En analyse viser at de danske bank- og pensjonskunder er kritiske og fornuftige. Men ogs\u00e5, at det er behov for bedre informasjon, og at forbrukerne kles p\u00e5 til \u00e5 treffe de riktige valgene. Det er et viktig arbeid, som venter i Penge-og-Pensionspanelet, som er satt ned av \u00d8konomi-og-Erhvervsministeriet. Forbrukerr\u00e5det er er med i panelet, som skal r\u00e5dgi om hvordan vi sikrer forbrukerne bedre trygghet p\u00e5 det finansielle markedet. Riktig mange dansker foretar store finansielle valg, n\u00e5r vi skal kj\u00f8pe bolig eller velge pensjon. Slik valg er typisk i millionklassen, og sparer man bare en prosent i rente eller i kostnader, gir det en \u00e5rlig besparelse p\u00e5 6.700 kr. etter skatt for hver l\u00e5nt million kroner. Danskene er interessert og vitebegj\u00e6rlige, og vet i dag betydelig mer om finansielle forhold enn tidligere. Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig, for det stilles hele tiden st\u00f8rre krav til vi vitenen, p\u00e5 grunn av den mylderet av nye produkter som hver s\u00e6rlig prises som s\u00e6rlig fordelaktige. Analysen I forbindelse med p\u00e5begynnelsen av arbeid i Penge-og-Pensionspanelet, har Forbrukerr\u00e5det testet et representativt utvalg av befolkningen om finansiell grunnviten, som er helt n\u00f8dvendig, n\u00e5r vi skal velge: FBR Analyse spurte: Like for tiden er inflasjonen omkring 2 %. Hvis du har et bel\u00f8p st\u00e5ende p\u00e5 en bankkonto, hvor du f\u00e5r 2,75 % rente, vil du om et \u00e5r kunne kj\u00f8pe flere eller f\u00e6rre varer for dine penger? Merk at en renteinntekt er skattepliktig. Forbrukerne svarte: Flere: 22 % F\u00e6rre: 47 % Like mer: 16 % Vet ikke: 15 % Uansett hva det korrekt svar er, kan under halvdelen finne fram til det. Flertallet har nok regnet s\u00e5nn: skatt er minst 33 %, alts\u00e5 blir renten etter skatt redusert til 1,8 %. Dermed kan man kj\u00f8pe f\u00e6rre varer. Problemene oppst\u00e5r, hvis \u00f8konomiske beslutninger tas uten \u00e5 ta hensyn til skatt. F.eks. p\u00e5 investeringsomr\u00e5det kan skatt variere fra 0 % for kursgevinster p\u00e5 obligasjoner til 59 % for renteinntekter. Hva er Risiko? Utover renten som et avgj\u00f8rende verkt\u00f8y til finansielle beslutninger, er det viktig \u00e5 forst\u00e5 begrepet «risiko». Risiko oppst\u00e5r n\u00e5r man ikke kan planlegge alt. Hva n\u00e5 hvis renten stiger? Eller jeg blir arbeidsl\u00f8s og vi f\u00e5r et barn mer? Hva n\u00e5 hvis huset faller i verdi? Har vi s\u00e5 fortsatt en fornuftig \u00f8konomi? Alle finansielle beslutninger krever derfor at vi kan forst\u00e5 og h\u00e5ndtere begrepet «risiko». FBR Analyse spurte: I den finansielle verdenen tala det om risiko. Noen investeringer eller finansielle produkter inneb\u00e6rer at man l\u00f8per en st\u00f8rre risiko enn andre. Hvilket utsagn synes du, beskriver risiko best? Du kan bare markere et svar. Forbrukerne svarte: Risiko m\u00e5ler sannsynligheten for at man lider et tap: 36 % Risiko er et m\u00e5l for utsving i resultatet enten som gevinst eller tap: 34 % Risiko er et m\u00e5l for hvor stort et tap i tilfelle kan bli: 13 % Risiko kan ikke beskrives, det brukes p\u00e5 forskjellig m\u00e5te: 9 % Vet ikke: 8 % I den finansielle verdenen er risiko et m\u00e5l for utsving i resultatet. Risiko m\u00e5ler alts\u00e5 ikke i seg selv om man f\u00e5r et tap eller ikke. Risiko koster Ingen liker risiko i den finansielle verdenen. Likevel skal vi jo forholde oss til den. Det l\u00f8ses ved at risiko koster penge. Hvis en sikker statsobligasjon om et \u00e5r med sikkerhet gir 4 % i utbytter, s\u00e5 krever vi mer i utbytter ved \u00e5 kj\u00f8pe en aksje, hvor resultatet kan