Valutakursen angir verdien av en valuta, m\u00e5lt i en fremmed valuta, f.eks. 100 Kr.= US$12,50; hvis prisen for 100 kroner faller til US$10, sier vi at kronen er blitt svekket eller depreciere (» devaluert», hvis det er nasjonalbanken\/regjeringen, som skriver ned verdien). de fleste landene definerer faktisk kursen omvendt, nemlig som det antallet av hjemlandets valuta som skal brukes for \u00e5 kj\u00f8pe en enhet (eller 100 enheter) av en fremmed valuta, f.eks. US$100= 800 kr., men det er forvirrende, fordi en stigning i kursen til F eks. 1.000 kr. da er ensbetydende med en mindre kroneverdi; s\u00e5 la oss holde oss til den f\u00f8rste definisjonen.
\nI frav\u00e6r av politiske inngrep bestemmes et lands valutakurs av tilbud av og ettersp\u00f8rsel etter valutaen; hvis det er stort tilbud og mindre ettersp\u00f8rsel, faller prisen (kursen), presis som ved prisdannelsen p\u00e5 ost. Men ved valutaer er det to kilder til b\u00e5de tilbud og ettersp\u00f8rsel, grunnet oppdelingen i l\u00f8pende poster og kapitalposter.
\nL\u00f8pende poster
\nTilbudet av kroner stammer fra importen, for n\u00e5r en dansk import\u00f8r vil kj\u00f8pe Toyota-biler, m\u00e5 han g\u00e5 inn i en bank og her veksle kroner med yen; det svarer til \u00e5 tilby kroner (og ettersp\u00f8rre yen). Hvis danskene begynner \u00e5 kj\u00f8pe flere utenlandske varer, kastes det flere kroner p\u00e5 markedet og sin pris (kurs) vil falle, presis som hvis tilbudet av ost \u00f8kes. Prisen p\u00e5 en Toyota i Danmark er slik bestemt av to sett av tilbud og ettersp\u00f8rsel: dels for Toyota-biler, dels for yen.
\nEttersp\u00f8rselen av kroner stammer fra eksporten; hvis Carlsberg selger \u00f8l til Japan, m\u00e5 japanerne finansiere kj\u00f8pet ved f\u00f8rst \u00e5 kj\u00f8pe (ettersp\u00f8rre) kroner, for Carlsberg har jo bruk for kroner – ikke yen – til \u00e5 utrede produksjonsomkostningene her i landet. \u00d8kte eksport betyr derfor \u00f8kte ettersp\u00f8rsel etter kroner, hvilket vil presse prisen (kursen) opp, igjen ganske parallelt med at \u00f8kte ettersp\u00f8rsel etter ost gir h\u00f8y ostepris. Alt i alt vil en gunstig handelsbalanse styrke valutaens verdi.
\nKapitalposter
\nN\u00e5r kapital str\u00f8mmer ut av Danmark for at for \u00e5 finansiere en fabrikk i Brasil, for \u00e5 kj\u00f8pe japanske obligasjoner eller for simpelthen \u00e5 slippe av med danske kroner fordi de forventes \u00e5 falle i verdi, tilbys det danske kroner (og ettersp\u00f8rres utenlandsk valuta), hvilket presser prisen p\u00e5 kroner ned. Under valutakriser, hvor kapitalen flykter hodekulls av frykt for en depresiering, vil denne utstr\u00f8mningen i seg selv for\u00e5rsake en depresiering, dvs. en kanskje ubegrunnet frykt skaper sin egen begrunnelse. Omvendt styrkes kronen, n\u00e5r kapital str\u00f8mmer til Danmark, dvs. n\u00e5r yen, dollar og pund st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 bli vekslet til kroner; ettersp\u00f8rselen etter kroner stiger og sin pris g\u00e5r opp.
\nEr en sterk valuta s\u00e5 en fordel eller en ulempe for et land, f.eks. Danmark?
