{"id":500,"date":"2008-06-17T11:16:51","date_gmt":"2008-06-17T11:16:51","guid":{"rendered":"http:\/\/xn--lne-ula.priv.no\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/"},"modified":"2018-09-09T23:09:06","modified_gmt":"2018-09-09T21:09:06","slug":"om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/","title":{"rendered":"Om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren i EU"},"content":{"rendered":"

FORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING
\nom konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren
\n(2007\/2201(INI))
\nEuropaparlamentet ,
\n– det henviser til Kommisjonens melding om sektorunders\u00f8kelsen i detaljbanksektoren i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1\/2003 ( KOM (2007) 0033 ),
\n– det henviser til forel\u00f8pig rapport 1 av 12. april 2006 om bankkort og forel\u00f8pig rapport 2 av 17. juli 2006 om anfordringkontoer og dermed forbundne tjenesteytelser,
\n– det henviser til gr\u00f8nnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet ( KOM (2007) 0226 ),
\n– det henviser til Kommisjonens melding om et indre marked for Europa i det 21. \u00e5rhundredeen» ( KOM (2007) 0724 ),
\n– det henviser til avgj\u00f8relsen nylig om Mastercards multilaterale Interbank-gebyr innenfor E\u00d8S (COMP 34\/579 MasterCard),
\n– det henviser til Europaparlamentets og R\u00e5dets direktiv 2006\/48\/EF av 14. juni 2006 om adgang til \u00e5 ta opp og ut\u00f8ve virksomhet som kredittinstitutt (omarbeiding) (1)
\n(kapitalkravsdirektivet) og Europa-Parlamentets og R\u00e5dets direktiv 2006\/49\/EF av 14. juni 2006 om kravene til investeringsselskabers og kreditinstitutters kapitalgrundlag
\n(omarbejdning)(2) (kapitalgrundlagsdirektivet),
\n– det henviser til Europaparlamentets og R\u00e5dets direktiv 2007\/64\/EF av 13. november 2007 om betalingstjenester i det indre markedet (3) (betalingstjenestedirektivet),
\n– det henviser til sin holdning fastlagt ved annenbehandlingen 16. januar 2008 med henblikk p\u00e5 vedtak av Europaparlamentets og R\u00e5dets direktiv om forbrukerkredittavtaler og om
\nopphevelse av R\u00e5dets direktiv 87\/102\/E\u00d8F (4) (forslag til forbrugerkreditdirektiv),
\ndet henviser til sin beslutning av 11. juli 2007 om hvitboken om politikken for finansielle tjenesteytelser 2005-2010 (5),
\ndet henviser til sin beslutning av 4. juli 2006 om konsolidering i den europeiske industrien for finansielle tjenester (6),
\ndet henviser til forretningsordenens artikkel 45,
\ndet henviser til betenkning fra \u00d8konomi-og-Valutautvalget (A6-0185\/2008),
\nA. det henviser til et velfungerende integrert finansielt marked som en forutsetning for oppfyllelse av m\u00e5lsettingene i Lisboadagsordenen, slik at Den Europeisk Union kan bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte \u00f8konomien i verdenen og skape en b\u00e6redyktig \u00f8konomisk vekst med flere og bedre jobber,
\nB. det henviser til den viktigste rollen, som detaljbankene spiller i forbindelse med i relevant omfang \u00e5 videreformidle pengepolitiske betingelser til markedet, spesielt til sm\u00e5 og mellomstore virksomheter (SMVer) og forbrukere,
\nC. det henviser til at det er behov for bedre finansielle tjenesteytelser i detaljleddet for \u00e5 gjennomf\u00f8re handlingsplanen for finansielle tjenesteytelser fullt ut, og for at forbrukerne og detaljsektoren kan dra full nytte herav,
\nD. det henviser til at adgang til grunnleggende banktjenester, som f.eks. \u00e5 opprette en bankkonto, er enhver borgers rett,
\nE. det henviser til detaljbanksektorens betydning for EUs \u00f8konomi i forhold til vekst og sysselsetting og dens betydning for forbrukere og sm\u00e5 og mellomstore virksomheter,
\nF. det henviser til vanskelighetene i forbindelse med harmonisering av forbrukerpolitikken i Den Europeisk Union og de finansielle produktenes komplekse karakteren,
\nG. det henviser til at EUs konkurransepolitikk har stor betydning for gjennomf\u00f8ringen av det indre marked og etablering av like vilk\u00e5r for alle akt\u00f8rer,
\nH. det henviser til at forskjellen p\u00e5 de juridiske modellene og forretningsmessige m\u00e5l for de finansielle enhetene i detaljbanksektoren (banker, sparebanker, andelsbanker mv.) er et grunnleggende aktivum for EUs \u00f8konomi, som beriker sektoren, im\u00f8tekommer markedets pluralistiske natur og hjelper med \u00e5 \u00f8ke konkurransen p\u00e5 det indre markedet,
\nI. det henviser til n\u00f8dvendigheten av \u00e5 skape balanse mellom en h\u00f8y grad av forbrukerbeskyttelse og et indre marked, som fungerer tilfredsstillende,
\nGenerell
\n1. st\u00f8tter Kommisjonens integrerte tilgang, som omfatter st\u00f8tte av politikker for det indre markedet med m\u00e5lrettede sektorunders\u00f8kelser; beklager ikke desto mindre timingen av denne sektorunders\u00f8kelsen, og at det ikke er foretatt noen unders\u00f8kelse av hvordan de pengepolitiske forholdene videreformidles til detaljmarkedet, og oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 f\u00f8lge opp p\u00e5 sitt arbeid, n\u00e5r virkningen av direktivene om kapitalgrunnlag, det felleseuropeiske betalingsomr\u00e5det (SEPA), betalingstjenester og forbrukerkreditt kan bed\u00f8mmes i praksis;
\n2. beklager at det i sektorunders\u00f8kelsen ikke er tatt tilstrekkelig h\u00f8yde for de spesifikke aspektene av den strengt regulert banksektoren og betydningen av kultur, vaner og spr\u00e5k for forbrukernes valg og beskyttelse av finansielle produkter; mener at mangelen p\u00e5 forbrukermobilitet i EU ofte dikteres av det langsiktige tillitsforholdet, som ofte bygges mellom opp banken og forbrukeren; er bekymret over at Kommisjonens vurdering av markedsintegrasjon bygger p\u00e5 for f\u00e5 \u00f8konomiske indikatorer og dermed ikke beh\u00f8rig avspeiler denne sektorens egenskaper;
\n3. minner om at konkurransepolitikk er et viktig verkt\u00f8y til gjennomf\u00f8ring av det indre markedet, men at m\u00e5lsettingen om mer konkurranse verken b\u00f8r resultere i svekket risikostyring i banksektoren eller bringe stabiliteten i en s\u00e6rlig viktig og strategisk sektor i verdens\u00f8konomien i fare; understreker at b\u00e5de markedets og forbrukernes tillit er av avgj\u00f8rende betydning for videreutviklingen av de finansielle tjenesteytelsene, og at det er n\u00f8dvendig \u00e5 fremme forbrukeropplysninger om finansielle tjenesteytelser for \u00e5 styrke forbrukernes rolle som markedsdeltakere;
\n4. peker p\u00e5 at meget fragmenterte juridiske rammer er en hindring for utviklingen av grenseoverskridende banktjenester; st\u00f8tter derfor Kommisjonens initiativ til \u00e5 gjen\u00e5pne behandlingen av Europaparlamentets og R\u00e5dde direktiv 2002\/65\/EF av 23. september 2002 om fjernsalg av finansielle tjenesteytelser til forbrukerne (7) som likeledes m\u00e5 omfatte en gjennomgang av direktivene om elektronisk handel (8) og elektroniske signaturer (9) med henblikk p\u00e5 \u00e5 sikre at disse oppfyller sitt erkl\u00e6rte m\u00e5l;
\n5. mener at selv gjennomf\u00f8ringen av lovgivningen om hvitvasking av penger kan utgj\u00f8re en hindring for forbrukernes mobilitet, f.eks. i forbindelse med \u00e5pning av grenseoverskridende kontoer, som f\u00f8lge av de forskjellige kravene til identifikasjon og kontroll, som bankene skal oppfylle; oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 vurdere hvordan reglene i lovgivningen om hvitvasking av penger p\u00e5virker forbrukernes mobilitet; Forbrukernes mobilitet
\n6. oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 yte en innsats for \u00e5 lette forbrukernes mobilitet og overv\u00e5ke medlemsstatenes utvikling med hensyn til \u00e5 gi forbrukerne bedre mulighet for \u00e5 velge en annen leverand\u00f8r og dermed styrke en sunn konkurranse mellom leverand\u00f8rer; \u00f8nsker s\u00e5vidt mulig ikke noen avbrytelse i ytelse av service, heller ikke n\u00e5r man lukker en konto eller skifter leverand\u00f8r, og ser dessuten gjerne at man unng\u00e5r kostbar overlapping av tjenesteytelser;
\n7. oppfordrer til at forenklingen av lovgivningen om finansielle tjenesteytelser og fjerningen av hindringer for forbrukernes mobilitet ikke kommer til \u00e5 medf\u00f8re lavere standarder for forbrukerbeskyttelse i medlemsstatene;