blir alt mulig mellom -30 % og s30 %. Vi setter simpelthen prisen p\u00e5 aksjen s\u00e5nn, at den gir mer i utbytter. FBR Analyse spurte: En vanlig statsobligasjon med lang l\u00f8petid gir for tiden ca. 5 % i \u00e5rlig rente. Det sies ofte, at aksjer kan gi varierende utbytte, men i gjennomsnitt mer. Hvor meget vil du med rimelighet kunne forvente at aksjer vil gi deg i \u00e5rlig merutbytte? Forbrukerne svarte: Cirka samme utbytter: 16 % 1-2 % mer: 23 % 3-5 % mer: 40 % 6-10 % mer: 15 % Over 10 % mer: 5 % Her sees igjen store utsving i svarene. Det er simpelthen ikke noen felles oppfatning av hva risiko koster. Det vil bety at en gruppe vil unng\u00e5 aksjer i pensjonsordningen, fordi de gir «cirka samme utbytter» og andre vil ha altfor mange fordi et utbytte p\u00e5 10 % eller mer er mer attraktivt. Verre er det, at den finansielle bransjen heller ikke har en felles utmelding p\u00e5 dette omr\u00e5det. Noen forskere heller til et mersutbytte p\u00e5 1,5 %, hvilket ogs\u00e5 var utgangsspunktet da Finansr\u00e5det og Forsikring.Pension laget felles retningsslinjer for pensjonsprognoser. Andre akt\u00f8rer er mer optimistiske og ser merutbytter opp mot 3 %. Oraklas tid orakle fra Delfi ikke levde forgjeves. Det gis masser av forutsigelser om framtiden, f.eks. kj\u00f8psanbefalinger av bestemte aksjer eller rentens utvikling. FBR Analyse spurte
\nDen korte renten er for tiden ca. 5 %. Den har v\u00e6rt kraftigt stigende gjennom 11\/2 \u00e5r, og er n\u00e5 ved \u00e5 flate ut. \u00d8konomer peker p\u00e5 at det er usikkert hvordan den vil utvikle seg fremover. Har du din egen ideen om hva renten vil gj\u00f8re fremover? Forbrukerne svarte: Ja, jeg har min egen klare forventningen om renteutviklingen: 13 % Nei, jeg tror generell renten vil utvikle seg som ekspertene forutsier: 44 % Nei, jeg tror ikke renten kan forutsies: 43 % Her er det god enighet om at man ikke selv p\u00e5 egen h\u00e5nd kan forutsi utviklingen. Det helt store flertallet svarer slik at de ikke selv har noen egen mening om rentens utvikling. Ikke desto mindre markedsf\u00f8res mange finansielle produkter til kj\u00f8pere, som har en bestemt tro p\u00e5 framtiden: «Velg dette l\u00e5net, hvis du tror at renten vil … Det interessante sp\u00f8rsm\u00e5let er, om vi som forbrukere alltid bruker vi sunne fornuften, eller om vi likevel faller for fristelsen til \u00e5 f\u00f8lge disse r\u00e5dene. For oraklene hadde vel neppe levd s\u00e5 godt, som de gj\u00f8r, hvis forbrukerne ikke hadde et behov for \u00e5 f\u00e5 hjelp til det uvisse. Analysen viser, at vi som forbrukere ikke i stor grad har fellest ensrettet oppfatning av grunnleggende finansielle elementer som rente og risiko, og hvordan man prisfastsetter disse st\u00f8rrelsene. Problemet er ikke mangel p\u00e5 informasjon. Kanskje snarere, at vi har adgang til n\u00e6rest uendelig meget av den, og den kan saktens bli bedre. Det er her Penge-og-Pensionspanelet kommer inn i bildet. Forbrukerr\u00e5det ser derfor fram til arbeidet med \u00e5 sikre de danske forbrukerne god og l\u00f8dig informasjon, som kan brukes.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
En analyse viser at de danske bank- og pensjonskunder er kritiske og fornuftige. Men ogs\u00e5, at det er behov for bedre informasjon, og at forbrukerne kles p\u00e5 til \u00e5 treffe de riktige valgene. Det er et viktig arbeid, som venter i Penge-og-Pensionspanelet, som er satt ned av \u00d8konomi-og-Erhvervsministeriet. Forbrukerr\u00e5det er er med i panelet, som […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[33],"tags":[],"class_list":["post-638","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okonomi"],"yoast_head":"\n