionen. I 2008 ble det produsert 68,5 mill. tonn st\u00e5l mot 89,6 mill. tonn i 1990. De viktigste tungindustriomr\u00e5dene ligger i Uralfjellene og i Kuznetskbassenget. Den kjemiske og mekaniske industrien og tekstilindustrien er sterkest utviklet i den europeiske delen av Russland, s\u00e6rlig i Moskva-regionen, som \u00f8konomisk sett er landets viktigste industriomr\u00e5de. Ved de store elvene og s\u00e6rlig ved ishavshavnene finnes det en stor treforedlingsindustri. Bilindustrien har sitt tyngdepunkt i Volga-omr\u00e5det. Det ble solgt 756 000 personbiler av russisk merke i 2007 (se Samara, Tatarstan og Nizjnij Novgorod). De utgjorde ca. 25 % av antall solgte personbiler. En raskt \u00f8kende andel av markedet dekkes av utenlandske merker produsert i Russland (ca. 15 % i 2007), s\u00e6rlig i St. Petersburg\u2013omr\u00e5det. Import av nye, og s\u00e6rlig brukte biler \u00f8ker ogs\u00e5. Ogs\u00e5 den sivile russiske flyindustrien har problemer i konkurransen med utenlandske firmaer. V\u00e5penproduksjon og -eksport har imidlertid tatt seg sterkt opp. Eksportinntektene derfra utgjorde i 2005 ca. 6,1 milliarder dollar.
\nUtenrikshandel<\/strong>
\nRusslands utenrikshandel er siden oppl\u00f8sningen av Sovjetunionen dreid bort fra de tidligere sovjetrepublikkene til fordel for andre markeder. I 2008 utgjorde handelen med stater innenfor SUS 14,7 % av den ansl\u00e5tte totale utenrikshandel p\u00e5 685 milliarder dollar. Handelen med EU-land stod for 52,2 %, Tyskland var den klart viktigste enkelt-handelspartner med ca. 9,1 % av russisk utenrikshandel. Olje og gass er de dominerende eksportprodukter og har i flere \u00e5r utgjort 50 % av vareeksporten. Med stigende priser utgjorde de ca. 70 % av vareeksporten 2007\u20132008. Metaller, t\u00f8mmer og kjemikalier er ogs\u00e5 viktige. P\u00e5 importsiden dominerer maskiner og utstyr. I tillegg til den offisielt registrerte utenrikshandelen foreg\u00e5r mye uregistrert grensehandel med mat- og forbruksvarer.
\nSamferdsel
\nJernbanenettet hadde i 2005 en samlet lengde p\u00e5 ca. 87 000 km. Nettet er tettest i den europeiske delen av landet, mens det i Sibir er bygd flere gjennomg\u00e5ende baner, bl.a. Transsibirske jernbane og Bajkal\u2013Amur-banen. De russiske jernbanene har st\u00f8rre sporvidde (1524 mm) enn det vesteuropeiske jernbanenettet. Utenlandstrafikken m\u00e5 derfor kj\u00f8res med materiell hvor sporvidden kan varieres eller med utskiftbare boggier.
\nI 2005 fantes det ca. 520 000 km veier med fast dekke. Hovedveinettet er relativt svakt utbygd. De innenlandske vannveiene er ogs\u00e5 viktige transport\u00e5rer for gods, til sammen utgj\u00f8r de 96 000 km. Sammenlignet med andre industrialiserte land spiller jernbanen en mye st\u00f8rre rolle enn veitransport i godstransporten. Personbiltettheten \u00f8kte fra 60 til 200 biler per 1000 innbyggere fra 1995 til 2007.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi. De nye russiske myndighetene stod overfor store problemer da Russland ble etablert som en separat stat mot slutten av 1991. Den sentralplanlagte \u00f8konomien var i ferd med \u00e5 bryte sammen, og faren for en omfattende forsyningskrise virket overhengende. Tiltak som kunne stabilisere situasjonen p\u00e5 kort sikt var n\u00f8dvendig. Men reformistene […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[287],"tags":[335,153,387],"class_list":["post-3303","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-samfunn","tag-nringsliv","tag-oekonomi","tag-russland"],"yoast_head":"\nRussland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi » WF Finans<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi » WF Finans\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi. De nye russiske myndighetene stod overfor store problemer da Russland ble etablert som en separat stat mot slutten av 1991. Den sentralplanlagte \u00f8konomien var i ferd med \u00e5 bryte sammen, og faren for en omfattende forsyningskrise virket overhengende. Tiltak som kunne stabilisere situasjonen p\u00e5 kort sikt var n\u00f8dvendig. Men reformistene […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"WF Finans\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2009-01-10T21:52:35+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2018-09-09T21:10:13+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"admin3\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"admin3\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/russland-naringsliv-og-okonomi\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/russland-naringsliv-og-okonomi\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"admin3\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"headline\":\"Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi\",\"datePublished\":\"2009-01-10T21:52:35+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:10:13+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/russland-naringsliv-og-okonomi\\\/\"},\"wordCount\":2392,\"keywords\":[\"n\u00e6ringsliv\",\"\u00f8konomi\",\"Russland\"],\"articleSection\":[\"Samfunn\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/russland-naringsliv-og-okonomi\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/russland-naringsliv-og-okonomi\\\/\",\"name\":\"Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi » WF Finans\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2009-01-10T21:52:35+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:10:13+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/russland-naringsliv-og-okonomi\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/russland-naringsliv-og-okonomi\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/russland-naringsliv-og-okonomi\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\",\"name\":\"WF Finans\",\"description\":\"Finansnyheter\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\",\"name\":\"admin3\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/author\\\/admin3\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi » WF Finans","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi » WF Finans","og_description":"Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi. De nye russiske myndighetene stod overfor store problemer da Russland ble etablert som en separat stat mot slutten av 1991. Den sentralplanlagte \u00f8konomien var i ferd med \u00e5 bryte sammen, og faren for en omfattende forsyningskrise virket overhengende. Tiltak som kunne stabilisere situasjonen p\u00e5 kort sikt var n\u00f8dvendig. Men reformistene […]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/","og_site_name":"WF Finans","article_published_time":"2009-01-10T21:52:35+00:00","article_modified_time":"2018-09-09T21:10:13+00:00","author":"admin3","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"admin3","Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/"},"author":{"name":"admin3","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"headline":"Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi","datePublished":"2009-01-10T21:52:35+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:10:13+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/"},"wordCount":2392,"keywords":["n\u00e6ringsliv","\u00f8konomi","Russland"],"articleSection":["Samfunn"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/","name":"Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi » WF Finans","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website"},"datePublished":"2009-01-10T21:52:35+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:10:13+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/russland-naringsliv-og-okonomi\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Russland \u2013 n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/","name":"WF Finans","description":"Finansnyheter","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf","name":"admin3","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/author\/admin3\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3303","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3303"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3303\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12930,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3303\/revisions\/12930"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3303"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3303"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3303"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}