\n8. anbefaler utelukkende \u00e5 tillate fullt berettigete gebyr i forbindelse med lukking av kontoer, hvis det overhodet skal kreves gebyr, for dermed \u00e5 fremme mobilitet og konkurranse; oppfordrer banksektoren til \u00e5 yte bestee praksiser i relasjon til raske og effektive prosedyrer for bankskifte, hvor det b\u00e5de tas h\u00f8yde for prosedyrens varighet og de kostnadene som er knyttet dermed; mener at \u00f8nsket om bankskifte ikke b\u00f8r v\u00e6re til skade for forbrukerne; er imot alle un\u00f8dvendige kontraktsmessige forbindelser, som hindrer forbrukernes mobilitet;
\n9. understreker at det med hensyn til produktbinding skal skjelnes tydelig mellom produktkombinasjoner, som er til fordel for b\u00e5de forbrukere og banker og felles for alle n\u00e6ringslivets sektorer p\u00e5 den ene side, og praksiser, som medf\u00f8rer illojal konkurranse p\u00e5 den andre siden;
\n10. mener at adgang til grunnleggende finansielle tjenesteytelser, s\u00e5 som \u00e5pning av en konto, er en temmelig, og oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 peke p\u00e5 de faktorene som hindrer ut\u00f8velsen av denne retten, samt p\u00e5 bestee praksiser i den finansielle detaljsektoren i den henseenden; Informasjon og gjennomsiktighet
\n11. mener at informasjon av forbrukerne er grunnleggende for \u00e5 sikre konkurranse mellom banker; anmoder om opplysninger, som er av bedre kvalitet, lett \u00e5 lese og dermed tilgjengelige for forbrukerne; mener at det i \u00f8yeblikket for ofte er tidr\u00f8vende og byrdefullt for forbrukerne \u00e5 innhente slike opplysninger;
\n12. anerkjenner at det er en h\u00e5rfin balanse mellom behovet for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 gi for mange opplysninger og \u00e5 gi forbrukerne tilstrekkelige opplysninger; foretrekker opplysninger av kvalitet fremfor kvantitet; anmoder derfor Kommisjonen om \u00e5 oppfordre forbrukerorganisasjonene til \u00e5 definere, noe som opplysninger de anser for \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre at forbrukerne kan treffe det rette valget;
\n13. anmoder Kommisjonen om \u00e5 arbeide p\u00e5 \u00e5 sikre, at banksektoren som et supplement til de eksisterende nasjonale bestemmelsene, f\u00f8r kundene \u00e5pner en konto, tilbyr dem et kortfattet oppsummering med alle opplysninger om samtlige kostnader, herunder de eventuelle kostnadene, som er knyttet med \u00e5 lukke en konto, p\u00e5 en m\u00e5te, som kan sammenlignes i hele Den Europeisk Union; oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 fremsette lovgivningsforslag om dette i tilfelle av at bankene ikke oppfyller sin forpliktelse;
\n14. gleder seg over Kommisjonens unders\u00f8kelse av det lovgivningsmessige landskapet for investeringsprodukter i detaljleddet og mener at dette vil medf\u00f8re bedre opplysninger om kostnader, risikoer og betingelser og dermed fremme nyttige grenseoverskridende sammenligninger;
\n15. henstiller, at det opprettes en felles europeisk standard for formidling av opplysninger fra leverand\u00f8ren til forbrukeren om de grunnleggende produktene, dermed forbundne kostnader og betingelser for \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 foreta en lett og gjennomsiktig sammenligning, som p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ikke kan la seg gj\u00f8re i forbindelse med bunta produkter; oppfordrer til at det etter anmodning opplyst om v\u00e6rdik\u00e6deomkostninger for finansielle produkter i detaljleddet for \u00e5 sikre like vilk\u00e5r for konkurransen; foresl\u00e5r at bankene arbeider p\u00e5 muligheten for \u00e5 opprette en europeisk s\u00f8kemotor med henblikk p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 foreta sammenligninger p\u00e5 tvers av grensene; Forbrukeropplysning i forbindelse med detaljbanksektoren
\n16. oppfordrer til at det utvikles et finansielt utdannelsesprogram, som har til form\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re forbrukerne mer oppmerksomme p\u00e5 hvilke muligheter de har for \u00e5 forvalte sine penger;
\n17. st\u00f8tter bestrebelsene i Kommisjonen og sektoren for finansielle tjenesteytelser p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke forbrukernes kunnskap om produkter innenfor finansielle tjenesteytelser og iverksette utdannelsesprogram p\u00e5 dette omr\u00e5det, ettersom opplysninger fra leverand\u00f8rene av slike produkter ogs\u00e5 skal kunne forst\u00e5s og anvendes av forbrukeren;
\n18. minner om at det er viktig \u00e5 utvikle finansiell utdannelse som supplement til tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse, spesielt innenfor detaljbanksektoren (f.eks. om l\u00e5ner, prioritetsl\u00e5ner, varierte og sikker sparing og investering); oppfordrer medlemsstatene og banksektoren til \u00e5 treffe og koordinere foranstaltninger med henblikk p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke borgernes kunnskap om finansielle forhold, herunder barn, unge, l\u00f8nnstakerer og pensjonister, for \u00e5 bringe dem i stand til \u00e5 s\u00f8ke bedre, billig og mer hensiktsmessige produkter og tjenesteytelser og fremme konkurranse, kvalitet og innovasjon innenfor banksektoren; minner om at optimistiske investorer kan tilf\u00f8re ytterligere likviditet til kapitalmarkedene;
\n19. anmoder medlemsstatene om \u00e5 overveie \u00e5 opprette en uavhengig nasjonal ombudsmandsinstitusjon med ansvar for finansielle tjenester; Kreditt – registre og formidlere
\n20. understreker betydningen av at det er p\u00e5litelige data om kreditt og bedrageri til r\u00e5dighet for bankene og andre kredittformidlere, og at disse dataene skal v\u00e6re tilgjengelige p\u00e5 et rimelig og gjennomsiktig grunnlag; insisterer ikke desto mindre p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av \u00e5 beskytte forbrukernes personopplysninger; anmoder Kommisjonen om \u00e5 identifisere hindringer for utveksling av data og stille forslag om interoperabilitet for dataregister og samtidig beskytte forbrukernes privatliv og rett til innsikt ogrektifikation; mener at forbrukerne b\u00f8r informeres i tilfelle av grenseoverskridende foresp\u00f8rsler om kredittopplysninger, som vedr\u00f8rer dem; gleder seg over at Kommisjonen har til hensikt \u00e5 opprette en ekspertgruppe for kreditthistorie, som skal assistere Kommisjonen under forberedelsen av ovennevnte tiltak;
\n21. oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 intensivere innsatsen vedr\u00f8rende kredittformidlere (kredittagenter\/- meglere) for \u00e5 sikre forbrukerbeskyttelse og unng\u00e5 uhensiktsmessig salgspraksiser, som s\u00e6rlig er skadelig for den mer s\u00e5rbare delen av forbrukerne; gleder seg over at Kommisjonen i den forbindelsen vil offentliggj\u00f8re resultatene av en analyse av EUs kreditformidlingsmarked med en gjennomgang av de lovgivningsmessige rammene og unders\u00f8ke om det er bestemmelser med negative konsekvenser for forbrukerne;
\n22. oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 klarlegge og harmonisere formidlernes ansvar og forpliktelser etter prinsippet «samme aktivitet, samme risiko, samme regler», idet det ofte oppst\u00e5r problemer i forbindelse med salg, administrasjon og h\u00e5ndhevelse av avtaler om finansielle tjenesteytelser; understreker at en udifferensiert «one size fit all-strategi», vil ha negativ innflytelse p\u00e5 produktenes mangfoldighet; henleder Kommisjonens oppmerksomhet p\u00e5 forskjellen mellom informasjon, som skal v\u00e6re klar, presis, lett leselig og gratis og skreddersydde r\u00e5dgivningstjenester for kunden; Samarbeid mellom banker
\n23. gleder seg over Kommisjonens videre unders\u00f8kelse av samarbeidet mellom banker med henblikk p\u00e5 \u00e5 vurdere hvor et slik samarbeid kan medf\u00f8re \u00f8konomiske fordeler og fordeler
\nfor forbrukerne, og om det kan medf\u00f8re begrensning av konkurransen; understreker imidlertid at samarbeid mellom banker, f.eks. kredittinstitutt i desentraliserte banknettverk,
\nkan medf\u00f8re \u00f8konomiske fordeler og fordeler for forbrukerne, og at det derfor er n\u00f8dvendig \u00e5 foreta en grundig analyse og anvende en upartisk strategi;
\n24. mener at sparebanker og andelsbanker samt andre kredittinstitutt bidrar vesentlig til finansieringen av den lokale \u00f8konomien og til utviklingen av regionenes endogene
\npotensial og letter adgangen til finansielle tjenesteytelser for alle forbrukere; understreker at pluralistiske bankmarked og mange forskjellige leverand\u00f8rer er en
