{"id":601,"date":"2008-07-04T23:41:56","date_gmt":"2008-07-04T23:41:56","guid":{"rendered":"http:\/\/xn--lne-ula.priv.no\/hypoteklan\/"},"modified":"2018-09-09T23:09:02","modified_gmt":"2018-09-09T21:09:02","slug":"hypoteklan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/","title":{"rendered":"Hypotekl\u00e5n"},"content":{"rendered":"<p>Hva er et hypotekl\u00e5n egentlig, hvilke typer finnes det, og hvordan f\u00e5r du overblikk over, hva du selv skal velge? Hva er et hypotekl\u00e5n? I motsetning til l\u00e5n i banken er hypotekl\u00e5n basert p\u00e5 obligasjoner. Her er det tilbud og ettersp\u00f8rsel p\u00e5 de finansielle markedene, som avgj\u00f8r hva det koster \u00e5 l\u00e5ne. En obligasjon er et gjeldsbevis, hvor det n\u00f8ye er avtalt hvordan gjelden betales tilbake og p\u00e5 hvilke vilk\u00e5r. N\u00e5r du finansierer boligen din med et hypotekl\u00e5n, utsteder realkredittinstituttet obligasjoner p\u00e5 vegne dine og selger dem p\u00e5 de finansielle markedene. De penge som kommer inn ved salget, mottar du, etter motregning av diverse kostnader til realkredittinstituttet og tinglysningsavgift til staten. Hvor mange forskjellige former for hypotekl\u00e5n finnes det? N\u00e5r alle variantene telles med, finnes det i dag over 100 forskjellige hypotekl\u00e5n, som er fordelt p\u00e5 fem realkredittselskap. L\u00e5nene kan overordnet deles opp i med fastrente og variabelt forrenta l\u00e5n. I daglig tale splittes de med fastrente l\u00e5nene i obligasjonsl\u00e5n og kontantl\u00e5n. P\u00e5 tross av navnet er begge typer basert p\u00e5 obligasjoner. De variabelt forrentet l\u00e5n er rentetilpasningsl\u00e5n og l\u00e5n med rentetak. Variabelt forrenta l\u00e5n finnes i mange forskjellige varianter. De mange l\u00e5nestypene kan kombineres med avdragsfrihet i opp til 10 \u00e5r. L\u00f8petiden p\u00e5 hypotekl\u00e5n g\u00e5r opp til 30 \u00e5r. Mange av l\u00e5nene ligner hverandre, men ofte er det forskjeller i de enkelte l\u00e5nenes vilk\u00e5r og betingelser, f.eks. innfrielsesvilk\u00e5r og mulighetene for avdragsfrihet. Derfor kan det virke uoverskuelig \u00e5 velge hypotekl\u00e5n. Det er mer individuelt, hvilket hypotekl\u00e5n det er optimalt, og under alle omstendigheter er det en god ide med en grundig og objektiv r\u00e5dgivning.<br \/>\n<a href=\"http:\/\/www.websider.tv\">Webside<\/a><br \/>\nEr hypotekl\u00e5n billigere eller dyrere enn andre finansieringsformer? Hypotekl\u00e5n er som hovedregel den billigste m\u00e5ten \u00e5 finansiere eiersboligen din p\u00e5. Har du allerede hus, anledning eller fritidshus, har du ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 bel\u00e5ne en eventuell frisverdi. I praksis selger realkredittsinstituttene obligasjonene i store puljer &#8211; p\u00e5 den m\u00e5ten oppn\u00e5r de den best mulige pris. Handel med obligasjoner skjer p\u00e5 de finansielle markedene, og minner p\u00e5 mange m\u00e5ter om kjempesmessig auksjoner. Jo flere det er interessert i obligasjonene, dess h\u00f8yere blir prisen. Foruten den avstalt renten avhenger prisen &#8211; eller kursen &#8211; av, hvor lang tid investorene skal unnv\u00e6re pengen dem, og av, hvor stor sikkerhet det er for at de f\u00e5r alle pengen dem tilbake. Den sikkerhet er stor, da realkredittsinstituttet har pant i boligen, og dessuten er det fastsatt en \u00f8verste grense for hvor stor en andel av boligens verdi det m\u00e5 bel\u00e5nes. Hva best\u00e5r terminsytelsen av? Terminsytelsen p\u00e5 et hypotekl\u00e5n best\u00e5r av avdrag, rente og bidrag. Bidraget utgj\u00f8r en prosentdel av restgjelden og er realkredittsinstituttets l\u00f8pende inntjening p\u00e5 l\u00e5net. Bidragsssatsen avhenger dels av l\u00e5nestypen og dels av hvor stor en del av boligens verdi det er bel\u00e5nt. If\u00f8lge lovgivningen m\u00e5 realkredittsinstituttet maksimalt l\u00e5ne deg 80 prosent av boligens verdi din, og av sommerhus&#8217; verdi m\u00e5 de l\u00e5ne deg 60 prosent. Avdragene og rentene sender realkredittsinstituttet videre til dem, som har kj\u00f8pt obligasjonene. P\u00e5 den m\u00e5ten er realkredittsinstituttet bindeleddet mellom deg og investorene. Hva betyr kursen p\u00e5 obligasjonene? N\u00e5r obligasjonene selges, gjelder det i likhet med alle andre varer om \u00e5 f\u00e5 solgt dem til den h\u00f8yeste prisen (kurs). P\u00e5 den m\u00e5ten minimerer du gjelden din og dermed ytelsen. Det er ogs\u00e5 billigere hvis renten etterf\u00f8lgende faller, og du skal konvertere eller p\u00e5 annen m\u00e5te innfri l\u00e5net din. N\u00e5r renten faller, s\u00e5 stiger kursen p\u00e5 obligasjonene. Det motsatte gjelder n\u00e5r renten stiger &#8211; forklaringen kommer litt sent. Noen obligasjoner er konverterbare, og derfor kan de alltid innfris til en p\u00e5 forh\u00e5nd avtalt kurs. For de med fastrente obligasjonene gjelder at de alltid kan innfris til kurs 100 og tilsvarende kan de mange l\u00e5nene med rentetak innfris til kurs 105. Har