Faktorer som rente og arbeidsl\u00f8shet er avgj\u00f8rende elementer i prisfastsettelsen av boliger. Dessuten spiller et utall av andre faktorer inn p\u00e5 boligprisene. Hva bestemmer prisen p\u00e5 en eierbolig? Murermesterhus Prisen p\u00e5 en eierbolig bestemmes ut fra en rekke faktorer, som i en forenklet form kan inndeles i tre grupper. P\u00e5 det helt overordnede niv\u00e5et er en rekke samfunns\u00f8konomiske faktorer avgj\u00f8rende for prisniv\u00e5et p\u00e5 boligmarkedet. Det svinger seg om rente, l\u00f8nnsstigningstakt, inflasjon, arbeidsl\u00f8shet og generell \u00f8konomisk aktivitet i samfunnet. P\u00e5 mellomniv\u00e5et spiller en rekke demografiske og kulturelle faktorer en betydelig rolle. Eksempelvis kan store \u00e5rganger av eldre borgere \u00f8ke ettersp\u00f8rselen etter mindre rekkehus og anledninger, hvilket vil presse prisen p\u00e5 eneboliger ned og styrke prisen p\u00e5 selveierleiligheter og rekkehus. P\u00e5 det individuelle niv\u00e5et, hvor vi ser p\u00e5 boligprisene i et avgrenset lokalomr\u00e5de, spiller faktorer som beliggenhet, innredning og vedlikeholdelsesstand en avgj\u00f8rende rolle i prisdannelsen. Fungerer boligmarkedet som et marked? P\u00e5 et effektivt marked vil en stor ettersp\u00f8rsel etter f.eks. campingvogner presse prisen opp p\u00e5 kort sikt. De h\u00f8yt priser og dermed st\u00f8rre avanser vil trekke nye produsenter til markedet, hvoretter tilbudet \u00f8kes, og markedet vil n\u00e5 en tilstand av likevekt. Prisen vil n\u00e5 falle tilbake p\u00e5 et niv\u00e5, som bare sikrer selgerne en rimelig fortjeneste. S\u00e5nn fungerer boligmarkedet imidlertid ikke. Mens campingvognen kan flyttes rundt fra sted til sted, er verken et hus eller en selveierleilighet mobil. Avgj\u00f8rende for prisen p\u00e5 en bolig sett i forhold til prisen p\u00e5 andre boliger er nemlig beliggenheten. Og den kan det i sakens natur ikke produseres ubegrensede mengder av. Det betyr at ettersp\u00f8rselen retter seg mot en rekke attraktive omr\u00e5der, hvor det ofte ikke kan produseres flere boliger. Prisen vil derfor stige til et h\u00f8yere niv\u00e5, hvor en rekke potensielle kj\u00f8pere blir presset ut av markedet, og det igjen etableres likevekt mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel. Hvor mer stiger boligprisen under normale forhold? Enda prisen p\u00e5 et gjennomsnittlig enebolig nesten er firedoblet siden 1980, og prisen er steget 13 \u00e5r i trekk, er det grenser for prisstigningene. Erfaringen og de \u00f8konomiske teoriene taler for at de \u00e5rlige prisstigningene p\u00e5 en bolig p\u00e5 langt sikt vil ligge p\u00e5 niv\u00e5 med l\u00f8nnsstigningstakten. Stiger l\u00f8nnen med 4 prosent \u00e5rlig over en lengre \u00e5rrekke, b\u00f8r boligen stige noenlunde tilsvarende. Den faktiske utviklingen i husprisene i perioden 1980 til 2005 bekrefter i store trekk teorien. I denne perioden er prisen p\u00e5 et gjennomsnittlig enebolig steget med 264 prosent, mens en industriarbeiders l\u00f8nn er steget med 236 prosent. Du b\u00f8r derfor ikke sette nesen opp etter eksorbitante prisstigninger p\u00e5 fast eiendom p\u00e5 langt sikt, men b\u00f8r stille deg tilfreds med en \u00e5rlig verdistigning p\u00e5 eiendommen, som matcher de generelle l\u00f8nnsstigningene. Hvordan p\u00e5virker samfunns\u00f8konomien boligprisene? Erfaringsmessig er det en tett sammenheng mellom arbeidsl\u00f8shet og boligprisenes stigning. Det innlysende prinsippet er, at en familie truffet av arbeidsl\u00f8shet ikke har r\u00e5d til \u00e5 betale for en dyr eierbolig. Dit kommer, at en h\u00f8y ledighet alt annet like legger et press p\u00e5 l\u00f8nnsstigningene. Med