\nforutsetning for konkurransen i EUs bankmarked, forutsatt at det ikke skjer noen forvridning av konkurransen, og at alle markedsdeltakere sikres like vilk\u00e5r etter prinsippet
\n«samme aktivitet, samme risiko, samme regler»;
\n25. fastholder, at ikkediskriminere samarbeid mellom uavhengige kredittenheter, som – ettersom de stadig konkurrerer med hverandre, er mer effektive og sikrer st\u00f8rre
\ninteroperabilitet og tilbud av tjenesteytelser til sluttforbrukerne – kan hjelpe sektoren med \u00e5 fungere og bidra til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i punkt 12;
\nBetalingssystem
\n26. er overbevist om at SEPA og direktivet om betalingstjenester vil v\u00e6re l\u00f8sningen p\u00e5 fragmenteringen og den manglende konkurransen, som p\u00e5vises i sektorunders\u00f8kelsen om
\nbetalingsinfrastrukturer; minner om at f\u00f8rste fase av SEPA tro i kraft 28. januar 2008 med krav om integrerte clearing- og avregningssystem, som fungerer p\u00e5 grunnlag av samme
\nregler og tekniske standarder; understreker at adgangskriteriene for SEPA b\u00f8r v\u00e6re rettferdige og gjennomsiktige, og at forvaltningen b\u00f8r ta h\u00f8yde for alle interessenter i
\nsystemet og ikke bare finansielle institusjoner; minner dessuten om at det i henhold til direktivet om betalingstjenester ikke m\u00e5 diskrimineres i forbindelse med adgang til
\nbetalingssystem utover det omfanget som m\u00e5tte v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 beskytte mot risikoer og sikre finansiell og operasjonell stabilitet; peker under p\u00e5 henvisning til
\nprinsippet om n\u00f8ytralitet i fellesskapets politikker at en enkelt betalingsmetode ikke b\u00f8r foretrekkes fremfor andre, og at kostnadene i forbindelse med bruk av de
\nforskjellige betalingssystema b\u00f8r v\u00e6re gjennomsiktige, s\u00e5 forbrukerne kan velge betalingsmetode p\u00e5 et fullt opplyst grunnlag;
\n27. oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 unders\u00f8ke om gjennomf\u00f8ringen av betalingstjenestedirektivet reduserer antallet av leverand\u00f8rer av betalingstjenester, og til \u00e5 treffe
\n\u00f8yeblikkelige foranstaltninger, hvis store leverand\u00f8rer utvikler en monopolstilling, som kan minske konkurransen;
\n28. merker at Kommisjonen og mange nasjonale konkurransemyndigheter ved utallige leiligheter har ledet at multilaterale Interbank-gebyr (MIFer) ikke i seg selv er ulovlige i
\nhenhold til EF-traktatens artikkel 81; merker ikke desto mindre at Kommisjonen nylig har fokusert p\u00e5 om et MIF-system er forenelig med fellesskapets konkurranselovgivning;
\nanbefaler at Kommisjonen utarbeider forslag til klare retningslinjer og indikasjoner, som har til form\u00e5l \u00e5 rette feil p\u00e5 markedet; minner Kommisjonen om at det er viktig \u00e5
\nsikre s\u00e5vel eksisterende som nye markedsdeltakere rettssikkerhet med hensyn til \u00e5 utvikle og fornye sine tjenester;
\n29. mener at det er et stort behov for bedre klarleggelse av metodologien og reglene for forvaltning av de multilaterale Interbank-gebyrene for betalinger med kort og for
\nmekanismen til beregning av Interbank-gebyr for kontantautomater og andre betalingsm\u00e5ter; minner om at ordninger med direkte debitering og kredittoverf\u00f8rsel, som f.eks.
\nSEPA-ordningene, st\u00f8tter tjenester, som tilbys i fellesskap av to leverand\u00f8rer, og som to forbrukere i fellesskap har anmodet om, idet dette skaper \u00f8konomiske fordeler takket
\nv\u00e6re den s\u00e5kalte nettverkseffekten; foresl\u00e5r at Kommisjonen fastlegger kriterier for markedsoperat\u00f8renes definisjon p\u00e5 den metodologien som skal anvendes til beregning av alle
\nmultilaterale Interbank-gebyr, som Kommisjonen deretter drar til etterretning for \u00e5 sikre like vilk\u00e5r og h\u00e5ndhevelse av konkurransereglene, og at den informerer interessentene
\nom dette;
\n30. minner Kommisjonen om at det er like viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 gebyr og priser som \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre gjennomsiktighet i sektoren med hensyn til \u00e5 opplyse forbrukerne om de enkelte
\nbetalingsproduktenes og tjenesteytelsenes egenskaper og om sine rettigheter og forpliktelser som brukere og dermed stimulere konkurransen p\u00e5 markedet;
\nGenerelle overveielser
\nDet bifalles, at Kommisjonen i sektorunders\u00f8kelsen har fokusert p\u00e5 effektiviteten og funksjonen av en sektor som detaljbanksektoren, som er s\u00e6rlig utsatt, fordi sektorens
\nm\u00e5lgruppe er familier og sm\u00e5 og mellomstore virksomheter, og fordi sektoren fortsatt er den viktigste undersektoren innenfor banksektoren med over 50 % av EUs samlete
\naktiviteter i relasjon til bruttoinntekt.
\nDet kan muligens settes sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved Kommisjonens unders\u00f8kelse i relasjon til noen av de metodevalgene som Kommisjonen har truffet i sammenligningen av forskjellige
\nmarkedssituasjoner og nasjonale system, men unders\u00f8kelsen gir et meget n\u00f8yaktig og realistisk bilde av hvordan markedet fungerer, med de st\u00f8rste feilene og mangler, og det
\nfremsettes overveielser om hvordan de kan hjelpes gjennom konkurransereglene.
\nI sektorunders\u00f8kelsen avdekkes noen punkt, som gir anledning til bekymring, som fullt ut deles av talspersonen, ang\u00e5ende konkurranse i industrien for betalingssystem, s\u00e6rlig
\nbetalingskortsystem, kredittregistre og viktigst av alt bankenes fastsettelse av priser og politikker. Hva ang\u00e5r aktivitetene i sparebanker og andelsbanker har Kommisjonen
\nundervurdert noen av disse finansinstitusjonenes s\u00e6rlige kjennetegnene, som f.eks. sin n\u00e6rv\u00e6r i omr\u00e5der som betraktes som perifere, sine betydning for de vedkommende
\nsamfunnene og sin sosiale rolle. Det skal nevnes, at sistnevnte forhold s\u00e6rlig er viktige, hva ang\u00e5r effektiviteten av tjenesteytelsene.
\nKonklusjonene av sektorunders\u00f8kelsen viser tydelig et behov for \u00e5 skape et mer konkurransedyktig milj\u00f8 blant leverand\u00f8rene, s\u00e6rlig i detaljmarkedene, og hvis disse
\nm\u00e5lsettingene oppfylles, kan de europeiske forbrukerne dra full fordel av det indre markedet.
\nTalspersonen mener at enkle, selvregulerende foranstaltninger er utilstrekkelige verkt\u00f8y for bankindustrien, hvis effektiviteten av tjenesteytelsene i detaljleddet skal
\nforbedres. Derfor vil et europeisk lovforslag v\u00e6re relevant for \u00e5 sikre markedseffektivitet og st\u00f8rre fordeler for forbrukerne. Kommisjonen b\u00f8r derfor treffe tilstrekkelige
\nforanstaltninger b\u00e5de ved \u00e5 h\u00e5ndheve konkurranselovgivningen og iverksette politiske initiativ.
\n1. – Banktjenester
\nBanktjenester er noe s\u00e6rlig, idet tillitsforholdet mellom bankene og sine kunder kan svekke forbrukernes \u00f8nske om \u00e5 sette konkurransemekanismer i gang. Banktjenester styrker ogs\u00e5 virksomhetenes markedsposisjon, som i noen tilfeller medf\u00f8rer h\u00f8yere priser. Problemet er, at bankene, hvis de utnytter denne stillingen, kan treffe kommersielle foranstaltninger, som bevirker at det blir for dyrt for kundene \u00e5 forlate banken, eller som hemmer kundens evne til \u00e5 forst\u00e5 og sammenligne innhold og priser p\u00e5 de tjenesteytelsene som tilbys p\u00e5 markedet.
\nDen omstendighet at det p\u00e5 samme marked er en rekke kontohaverer, som nesten ikke eller slett ikke har mottatt informasjon, har tilsynelatende gjort det mulig for banksektoren i noen land \u00e5 dra fordel av denne mangelen p\u00e5 informasjonssymmetri.
\nDet er derfor meget viktig \u00e5 samarbeide p\u00e5 EU-planer om \u00e5 fremme initiativ vedr\u00f8rende formidling av informasjon. Ordninger til oppn\u00e5else av finansiell kunnskap og st\u00f8rre gjennomsiktighet skaper ogs\u00e5 mer mobil ettersp\u00f8rsel, som dermed kan endre den n\u00e5v\u00e6rende balansen mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel, som er et typisk trekk for markedet for finansielle tjenesteytelser. I denne sammenhengen st\u00f8tter talspersonen de foranstaltningene som Kommisjonen har truffet om formidling av finansiell kunnskap i meldingen KOM (2007) 0808 av 18. desember 2007.
\nDet er viktig, at forbrukere, som \u00f8nsker \u00e5 skifte leverand\u00f8r, ikke avholdes fra eller hindres i \u00e5 oppfylle dette \u00f8nsket. Et marked med velinformerte og mobile forbrukere betyr at de finansielle institusjonene skal konkurrere for \u00e5 tiltrekke og beholde forbrukerne.
