Forbrukerr\u00e5det ber Bendt Bendtsen gripe inn og \u00f8ke konkurransen mellom investeringsfondene Hver sjette danske harderes for \u00e5 spare opp, s\u00e6rlig tilderes pensjonen, og regner med \u00e5 f\u00e5 en fordel ut av \u00e5 g\u00e5 sammen med mange andre investorer i investeringsfondene. I virkeligheden er foreningene en pengemaskin for de bankene som st\u00e5r bak. Investeringsfondene tar h\u00f8ye gebyr for \u00e5 passe investeringene, blant annet fordi de betaler store provisjoner til bankene, som st\u00e5r bak. Det gj\u00f8r de, selv om bankene ikke yter noen s\u00e6rlig innsats for de pengene. Samtidig er det ofte bankenes r\u00e5dgivere, som veileder forbrukerne med hensyn til valg av investeringsfond – og b\u00e5de r\u00e5dgiveren selv og banken har \u00f8konomisk fordel av at forbrukerne velger nettoppderes investeringsfonden. Konkurrencestyrelsen har i sin \u00e5rlige redegj\u00f8relsen konkludert at konkurransen mellom investeringsfondene er svak, og at forbrukerne kunne spare mange penger ved en \u00f8kte konkurranse. Derfor har Forbrukerr\u00e5det skrevet til \u00f8konomi- og erhvervsstatsr\u00e5d Bendt Bendtsen og bedt han gripe inn for \u00e5 \u00f8ke konkurransen. Brev til Bendt Bendtsen 06.07.2006 Forbrukerr\u00e5det ber Bendt Bendtsen st\u00f8tte konkurransen mellom investeringsfondene K\u00e6re Bendt Bendtsen Forbrukerr\u00e5det har med interesse lest Konkurrenceredeg\u00f8relse 2006 fra Konkurrencestyrelsen. \u00c5rets redegj\u00f8relse inneholder blant annet en grundig analyse av de danske investeringsfondene. Redegj\u00f8relsen konkluderer at det er store penger \u00e5 spare for de danske forbrukerne ved en \u00f8kte konkurranse blant investeringsfondene. Et blikk bortover det danske investeringssfondmarkedet levner ingen tvil om at markedet for salget av investeringssfondbevis er sterkt segmentert p\u00e5 grunn av den tette forbindelsen mellom de enkelte finanssinstitusjonene og investeringssfondene. Det st\u00f8ttes av tall fra Dansk Aktion\u00e6rforening og er i realiteten en vesentlig konkurransesbegrensende faktor. En av de helt store synderne p\u00e5 kostnadssiden i de danske investeringssfondene er de beholdningsprovisjonene som investeringssfonder tilsynelatende betaler bankene for \u00e5 st\u00e5 til r\u00e5dighet med r\u00e5dgivning til medlemmene. Konkurrencestyrelsen merker at «Denne begrunnelse er likevel tvilsom, da mange kunder ikke bruker r\u00e5dgivningen». Et utsagn Forbrukerr\u00e5det bare kan v\u00e6re enig i. Koblet det sammen med den faktumet at foreningene er medlemejet og temmelig sett faktisk burde ivareta medlemmenes interesser ved \u00e5 minimere kostnadene, s\u00e5 forekommer den n\u00e5v\u00e6rende situasjonen sterkt betenkelig. Forbrukerr\u00e5det s\u00e5 dessuten langt heller, at de forbrukerne som bruker r\u00e5dgivningstilbudet i finanssinstitusjonen, kunne betale individuellt for ytelsen. Det burde alt annet like skape en mer sunn konkurranse. Konkurrencestyrelsen peker videre p\u00e5 en rekke tiltak, som kunne styrke konkurransen p\u00e5 markedet for investeringssfonder, men det framst\u00e5r klart, at det ikke fra n\u00e6ringslivssiden er noen synderlig interesse i \u00e5 iverksette tiltak, som kan styrke konkurransen blant investeringssfondene heriblant utfordre finanssinstitusjonenes monopol som formidler av investeringssfondbevis. Forbrukerr\u00e5det ser som f\u00f8lge herav et behov for politiske initiativ og st\u00f8tte til \u00e5 fremme konkurransen og skal derfor sp\u00f8rre statsr\u00e5den hvordan statsr\u00e5den har tenkt seg \u00e5 st\u00f8tte en bevegelse mot \u00f8kte konkurranse innenfor investeringssfonder. Investeringssfonder er over \u00e5rene blitt mer utbredt blant de danske forbrukerne. Slik opplyses det i redegj\u00f8relsen, at 825.000 dansker i dag har investering gjennom en investeringssfond. Det kan v\u00e6re vanskelig for den enkelte forbrukeren uten s\u00e6rlig interesse for omr\u00e5det \u00e5 velge den riktige investeringen, da investering av egne midler h\u00f8rer til blant de aller mest vitenstunge forbruksbeslutningene. Derfor er forbrukeren dypt avhengig av de r\u00e5dene som investeringssr\u00e5dgiveren kommer med. Det er slik problematisk, at r\u00e5dgiveren ofte har en s\u00e6rlig \u00f8konomisk interesse i de avsgitt r\u00e5dene samtidig med at forbrukerne ofte vil ha vanskelig ved \u00e5 ha den n\u00f8dvendige vitensbagasjen med til \u00e5 handle kritisk forbruker. Videre er de verkt\u00f8yene som i dag er til r\u00e5dighet for \u00e5 vurdere investeringssfonder med utenfor de mange forbrukernes oppmerksomhet og inn i mellom ogs\u00e5 vitensniv\u00e5. Forbrukerr\u00e5det ser derfor ogs\u00e5 et s\u00e6rlig behov for \u00e5 gj\u00f8re den store gruppen forbrukere i stand til \u00e5 medvirke til \u00e5 skape et st\u00f8rre konkurransepress p\u00e5 investeringsfondene og skal derfor likeledes sp\u00f8rre hva statsr\u00e5den forestiller seg at det kunne gj\u00f8res for denne store gruppen av forbrukere.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Forbrukerr\u00e5det ber Bendt Bendtsen gripe inn og \u00f8ke konkurransen mellom investeringsfondene Hver sjette danske harderes for \u00e5 spare opp, s\u00e6rlig tilderes pensjonen, og regner med \u00e5 f\u00e5 en fordel ut av \u00e5 g\u00e5 sammen med mange andre investorer i investeringsfondene. I virkeligheden er foreningene en pengemaskin for de bankene som st\u00e5r bak. Investeringsfondene tar h\u00f8ye […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[73],"tags":[],"class_list":["post-625","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aksjer"],"yoast_head":"\n