Norges Bank. Norges sentralbank, opprettet ved stortingsvedtak av 15. feb. 1816 og \u00abfundation\u00bb av 14. juni s.\u00e5., med enerett til \u00e5 utstede pengesedler. Bankens organisasjon og prinsippene for dens virksomhet har hele tiden v\u00e6rt fastlagt ved lover vedtatt av Stortinget; n\u00e5gjeldende lov er lov om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) av 24. mai 1985, som avl\u00f8ste en lov av 23. april 1892. Sentralbankloven bestemmer at banken er et r\u00e5dgivende organ for myndighetenes penge-, kreditt- og valutapolitikk. Norges Bank skal ut\u00f8ve sin virksomhet i samsvar med de \u00f8konomisk-politiske retningslinjer som er fastsatt av statsmyndighetene. Regjeringen kan gi p\u00e5legg til banken, men dette m\u00e5 skje gjennom vedtak i statsr\u00e5d, og vedtakene skal straks meldes til Stortinget. Denne instruksjonsretten er hittil ikke blitt benyttet, og Norges Bank m\u00e5 sees som en forvaltningsbedrift med relativt stor handlefrihet.
\nNorges Bank holder til i Oslo hvor den flyttet inn i nybygg 1986. Den har ca. 550 ansatte (2006). Sentralbanksjef (1999\u2013): Svein Gjedrem.
\nOppgaver
\nNorges Banks viktigste funksjoner er:
\n1) Seddelutstedelse. Banken har enerett p\u00e5 utstedelse av pengesedler i Norge. Sedlene produseres ved bankens seddeltrykkeri i Oslo.
\n2) Bankenes bank. Norges Bank tar imot innskudd fra og yter l\u00e5n til andre banker. Bankenes innskudd danner grunnlag for oppgj\u00f8r bankene imellom. L\u00e5n fra Norges Bank er et viktig ledd i reguleringen av bankenes likviditet.
\n3) Sentral valutabank. Norges Bank holder en valutareserve for \u00e5 sikre ordnede betalingsforhold mellom Norge og utlandet. Valutareservene best\u00e5r vesentlig av renteb\u00e6rende verdipapirer i utenlandsk valuta og innskudd i internasjonale banker med h\u00f8y kredittverdighet. Norges Bank kj\u00f8per og selger valuta for \u00e5 holde en stabil verdi p\u00e5 norske kroner i internasjonale valutamarkeder.
\n4) Statens bankforbindelse. Statens likvide midler holdes vesentlig som innskudd i Norges Bank, og banken utf\u00f8rer bankforretninger for staten. Videre ivaretar Norges Bank den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond \u2013 Utland (tidl. Petroleumsfondet) p\u00e5 vegne av Finansdepartementet.
\n5) Effektive betalingssystemer. Norges Bank har et overordnet ansvar for betalingssystemene i Norge. I sentralbankloven st\u00e5r det at banken skal fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet.
\nNorges Bank utgir omfattende \u00e5rsberetninger og kvartalsskriftet Penger og kreditt.
\nOrganisasjon
\nBanken ledes av et hovedstyre p\u00e5 7 medlemmer, heriblant sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen. Hovedstyret, som oppnevnes av Kongen, har den ut\u00f8vende og r\u00e5dgivende myndighet etter sentralbankloven. Representantskapet f\u00f8rer tilsyn med at reglene for Norges Banks virksomhet blir fulgt. Representantskapet har 15 medlemmer som velges av Stortinget.
\nHistorie
\nNorges Bank ble etablert 1816 med hovedsete i Trondheim og avdelingskontorer i Oslo, Bergen og Kristiansand. Hovedkontoret ble flyttet til Oslo i 1897. I 1906 flyttet Banken inn i ny bygning p\u00e5 Bankplassen (ark. Ingvar Hjort), og holdt til her frem til 1986 (se nedenfor). Det ble etter hvert opprettet et stort antall distriktsavdelinger rundt om i landet. Antallet ble senere gradvis redusert, og i 2001 ble den siste nedlagt.
\nVed etableringen ble Norges Bank organisert som et aksjeselskap, men det lyktes ikke \u00e5 f\u00e5 til frivillig aksjetegning, og kapitalen ble derfor skaffet til veie ved tvungent bidrag (\u00abs\u00f8lvskatten\u00bb). Staten overtok alle aksjene i 1950, og ved en lovendring i 1985 ble aksjeselskapsformen forlatt.
\nVed etableringen var Norges Bank den eneste bank i Norge, og brukte sine midler vesentlig til utl\u00e5n til n\u00e6ringsvirksomhet og privatpersoner. Etter hvert som det \u2013 s\u00e6rlig i tiden fra 1850 til den f\u00f8rste verdenskrig \u2013 vokste frem et stort antall private forretnings- og sparebanker, kom Norges Bank i stigende grad til \u00e5 konsentrere seg om sentralbankfunksjoner. Utl\u00e5n til private forekommer n\u00e5 praktisk talt ikke.
\nEt hovedprinsipp var lenge at banken var forpliktet til \u00e5 l\u00f8se inn sine sedler med mynt eller myntmetall; dette var opprinnelig s\u00f8lv, men fra 1873 gull. I loven om Norges Bank fra 1892 var det ogs\u00e5 fastsatt at det bare kunne utstedes sedler til en verdi svarende til bankens gullbeholdning pluss et begrenset fribel\u00f8p. Gullinnl\u00f8sningen ble siste gang suspendert i 1931. Begrensningen p\u00e5 seddelutstedelsen ble opprettholdt frem til den tyske okkupasjonen av Norge i 1940, men finansieringen av okkupasjonsmaktens utgifter f\u00f8rte til en voldsom \u00f8kning i seddeloml\u00f8pet. Det har senere ikke v\u00e6rt gjort noe for \u00e5 regulere dette gjennom lovbestemmelser.
\nEtter den tyske innmarsjen i Oslo 9. april 1940 ble Norges Banks gullbeholdning overf\u00f8rt til New York og Ottawa (det som var igjen av den ble f\u00f8rst hjemf\u00f8rt i 1987). En ny direksjon ble oppnevnt med hovedsete i London, men banken fortsatte ogs\u00e5 sin virksomhet i Norge under okkupasjonsmaktens ansvar; se Okkupasjonskontoen.
\nI 1986 flyttet banken inn i nye lokaler (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Nybygget tok opp i seg en del av de gamle bygningene i kvartalet, og har et samlet gulvareal p\u00e5 ca. 60 000 m2. Byggesaken ble sv\u00e6rt omstridt pga. store kostnadsoverskridelser; til sammen kostet bygget 2,8 milliarder kr (inkludert prosjekteringskostnader).
\nI 1997 ble forvaltningen av Statens petroleumsfond (fra 2006 Statens pensjonsfond \u2013 Utland) lagt til Norges Bank. Den Kongelige Mynt p\u00e5 Kongsberg ble solgt 2003.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Norges Bank. Norges sentralbank, opprettet ved stortingsvedtak av 15. feb. 1816 og \u00abfundation\u00bb av 14. juni s.\u00e5., med enerett til \u00e5 utstede pengesedler. Bankens organisasjon og prinsippene for dens virksomhet har hele tiden v\u00e6rt fastlagt ved lover vedtatt av Stortinget; n\u00e5gjeldende lov er lov om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) av 24. mai 1985, som […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[282],"tags":[193,209,357],"class_list":["post-3324","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bank","tag-kreditt","tag-norges-bank","tag-oslo"],"yoast_head":"\n