\n1(a) – Bundtningspolitikker
\nBankenes bruk av anfordringkontoer som et strategisk verkt\u00f8y for \u00e5 bygge opp et forhold med en kontohaver, basert p\u00e5 mange andre tjenesteytelser, er ofte en praksis, som ikke er fremmende for mobilitet.
\nN\u00e5r mange andre tjenesteytelser er knyttet med en ansfordringkonto, kan en slik konto bare i teorien lukkes umiddelbar eller innenfor f\u00e5 dager, da det i praksis inneb\u00e6rer en prosedyre, som iblant er komplisert og meget langvarig. I noen EU-land krever bankene, n\u00e5r en kunde lukker en ansfordringkonto at direkte betaling av serviceregninger
\nannulleres, og at bankkort og kredittkort returneres. Dette kan skape problemer for kontohaverene og avholde dem fra \u00e5 skifte banker. Det vil derfor v\u00e6re positivt i
\nforbindelse med et bankskifte, hvis det i det miste tas skapes en overgangsordning, som ikke medf\u00f8rer ytterligere kostnader eller perioder, hvor en kontohaver er uten
\nbankservice, og som skal v\u00e6re tilstrekkelig lang til \u00e5 foreta et slik skift.
\nVi skal derfor sikre, at kostnadene (\u00f8konomiske, tidsavhengige og administrative) knyttet med \u00e5 skifte banker fjernes eller i det miste reduseres til et minimum ved \u00e5 fjerne
\nalle un\u00f8dvendige kontraktsmessige eller faktiske forbindelser mellom anfordringkontoer og andre tjenesteytelser, f.eks. l\u00e5ner, sparingkontoer, verdipapirer og
\nforsikringspoliser.
\nVi har med andre ord bruk for \u00e5 utvikle mekanismer, som gj\u00f8r anfordringkontoer flyttbare.
\n1(b) – Information til forbrugere
\nTalspersonen er overbevist om at det er n\u00f8dvendig \u00e5 forbedre forbrukernes evne til \u00e5 treffe beslutninger, som er relevante for sitt \u00f8konomiske forhold, for \u00e5 \u00f8ke
\neffektiviteten av tjenesteytelser i detaljbanksektoren. Derfor er det n\u00f8dvendig med tiltak p\u00e5 flere niv\u00e5:
\nrettidig formidling av klar og tydelig og tilstrekkelig informasjon
\nkvalitetsr\u00e5dgivning
\nog viktig av alt
\nlikt konkurransevilk\u00e5r for ensartede produkter.
\nHvis forbrukerne er velinformerte, har de bedre mulighet for \u00e5 velge de st\u00f8rste fordelene, uavhengig av leverand\u00f8ren av de finansielle tjenesteytelsene.
\nSelv om det b\u00f8r v\u00e6re en forutsetning, at det formidles informasjon, er det ikke tilstrekkelig til \u00e5 skape balanse i konkurransen. Det, som er viktig, er kvaliteten av de vedkommende opplysningene, og om de kan anvendes av forbrukerne i praksis. Hvis informasjonen til forbrukeren ikke er tilfredsstillende, og kostnadene knyttet med \u00e5 innhente opplysninger er s\u00e5 store, at de overstiger de forventet fordelene av de vedkommende opplysningene, anspores forbrukerne ikke til \u00e5 innhente opplysninger. Av unders\u00f8kelser foretatt av Kommisjonen og en rekke nasjonale tilsynsmyndigheter fremg\u00e5r det, at mange informasjonsbrosjyrer ikke inneholder betingelser for bankoverf\u00f8rsler, bruk av bankkort,
\ngebyr for \u00e5 heve penger fra andre banker enn egen bank osv.. Det finnes slik ikke en generell brosjyre med de vanlige opplysningene om utgifter til tjenesteytelser, som typisk
\nanvendes i h\u00e5ndteringen av en ansfordringkonto. Derfor er det n\u00f8dvendig en gang \u00e5rlig \u00e5 opplyse ansfordringkontohaverer om de utgiftene som er p\u00e5lagt kontoen, og eventuelle
\nendringer i forhold til \u00e5ren f\u00f8r.
\nDette kan eventuelt gj\u00f8res p\u00e5 en standardisert m\u00e5te p\u00e5 EU-planer, slik at de \u00f8konomiske betingelsene, som p\u00e5legges av bankene, kan sammenlignes effektivt i EU, noe som vil
\nv\u00e6re en fordel for forbrukerne i forbindelse med valg av banktjenester.
\nDet vil videre v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 utvikle informasjonskilder – ekte s\u00f8kemotorer – som er uavhengige av bankene, og som vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 sammenligne kostnadene for
\ntjenesteytelser, som tilbys av de forskjellige bankene i Europa.
\n2 – Betalingssystemer
\nI Kommisjonens sektorunders\u00f8kelse pekte det p\u00e5 en rekke alvorlige konkurranseproblemer p\u00e5 det europeiske markedet for bankkort.
\nTalspersonen er ogs\u00e5 av den oppfatningen, at mange av de problemene som ble identifisert i unders\u00f8kelsen, vil bli l\u00f8st ved innf\u00f8ringen av SEPA (det felles
\neuro-betaling-omr\u00e5det) og gjennomf\u00f8ringen av betalingstjenestedirektivet. Det er en meget viktig sektor. I 2005 alene var den samlete verdien av kj\u00f8p foretatt i EU med
\nbankkort p\u00e5 over 1.350 milliarder euro.
\nHva ang\u00e5r kortbetalingsnetv\u00e6rk, gir SEPA mulighet for \u00e5 eliminere mange av de ineffektive punktene, som er framhevet i unders\u00f8kelsen, f.eks. kostnadene knyttet med
\nbankoverf\u00f8rsler eller tidsrammen for overf\u00f8rsel av penger. Hva ang\u00e5r bankkort, vil SEPA kunne tilby flere valgmuligheter blant leverand\u00f8rer og dermed styrke konkurransen i
\ndette meget konsentrerte markedet i Europa.
\n2(a) \u2013 Multilaterale interbankgebyrer
\nMultilaterale Interbank-gebyr (MIFer) er en helt annen sak.
\nTalspersonen h\u00e5per at Kommisjonen vil utarbeide en form for veiledning, som markedet kan anvende i forbindelse med inng\u00e5else av slike avtaler, slik at det ikke er
\nbegrensninger knyttet dermed. Det vil videre v\u00e6re hensiktsmessig for antitrust-myndighetene \u00e5 iverksette en h\u00f8ringsprosess i likt med den prosessen som n\u00e5 er vanlig praksis i
\nalle europeiske lovgivningsprosedyrer, slik at den beregningsmetoden for multilaterale Interbank-gebyr som hittil har v\u00e6rt anvendt under forskjellige forhold og noen ganger p\u00e5
\nmeget forskjellige m\u00e5ter, kan bli fastlagt av EU og omsider bli ensrettet p\u00e5 europeisk plan. N\u00e5r denne beregningsmetoden er definert, skal den anvendes p\u00e5 samme m\u00e5te i alle
\nbetalingssystem, b\u00e5de p\u00e5 nasjonal, paneuropeisk og internasjonalt plan. En lignende l\u00f8sning – som et tilsvarende instrument – vil v\u00e6re, at hvert betalingssystem har sitt egen
\nmultilaterale Interbank-gebyr, hvem sin st\u00f8rrelse kan bestemmes ut fra systemets effektivitet. Det vil skape konkurranse mellom systemene og bane veien for suksess for det
\nmest effektive systemet.
\n3 – Kreditregistre
\nEndelig deler talspersonen fullt ut Kommisjonens bekymring over adgangen til kredittregistre i tilfelle, hvor forvaltningen av de vedkommende registrene er i strid med
\nkonkurransereglene. Prinsippet om ikkediskriminere felles adgang til kredittregistre er et prinsipp, som skal f\u00f8lges overalt i Europa.
\nFORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING
\nom konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren
\n(2007\/2201(INI))
\nEuropaparlamentet ,
\n– det henviser til Kommisjonens melding om sektorunders\u00f8kelsen i detaljbanksektoren i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1\/2003 ( KOM (2007) 0033 ),
\n– det henviser til forel\u00f8pig rapport 1 av 12. april 2006 om bankkort og forel\u00f8pig rapport 2 av 17. juli 2006 om anfordringkontoer og dermed forbundne tjenesteytelser,
\n– det henviser til gr\u00f8nnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet ( KOM (2007) 0226 ),
\n– det henviser til Kommisjonens melding om et indre marked for Europa i det 21. \u00e5rhundredeen» ( KOM (2007) 0724 ),
\n– det henviser til avgj\u00f8relsen nylig om Mastercards multilaterale Interbank-gebyr innenfor E\u00d8S (COMP 34\/579 MasterCard),
\n– det henviser til Europaparlamentets og R\u00e5dets direktiv 2006\/48\/EF av 14. juni 2006 om adgang til \u00e5 ta opp og ut\u00f8ve virksomhet som kredittinstitutt (omarbeiding) (1) (kapitalkravsdirektivet) og Europa-Parlamentets og R\u00e5dets direktiv 2006\/49\/EF av 14. juni 2006 om kravene til investeringsselskabers og kreditinstitutters kapitalgrundlag (omarbejdning)(2) (kapitalgrundlagsdirektivet),
\n– det henviser til Europaparlamentets og R\u00e5dets direktiv 2007\/64\/EF av 13. november 2007 om betalingstjenester i det indre markedet (3) (betalingstjenestedirektivet),
\n– det henviser til sin holdning fastlagt ved annenbehandlingen 16. januar 2008 med henblikk p\u00e5 vedtak av Europaparlamentets og R\u00e5dets direktiv om forbrukerkredittavtaler og om opphevelse av R\u00e5dets direktiv 87\/102\/E\u00d8F (4) (forslag til forbrugerkreditdirektiv),
\ndet henviser til sin beslutning av 11. juli 2007 om hvitboken om politikken for finansielle tjenesteytelser 2005-2010 (5),
\ndet henviser til sin beslutning av 4. juli 2006 om konsolidering i den europeiske industrien for finansielle tjenester (6),
\ndet henviser til forretningsordenens artikkel 45,
\ndet henviser til betenkning fra \u00d8konomi-og-Valutautvalget (A6-0185\/2008),
\nA. det henviser til et velfungerende integrert finansielt marked som en forutsetning for oppfyllelse av m\u00e5lsettingene i Lisboadagsordenen, slik at Den Europeisk Union kan bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte \u00f8konomien i verdenen og skape en b\u00e6redyktig \u00f8konomisk vekst med flere og bedre jobber,
\nB. det henviser til den viktigste rollen, som detaljbankene spiller i forbindelse med i relevant omfang \u00e5 videreformidle pengepolitiske betingelser til markedet, spesielt til sm\u00e5 og mellomstore virksomheter (SMVer) og forbrukere,
\nC. det henviser til at det er behov for bedre finansielle tjenesteytelser i detaljleddet for \u00e5 gjennomf\u00f8re handlingsplanen for finansielle tjenesteytelser fullt ut, og for at forbrukerne og detaljsektoren kan dra full nytte herav,
\nD. det henviser til at adgang til grunnleggende banktjenester, som f.eks. \u00e5 opprette en bankkonto, er enhver borgers rett,
\nE. det henviser til detaljbanksektorens betydning for EUs \u00f8konomi i forhold til vekst og sysselsetting og dens betydning for forbrukere og sm\u00e5 og mellomstore virksomheter,
\nF. det henviser til vanskelighetene i forbindelse med harmonisering av forbrukerpolitikken i Den Europeisk Union og de finansielle produktenes komplekse karakteren,
\nG. det henviser til at EUs konkurransepolitikk har stor betydning for gjennomf\u00f8ringen av det indre marked og etablering av like vilk\u00e5r for alle akt\u00f8rer,
\nH. det henviser til at forskjellen p\u00e5 de juridiske modellene og forretningsmessige m\u00e5l for de finansielle enhetene i detaljbanksektoren (banker, sparebanker, andelsbanker mv.) er et grunnleggende aktivum for EUs \u00f8konomi, som beriker sektoren, im\u00f8tekommer markedets pluralistiske natur og hjelper med \u00e5 \u00f8ke konkurransen p\u00e5 det indre markedet,
\nI. det henviser til n\u00f8dvendigheten av \u00e5 skape balanse mellom en h\u00f8y grad av forbrukerbeskyttelse og et indre marked, som fungerer tilfredsstillende,
\nGenerell
\n1. st\u00f8tter Kommisjonens integrerte tilgang, som omfatter st\u00f8tte av politikker for det indre markedet med m\u00e5lrettede sektorunders\u00f8kelser; beklager ikke desto mindre timingen av denne sektorunders\u00f8kelsen, og at det ikke er foretatt noen unders\u00f8kelse av hvordan de pengepolitiske forholdene videreformidles til detaljmarkedet, og oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 f\u00f8lge opp p\u00e5 sitt arbeid, n\u00e5r virkningen av direktivene om kapitalgrunnlag, det felleseuropeiske betalingsomr\u00e5det (SEPA), betalingstjenester og forbrukerkreditt kan bed\u00f8mmes i praksis;
\n2. beklager at det i sektorunders\u00f8kelsen ikke er tatt tilstrekkelig h\u00f8yde for de spesifikke aspektene av den strengt regulert banksektoren og betydningen av kultur, vaner og spr\u00e5k for forbrukernes valg og beskyttelse av finansielle produkter; mener at mangelen p\u00e5 forbrukermobilitet i EU ofte dikteres av det langsiktige tillitsforholdet, som ofte bygges mellom opp banken og forbrukeren; er bekymret over at Kommisjonens vurdering av markedsintegrasjon bygger p\u00e5 for f\u00e5 \u00f8konomiske indikatorer og dermed ikke beh\u00f8rig avspeiler denne sektorens egenskaper;
\n3. minner om at konkurransepolitikk er et viktig verkt\u00f8y til gjennomf\u00f8ring av det indre markedet, men at m\u00e5lsettingen om mer konkurranse verken b\u00f8r resultere i svekket risikostyring i banksektoren eller bringe stabiliteten i en s\u00e6rlig viktig og strategisk sektor i verdens\u00f8konomien i fare; understreker at b\u00e5de markedets og forbrukernes tillit er av avgj\u00f8rende betydning for videreutviklingen av de finansielle tjenesteytelsene, og at det er n\u00f8dvendig \u00e5 fremme forbrukeropplysninger om finansielle tjenesteytelser for \u00e5 styrke forbrukernes rolle som markedsdeltakere;
\n4. peker p\u00e5 at meget fragmenterte juridiske rammer er en hindring for utviklingen av grenseoverskridende banktjenester; st\u00f8tter derfor Kommisjonens initiativ til \u00e5 gjen\u00e5pne behandlingen av Europaparlamentets og R\u00e5dde direktiv 2002\/65\/EF av 23. september 2002 om fjernsalg av finansielle tjenesteytelser til forbrukerne (7) som likeledes m\u00e5 omfatte en gjennomgang av direktivene om elektronisk handel (8) og elektroniske signaturer (9) med henblikk p\u00e5 \u00e5 sikre at disse oppfyller sitt erkl\u00e6rte m\u00e5l;
\n5. mener at selv gjennomf\u00f8ringen av lovgivningen om hvitvasking av penger kan utgj\u00f8re en hindring for forbrukernes mobilitet, f.eks. i forbindelse med \u00e5pning av grenseoverskridende kontoer, som f\u00f8lge av de forskjellige kravene til identifikasjon og kontroll, som bankene skal oppfylle; oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 vurdere hvordan reglene i lovgivningen om hvitvasking av penger p\u00e5virker forbrukernes mobilitet;
\nForbrukernes mobilitet
\n6. oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 yte en innsats for \u00e5 lette forbrukernes mobilitet og overv\u00e5ke medlemsstatenes utvikling med hensyn til \u00e5 gi forbrukerne bedre mulighet for \u00e5 velge en annen leverand\u00f8r og dermed styrke en sunn konkurranse mellom leverand\u00f8rer; \u00f8nsker s\u00e5vidt mulig ikke noen avbrytelse i ytelse av service, heller ikke n\u00e5r man lukker en konto eller skifter leverand\u00f8r, og ser dessuten gjerne at man unng\u00e5r kostbar overlapping av tjenesteytelser;
\n7. oppfordrer til at forenklingen av lovgivningen om finansielle tjenesteytelser og fjerningen av hindringer for forbrukernes mobilitet ikke kommer til \u00e5 medf\u00f8re lavere standarder for forbrukerbeskyttelse i medlemsstatene;
\n8. anbefaler utelukkende \u00e5 tillate fullt berettigete gebyr i forbindelse med lukking av kontoer, hvis det overhodet skal kreves gebyr, for dermed \u00e5 fremme mobilitet og konkurranse; oppfordrer banksektoren til \u00e5 yte bestee praksiser i relasjon til raske og effektive prosedyrer for bankskifte, hvor det b\u00e5de tas h\u00f8yde for prosedyrens varighet og de kostnadene som er knyttet dermed; mener at \u00f8nsket om bankskifte ikke b\u00f8r v\u00e6re til skade for forbrukerne; er imot alle un\u00f8dvendige kontraktsmessige forbindelser, som hindrer forbrukernes mobilitet;
\n9. understreker at det med hensyn til produktbinding skal skjelnes tydelig mellom produktkombinasjoner, som er til fordel for b\u00e5de forbrukere og banker og felles for alle n\u00e6ringslivets sektorer p\u00e5 den ene side, og praksiser, som medf\u00f8rer illojal konkurranse p\u00e5 den andre siden;
