Penger kan v\u00e6re hva som helst, bare mange nok er villige til \u00e5 akseptere det som betaling mot noe annet. Penger er en vare som alle andre, forskjellen er bare at penger er en vare alle vil ha. Med penger unng\u00e5r man at bonden med egg som har lyst p\u00e5 ris, m\u00e5 finne en risbonde som vil ha egg i bytte mot ris. Han kan selge eggene sine p\u00e5 markedet, og betale risbonden med penger. Penger er alts\u00e5 bare et byttemiddel, og prisene p\u00e5 varene er det relative bytteforholdet.<\/p>\n
Si at et egg koster 1 kr og \u00e9n kg ris koster 2 kr. Da er prisen p\u00e5 \u00e9n kg ris to egg. S\u00e5nn er det med inntekten til folk ogs\u00e5, man f\u00e5r den betalt i kroner, men det er hva man f\u00e5r for kronene som er viktig og som evt. skaper fattigdom og rikdom.<\/p>\n
Prisene har en annen veldig viktig funksjon ogs\u00e5; det er \u00e5 fortelle produsentene hva konsumentene vil ha. Hvis prisene synker, s\u00e5 betyr det at tilbudet er st\u00f8rre enn ettersp\u00f8rselen (man sl\u00f8ser med ressurser). Da blir det ugunstig \u00e5 produsere, og man b\u00f8r heller bruke ressursene til \u00e5 produsere noe konsumentene heller vil ha. Det som skjer n\u00e5r prisen er h\u00f8y, er at mange vil produsere dette (fordi folk er villige til \u00e5 betale godt). Dermed \u00f8ker produksjonen og prisene faller, og i slike sykluser g\u00e5r det.<\/p>\n
\u00d8konomien er egentlig ikke penger, \u00f8konomien er et villt texas av byttehandler. Egentlig burde det ikke hete kj\u00f8p og salg, for egentlig er det bytting. Hvis du trenger genser, s\u00e5 betaler butikken deg en genser mot at du gir dem dine 800 kr. For \u00e5 f\u00e5 disse, s\u00e5 m\u00e5tte du f.eks. bytte arbeidskraften din mot dem.<\/p>\n
Den eneste m\u00e5ten \u00e5 fjerne penger p\u00e5 er \u00e5 si at byttehandler mellom mennesker er ulovlig. Hvis man tillater byttehandler, men ikke penger som transaksjonsmiddel, s\u00e5 gj\u00f8res ting lite effektivt ved at bonden som vil ha ris mot egg, m\u00e5 finne en risbonde som vil ha egg mot ris. Man mister ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 enkelt overv\u00e5ke hva folk vil ha gjennom prismekanismene. Jeg tror alts\u00e5 at fjerning av penger er veien til total fattigdom, og det kan kun innf\u00f8res ved \u00e5 straffe de som begynner \u00e5 bruke noe som penger hardt.<\/p>\n
Mye av Venus Project g\u00e5r mot det monet\u00e6re systemet vi har n\u00e5. Dette kalles fractional reserve banking, og inneb\u00e6rer at penger er gjeld. I tillegg har vi sentralstyrte sentralbanker som kan trykke opp penger etter eget forgodtbefinnende. Dette \u00f8ker pengemengden og gj\u00f8r dermed eksisterende penger mindre verdifulle (flere penger i systemet = hver krone er mindre verdt). Kontrollen over pengemengden er den absolutte makt, og denne ligger utenfor demokratiske prosesser. Den p\u00e5virkes derimot av at sentralbanksjefens ego om godt etterm\u00e6le, og at sittende politikere \u00f8nsker \u00f8konomisk vekst, fordi en usunn \u00f8konomi vil gj\u00f8re velgerne sure (og politikerne d\u00e5rlig etterm\u00e6le) og gi de politiske motstanderne makten. Derfor presses sentralbankene til \u00e5 monetisere gjeld for myndighetene (kj\u00f8pe statsobligasjoner), slik at staten kan konsumere mer i perioder med lavkonjunktur. Videre selger staten statsobligasjoner i markedet, slik at man kan \u00f8ke offentlig konsum mer. Problemet her er at all gjelden statsobligasonene gir, skal betales tilbake + renter. Dette vil \u00f8ke skattetrykket i fremtiden, og dermed v\u00e6re en brems p\u00e5 vekst.<\/p>\n
Her snakker vi om seri\u00f8s statlig intervensjon i markedet for veksten og stabilitetens skyld og for \u00e5 fjerne fattigdom. Det akademiske og teoretiske belegget for \u00e5 f\u00f8re slik politikk finner vi i moderne makro\u00f8konomi under keynesianismen (keynesianism). Navngitt etter \u00f8konomen som fant p\u00e5 dette, John M. Keynes. De skoleutdannede \u00f8konomene tror blindt p\u00e5 denne teorien. Dette er trist, for den gir akademisk legitimitet til sentralstyrt pengepolitikk.<\/p>\n
