Finansielle tjenesteytelser i detaljleddet er av makro\u00f8konomisk betydning. I detaljbanksektoren tjenes \u00e5rlig 2 % av EUs BNP. Dessuten \u00f8ker befolkningens aldring behovet for privat og yrkesmessig alder-, helse- og sykeomsorg. Dette er en av forklaringene p\u00e5 forsikring- og investeringsfondssektorenes stigende \u00f8konomiske betydning. I slutten av 2004 bel\u00f8p prim\u00e6rforsikrene investeringer seg til 6 mrd.er EUR, og private pensjonskasser i EU sto for investeringer p\u00e5 2,5 mrd.er EUR. Investeringsinstitutfondene har en kapital p\u00e5 over 5,7 mrd.er EUR, noe som utgj\u00f8r over 50 % av EUs BNP. Livsforsikringspremiene alene bel\u00f8per seg til 5 % av EUs BNP.
\nDen grenseoverskridende detaljhandelen – med unntak av investeringsinstituttene – er likevel begrenset. If\u00f8lge Kommisjonens unders\u00f8kelser erverver bare 1 % av EUs forbrukere p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser via fjernkommunikationsmidler, mens den innenlandske andelen er p\u00e5 26 %. Like s\u00e5nn forholder det seg i forsikringsbransjen, hvor over 90 % av de samlete premieinntektene p\u00e5 de mange markedene stammer fra innenlandske forsikringsforretninger.
\nUten ytterligere bestrebelser vil de europeiske markedene for finansielle tjenesteytelser forbli relativ fragmenterte for private kunder.
\nGr\u00f8nnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet
\nI sin gr\u00f8nnbok KOM (2007) 0226 unders\u00f8ker Kommisjonen metoder og midler til attp\u00e5til \u00e5 fremme integrasjonen av detaljmarkedet for finansielle tjenesteytelser. Den foresl\u00e5r i den forbindelsen tre store strategier: «St\u00f8rre utvalg og laver priser», «forbrukertillit» og «styrking av forbrukerne». Etter uttalelse fra alle ber\u00f8rte parter offentliggjorde den sine konklusjoner i et bilag SEK (2007) 1520 til meldingen «et indre marked for Europa i det 21. \u00e5rhundredeen» ( KOM (2007) 0724 ).
\nUtover gr\u00f8nnboken handler om denne betenkningen i relevant omfang unders\u00f8kelsene KOM (2007) 0033 vedr\u00f8rende detaljbanksektoren og unders\u00f8kelsen KOM (2007) 0556 vedr\u00f8rende n\u00e6ringslivsforsikring.
\nMetode
\nDenne betenkning er utarbeidet av \u00d8konomi-og-Valutautvalget. Den er utarbeidet i utvidet samarbeid med Utvalget om det Indre Marked og Forbrukerbeskyttelse i henhold til artikkel 47 i Parlamentets forretningsorden. Begge utvalg bestreber seg p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 overlappende arbeid, hvorfor ECON-betenkningen begrenser seg til \u00e5 handle om bedre lovgivning, tilbudssiden samt generelle sp\u00f8rsm\u00e5l og gir utvalget om det Indre Marked og Forbrukerbeskyttelse forrang i forbindelse med alle tema vedr\u00f8rende ettersp\u00f8rsel, forbrukerbeskyttelse osv.
\nII. Innhold
\nGenerell
\nEt marked krever b\u00e5de tilbud og ettersp\u00f8rsel. Som f\u00f8lge herav skal s\u00e5vel tjenesteleverand\u00f8rene, f.eks. banker, forsikringer og fondsselskap, som mottakerne, f.eks. forbrukere, styrkes for \u00e5 oppn\u00e5 et indre marked for finansielle tjenesteytelser i detaljleddet. En ensidig st\u00f8tte til den ene av disse to sidene ville v\u00e6re mindre effektiv eller til og med skadelig for markedets integrasjon.