du tatt opp et med fastrente l\u00e5n til kurs 97, s\u00e5 kan du h\u00f8yt komme til \u00e5 innfri det til kurs 100. Alts\u00e5 3 kurspoeng h\u00f8yt enn du tok opp l\u00e5net til. Det svarer til 30.000 kr. for hver million du skylder p\u00e5 l\u00e5net. Hadde du i stedet for opptaket l\u00e5net til kurs 93, s\u00e5 kunne du risikere, \u00e5 komme til \u00e5 innfri l\u00e5net 7 kurspoeng h\u00f8yt. Ved innfrielser gjelder det om \u00e5 innfri l\u00e5net til den lavt mulige kurs. Hvis realkredittinstituttet f.eks. selger for 1 mill. kr. obligasjoner, og investorene vil kj\u00f8pe obligasjonene til kurs 96, f\u00e5r du 960.000 kr. utbetalt. I praksis f\u00e5r du mindre utbetalt, da du skal betale kostnader til staten og realkredittinstituttet. Da du skal nedbetale 1 mill. kr., men bare f\u00e5r 960.000 kr., har du et kurstap p\u00e5 40.000 kr. Hvis det er avtalt, at obligasjonene forrentes med 5 prosent, og investorene vurderer at 5 prosent er en passende rente, er de klare til \u00e5 kj\u00f8pe obligasjonene til kurs 100. Det svarer i prinsippet til \u00e5 betale full pris for obligasjonen. Normalt utstedes det ikke med fastrente obligasjoner, hvis kursen er 100 eller derover. Vurderer investorene at 5 prosent er for litt, vil de ikke betale full pris (kurs 100) for obligasjonen. Eksempelvis beslutter de seg for \u00e5 kj\u00f8pe obligasjonene til kurs 96, og p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r de en bedre forrentning &#8211; og for oss blir det tilsvarende dyrere \u00e5 l\u00e5ne. Det skyldes at investorene l\u00f8pende mottar rentebetalinger av hypotekl\u00e5net p\u00e5 1 mill. kr. Hvordan velger du hypotekl\u00e5n? N\u00e5r du skal velge hypotekl\u00e5n, er det mange ting, du skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5. Det viktigste er, at du velger l\u00e5net din p\u00e5 et s\u00e5 opplyst grunnlag som mulig og ikke lar deg begrense av produkttilbudet i ett realkredittinstitutt. P\u00e5 den m\u00e5ten treffer du praktisk det riktigste valget, og det er det billigste i lengden, da du dermed unng\u00e5r \u00e5 betale for l\u00e5netyper, som du dypt sett ikke har behov for. L\u00e5nevalget har stor betydning for noe som skjer med restgjelden og ytelsene, hvis det sent skjer endringer av renten. Hvis du selv vil g\u00e5 p\u00e5 oppdagelse i de mange forskjellige l\u00e5netypene, finnes det mange utmerkede b\u00f8ker og hjemmesider. P\u00e5 realkredittinstituttenes hjemmesider finner du masser av informasjon, og her best\u00e5r kunsten i \u00e5 vurdere fordeler og ulemper i forhold til l\u00e5nebehovet din. Det kan v\u00e6re vanskelig, da det er vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re, noe som er reklame og noe som er reell informasjon. P\u00e5 internett finnes ogs\u00e5 debattsider, hvor du har mulighet for \u00e5 diskutere faglige ting med andre debattanter. P\u00e5 disse sidene er det ofte mange meningstilkjennegivelse, og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite hvem du skal tro p\u00e5. Har du bruk for personlig r\u00e5dgivning, s\u00e5 er det en god ide, \u00e5 f\u00e5 hjelp fra en upartisk r\u00e5dgiver. Det gir deg det n\u00f8dvendige overblikket over l\u00e5nemulighetene, og s\u00e5 f\u00e5r du en objektiv vurdering av fordeler og ulemper i forhold til privat\u00f8konomien din og l\u00e5nebehovet din. Er du interessert i upartisk r\u00e5dgivning, s\u00e5 skal du sikre deg at r\u00e5dgiveren ikke formidler l\u00e5n eller p\u00e5 annen m\u00e5te har \u00f8konomiske interesser i valget din av l\u00e5n. Boligl\u00e5n kan v\u00e6re komplisert \u00e5 forst\u00e5. Derfor skal du ogs\u00e5 sikre deg at r\u00e5dgiveren har de faglige forutsetningene. Det er viktig, at r\u00e5dgiveren tar h\u00f8yde for hele samlet \u00f8konomien din og framtidsplanene dine. Den praktiskeste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 kontakt til en upartisk r\u00e5dgiver er enten ved \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 internett, eller via anbefalinger fra venner og bekjent, som selv har stiftet erfaringer med upartisk r\u00e5dgivning. Du skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at hvis du skal l\u00e5ne via et realkredittinstitutt, skal du f\u00f8rst l\u00e5negodkjennes, og heretter skal du ha et l\u00e5netilbud p\u00e5 den l\u00e5net du foretrekker. N\u00e5r det er p\u00e5 plass, skal du dra stilling til om kursene p\u00e5 obligasjonene skal l\u00e5ses, inntil l\u00e5net utbetales. Blir de det, risikerer du ikke at en rentestigning medf\u00f8rer h\u00f8yere ytelser.