N\u00e5r du som boligeier vet litt om renten, blir det lettere \u00e5 velge den l\u00e5netypen som er den riktige for deg, s\u00e5 du ikke spiller hasard med privat\u00f8konomien din. Hvorfor er det viktig \u00e5 vite noe om renten? Det blir snakket og skrevet mye om renten, og mange har en mening om hvorvidt renten vil g\u00e5 opp eller ned. Bankene og kredittinstituttene er sjelden enige om renteforventningene. Derfor er det en fordel, hvis du selv har en viss forst\u00e5else for hva renten er for en st\u00f8rrelse og hvilke ting, det p\u00e5virker den.<\/p>\n
P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r du lett ved \u00e5 velge det boligl\u00e5net som passer best til deg og privat\u00f8konomien din. I sin mer enkle form er renten den prisen du betaler, for \u00e5 kunne l\u00e5ne penger til \u00e5 kj\u00f8pe boligen din. Renten avhenger bl.a. av:<\/p>\n
– L\u00e5nets l\u00f8petid.<\/p>\n
– Om l\u00e5net er med fast eller variabel rente.<\/p>\n
– Om l\u00e5net er med eller uten avdrag.<\/p>\n
– Hvor stor sikkerhet utl\u00e5neren har for \u00e5 f\u00e5 pengene igjen.<\/p>\n
Renten har stor betydning for hvor meget du skal betale i avdrag p\u00e5 l\u00e5net. Men den har ogs\u00e5 betydning for hva det vil koste deg \u00e5 innfri gjelden, og dermed for, hvor godt friverdien din er beskyttet. Friverdien er forskjellen mellom boligens og gjeldens verdi.<\/p>\n
Variabel eller fast rente.<\/strong><\/p>\n P\u00e5 noen l\u00e5netyper er renten fast gjennom hele l\u00f8petiden, mens andre l\u00e5netyper har variabel rente. Renten er normalt lavere p\u00e5 l\u00e5n med variabel rente, men her er risikoen ogs\u00e5 st\u00f8rre, da lav rente og h\u00f8y risiko henger sammen. Hvis du har et l\u00e5n med variabel rente, kan avdragene stige i l\u00e5nets l\u00f8petid, og det er i prinsippet ikke noe \u00f8verste tak for rentestigningen. Friverdi din er ogs\u00e5 d\u00e5rlig beskyttet, n\u00e5r du har et l\u00e5n med variabel rente. Hva er forskjellen p\u00e5 hypotekl\u00e5n og bankl\u00e5n? Renten er som hovedregel lavest p\u00e5 hypotekl\u00e5n. Derfor kan det normalt best betale seg \u00e5 l\u00e5ne penger til boligen din i et realkredittinstitutt, men her kan du bare bel\u00e5ne huset din opp til en grense p\u00e5 80 prosent av husets verdi. Hvis du har bruk for \u00e5 l\u00e5ne mer, m\u00e5 du ta et bankl\u00e5n. N\u00e5r du l\u00e5ner penge i et realkredittinstitutt, er det f\u00f8rst og fremst renten, som avgj\u00f8r hvor dyrt l\u00e5net blir. N\u00e5r du tar opp et hypotekl\u00e5n, utsteder kredittforeningen obligasjoner, som de selger til investorer p\u00e5 de finansielle markedene. Salgsprisen avgj\u00f8r renten, og salget av obligasjonene skaffer de pengen som du gjerne vil l\u00e5ne.<\/p>\n Bankene bestemmer derimot selv hvilken rente de vil l\u00e5ne penge ut til. Som vanlig boligeier m\u00e5 du derfor ofte forhandle med banken for \u00e5 f\u00e5 fornuftige rentevilk\u00e5r. P\u00e5 bankl\u00e5n er renten normalt variabel. Det betyr at banken med forholdsvis kort varsel kan endre renten og dermed kundenes kostnader.<\/p>\n Hva bestemmer renten?<\/strong><\/p>\n Det er mange faktorer, som er med til \u00e5 bestemme renten, men de helt grunnleggende faktorene er den \u00f8konomiske veksten og prisstigningene i samfunnet (inflasjonen). \u00d8konomien har det med \u00e5 bevege seg i b\u00f8lger. Noen ganger g\u00e5r det godt, og \u00f8konomien befinner seg billedlig talt p\u00e5 toppen av en b\u00f8lge, andre ganger g\u00e5r det d\u00e5rlig. N\u00e5r det g\u00e5r godt for \u00f8konomien, er veksten h\u00f8y, og det er lav arbeidsl\u00f8shet. I s\u00e5 fall snakker \u00f8konomene om h\u00f8ykonjunktur. I perioder, hvor det g\u00e5r godt for \u00f8konomien, er det er mange, som vil l\u00e5ne penger til forbruk og investeringer. Da penger ikke finnes i ubegrensede mengder, betyr den \u00f8kte ettersp\u00f8rselen etter penger at renten stiger. Hver gang det kommer ny informasjon om den \u00f8konomiske utviklingen, p\u00e5virker det \u00f8konomenes syn p\u00e5 framtiden og dermed renteniv\u00e5et. Hvis de \u00f8konomiske nyhetene tyder p\u00e5 fremgang eller fortsatt vekst i \u00f8konomien, vil renten typisk stige. Hvor meget renten stiger avhenger av om opplysningene kommer som en overraskelse. Jo mer overraskende, dess st\u00f8rre effekt p\u00e5 renten.