\nDessuten er det ikke bare private kunder, som har problemer med grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser. Ogs\u00e5 SMVer st\u00e5r overfor lignende vanskeligheter. Opprettelsen av et detaljmarked for finansielle tjenesteytelser vedr\u00f8rer derfor ikke bare forbrukerne, men ogs\u00e5 98 % av alle europeiske virksomheter. Disse vil ikke kunne utnytte en videreutvikling av forbrukersbeskyttelserettighetene. Foranstaltninger og initiativ, som kommer alle akt\u00f8rer til gode, hilses derfor velkommen.
\nEndelig b\u00f8r det merkes, at detaljsektoren p\u00e5 grunn av sin art – kulturelle og spr\u00e5klige faktorers store betydning samt behovet for personlig kontakt – for en stor dels vedkommende forblir et lokalt foretak. Det vil visstnok bare kunne oppn\u00e5s st\u00f8rre fremganger i grenseregioner og i forbindelse med enkle forretninger – f.eks. kontoer, sparingkontoer osv.. Ervervelse av komplekse produkter – som f.eks. livsforsikringer – vil bare sjelden finne sted over store avstander.
\nBedre lovgivning
\nKommisjonen er forpliktet til \u00e5 unders\u00f8ke alle bindende forslag innen offentliggj\u00f8ring av en konsekvensanalyse. I den forbindelsen b\u00f8r det understrekes, at en slik analyse f\u00f8rst og fremst skal inneholde en korrekt «status quo analyse». Denne situasjonsbed\u00f8mmelse kan likevel bare framst\u00e5 korrekt, hvis flest mulig faktorer tas i betraktning. Det er slik f.eks. feilaktig \u00e5 konkludere at markedet er fragmentert, alene fordi premiene p\u00e5 motorkj\u00f8ret\u00f8yforsikringer er forskjellige. Forskjeller i den nasjonale infrastrukturen, kj\u00f8ringkulturen osv. kan berettige forskjellige premier. Prissammenligninger alene er utilstrekkelige til \u00e5 bed\u00f8mme markedets integrasjon.
\nP\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt har fellesskapet to harmoniseringsordninger til r\u00e5dighet: full harmonisering og minimumsharmonisering. Det er et spenningsforhold mellom de to metodene p\u00e5 grunn av den delvise uoverensstemmelsen mellom de bak vede interessene: For det f\u00f8rste er full harmonisering den mest effektive metoden til \u00e5 st\u00f8tte de grenseoverskridende forretningene. Jo f\u00e6rre forskjeller det forekommer, desto enkelt blir adgangen til en annen medlemsstat. For det andre er fellesskapet forpliktet til \u00e5 overholde subsidiaritetsprinsippet. De nasjonale tradisjonene og sedvaner, ogs\u00e5 med hensyn til fremgangsm\u00e5ten for behandling av retsmateriale, skal tas i betraktning. Forbrukerbeskyttelse er viktig, men medlemsstatenes bevaring av sine egne tradisjoner er forst\u00e5elig nok enda sterkt. Det forblir slik en tautreking \u00e5 begrense tiltakene til det vesentlige ved hjelp av m\u00e5lrettet harmonisering, og det er masser av anledning til strid om definisjonen av det vesentlige.
\nArbeidet med en mulig 28. rettslig ramme kunne i den forbindelsen bringe en l\u00f8sning. Hvis begge kontraktparter hadde mulighet for \u00e5 velge en rent europeisk rett i forbindelse med en gitt forretning, f.eks. en forsikringsavtale, ville de tilpassingskostnadene som alltid forekommer ved grenseoverskridende forretninger, falle bort. P\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt kan en forbruker ganske sikkert beslutte seg for \u00e5 anvende en annen medlemsstats rett, men de bindende forbrukersbeskyttelsebestemmelsene i forbrukerens hjemstat kan det ikke gis avkall p\u00e5. En 28. rettslig ramme vil likevel bare bli akseptert, hvis den oppfyller de h\u00f8yeste kravene til forbrukerbeskyttelse. Det ser i hvert fall ut til \u00e5 kunne betale seg \u00e5 arbeide videre i denne retningen. Sp\u00f8rsm\u00e5let om den ansvarlige tilsynsmyndigheten b\u00f8r samtidig behandles parallelt, selv om det ikke er strenget knyttet hermed.