<br \/>\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hva er et hypotekl\u00e5n egentlig, hvilke typer finnes det, og hvordan f\u00e5r du overblikk over, hva du selv skal velge? Hva er et hypotekl\u00e5n? I motsetning til l\u00e5n i banken er hypotekl\u00e5n basert p\u00e5 obligasjoner. Her er det tilbud og ettersp\u00f8rsel p\u00e5 de finansielle markedene, som avgj\u00f8r hva det koster \u00e5 l\u00e5ne. En obligasjon er [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[133],"tags":[],"class_list":["post-601","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-div"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v27.4 - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-wordpress\/ -->\n<title>Hypotekl\u00e5n &#187; WF Finans<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Hypotekl\u00e5n &#187; WF Finans\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Hva er et hypotekl\u00e5n egentlig, hvilke typer finnes det, og hvordan f\u00e5r du overblikk over, hva du selv skal velge? Hva er et hypotekl\u00e5n? I motsetning til l\u00e5n i banken er hypotekl\u00e5n basert p\u00e5 obligasjoner. Her er det tilbud og ettersp\u00f8rsel p\u00e5 de finansielle markedene, som avgj\u00f8r hva det koster \u00e5 l\u00e5ne. En obligasjon er [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"WF Finans\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2008-07-04T23:41:56+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2018-09-09T21:09:02+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"admin3\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"admin3\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"7 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hypoteklan\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hypoteklan\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"admin3\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"headline\":\"Hypotekl\u00e5n\",\"datePublished\":\"2008-07-04T23:41:56+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:09:02+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hypoteklan\\\/\"},\"wordCount\":1372,\"articleSection\":[\"Diverse\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hypoteklan\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hypoteklan\\\/\",\"name\":\"Hypotekl\u00e5n &#187; WF Finans\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2008-07-04T23:41:56+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:09:02+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hypoteklan\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hypoteklan\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hypoteklan\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Hypotekl\u00e5n\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\",\"name\":\"WF Finans\",\"description\":\"Finansnyheter\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\",\"name\":\"admin3\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/author\\\/admin3\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Hypotekl\u00e5n &#187; WF Finans","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Hypotekl\u00e5n &#187; WF Finans","og_description":"Hva er et hypotekl\u00e5n egentlig, hvilke typer finnes det, og hvordan f\u00e5r du overblikk over, hva du selv skal velge? Hva er et hypotekl\u00e5n? I motsetning til l\u00e5n i banken er hypotekl\u00e5n basert p\u00e5 obligasjoner. Her er det tilbud og ettersp\u00f8rsel p\u00e5 de finansielle markedene, som avgj\u00f8r hva det koster \u00e5 l\u00e5ne. En obligasjon er [&hellip;]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/","og_site_name":"WF Finans","article_published_time":"2008-07-04T23:41:56+00:00","article_modified_time":"2018-09-09T21:09:02+00:00","author":"admin3","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"admin3","Ansl. lesetid":"7 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/"},"author":{"name":"admin3","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"headline":"Hypotekl\u00e5n","datePublished":"2008-07-04T23:41:56+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:09:02+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/"},"wordCount":1372,"articleSection":["Diverse"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/","name":"Hypotekl\u00e5n &#187; WF Finans","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website"},"datePublished":"2008-07-04T23:41:56+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:09:02+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hypoteklan\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Hypotekl\u00e5n"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/","name":"WF Finans","description":"Finansnyheter","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf","name":"admin3","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/author\/admin3\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/601","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=601"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/601\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12282,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/601\/revisions\/12282"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=601"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=601"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=601"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}