en h\u00f8y arbeidsl\u00f8shet er insentiv til \u00e5 forlange en kraftig l\u00f8nnsstigning ikke s\u00e6rlig stort. Bunnlinjen er, at det i befolkningen sammenlagt blir f\u00e6rre penge mellom hendene. Blant \u00f8konomer kalles det, at den \u00f8konomiske aktiviteten i samfunnet er lav, hvilket presser boligprisene nedover. Vi s\u00e5 det senest i begynnelsen av 90, hvor arbeidsl\u00f8sheten l\u00e5 p\u00e5 10-12 prosent, og antallet av tvangsauksjoner hver dag steg til nye h\u00f8yder. Hvorfor er den samme typen bolig billigere i Gram enn i Gentofte? En nyrenovert villa fra 1931 p\u00e5 140 m2 med en tomt p\u00e5 968 m2 er satt til salg for 995.000 kr. i Gram, mens en tilsvarende villa p\u00e5 Ranunkelvej i Gentofte koster 8.995.000 kr. \u00c5rsaken til den store prisforskjellen skal utelukkende s\u00f8kes i beliggenheten. Mens Gram Kommune ligger i et lavvekstomr\u00e5de, hvor jobbene er sparsomme, og l\u00f8nningene lave, ligger Gentofte-villaen i et h\u00f8yvekstomr\u00e5de med masser av h\u00f8ytl\u00f8nnede jobber. Oven i hatten kommer, at sysselsettingsutsiktene i Gram peker i den feil retningen, hvilket sau folk til \u00e5 s\u00f8ke mot omr\u00e5der med bedre jobbmuligheter. Hovedstadsomr\u00e5det er derimot inne i et \u00f8konomisk boom, som trekker flere mennesker til regionen og dermed \u00f8ker ettersp\u00f8rselen etter boliger. Hva f\u00e5r boligprisene til \u00e5 stige unormalt mer? Siden 1994 er boligprisene p\u00e5 landsplan steget \u00e5r for \u00e5r. Prisstigningene satte inn samtidig med et langvarig rentefall og et fortsatt fall i arbeidsl\u00f8sheten. Rentefallet betydde at man skulle betale f\u00e6rre penge for \u00e5 l\u00e5ne penge til boligen. Dermed fikk boligkj\u00f8pere r\u00e5d til \u00e5 betale en h\u00f8yere pris for dr\u00f8mmeboligen uten \u00e5 skulle betale mer i m\u00e5nedlig nettoytelse. I takt med rentefallet og liberaliseringen av l\u00e5nemarkedet falt arbeidsl\u00f8sheten, og stemningen blant forbrukerne ble mer optimistisk. Med skattestoppet i 2001 og det fortsatt rentefallet ble jorden gj\u00f8dslet for ytterligere stigninger i boligprisene. Skattestoppet satte en \u00f8verste grense for eiendomsverdiskatten, hvilket betydde lavere utgifter for boligeiere og dermed mulighet for \u00e5 by en h\u00f8yere pris for boligen, uten at nettoytelsen av den tomten ble h\u00f8yere. Som en forel\u00f8pig kulminasjon innf\u00f8rte realkredittselskapene i 2003 mulighet for avdragsfrie l\u00e5n, hvilket atter ga nye kj\u00f8pere mulighet for \u00e5 betale en h\u00f8yere pris for en bolig. Hva f\u00e5r boligprisene til \u00e5 falle unormalt mer? Stigende renter, h\u00f8y arbeidsl\u00f8shet og forh\u00f8yelser av skatter og avgifter er rendyrket giftet for boligmarkedet. Vi s\u00e5 det i begynnelsen av 80, hvor b\u00e5de arbeidsl\u00f8sheten og rentene steg, hvilket fikk boligprisene til \u00e5 falle. Sent kom potetkuren i 1986, som redusert verdien av rentefradraget fra 70 til 50 prosent, hvilket gjorde det markant dyrere \u00e5 l\u00e5ne penge og dermed ogs\u00e5 dyrt \u00e5 bo i eierbolig. Da arbeidsl\u00f8sheten samtidig fortsatte med \u00e5 stige, ble det forutsigbare resultatet synkende boligpriser, som f\u00f8rst opph\u00f8rte i 1994. Under oppgangsperioden i 90 ble det p\u00e5ny justert p\u00e5 rentefradraget, og verdien ble satt ned til 33 prosent. Men st\u00f8ttet av en lav arbeidsl\u00f8shet, nye muligheter for variabelt forrenta l\u00e5n og lavere renter fortsatte boligprisene likevel uhindret med \u00e5 stige. Hvilken rolle spiller psykologiske faktorer? Psykologiske faktorer f\u00e5r ofte en selvforsterkende effekt. N\u00e5r avisene skriver