09.09.2003
\nFinanssinstitusjoner tvunget til \u00e5 velge alternativ forbrukerr\u00e5det frykter at finanssinstitusjonene l\u00f8per fra avtalen om ungdomsdankortet. Det skriver vi i et brev til Finansr\u00e5det. Et reelt samarbeid omkring ungdomsdankortet krever at finanssinstitusjonene prioriterer utviklingen av det. Vi kan konstatere at utsettelsen av ungdomdankortet tvinger en stor del av de danske finansinstitusjonene til \u00e5 slutte til seg Visa-Electron-kortet, fordi de ellers ville tape de helt unge kundene. Dermed forringes grunnlaget for overhodet \u00e5 innf\u00f8re ungdomsdankortet. Finanssinstitusjonene har ikke brutt en juridisk bindende avtale, men de har etter vi oppfatningen ikke overholdt den erkl\u00e6ringen som de ga i forbindelse med innf\u00f8ringen av gebyr p\u00e5 Danskortet. Brev til Finansr\u00e5det 09.09.2003 S\u00f8te Peter Sch\u00fctze Takk for din brevet av 5. september 2003, hvor du gir en orientering om Finansr\u00e5dets synspunkter om utstedelsen av Dankortavtalen. Jeg forst\u00e5r godt at siste ukes artikler i Jyllandsposten m\u00e5 gi anledning til overveielser i Finansr\u00e5det, liksom de har gjort i forbrukerr\u00e5det og hos de andre partene i Dankortavtalen. Av din svaret fremg\u00e5r det, at finanssinstitusjonene av forskjellige \u00e5rsaker har valgt \u00e5 prioritere innf\u00f8rselen av Danskort med Chiper, samt lene seg oppad den teknologien Visa-Electron har utviklet, og overlate utviklingen av ungdomsdankort til de som m\u00e5tte \u00f8nske det. Dette siste forholdet er bakgrunnen for mine uttalelsene til Jyllandsposten om bruder p\u00e5 Dankortforliket. S\u00e5 vidt jeg kan se av de \u00f8vrige siterte, st\u00e5r jeg ikke alene med den oppfatningen at bestemmelsene omkring ungdomsdankort i avtalen bare gir mening, s\u00e5fremt finanssinstitusjonene reellt og aktivt prioriterer utviklingen av dette produktet. forbrukerr\u00e5det konstaterer at utsettelsen av ungdomsdankortet tvinger en stor del av landets finanssinstitusjoner til \u00e5 slutte til seg Visa-Electron-l\u00f8sningen, idet de ellers ville tape markedsandeler i det viktigste ungdomssegmentet. Dermed forringes grunnlaget for overhodet \u00e5 innf\u00f8re ungdomsdankortet og muligens p\u00e5 lengre sikt ogs\u00e5 grunnlaget for Danskortet som slik. Det strategiske valget – og de \u00f8konomiske konsekvensene, som ligger bak finansinstitusjonenes prioriteringer i denne saken, er bakgrunnen for mine uttalelsene om bruder p\u00e5 Dankortforliket. Din brev gir meg ikke umiddelbar anledning til \u00e5 endre denne oppfatningen. Jeg skal i den forbindelsen understreke at jeg ikke ser Dankortavtalen som et juridisk bindende dokument, men som en erkl\u00e6ring om de forpliktelsene som bankene p\u00e5tar seg i forbindelse med at Folketinget \u00e5pnet opp for innf\u00f8ringen av gebyr p\u00e5 Dankortet. Jeg anser problemstillingen for \u00e5 v\u00e6re sentral ikke bare i forhold til Dankortavtalen, men ogs\u00e5 i forhold til forbrukerr\u00e5dets medverknad til frivillige avtaler mer generell. Jeg har notert meg Finansr\u00e5dets forslag om et m\u00f8te, men mener, at man for \u00e5 klarlegge hvorvidt forbrukerr\u00e5det st\u00e5r alene med sin oppfatningen av forpliktelsene i Dankortavtalen, b\u00f8r inndra s\u00e5vel DHS som departementet i et eventuelt m\u00f8te. V\u00e6r varsom med avdragsfrie l\u00e5n 27.08.2003 I lengden er de b\u00e5de dyre og risikofylte