\n10. mener at adgang til grunnleggende finansielle tjenesteytelser, s\u00e5 som \u00e5pning av en konto, er en temmelig, og oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 peke p\u00e5 de faktorene som hindrer ut\u00f8velsen av denne retten, samt p\u00e5 bestee praksiser i den finansielle detaljsektoren i den henseenden;
\nInformasjon og gjennomsiktighet
\n11. mener at informasjon av forbrukerne er grunnleggende for \u00e5 sikre konkurranse mellom banker; anmoder om opplysninger, som er av bedre kvalitet, lett \u00e5 lese og dermed tilgjengelige for forbrukerne; mener at det i \u00f8yeblikket for ofte er tidr\u00f8vende og byrdefullt for forbrukerne \u00e5 innhente slike opplysninger;
\n12. anerkjenner at det er en h\u00e5rfin balanse mellom behovet for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 gi for mange opplysninger og \u00e5 gi forbrukerne tilstrekkelige opplysninger; foretrekker opplysninger av kvalitet fremfor kvantitet; anmoder derfor Kommisjonen om \u00e5 oppfordre forbrukerorganisasjonene til \u00e5 definere, noe som opplysninger de anser for \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre at forbrukerne kan treffe det rette valget;
\n13. anmoder Kommisjonen om \u00e5 arbeide p\u00e5 \u00e5 sikre, at banksektoren som et supplement til de eksisterende nasjonale bestemmelsene, f\u00f8r kundene \u00e5pner en konto, tilbyr dem et kortfattet oppsummering med alle opplysninger om samtlige kostnader, herunder de eventuelle kostnadene, som er knyttet med \u00e5 lukke en konto, p\u00e5 en m\u00e5te, som kan sammenlignes i hele Den Europeisk Union; oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 fremsette lovgivningsforslag om dette i tilfelle av at bankene ikke oppfyller sin forpliktelse;
\n14. gleder seg over Kommisjonens unders\u00f8kelse av det lovgivningsmessige landskapet for investeringsprodukter i detaljleddet og mener at dette vil medf\u00f8re bedre opplysninger om kostnader, risikoer og betingelser og dermed fremme nyttige grenseoverskridende sammenligninger;
\n15. henstiller, at det opprettes en felles europeisk standard for formidling av opplysninger fra leverand\u00f8ren til forbrukeren om de grunnleggende produktene, dermed forbundne kostnader og betingelser for \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 foreta en lett og gjennomsiktig sammenligning, som p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ikke kan la seg gj\u00f8re i forbindelse med bunta produkter; oppfordrer til at det etter anmodning opplyst om v\u00e6rdik\u00e6deomkostninger for finansielle produkter i detaljleddet for \u00e5 sikre like vilk\u00e5r for konkurransen; foresl\u00e5r at bankene arbeider p\u00e5 muligheten for \u00e5 opprette en europeisk s\u00f8kemotor med henblikk p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 foreta sammenligninger p\u00e5 tvers av grensene;
\nForbrukeropplysning i forbindelse med detaljbanksektoren
\n16. oppfordrer til at det utvikles et finansielt utdannelsesprogram, som har til form\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re forbrukerne mer oppmerksomme p\u00e5 hvilke muligheter de har for \u00e5 forvalte sine penger;
\n17. st\u00f8tter bestrebelsene i Kommisjonen og sektoren for finansielle tjenesteytelser p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke forbrukernes kunnskap om produkter innenfor finansielle tjenesteytelser og iverksette utdannelsesprogram p\u00e5 dette omr\u00e5det, ettersom opplysninger fra leverand\u00f8rene av slike produkter ogs\u00e5 skal kunne forst\u00e5s og anvendes av forbrukeren;
\n18. minner om at det er viktig \u00e5 utvikle finansiell utdannelse som supplement til tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse, spesielt innenfor detaljbanksektoren (f.eks. om l\u00e5ner, prioritetsl\u00e5ner, varierte og sikker sparing og investering); oppfordrer medlemsstatene og banksektoren til \u00e5 treffe og koordinere foranstaltninger med henblikk p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke borgernes kunnskap om finansielle forhold, herunder barn, unge, l\u00f8nnstakerer og pensjonister, for \u00e5 bringe dem i stand til \u00e5 s\u00f8ke bedre, billig og mer hensiktsmessige produkter og tjenesteytelser og fremme konkurranse, kvalitet og innovasjon innenfor banksektoren; minner om at optimistiske investorer kan tilf\u00f8re ytterligere likviditet til kapitalmarkedene;
\n19. anmoder medlemsstatene om \u00e5 overveie \u00e5 opprette en uavhengig nasjonal ombudsmandsinstitusjon med ansvar for finansielle tjenester;
\nKreditt – registre og formidlere
\n20. understreker betydningen av at det er p\u00e5litelige data om kreditt og bedrageri til r\u00e5dighet for bankene og andre kredittformidlere, og at disse dataene skal v\u00e6re tilgjengelige p\u00e5 et rimelig og gjennomsiktig grunnlag; insisterer ikke desto mindre p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av \u00e5 beskytte forbrukernes personopplysninger; anmoder Kommisjonen om \u00e5 identifisere hindringer for utveksling av data og stille forslag om interoperabilitet for dataregister og samtidig beskytte forbrukernes privatliv og rett til innsikt og rektifikation; mener at forbrukerne b\u00f8r informeres i tilfelle av grenseoverskridende foresp\u00f8rsler om kredittopplysninger, som vedr\u00f8rer dem; gleder seg over at Kommisjonen har til hensikt \u00e5 opprette en ekspertgruppe for kreditthistorie, som skal assistere Kommisjonen under forberedelsen av ovennevnte tiltak;
\n21. oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 intensivere innsatsen vedr\u00f8rende kredittformidlere (kredittagenter\/- meglere) for \u00e5 sikre forbrukerbeskyttelse og unng\u00e5 uhensiktsmessig salgspraksiser, som s\u00e6rlig er skadelig for den mer s\u00e5rbare delen av forbrukerne; gleder seg over at Kommisjonen i den forbindelsen vil offentliggj\u00f8re resultatene av en analyse av EUs kreditformidlingsmarked med en gjennomgang av de lovgivningsmessige rammene og unders\u00f8ke om det er bestemmelser med negative konsekvenser for forbrukerne;
\n22. oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 klarlegge og harmonisere formidlernes ansvar og forpliktelser etter prinsippet «samme aktivitet, samme risiko, samme regler», idet det ofte oppst\u00e5r problemer i forbindelse med salg, administrasjon og h\u00e5ndhevelse av avtaler om finansielle tjenesteytelser; understreker at en udifferensiert «one size fit all-strategi», vil ha negativ innflytelse p\u00e5 produktenes mangfoldighet; henleder Kommisjonens oppmerksomhet p\u00e5 forskjellen mellom informasjon, som skal v\u00e6re klar, presis, lett leselig og gratis og skreddersydde r\u00e5dgivningstjenester for kunden;
\nSamarbeid mellom banker<\/strong>
\n23. gleder seg over Kommisjonens videre unders\u00f8kelse av samarbeidet mellom banker med henblikk p\u00e5 \u00e5 vurdere hvor et slik samarbeid kan medf\u00f8re \u00f8konomiske fordeler og fordeler for forbrukerne, og om det kan medf\u00f8re begrensning av konkurransen; understreker imidlertid at samarbeid mellom banker, f.eks. kredittinstitutt i desentraliserte banknettverk, kan medf\u00f8re \u00f8konomiske fordeler og fordeler for forbrukerne, og at det derfor er n\u00f8dvendig \u00e5 foreta en grundig analyse og anvende en upartisk strategi;
\n24. mener at sparebanker og andelsbanker samt andre kredittinstitutt bidrar vesentlig til finansieringen av den lokale \u00f8konomien og til utviklingen av regionenes endogene potensial og letter adgangen til finansielle tjenesteytelser for alle forbrukere; understreker at pluralistiske bankmarked og mange forskjellige leverand\u00f8rer er en forutsetning for konkurransen i EUs bankmarked, forutsatt at det ikke skjer noen forvridning av konkurransen, og at alle markedsdeltakere sikres like vilk\u00e5r etter prinsippet «samme aktivitet, samme risiko, samme regler»;
\n25. fastholder, at ikkediskriminere samarbeid mellom uavhengige kredittenheter, som – ettersom de stadig konkurrerer med hverandre, er mer effektive og sikrer st\u00f8rre interoperabilitet og tilbud av tjenesteytelser til sluttforbrukerne – kan hjelpe sektoren med \u00e5 fungere og bidra til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i punkt 12;
\nBetalingssystem<\/strong>