\nDet er en fordel, fordi utenlandske investorer da har tillit til kronen. De er villige til \u00e5 gi oss l\u00e5n til en rimelig rente, fordi risikoen for depresiering er mindre. Kapitaltilstr\u00f8mmingen \u00f8kes.
\nP\u00e5 den andre siden er det en ulempe, fordi en h\u00f8y kroneverdi betyr at danske varer er dyre for utlendinger; et B&O fjernsyn til 10.000 kr. blir dyrere for utlendinger, s\u00e5 det blir vanskeligere \u00e5 eksportere fjernsyn. Omvendt blir en amerikansk bil til US$50.000 billigere, m\u00e5lt i danske kroner. Danmarks konkurranseevne er d\u00e5rlig, hvilket kan gi et underskudd p\u00e5 de l\u00f8pende postene og dermed kapitalutstr\u00f8mning.
\nHva kan regjering og nasjonalbank gj\u00f8re, hvis den \u00f8nsker \u00e5 styrke den danske kronen, f.eks. under en dramatisk valutakrise, hvor kapitalen flykter fra landet og dermed presser kroneverdien ned?
\nDet er flere muligheter:
\nRegjeringen kan innf\u00f8re kapitalkontroll, alts\u00e5 direkte begrense eller forby kapitaleksport. Dette var et vesentlig instrument under Bretton, Woods systemet men det er i strid med det herske nyliberale systemet, som sikrer kapitalen fri bevegelighet.
\nRegjeringen kan innf\u00f8re importkontroll, slik at det kreves tillatelse til \u00e5 kj\u00f8pe utenlandsk valuta; dermed begrenses valutautgiftene og Kronen styrkes. Dette var systemet i Vest-Europa i 1950, hvor den sparsomme utenlandske valutaen (dollar) reserverte til den n\u00f8dvendige importen (r\u00e5varer etc. til industrien), mens import av luksusvarer begrenset sterkt. Nyliberalismen snur seg naturligvis ogs\u00e5 mot dette instrumentet.
\nRegjeringen kan devaluere. Umiddelbar inneb\u00e6rer dette at fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 styrke kronen er gitt opp, og i en egentlig valutakrise er det en kapitulasjonerkl\u00e6ring for regjeringen (og betyr et kapitaltap for den fremmede kapitalen det er plassert i landet). Under roligere forhold er form\u00e5let imidlertid \u00e5 styrke konkurranseevnen og derigjennom – h\u00e5per man – valutaens verdi. Det avgj\u00f8rende er om de utenlandske investorene (og konkurrenter) ser den billigere valutaen som en fordel eller et svakhetstegn; p\u00e5 samme m\u00e5te som det er en fordel for forbrukeren, hvis en ost blir billigere – med mindre dette er tegn p\u00e5 at osten er fordervet. Ulempen ved en devaluering er under alle omstendigheter at de dyrere importvarene, m\u00e5lt i kroner, avf\u00f8der en generell inflasjon, hvilket kan n\u00f8ytralisere forbedringen i konkurranseevnen.
\nDisse tre klart politiske inngrepet i valutamarkedet kalles valutapolitikk.
\nVidere kan valutautgiftene s\u00f8kes begrenset av handelspolitiske inngrep, typisk h\u00f8yere tollsatser. F.eks. innf\u00f8rte USA en ekstratoll p\u00e5 10 % i 1971, for \u00e5 motvirke at dollaren falt for mye i verdi, etter at USA ga opp det fast verdiforholdet til gullet.
\nDen offisielle renten (diskontoen) kan heves, hvilket normalt sees i forbindelse med en valutakrise. Den h\u00f8ye renten betyr at det blir mer tillokkende for den utenlandske kapitalen \u00e5 bli i Danmark. For desiderte spekulanter blir det dyrere \u00e5 l\u00e5ne kroner med henblikk p\u00e5 \u00e5 veksle dem med utenlandsk valuta, i forventning og h\u00e5p om at kronen devalueres, slik at det kan h\u00f8stes en kapitalgevinst, n\u00e5r l\u00e5net tilbakebetales. Eksempel: Spekulanten l\u00e5ner 1 mill. kroner, som selges for \u00a3100.000; etter en devaluering p\u00e5 10 % kan l\u00e5net innfris for \u00a390.000, hvilket gir en profitt p\u00e5 \u00a310.000; det er klart at et slik salg av kroner i seg selv hjelper med til \u00e5 framkalle det \u00f8nsket resultatet, nemlig at kronen mister verdi.