Med den nye typen l\u00e5n, som blir mulige \u00e5 ta fra 1. oktober, kan du l\u00e5ne en million mot \u00e5 betale 1.800 kroner om m\u00e5neden i renter – avdragene skal du f\u00f8rst betale om ti \u00e5r. Til sammenligning betaler du ca. 3.600 kroner om m\u00e5neden i renter og avdrag, hvis du har et flexl\u00e5n. Sammen med skattereformen vurderes de nye l\u00e5nene \u00e5 gi danskene 1 milliard ekstra kroner om m\u00e5neden. Men det er ikke lutter idyll det hel. \u00d8konom i forbrukerr\u00e5det, K\u00e5re Emtoft, advarer mot \u00e5 kikke perspektivl\u00f8st p\u00e5 l\u00e5nene. Dels er l\u00e5nene dyrere, fordi man betaler avdrag i lengre tid, dels er de mer risikofylte, fordi folk ikke vet hvordan dem \u00f8konomien ser ut om ti \u00e5r. – Man skal regne med at bel\u00f8pene blir vesentlig st\u00f8rre etter ti \u00e5r, Siger K\u00e5re Emtoft. – Faren er, hvis folk utelukkende bruker de ekstra pengen til forbruk. Gj\u00f8r de det, er det som \u00e5 tisse i buksene for \u00e5 holde varmen: s\u00e5 blir det mer kaldt etter ti \u00e5r. Groteske gebyr p\u00e5 bill\u00e5n 19.02.2003 10-12.000 kroner for \u00e5 ta opp et bill\u00e5n virker helt ute av proporsjoner Gebyr er en smart m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re en vare dyrere p\u00e5, uten at prisen ser h\u00f8yere ut. 110 kroner for en enkel pengeoverf\u00f8ring i Nordea, 350 kroner i ekspedisjonsgebyr og papir-tillegg for \u00e5 bestille en flybillett i SAS og 50 kroner i toll-gebyr og moms av toll-gebyr for \u00e5 motta en dvd-film fra England – oven i selve tollen. For bill\u00e5n kan gebyrene likevel anta uhyrlige h\u00f8yder, nemlig 10-12.000 kroner. Og det er ikke engang ulovlig: – Alle, som leverer en ytelse, som de krever en pris for, kan i prinsippet kreve et gebyr som en del av prisen. Gebyr generell er faktisk slett ikke regulert av lovgivningen, og det vil si at det faktisk er rimeligt fritt slag til \u00e5 kreve hva man gjerne vil, sier \u00f8konom i forbrukerr\u00e5det, K\u00e5re Emtoft, til DR1′ S forbrukermagasin Kontant tirsdag 19. februar 2003 . Lokket til l\u00e5n p\u00e5 posthuset 21.01.2003 Post Danmark lokker \u00f8konomisk svake mennesker med kvikkl\u00e5n p\u00e5 15 minutter. Post Danmark tilbyr kvikkl\u00e5n p\u00e5 opp til 40.000 kroner, uten at de unders\u00f8ker folks \u00f8konomi eller krever noen form for sikkerhet. Det er \u00e5 lokke \u00f8konomisk svake mennesker med raske penger p\u00e5 det lokale posthuset. – Det vil typisk v\u00e6re kunder med en d\u00e5rlig \u00f8konomi, som ikke t\u00e5ler et nermer ettersyn hos f.eks. en bankr\u00e5dgiver, sier \u00f8konom i Forbrukerr\u00e5det K\u00e5re Emtoft til TV-avisen p\u00e5 DR1, tirsdag 21. januar 2003 kl. 12:00 (spol fram til 6: 30).
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
09.09.2003 Finanssinstitusjoner tvunget til \u00e5 velge alternativ forbrukerr\u00e5det frykter at finanssinstitusjonene l\u00f8per fra avtalen om ungdomsdankortet. Det skriver vi i et brev til Finansr\u00e5det. Et reelt samarbeid omkring ungdomsdankortet krever at finanssinstitusjonene prioriterer utviklingen av det. Vi kan konstatere at utsettelsen av ungdomdankortet tvinger en stor del av de danske finansinstitusjonene til \u00e5 slutte til […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[133],"tags":[],"class_list":["post-767","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-div"],"yoast_head":"\n