\nStandardiseringen av produkter m\u00e5 klart avvises. Kommisjonen sikter selv mot \u00e5 tilby forbrukerne og andre mottakere av finansielle tjenesteytelser i detaljleddet st\u00f8rre valgmuligheter. Harmoniseringen av produkter st\u00e5r i diametral motsetning til dette. I den forbindelsen skal det imidlertid skjelnes mellom rets- og produktharmonisering.
\nLavt priser og st\u00f8rre tilbud for forbrukere og sm\u00e5 og mellomstore virksomheter
\nGunstigere produkter og st\u00f8rre utvalg kan bare realiseres med reell konkurranse. Konkurransen i seg selv krever et stort antall markedsdeltakere. En begrensning av markedet til f\u00e5 store leverand\u00f8rer ville v\u00e6re i motsetning til dette m\u00e5let. Av samme tomt skal retsformenes mangfoldighet (aksjeselskap, andelsselskap, sparebanker og gjensidig forening) st\u00f8ttes.
\nKonkurranse krever dessuten like konkurransevilk\u00e5r. If\u00f8lge prinsippet «lik risiko, lik regulering» skal en transaksjoner behandles likt. F.eks. skal forbrukere ved forretninger, som inneb\u00e6rer samme risikoer, ha de samme opplysningene. Dette er s\u00e6rlig viktig i forbindelse med substitusjonsprodukter.
\nDe finansielle tjenesteytelsenes forming er imidlertid meget avhengig av lovgivningen. Det synes derfor like viktig bare \u00e5 behandle ens sak- og risikoforhold likt. Forskjeller som f.eks. n\u00e6rv\u00e6ret av en garanti, som enten denne gis av leverand\u00f8ren selv eller en uavhengig tredjemann, berettiger en forskjellig h\u00e5ndtering. Kunsten m\u00e5 slik best\u00e5 i \u00e5 behandle det, som er en, likt og det, som er forskjellig, forskjellig.
\nSom f\u00f8lge herav stilles det i rapporten forslag om konkrete foranstaltninger til st\u00f8tte av tilbudssiden. Bl.a. f\u00f8lgende:
\n\u00b7 For det f\u00f8rste b\u00f8r ervervelsen av finansielle tjenesteytelser ved hjelp av fjernkommunikationsmidler st\u00f8ttes attp\u00e5til. I denne forbindelsen skal hvitvaskingsdirektivet ogs\u00e5 dras til opp overveielse. Mange av bestemmelsene har til form\u00e5l \u00e5 sette en stopper for hvitvasking, men vanskeliggj\u00f8r forretninger som f.eks. kontoopprettelse i fjernsalg. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re bestemmelser, som vanskeliggj\u00f8r hvitvasking attp\u00e5til, men ikke forhindrer lovlige forretninger. Den elektroniske signaturen kan i den forbindelsen medf\u00f8re forbedringer.
\n\u00b7 En ytterligere hindring for tilveiebringelse av grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser er medlemsstatenes forskjellige skattesystem og sin lave interoperabilitet. S\u00e6rlig det, hvor viss finansielle produkter st\u00f8ttes skattemessig – som f.eks. pensjonsforsikringer, pensjonsfond osv. – er det ofte vanskelig for produkter fra tredjeland \u00e5 utnytte fordelene ved de nasjonale begunstigelsene. P\u00e5 grunn av enstemmigheten i R\u00e5den p\u00e5hviler det i den forbindelsen medlemsstatene et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 oppn\u00e5 fremganger.