<\/p>\n Inflasjon<\/strong><\/p>\n Inflasjon kan oversettes med «konstante prisstigninger». Det er inflasjonen, som bevirker at du om et \u00e5r ikke kan kj\u00f8pe like mye for en hundrekroneseddel, som du kan i dag. Pengen blir simpelthen mindre verdt. I perioder med h\u00f8y \u00f8konomisk aktivitet i samfunnet oppst\u00e5r det lett mangel p\u00e5 arbeidskraft, hvilket presser l\u00f8nningene oppover. Hvoretter de h\u00f8ye l\u00f8nningene og den stigende ettersp\u00f8rselen etter varer og tjenesteytelser presser prisene opp. Den samme effekten sees ved stigende energipriser. H\u00f8ye oljepriser gj\u00f8r det dyrere \u00e5 produsere, og det betyr i siste ende dyrere varer. Hvis investorene l\u00e5nte penge ut til en rente, som var lavere enn inflasjonen, ville det v\u00e6re en ren underskuddsforretning. Derfor innregnes forventninger til inflasjon inn i renten, og renten blir dermed h\u00f8yere. Siden midten av 1980 har vi hatt en lav og stabil inflasjon. Derfor er det ikke de store forventningene til en plutselig stigning. Slik forventninger er med til \u00e5 holde renten i ro.<\/p>\n Renten historisk sett<\/strong><\/p>\n Sett i historisk perspektiv l\u00e5 renten og svingte omkring 4 til 5 prosent fram til starten av 1960. Heretter steg den med rakettfart til omkring 20 prosent i slutten av 1970, hvor vi hadde den siste store oljekrisen. Denne periode var kjennetegnet av h\u00f8y inflasjon. I mange land, og s\u00e6rlig i USA og Europa, er det gjennom de siste ti\u00e5rene kommet mer st\u00f8rre fokus p\u00e5 \u00e5 bekjempe inflasjon. Det betyr at renten n\u00e5 befinner seg p\u00e5 et vesentlig lavere niv\u00e5. Blant \u00f8konomer er det bred enighet om at det er urealistisk, at renten skulle n\u00e6rme seg det mer h\u00f8ye niv\u00e5et fra 1970 igjen. Korte og lange renter Den korte renten Den korte renten er et generelt uttrykk for renten p\u00e5 l\u00e5n, hvor l\u00f8petiden er opp til 10 \u00e5r. Den helt korte renten, som gjelder for l\u00f8petider opp til ett \u00e5r, har f\u00f8rst og fremst betydning for boligeiere, som tar l\u00e5n med variabel rente. I resten av avsnittet referert til den helt korte renten. De danske korte rentene har siden euro innf\u00f8ring i 1999 fulgt den Europeiske Sentralbanks (ECB) rentesats som en skygge, fordi Danmark har valgt \u00e5 l\u00e5se kronekursen fast til euro. N\u00e5r ECB hever eller senker de korte rentene, gj\u00f8r Nasjonalbanken det samme innenfor f\u00e5 timer. P\u00e5 den m\u00e5ten bevares styrkeforholdet mellom kroner og euro. N\u00e5r den korte renten heves, blir l\u00e5n med variabel rente dyrere.<\/p>\n Den lange renten<\/strong><\/p>\n Den lange renten har betydning for l\u00e5n med en l\u00f8petid p\u00e5 10 \u00e5r og derover. Det er f\u00f8rst og fremst de fast forrenta hypotekl\u00e5n, som f\u00f8lger den lange renten. Den lange danske renten er i vid utstrekning bestemt av den internasjonale renteutviklingen. Her er det f\u00f8rst og fremst den \u00f8konomiske stabiliteten og utvikling i USA, som har betydning. Jo mer fart det er p\u00e5 \u00f8konomien i USA, dess mer vil det presse rentene oppover. Det skyldes at USA fungerer som \u00f8konomisk dynamo for resten av verdenen. Og den lange renten er et speilbilde av den globale \u00f8konomis tilstand. Den lange renten er normalt h\u00f8yere enn den korte renten, fordi det for investorene er st\u00f8rre risiko knyttet med \u00e5 l\u00e5ne