\n26. er overbevist om at SEPA og direktivet om betalingstjenester vil v\u00e6re l\u00f8sningen p\u00e5 fragmenteringen og den manglende konkurransen, som p\u00e5vises i sektorunders\u00f8kelsen om betalingsinfrastrukturer; minner om at f\u00f8rste fase av SEPA tro i kraft 28. januar 2008 med krav om integrerte clearing- og avregningssystem, som fungerer p\u00e5 grunnlag av samme regler og tekniske standarder; understreker at adgangskriteriene for SEPA b\u00f8r v\u00e6re rettferdige og gjennomsiktige, og at forvaltningen b\u00f8r ta h\u00f8yde for alle interessenter i systemet og ikke bare finansielle institusjoner; minner dessuten om at det i henhold til direktivet om betalingstjenester ikke m\u00e5 diskrimineres i forbindelse med adgang til betalingssystem utover det omfanget som m\u00e5tte v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 beskytte mot risikoer og sikre finansiell og operasjonell stabilitet; peker under p\u00e5 henvisning til prinsippet om n\u00f8ytralitet i fellesskapets politikker at en enkelt betalingsmetode ikke b\u00f8r foretrekkes fremfor andre, og at kostnadene i forbindelse med bruk av de forskjellige betalingssystema b\u00f8r v\u00e6re gjennomsiktige, s\u00e5 forbrukerne kan velge betalingsmetode p\u00e5 et fullt opplyst grunnlag;
\n27. oppfordrer Kommisjonen til \u00e5 unders\u00f8ke om gjennomf\u00f8ringen av betalingstjenestedirektivet reduserer antallet av leverand\u00f8rer av betalingstjenester, og til \u00e5 treffe \u00f8yeblikkelige foranstaltninger, hvis store leverand\u00f8rer utvikler en monopolstilling, som kan minske konkurransen;
\n28. merker at Kommisjonen og mange nasjonale konkurransemyndigheter ved utallige leiligheter har ledet at multilaterale Interbank-gebyr (MIFer) ikke i seg selv er ulovlige i henhold til EF-traktatens artikkel 81; merker ikke desto mindre at Kommisjonen nylig har fokusert p\u00e5 om et MIF-system er forenelig med fellesskapets konkurranselovgivning; anbefaler at Kommisjonen utarbeider forslag til klare retningslinjer og indikasjoner, som har til form\u00e5l \u00e5 rette feil p\u00e5 markedet; minner Kommisjonen om at det er viktig \u00e5 sikre s\u00e5vel eksisterende som nye markedsdeltakere rettssikkerhet med hensyn til \u00e5 utvikle og fornye sine tjenester;
\n29. mener at det er et stort behov for bedre klarleggelse av metodologien og reglene for forvaltning av de multilaterale Interbank-gebyrene for betalinger med kort og for mekanismen til beregning av Interbank-gebyr for kontantautomater og andre betalingsm\u00e5ter; minner om at ordninger med direkte debitering og kredittoverf\u00f8rsel, som f.eks. SEPA-ordningene, st\u00f8tter tjenester, som tilbys i fellesskap av to leverand\u00f8rer, og som to forbrukere i fellesskap har anmodet om, idet dette skaper \u00f8konomiske fordeler takket v\u00e6re den s\u00e5kalte nettverkseffekten; foresl\u00e5r at Kommisjonen fastlegger kriterier for markedsoperat\u00f8renes definisjon p\u00e5 den metodologien som skal anvendes til beregning av alle multilaterale Interbank-gebyr, som Kommisjonen deretter drar til etterretning for \u00e5 sikre like vilk\u00e5r og h\u00e5ndhevelse av konkurransereglene, og at den informerer interessentene om dette;
\n30. minner Kommisjonen om at det er like viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 gebyr og priser som \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre gjennomsiktighet i sektoren med hensyn til \u00e5 opplyse forbrukerne om de enkelte betalingsproduktenes og tjenesteytelsenes egenskaper og om sine rettigheter og forpliktelser som brukere og dermed stimulere konkurransen p\u00e5 markedet;
\nGenerelle overveielser<\/strong>
\nDet bifalles, at Kommisjonen i sektorunders\u00f8kelsen har fokusert p\u00e5 effektiviteten og funksjonen av en sektor som detaljbanksektoren, som er s\u00e6rlig utsatt, fordi sektorens m\u00e5lgruppe er familier og sm\u00e5 og mellomstore virksomheter, og fordi sektoren fortsatt er den viktigste undersektoren innenfor banksektoren med over 50 % av EUs samlete aktiviteter i relasjon til bruttoinntekt.
\nDet kan muligens settes sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved Kommisjonens unders\u00f8kelse i relasjon til noen av de metodevalgene som Kommisjonen har truffet i sammenligningen av forskjellige markedssituasjoner og nasjonale system, men unders\u00f8kelsen gir et meget n\u00f8yaktig og realistisk bilde av hvordan markedet fungerer, med de st\u00f8rste feilene og mangler, og det fremsettes overveielser om hvordan de kan hjelpes gjennom konkurransereglene.
\nI sektorunders\u00f8kelsen avdekkes noen punkt, som gir anledning til bekymring, som fullt ut deles av talspersonen, ang\u00e5ende konkurranse i industrien for betalingssystem, s\u00e6rlig betalingskortsystem, kredittregistre og viktigst av alt bankenes fastsettelse av priser og politikker. Hva ang\u00e5r aktivitetene i sparebanker og andelsbanker har Kommisjonen undervurdert noen av disse finansinstitusjonenes s\u00e6rlige kjennetegnene, som f.eks. sin n\u00e6rv\u00e6r i omr\u00e5der som betraktes som perifere, sine betydning for de vedkommende samfunnene og sin sosiale rolle. Det skal nevnes, at sistnevnte forhold s\u00e6rlig er viktige, hva ang\u00e5r effektiviteten av tjenesteytelsene.
\nKonklusjonene av sektorunders\u00f8kelsen viser tydelig et behov for \u00e5 skape et mer konkurransedyktig milj\u00f8 blant leverand\u00f8rene, s\u00e6rlig i detaljmarkedene, og hvis disse m\u00e5lsettingene oppfylles, kan de europeiske forbrukerne dra full fordel av det indre markedet.
\nTalspersonen mener at enkle, selvregulerende foranstaltninger er utilstrekkelige verkt\u00f8y for bankindustrien, hvis effektiviteten av tjenesteytelsene i detaljleddet skal forbedres. Derfor vil et europeisk lovforslag v\u00e6re relevant for \u00e5 sikre markedseffektivitet og st\u00f8rre fordeler for forbrukerne. Kommisjonen b\u00f8r derfor treffe tilstrekkelige foranstaltninger b\u00e5de ved \u00e5 h\u00e5ndheve konkurranselovgivningen og iverksette politiske initiativ.
\n1. – Banktjenester
\nBanktjenester er noe s\u00e6rlig, idet tillitsforholdet mellom bankene og sine kunder kan svekke forbrukernes \u00f8nske om \u00e5 sette konkurransemekanismer i gang. Banktjenester styrker ogs\u00e5 virksomhetenes markedsposisjon, som i noen tilfeller medf\u00f8rer h\u00f8yere priser. Problemet er, at bankene, hvis de utnytter denne stillingen, kan treffe kommersielle foranstaltninger, som bevirker at det blir for dyrt for kundene \u00e5 forlate banken, eller som hemmer kundens evne til \u00e5 forst\u00e5 og sammenligne innhold og priser p\u00e5 de tjenesteytelsene som tilbys p\u00e5 markedet.
\nDen omstendighet at det p\u00e5 samme marked er en rekke kontohaverer, som nesten ikke eller slett ikke har mottatt informasjon, har tilsynelatende gjort det mulig for banksektoren i noen land \u00e5 dra fordel av denne mangelen p\u00e5 informasjonssymmetri.
\nDet er derfor meget viktig \u00e5 samarbeide p\u00e5 EU-planer om \u00e5 fremme initiativ vedr\u00f8rende formidling av informasjon. Ordninger til oppn\u00e5else av finansiell kunnskap og st\u00f8rre gjennomsiktighet skaper ogs\u00e5 mer mobil ettersp\u00f8rsel, som dermed kan endre den n\u00e5v\u00e6rende balansen mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel, som er et typisk trekk for markedet for finansielle tjenesteytelser. I denne sammenhengen st\u00f8tter talspersonen de foranstaltningene som Kommisjonen har truffet om formidling av finansiell kunnskap i meldingen KOM (2007) 0808 av 18. desember 2007.
\nDet er viktig, at forbrukere, som \u00f8nsker \u00e5 skifte leverand\u00f8r, ikke avholdes fra eller hindres i \u00e5 oppfylle dette \u00f8nsket. Et marked med velinformerte og mobile forbrukere betyr at de finansielle institusjonene skal konkurrere for \u00e5 tiltrekke og beholde forbrukerne.
\n1(a) – Bundtningspolitikker
\nBankenes bruk av anfordringkontoer som et strategisk verkt\u00f8y for \u00e5 bygge opp et forhold med en kontohaver, basert p\u00e5 mange andre tjenesteytelser, er ofte en praksis, som ikke er fremmende for mobilitet.
\nN\u00e5r mange andre tjenesteytelser er knyttet med en ansfordringkonto, kan en slik konto bare i teorien lukkes umiddelbar eller innenfor f\u00e5 dager, da det i praksis inneb\u00e6rer en prosedyre, som iblant er komplisert og meget langvarig. I noen EU-land krever bankene, n\u00e5r en kunde lukker en ansfordringkonto at direkte betaling av serviceregninger annulleres, og at bankkort og kredittkort returneres. Dette kan skape problemer for kontohaverene og avholde dem fra \u00e5 skifte banker. Det vil derfor v\u00e6re positivt i forbindelse med et bankskifte, hvis det i det miste tas skapes en overgangsordning, som ikke medf\u00f8rer ytterligere kostnader eller perioder, hvor en kontohaver er uten bankservice, og som skal v\u00e6re tilstrekkelig lang til \u00e5 foreta et slik skift.
\nVi skal derfor sikre, at kostnadene (\u00f8konomiske, tidsavhengige og administrative) knyttet med \u00e5 skifte banker fjernes eller i det miste reduseres til et minimum ved \u00e5 fjerne alle un\u00f8dvendige kontraktsmessige eller faktiske forbindelser mellom anfordringkontoer og andre tjenesteytelser, f.eks. l\u00e5ner, sparingkontoer, verdipapirer og forsikringspoliser.