\u00d8konomien f\u00e5r ikke justere seg dit den vil naturlig for \u00e5 rette opp gamle feil. N\u00e5r staten bruker penger for \u00e5 stimulere, er det byr\u00e5krater i sentraladministrasjonen som bestemmer hva pengene skal brukes p\u00e5. Dette skaper bobler, og de f\u00e5 heldige som st\u00e5r for levering av tjenester n\u00e5r forbruket skjer, blir perverst rike. En lignelse kan v\u00e6re at Norbits vil dele ut 10 terra med upload for \u00e5 stimulere, og at det kun er VIPene som f\u00e5r disse distribuert seg i mellom.<\/p>\n
Som jeg sa f\u00f8rer det monet\u00e6re systemet v\u00e5rt til bobler. Veldig ofte kommer boblene tett opp til de nye pengene som kommer ut i systemet. Det vil si der ny gjeld skapes, f.eks. i boligmarkedet.<\/p>\n
Videre g\u00e5r mye kapital inn i finansinstrumenter, eiendom og andre objekter for \u00e5 \u00f8ke avkastningen mer enn inflasjon og eventuell skattebyrde. La oss si du vinner 10 millioner kroner i lotto. Heldig som du er, s\u00e5 f\u00e5r du lottogevinsten skattefritt og setter den p\u00e5 h\u00f8yrentekonto til 4 % per \u00e5r.<\/p>\n
Renter p\u00e5 ett \u00e5r: 400 000 – 28 % skatt = 288 000<\/p>\n
Inflasjon p\u00e5 ett \u00e5r: 10 000 000 – 2,5 % = 250 000<\/p>\n
Inflasjon p\u00e5 rentene (cirka): 7500<\/p>\n
Formueskatt: 10 400 000 – 1,1 % = 114 000<\/p>\n
Avkastningen p\u00e5 de 10 millionene var 400 000 per \u00e5r. Skattebyrden p\u00e5 formue og kapitalinntektene = 483 500. Du taper ca 83 500 per \u00e5r ved \u00e5 ha pengene sittende p\u00e5 konto. Dette gj\u00f8r at du m\u00e5 plassere pengene et annet sted.<\/p>\n
Grunnen til at vi har hatt bobler i eiendom, er fordi dette er et investeringsobjekt som diskrimineres skattemessig. Kj\u00f8per du en bolig til 10 mill, s\u00e5 blir likningsverdien mye mindre enn om du hadde pengene p\u00e5 konto. Dermed slipper du unna mye formueskatt. Videre er avkastningen du f\u00e5r ved salg av bolig skattefri, dersom du har bodd i boligen selv. Dette er sterkere drivere i boligprisveksten.<\/p>\n
Det har v\u00e6rt l\u00f8nnsomt \u00e5 l\u00e5ne mye, ta avdragsfrihet, kj\u00f8pe bolig og selge den kort tid etter med overskudd. Mye av overskuddet g\u00e5r dog direkte til staten (2,5 % dokumentavgift), meglerhonorar og rentene banken fikk underveis. De st\u00f8rste vinnerne i boligeksplosjonen er alts\u00e5 folk som eier gjeldsfri bolig, bankene, staten og meglerbransjen. Grunnen er statlig intervensjon, et tankekors n\u00e5r du browser boliger p\u00e5 finn.<\/p>\n
Det som hovedsakelig har skjedd internasjonalt, og som fikk Island til \u00e5 knele, var carrytrade. Det inneb\u00e6rer at man l\u00e5ner penger i et land med lave renter, for \u00e5 investere dem i et land med h\u00f8ye. F.eks. har Japan holdt veldig lave renter, s\u00e5 man kunne l\u00e5ne Yen, kj\u00f8pe f.eks. NOK, investere i Norge og tjene mye mer p\u00e5 l\u00e5net enn hva det kostet. Dette er gratis penger!<\/p>\n
S\u00e5 p\u00e5 svar om jeg tror det g\u00e5r ann \u00e5 fjerne pengene, s\u00e5 er svaret nei. Jeg tror svaret vil v\u00e6re at pengene ikke kan v\u00e6re sentralstyrte. Dvs at det er oss som bestemmer hva som er penger, og at disse ikke kan trykkes og lages fritt av et sentralstyrt organ. Grunnen er som jeg har sagt at penger har viktige funksjoner i en \u00f8konomi. Alts\u00e5 dette med signaler til produsenter om hva konsumentene vil ha. Smidige transaksjoner mellom folk og s\u00e5 videre, og for \u00e5 unng\u00e5 fattigdom.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Penger kan v\u00e6re hva som helst, bare mange nok er villige til \u00e5 akseptere det som betaling mot noe annet. Penger er en vare som alle andre, forskjellen er bare at penger er en vare alle vil ha. Med penger unng\u00e5r man at bonden med egg som har lyst p\u00e5 ris, m\u00e5 finne en risbonde […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[33,106,287],"tags":[],"class_list":["post-5431","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okonomi","category-penger","category-samfunn"],"yoast_head":"\n