penger ut i lang tid. Kan man forutsi renten? De mange boligeierne ville v\u00e6re glade, hvis de kunne forutse rentens utvikling. Det ville gj\u00f8re det mer lettere \u00e5 velge det best mulige l\u00e5n fra starten. Men renten kan ikke leses av i en krystallkule. Mange r\u00e5dgivere og eksperter vil gjerne gj\u00f8re seg kloke p\u00e5 noe som skjer med renten i fremtiden. Og n\u00e5r ekspertene sp\u00e5r at det er sjanse for en gevinst p\u00e5virker det boligeiernes lyst til \u00e5 endre (konvertere) l\u00e5nene deres. Det er i bankenes og realkredittinstituttenes interesse, for hver gang du konverterer l\u00e5net din, tjener finansinstitusjonene flere penge p\u00e5 gebyr m.m.. Til gjengjeld er det noe mer usikkert, om konverteringen reellt vil gagne deg. Renten kan nemlig ikke forutsies. Det fastsl\u00e5r en analyse, som Nationalbanken har offentliggjort i 2005. Likevel utarbeider finansinstitusjonene regelmessig renteprognoser, som de bruker, n\u00e5r de skal r\u00e5dgi boligeierne om hvilken l\u00e5netype de skal velge. De f\u00e6rreste prognosene t\u00f8r likevel gi et bud p\u00e5 renten mer enn ett \u00e5r fram. Enda prognosen faktisk skulle vise seg \u00e5 treffe flekk, er den av tvilsom verdi for deg som boligeier. For hva nytter det \u00e5 kjenne renten et \u00e5r fram, hvis du er ved \u00e5 ta opp et 30-\u00e5rig l\u00e5n?<\/p>\n Hva skal jeg stille opp med som boligeier?<\/strong><\/p>\n Det er ikke annen for enn \u00e5 sl\u00e5 kaldt vann i blodet, da det likevel ikke er noen, som kan forutsi renten. Det betyr ikke at du skal se bort fra renten – tvert imot. Du skal bare ta h\u00f8yde for noe som skjer med avdragene p\u00e5 de forskjellige l\u00e5netypene, hvis renten enten stiger, forblir uendret eller likefrem faller. Det skal sammenholdes med om du har luft i \u00f8konomien din til \u00e5 kunne greie st\u00f8rre avdrag, uten at det betyr at du m\u00e5 g\u00e5 fra hus og hjem. Det kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re fristende \u00e5 velge et billig, variabelt forrentet l\u00e5n, hvis \u00f8konomien ikke er helt sterk nok til \u00e5 kj\u00f8pe dr\u00f8mmehuset. Men er \u00f8konomien din s\u00e5rbar og uten luft til de store utsvingene i utgiftene, er det tross alt bedre \u00e5 velge et fastrentel\u00e5n. Med den typen l\u00e5n kjenner du de presise ytelsene mange \u00e5r fram og du slipper for \u00e5 sove d\u00e5rlig om natta, hver gang ekspertene sp\u00e5r at n\u00e5 stiger renten. Det er likevel viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at avdragene bare er en blant flere forhold, du skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5, n\u00e5r du velger l\u00e5n. Det finnes etter hvert mange forskjellige typer l\u00e5n, s\u00e5 det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 gjennomskue fordeler og ulemper ved de forskjellige l\u00e5netypene. Hvis du er usikker p\u00e5, hvilken type l\u00e5n som vil v\u00e6re best for deg, kan det v\u00e6re en god ide \u00e5 s\u00f8ke r\u00e5d hos en upartisk r\u00e5dgiver med oppgave i privat\u00f8konomi og l\u00e5n. Du b\u00f8r sikre deg at r\u00e5dgiveren ikke formidler l\u00e5n eller p\u00e5 annen m\u00e5te har \u00f8konomiske interesser i valget din av l\u00e5n<\/a>. N\u00e5r du som boligeier vet litt om renten, blir det lettere \u00e5 velge den l\u00e5netypen som er den riktige for deg, s\u00e5 du ikke spiller hasard med privat\u00f8konomien din. Hvorfor er det viktig \u00e5 vite noe om renten? Det blir snakket og skrevet mye om renten, og mange har en mening om hvorvidt renten vil […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[54],"tags":[53,204,188,148,201],"class_list":["post-3845","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-boliglan","tag-boliglan","tag-fastrentelan","tag-huslan","tag-lan","tag-penger"],"yoast_head":"\n
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"