De f\u00e6rreste kan finansiere sin bolig bare med egen kapital. Som regel blir en vesentlig del av kostnadene dekket ved pantel\u00e5n som gis mot sikkerhet i eiendommen (realkreditt).
\nMan skjelner mellom byggel\u00e5n og faste pantel\u00e5n. Byggel\u00e5n ytes i byggetiden av forretningsbanker og sparebanker p\u00e5 grunnlag av byggherrens finansieringsplan. Byggherren setter inn sin egen kapital f\u00f8rst, og byggel\u00e5net utbetales etterskuddsvis etter hvert som arbeidet skrider frem. Banken krever sikkerhet for l\u00e5net i en pantobligasjon i eiendommen slik den st\u00e5r til enhver tid.
\nN\u00e5r bygget er fullf\u00f8rt, byttes (konverteres) byggel\u00e5net til faste pantel\u00e5n. Det ytes vanligvis av private eller offentlige institusjoner, som statens boligbanker, forretnings-\/sparebanker, forsikringsselskaper, kredittforeninger, pensjonskasser eller fonds. Ofte deles de faste l\u00e5nene opp p\u00e5 to (noen ganger tre) prioriteter. De h\u00f8yeste prioriteter har h\u00f8yere rente, fordi risikoen for l\u00e5ngiveren er st\u00f8rre.
\nDen Norske Stats Husbank (Husbanken) gir l\u00e5n og formidler statlig st\u00f8tte til oppf\u00f8ring av boliger, bygninger og anlegg som h\u00f8rer med i et bomilj\u00f8, aldershjem og barnehager samt utbedring og p\u00e5bygging av slike bygninger. Den gir ogs\u00e5 i noen tilfeller l\u00e5n til kj\u00f8p av bolig. Innovasjon Norge gir l\u00e5n til oppf\u00f8ring og utbedring av v\u00e5ningshus p\u00e5 g\u00e5rdsbruk, og kj\u00f8p av g\u00e5rdsbruk.
\nHistorikk
\nFrem til den annen verdenskrig var boligbyggingens kredittkilder i f\u00f8rste rekke forsikringsselskaper, sparebanker, pensjonskasser, legater og fonds. Disse ytet vesentlig 1. prioritets pantel\u00e5n som sjelden oversteg 50\u201360 prosent av en takst som oftest var betydelig lavere enn byggekostnadene. L\u00e5n p\u00e5 2. prioritet var det ofte vanskelig \u00e5 f\u00e5. Enkelte kommuner ytet en viss st\u00f8tte til boligbyggingen gjennom garantier for pantel\u00e5n o.l. P\u00e5 landet gjorde ogs\u00e5 staten en innsats gjennom Den norske Stats Sm\u00e5bruk- og Boligbank (opprettet 1903, reorganisert 1915). I f\u00f8rste halvdel av 1900-tallet finansierte Boligbanken ca. 100 000 boliger. Men den kommunale og statlige st\u00f8tte gjaldt strengt avgrensede sosiale grupper.
\nI det store og hele var realkreditten lite tilfredsstillende organisert, spesielt utenom de store byene. Helt fra 1920 ble det arbeidet med planer om nye kredittinstitusjoner for boligbyggingen, men f\u00f8rst ved lov av 1. mars 1946 ble Husbanken opprettet etter enstemmig stortingsbeslutning. Sm\u00e5bruk- og Boligbankens l\u00e5nevilk\u00e5r m.m. ble fra 1947 omtrent de samme som i Husbanken, og banken endret da navn til Noregs Sm\u00e5bruk- og Bustadbank. Ved lov av 5. feb. 1965 ble Bustadbanken, Hypotekbanken og Driftskredittkassen for jordbruket sl\u00e5tt sammen til Statens Landbruksbank. Landbruksbanken gikk i 2000 inn i Statens n\u00e6rings- og distriktsutviklingsfond, som fra 1. januar 2004 ble en del av s\u00e6rlovselskapet Innovasjon Norge.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
De f\u00e6rreste kan finansiere sin bolig bare med egen kapital. Som regel blir en vesentlig del av kostnadene dekket ved pantel\u00e5n som gis mot sikkerhet i eiendommen (realkreditt). Man skjelner mellom byggel\u00e5n og faste pantel\u00e5n. Byggel\u00e5n ytes i byggetiden av forretningsbanker og sparebanker p\u00e5 grunnlag av byggherrens finansieringsplan. Byggherren setter inn sin egen kapital f\u00f8rst, […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[16],"tags":[467,453,337,468],"class_list":["post-3311","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-lan","tag-boligfinansiering","tag-byggelan","tag-husbanken","tag-pantelan"],"yoast_head":"\n