\n\u00b7 For \u00e5 oppn\u00e5 en vellykket avvikling av kredittforretninger i bredeste forstand er adgangen til kreditoplysningsregistre n\u00f8dvendig. Forbrugerkreditdirektivet inneholder allerede en bestemmelse om dette. Bestemmelsen er enda meget upresis, idet den verken handler om forhold vedr\u00f8rende offentlige og private registre eller negative og positive kredittopplysninger. Adgangen til kredittopplysninger er ogs\u00e5 av stor betydning for kundene, da de ellers ville miste sin kreditthistorie ved flytting og eventuelt f\u00e5 problemer med \u00e5 oppn\u00e5 kreditt. Kundene skal naturligvis ha rett til \u00e5 f\u00e5 innsikt i og korrigere sine opplysninger. Datasbeskyttelsebestemmelsene skal overholdes.
\n\u00b7 Av samme tomt hilses forlengelsen av forordning (EF) nr. 358\/2003 om gruppefritak p\u00e5 forsikringsomr\u00e5det velkommen. I forordningen erkl\u00e6rer Kommisjonen viss former for samarbeid for \u00e5 v\u00e6re forenelige med konkurranseretten: Den felles innsamlingen og vurdering av nasjonale risikoopplysninger, utvikling av nasjonale allmenne forretningsbetingelser samt ensartet vurdering av sikkerhetsforanstaltninger er former for samarbeid, som letter forsikringsselskapenes inntrenging p\u00e5 et nytt marked uten \u00e5 hindre konkurransen.
\n\u00b7 N\u00f8dvendigheten av at forsikringsselskap har en fast representant i hvert forretningsland er i dag tvilsom. Det burde v\u00e6re mulig for fellesskapet \u00e5 utvikle mer egnede instrument til \u00e5 gi forretningslandet mulighet for \u00e5 h\u00e5ndheve sine skattekrav.
\n\u00b7 Kommisjonens initiativ til \u00e5 revidere de nasjonale «bestemmelsene av generell interesse» hilses velkommen, idet disse bestemmelsene begrenser de grunnleggende frihetene. Bare bestemmelser, som f\u00f8lger Domstolens rettspraksis, dvs. som er ikkediskriminere, effektive og forholdsmessige, samt tjener en interesse, som Domstolen anser for berettiget, b\u00f8r derfor bevares.
\nUtvalget om det Indre Marked og Forbrukerbeskyttelse oppfordrer \u00d8konomi-og-Valutautvalget, som er korresponderende utvalg, til \u00e5 ta opp f\u00f8lgende forslag i det vedtaksforslaget det vedtar:
\nunderstreker dessuten at det skal finnes et fornuftig kompromiss mellom en h\u00f8y standard for forbrukerbeskyttelse og velfungerende interne markedsmekanismer; mener at Kommisjonen b\u00f8r fremme nasjonale initiativ, som skaper forst\u00e5else for finansielle sp\u00f8rsm\u00e5l, for \u00e5 sikre en korrekt forst\u00e5else for prinsippet om «risiko\/utbytter» og de finansielle instrumentenes s\u00e6rlige egenskapene;
\n2. anerkender, at selv om eftersp\u00f8rgslen p\u00e5 de finansielle detailmarkeder i dag prim\u00e6rt er indenlandsk, er internet og e-banker blevet centrale instrumenter for forbrugere, der \u00f8nsker at udf\u00f8re gr\u00e6nseoverskridende finansaktiviteter i detailleddet, opfordrer derfor alle interessenter til at fremme udviklingen av s\u00e5danne tjenester og samtidig sikre den elektroniske korrespondances sikkerhed, navnlig i forhold til forbrugerne;
\n3. understreger imidlertid, at forbrugere, der ikke har adgang til disse teknologier, eller som har vanskeligt ved at bruge dem, f.eks. p\u00e5 grund av alder, ikke b\u00f8r glemmes;
\n4. mener, at forenklingen av lovgivningen om finansielle tjenesteydelser og fjernelsen av hindringer for kundernes mobilitet ikke b\u00f8r f\u00f8re til lavere standarder for forbrugerbeskyttelse i medlemsstaterne;