\nVi har med andre ord bruk for \u00e5 utvikle mekanismer, som gj\u00f8r anfordringkontoer flyttbare.
\n1(b) – Information til forbrugere
\nTalspersonen er overbevist om at det er n\u00f8dvendig \u00e5 forbedre forbrukernes evne til \u00e5 treffe beslutninger, som er relevante for sitt \u00f8konomiske forhold, for \u00e5 \u00f8ke effektiviteten av tjenesteytelser i detaljbanksektoren. Derfor er det n\u00f8dvendig med tiltak p\u00e5 flere niv\u00e5:
\nrettidig formidling av klar og tydelig og tilstrekkelig informasjon
\nkvalitetsr\u00e5dgivning
\nog viktig av alt
\nlikt konkurransevilk\u00e5r for ensartede produkter.
\nHvis forbrukerne er velinformerte, har de bedre mulighet for \u00e5 velge de st\u00f8rste fordelene, uavhengig av leverand\u00f8ren av de finansielle tjenesteytelsene.
\nSelv om det b\u00f8r v\u00e6re en forutsetning, at det formidles informasjon, er det ikke tilstrekkelig til \u00e5 skape balanse i konkurransen. Det, som er viktig, er kvaliteten av de vedkommende opplysningene, og om de kan anvendes av forbrukerne i praksis. Hvis informasjonen til forbrukeren ikke er tilfredsstillende, og kostnadene knyttet med \u00e5 innhente opplysninger er s\u00e5 store, at de overstiger de forventet fordelene av de vedkommende opplysningene, anspores forbrukerne ikke til \u00e5 innhente opplysninger. Av unders\u00f8kelser foretatt av Kommisjonen og en rekke nasjonale tilsynsmyndigheter fremg\u00e5r det, at mange informasjonsbrosjyrer ikke inneholder betingelser for bankoverf\u00f8rsler, bruk av bankkort, gebyr for \u00e5 heve penger fra andre banker enn egen bank osv.. Det finnes slik ikke en generell brosjyre med de vanlige opplysningene om utgifter til tjenesteytelser, som typisk anvendes i h\u00e5ndteringen av en ansfordringkonto. Derfor er det n\u00f8dvendig en gang \u00e5rlig \u00e5 opplyse ansfordringkontohaverer om de utgiftene som er p\u00e5lagt kontoen, og eventuelle endringer i forhold til \u00e5ren f\u00f8r.
\nDette kan eventuelt gj\u00f8res p\u00e5 en standardisert m\u00e5te p\u00e5 EU-planer, slik at de \u00f8konomiske betingelsene, som p\u00e5legges av bankene, kan sammenlignes effektivt i EU, noe som vil v\u00e6re en fordel for forbrukerne i forbindelse med valg av banktjenester.
\nDet vil videre v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 utvikle informasjonskilder – ekte s\u00f8kemotorer – som er uavhengige av bankene, og som vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 sammenligne kostnadene for tjenesteytelser, som tilbys av de forskjellige bankene i Europa.
\n2 – Betalingssystemer<\/strong>
\nI Kommisjonens sektorunders\u00f8kelse pekte det p\u00e5 en rekke alvorlige konkurranseproblemer p\u00e5 det europeiske markedet for bankkort.
\nTalspersonen er ogs\u00e5 av den oppfatningen, at mange av de problemene som ble identifisert i unders\u00f8kelsen, vil bli l\u00f8st ved innf\u00f8ringen av SEPA (det felles euro-betaling-omr\u00e5det) og gjennomf\u00f8ringen av betalingstjenestedirektivet. Det er en meget viktig sektor. I 2005 alene var den samlete verdien av kj\u00f8p foretatt i EU med bankkort p\u00e5 over 1.350 milliarder euro.
\nHva ang\u00e5r kortbetalingsnetv\u00e6rk, gir SEPA mulighet for \u00e5 eliminere mange av de ineffektive punktene, som er framhevet i unders\u00f8kelsen, f.eks. kostnadene knyttet med bankoverf\u00f8rsler eller tidsrammen for overf\u00f8rsel av penger. Hva ang\u00e5r bankkort, vil SEPA kunne tilby flere valgmuligheter blant leverand\u00f8rer og dermed styrke konkurransen i dette meget konsentrerte markedet i Europa.
\n2(a) \u2013 Multilaterale interbankgebyrer<\/strong>
\nMultilaterale Interbank-gebyr (MIFer) er en helt annen sak.
\nTalspersonen h\u00e5per at Kommisjonen vil utarbeide en form for veiledning, som markedet kan anvende i forbindelse med inng\u00e5else av slike avtaler, slik at det ikke er begrensninger knyttet dermed. Det vil videre v\u00e6re hensiktsmessig for antitrust-myndighetene \u00e5 iverksette en h\u00f8ringsprosess i likt med den prosessen som n\u00e5 er vanlig praksis i alle europeiske lovgivningsprosedyrer, slik at den beregningsmetoden for multilaterale Interbank-gebyr som hittil har v\u00e6rt anvendt under forskjellige forhold og noen ganger p\u00e5 meget forskjellige m\u00e5ter, kan bli fastlagt av EU og omsider bli ensrettet p\u00e5 europeisk plan. N\u00e5r denne beregningsmetoden er definert, skal den anvendes p\u00e5 samme m\u00e5te i alle betalingssystem, b\u00e5de p\u00e5 nasjonal, paneuropeisk og internasjonalt plan. En lignende l\u00f8sning – som et tilsvarende instrument – vil v\u00e6re, at hvert betalingssystem har sitt egen multilaterale Interbank-gebyr, hvem sin st\u00f8rrelse kan bestemmes ut fra systemets effektivitet. Det vil skape konkurranse mellom systemene og bane veien for suksess for det mest effektive systemet.
\n3 – Kredittregistre<\/strong>
\nEndelig deler talspersonen fullt ut Kommisjonens bekymring over adgangen til kredittregistre i tilfelle, hvor forvaltningen av de vedkommende registrene er i strid med konkurransereglene. Prinsippet om ikkediskriminere felles adgang til kredittregistre er et prinsipp, som skal f\u00f8lges overalt i Europa.
\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

FORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren (2007\/2201(INI)) Europaparlamentet , – det henviser til Kommisjonens melding om sektorunders\u00f8kelsen i detaljbanksektoren i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1\/2003 ( KOM (2007) 0033 ), – det henviser til forel\u00f8pig rapport 1 av 12. april 2006 om bankkort og forel\u00f8pig rapport 2 […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[155],"tags":[158,156,260],"class_list":["post-500","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-eu","tag-eu","tag-europa","tag-europaparlamentet"],"yoast_head":"\nOm konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren i EU » WF Finans<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders\u00f8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren i EU » WF Finans\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"FORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren (2007\/2201(INI)) Europaparlamentet , – det henviser til Kommisjonens melding om sektorunders\u00f8kelsen i detaljbanksektoren i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1\/2003 ( KOM (2007) 0033 ), – det henviser til forel\u00f8pig rapport 1 av 12. april 2006 om bankkort og forel\u00f8pig rapport 2 […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders\u00f8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"WF Finans\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2008-06-17T11:16:51+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2018-09-09T21:09:06+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"admin3\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"admin3\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"40 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"admin3\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"headline\":\"Om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren i EU\",\"datePublished\":\"2008-06-17T11:16:51+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:09:06+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\\\/\"},\"wordCount\":8017,\"keywords\":[\"EU\",\"Europa\",\"Europaparlamentet\"],\"articleSection\":[\"EU\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\\\/\",\"name\":\"Om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren i EU » WF Finans\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2008-06-17T11:16:51+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:09:06+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren i EU\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\",\"name\":\"WF Finans\",\"description\":\"Finansnyheter\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\",\"name\":\"admin3\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/author\\\/admin3\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren i EU » WF Finans","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders\u00f8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren i EU » WF Finans","og_description":"FORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren (2007\/2201(INI)) Europaparlamentet , – det henviser til Kommisjonens melding om sektorunders\u00f8kelsen i detaljbanksektoren i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1\/2003 ( KOM (2007) 0033 ), – det henviser til forel\u00f8pig rapport 1 av 12. april 2006 om bankkort og forel\u00f8pig rapport 2 […]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders\u00f8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/","og_site_name":"WF Finans","article_published_time":"2008-06-17T11:16:51+00:00","article_modified_time":"2018-09-09T21:09:06+00:00","author":"admin3","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"admin3","Ansl. lesetid":"40 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/"},"author":{"name":"admin3","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"headline":"Om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren i EU","datePublished":"2008-06-17T11:16:51+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:09:06+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/"},"wordCount":8017,"keywords":["EU","Europa","Europaparlamentet"],"articleSection":["EU"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/","name":"Om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren i EU » WF Finans","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website"},"datePublished":"2008-06-17T11:16:51+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:09:06+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/om-konkurranse-sektorunders%c3%b8kelse-i-detaljbanksektoren-i-eu\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Om konkurranse: Sektorunders\u00f8kelse i detaljbanksektoren i EU"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/","name":"WF Finans","description":"Finansnyheter","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf","name":"admin3","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/author\/admin3\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/500","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=500"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/500\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12373,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/500\/revisions\/12373"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=500"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=500"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=500"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}