at det tar lengre tid \u00e5 f\u00e5 solgt en bolig, blir kj\u00f8perne mer avventende og ser tiden an. Boligene hoper seg opp hos meglerne, og noen selgere er villige til \u00e5 gi et avslag i prisen, hvilket rask ryktes. P\u00e5 samme vis gir frykten for arbeidsl\u00f8shet en negativ stemning blant forbrukerne. Boligkj\u00f8pere vil gjerne ha litt penge i reserve, hvis de skulle bli truffet av ledighet. Derfor har de ikke lyst til \u00e5 betale s\u00e5 mye for en bolig, hvilket i best fall legger en kraftig demper p\u00e5 prisene og i verste fall f\u00e5r boligprisene til \u00e5 falle. For et par \u00e5r siden s\u00e5 vi den motsatte effekten p\u00e5 salg av prosjekterte boliger, som lynhurtigt steg i pris. Kj\u00f8perne stilte seg i k\u00f8 ved salgskontoret og kj\u00f8pte kanskje to-tre leiligheter med henblikk p\u00e5 videresalg og i h\u00e5p om en rask fortjeneste. De f\u00f8rste prosjektene ble rask utsolgt, hvilket ga kj\u00f8perne til de neste prosjektene blod p\u00e5 tanna, med den resultatet at prisene steg. F\u00e5r forbedringer boligens pris til \u00e5 stige? Forbedringer som nye vindu eller et nytt tak vil sjelden bety at prisen p\u00e5 boligen stiger tilsvarende. En bolig kj\u00f8pes normalt under den forutsetningen at tak og vindu er tette, og kj\u00f8per ser derfor ingen tomt til \u00e5 betale full pris for den typen forbedringer. En god vedlikeholdelsesstand betyr likevel som hovedregel at boligen blir mer ettertraktet. Men som boligeier skal du ikke regne med at huset blir 400.000 kr. mer verdt p\u00e5 grunn av et nytt tegltak til samme pris. Tilsvarende kan hele utgiften til et nytt
\n badev\u00e6relse eller en p\u00e5bygg ikke automatisk hentes hjem ved et salg. Dels har kj\u00f8perne vanskelig ved \u00e5 vurdere verdien av forbedringen, og dels ville de nye eierne kanskje ha innrettet badev\u00e6relset annerledes. Hva betyr beliggenheten? Som eiendomsmeglere ofte sier, er boligens beliggenhet avgj\u00f8rende for prisen. Beliggenhet er imidlertid ikke bare ett sp\u00f8rsm\u00e5l om havutsikt eller gr\u00f8nne omr\u00e5der i nabolaget. F\u00f8rst og fremst er det avgj\u00f8rende at de nye eierne kan f\u00e5 arbeid i omr\u00e5det uten \u00e5 skulle bruke flere timer p\u00e5 den daglige transporten. Prinsippet er, at jo tettere boligen ligger ved de attraktive arbeidsplassene, jo h\u00f8yt er ettersp\u00f8rselen og dermed prisen. Derfor er boligsprisene markant h\u00f8yere i vekstomr\u00e5der som K\u00f8benhavn, \u00c5rhus og trekantsomr\u00e5det ved Veile enn i ytterdistrikt som Falster, Nordjylland og Langeland. N\u00e5r jobbsituasjonen er avklart, retter boligkj\u00f8peren blikket mot lokalomr\u00e5det, hvor den rette beliggenheten med havutsikt rask kan bety en million ekstra oven i prisen. Dreier det seg om de tradisjonelle familieboligene, vil de mange kj\u00f8perne foretrekke en bolig tett p\u00e5 skole og daginstitusjoner. Gode innkj\u00f8pmuligheter og gr\u00f8nne omr\u00e5der i n\u00e6rheten teller som et ekstra pluss, fremg\u00e5r det av meglernes boligannonser.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Faktorer som rente og arbeidsl\u00f8shet er avgj\u00f8rende elementer i prisfastsettelsen av boliger. Dessuten spiller et utall av andre faktorer inn p\u00e5 boligprisene. Hva bestemmer prisen p\u00e5 en eierbolig? Murermesterhus Prisen p\u00e5 en eierbolig bestemmes ut fra en rekke faktorer, som i en forenklet form kan inndeles i tre grupper. P\u00e5 det helt overordnede niv\u00e5et er […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[65],"tags":[],"class_list":["post-603","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bolig"],"yoast_head":"\n