\n5. tager sin beslutning av 11. juli 2007 om politikken for finansielle tjenesteydelser (2005-2010) – hvidbog(1) til etterretning, spesielt dens anbefaling om «etablering av en busjettpost i EUS budsjett til \u00e5 finansiere finansiell markedsekspertise i organisasjoner for forbrukere og SMVER»;
\n6. er enig i, at forbrugere, der \u00f8nsker at skifte udbyder av finansielle tjenesteydelser, skal have mulighed for at g\u00f8re dette til enhver tid med minimale juridiske hindringer og omkostninger, og at kontraktbestemmelser for et s\u00e5dant skifte skal formuleres i et gennemskueligt og letforst\u00e5eligt sprog og eksplicit bringes til forbrugernes opm\u00e6rksomhed;
\noppfordrer inntrengende Kommisjonen til \u00e5 legge fram forslag om en str\u00f8mlinjeforming av de lovgivningsmessige kravene til distribusjon og organisering av sammenlignbare detaljprodukter og opplysninger om dem; mener dessuten at disse forslagene b\u00f8r baseres p\u00e5 prinsippene i Europaparlamentets og R\u00e5dets direktiv 2004\/39\/EF av 21. april 2004 om marked for finansielle instrument (2) (\u201dMiFid-direktivet\u201d) som f.eks. dem om «bedste r\u00e5dgivning» og «kend din kunde»;
\nforetrekker kvalitet fremfor kvantitet; oppfordrer derfor Kommisjonen til \u00e5 h\u00f8re forbrukerorganisasjoner for \u00e5 fastsl\u00e5, hvilken informasjon, den anser for \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at forbrukerne kan treffe det rette valget; understreker at det skal skjelnes klart mellom informasjon og r\u00e5dgivning;
\nmener at det derfor er behov for en koordinert innsats p\u00e5 nasjonal og europeisk plan for \u00e5 forbedre graden av finansiell kunnskap i alle medlemsstater;
\noppfordrer Kommisjonen til \u00e5 fremme «bestee praksiser» innenfor alternative konfliktl\u00f8sningsmodeller;
\nunderstreker at Fin-nett b\u00f8r spille en sentral rolle for koordineringen av offentlige opplysninger i alle medlemsstater med henblikk p\u00e5 klagemuligheter og alternative konfliktl\u00f8sningsmodeller, spesielt i forbindelse med grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser;
\nanmoder derfor Kommisjonen om \u00e5 unders\u00f8ke innvirkningen p\u00e5 grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser i detaljleddet av forordning (EF) nr. 44\/2001 av 22. desember 2000 om rettenes kompetanse og om anerkjennelse og fullbyrdelse av rettsbeslutninger p\u00e5 det sivilt- og handelsrettslige omr\u00e5de (3);
\nforesl\u00e5r at man vurderer innvirkningen av system, som nylig er blitt innf\u00f8rt p\u00e5 nasjonal plan;
\noppfordrer derfor inntrengende leverand\u00f8rer av finansielle tjenesteytelser til som minimum \u00e5 tilby en kredittbaseret girokonto til kunder, som uttrykker interesse heri.
\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Finansielle tjenesteytelser i detaljleddet er av makro\u00f8konomisk betydning. I detaljbanksektoren tjenes \u00e5rlig 2 % av EUs BNP. Dessuten \u00f8ker befolkningens aldring behovet for privat og yrkesmessig alder-, helse- og sykeomsorg. Dette er en av forklaringene p\u00e5 forsikring- og investeringsfondssektorenes stigende \u00f8konomiske betydning. I slutten av 2004 bel\u00f8p prim\u00e6rforsikrene investeringer seg til 6 mrd.er EUR, og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[155],"tags":[158,147],"class_list":["post-502","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-eu","tag-eu","tag-finans"],"yoast_head":"\n