\nRenteinstrumentet er et pengepolitisk inngrep. Ulempen ved rentestigningen er at det blir dyrere for danske virksomheter \u00e5 l\u00e5ne og dermed finansiere produksjonen. Prisen for \u00e5 beskytte valutaen gjennom en h\u00f8yere rente er derfor en nedgang i produksjon, sysselsetting og inntekt, men n\u00e5r landet blir fattigere, importerer det mindre, hvilket jo tenderer mot \u00e5 styrke valutakursen.
\nI et system med politisk kontrollerte valutastr\u00f8mmer (Vest-Europa i 1950) kunne man f\u00f8re en differensiert rentepolitikk, slik at det hjemlige n\u00e6ringslivet betalte en lav rente, til gagn for sysselsettingen, mens den utenlandske kapitalen lokket med en h\u00f8y rente. Det kan man ikke mer; den frie konkurransen p\u00e5 kapitalmarkedet betyr at det bare er en rentesats (for l\u00e5n med samme risiko og lengde).
\nRegjeringen kan stramme finanspolitikken ved \u00e5 redusere de offentlige utgiftene (nyliberalistisk tiltak) eller heve skattene, slik at et underskudd p\u00e5 statsbudsjettet elimineres. Sikten er \u00e5 dempe den \u00f8konomiske aktiviteten for dermed \u00e5 minske importen. Ulempen ved et slik inngrep er naturligvis den \u00f8kte arbeidsl\u00f8shet, hvortil kommer at det er et mer langsiktig inngrep, som sjelden er tilstrekkelig i en akutt valutakrise.
\nEndelig kan regjeringen gjennomf\u00f8re mer omfattende politisk-\u00f8konomiske strukturstilpasningreformer ( «structural adjustment reforms»). Sikten er her mer generelt \u00e5 gj\u00f8re landets \u00f8konomi «sunnere», sett med de utenlandske investorenes \u00f8yne. I de senere \u00e5renes valutakriser har den Internationale Valutafond ( IMF) krevd slik reformer som betingelse for \u00e5 yte l\u00e5n, dvs. for \u00e5 motvirke kapitalflukten ved \u00e5 pumpe ny kapital inn i landet. Regjeringen skulle trekke seg tilbake fra finanssektoren ved \u00e5 unnlate \u00e5 regulere og st\u00f8tte bankene, den skulle avskaffe gjenv\u00e6rende kontroll med de internasjonale kapitalbevegelsene og f.eks. tillate st\u00f8rre utenlandsk eie av landets virksomheter og den skulle generell satse p\u00e5 en \u00e5pen, eksportorientert \u00f8konomisk politikk. Kort sagt liberalisering og deregulering, alts\u00e5 mindre politisk – demokratisk – makt over \u00f8konomien. H\u00e5pet er at den st\u00f8rre friheten for kapitalen vil gj\u00f8re landet mer tillokkende for de utenlandske investorene.
\nNyliberal politikk best\u00e5r i en kombinasjon av de tre sistnevnte instrumentene (pengespolitikk, finanspolitikk og strukturstilpasningreformer).
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Valutakursen angir verdien av en valuta, m\u00e5lt i en fremmed valuta, f.eks. 100 Kr.= US$12,50; hvis prisen for 100 kroner faller til US$10, sier vi at kronen er blitt svekket eller depreciere (» devaluert», hvis det er nasjonalbanken\/regjeringen, som skriver ned verdien). de fleste landene definerer faktisk kursen omvendt, nemlig som det antallet av hjemlandets […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[20],"tags":[],"class_list":["post-552","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-valuta"],"yoast_head":"\n