28. mai 2010<\/p>\n
Nationalbankens statistikk viser et stabilt utl\u00e5n fra realkredittinstitutt til privater p\u00e5 1718 mrd. kr. i april, mens utl\u00e5net fra bankene falt fra 567 mrd. kr. til 560 mrd. kr. i samme periode. Samlet sett er utl\u00e5net imidlertid fremdeles noe lavere enn for et \u00e5r siden, hvor finanskrisen fremdeles var for oppadg\u00e5ende.
Rentetilpasningsl\u00e5n er fortsatt popul\u00e6re
G\u00e5r man et spadestikk dypere, viser statistikken at danskene fortsatt er storforbrukere av rentetilpasningsl\u00e5n. Andelen av rentetilpasningsl\u00e5n er dermed vokst til \u00e5 utgj\u00f8re 67,3 prosent av den utest\u00e5ende obligasjonsrestgjelden mot 66,6 prosent i mars m\u00e5ned. Den store interessen for rentetilpasningsl\u00e5n skyldes de markant lavere renter som har medf\u00f8rt at man i dag kan l\u00e5ne 1 mill. kr. avdragsfritt for omkring 1100 kr. om m\u00e5neden – og det er, til tross for at alt peker p\u00e5 at rentepilen n\u00e6rmere peker opp enn ned, innen \u00e5ret er forbi. Det er dermed ikke mange boligeiere som har tatt konsekvensen av den stigende ytelsesrisikoen og kr\u00f8pet i ly for rentestigning i form av gammeldags l\u00e5n med fast rente. Den lange fast renten er ellers i et ganske attraktivt niv\u00e5.
Budsjettsikkerhet b\u00f8r overveies
Tiden synes dermed moten for overveielser i retning av fast rente og budsjettsikkerhet. Gjeldsb\u00f8lgen som har rammet Europa som en ny finansiell Tsunami, har sendt kursen p\u00e5 et med fastrente l\u00e5n med 4 prosent i rente opp i et niv\u00e5, som m\u00e5 anses som attraktivt for mange boligeiere.<\/p>\n
Det er f\u00f8rst og fremst attraktivt for de boligeierne som hoppet p\u00e5 rentetilpasningsl\u00e5n, men som i bunn og grunn ikke er til l\u00e5n med usikkerhet omkring den m\u00e5nedlige ytelsen. Det er imidlertid ikke bare boligeiere med rentetilpasningsl\u00e5n som kan f\u00e5 gagn av en konvertering. Boligeiere, som i h\u00f8st 2003 opptog et med fastrente l\u00e5n p\u00e5 5 prosent med avdragsfrihet, kan nemlig med fordel velge \u00e5 konvertere l\u00e5nene deres til et med fastrente l\u00e5n med 4 prosent i rente. Her og n\u00e5 vil det selvf\u00f8lgelig bety at den m\u00e5nedlige ytelsen stiger. For et l\u00e5n p\u00e5 1 mill. kr. vil ytelsen stige med ca. 1800 kr. om m\u00e5neden, men det skal holdes opp mot den ytelsestigningen p\u00e5 ca. 2600 kr. pr. l\u00e5nte mill. som vil komme pr. automatikk i 2013.<\/p>\n
Les om 4 prosent med fastrente l\u00e5n her .
Et kikk i krystallkulen
Vi kan derfor enda en gang konstatere at tidens trend er stigende rentef\u00f8lsomhet, men tiden er moden til \u00e5 kravle i rentely. Den lave renten er her og n\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 gang i \u00f8konomien, men hvis boligeierne ikke sikrer seg fornuftig mot at ytelsen kan stige, kan det f\u00e5 alvorlige konsekvenser p\u00e5 den lange banen, hvor sentralbankene antagelig m\u00e5 normalisere renten igjen. Det er i alminnelighet vanskelig \u00e5 sp\u00e5 om renten, men ser man i krystallkulen, er tegnene i sol og m\u00e5ne – og ikke minst de historiske erfaringene – at renten p\u00e5 et tidspunkt igjen vil stige. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
28. mai 2010 Nationalbankens statistikk viser et stabilt utl\u00e5n fra realkredittinstitutt til privater p\u00e5 1718 mrd. kr. i april, mens utl\u00e5net fra bankene falt fra 567 mrd. kr. til 560 mrd. kr. i samme periode. Samlet sett er utl\u00e5net imidlertid fremdeles noe lavere enn for et \u00e5r siden, hvor finanskrisen fremdeles var for oppadg\u00e5ende.Rentetilpasningsl\u00e5n er […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[21],"tags":[],"class_list":["post-6151","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-renter"],"yoast_head":"\n