13.11.2002
\nEU-direktiv vil gj\u00f8re det vanskelig for forbruk \u00e5 gjennomskue l\u00e5nemarkedet. Det skal v\u00e6re gjennomskuelig for forbrukerne \u00e5 sammenligne renter p\u00e5 kreditter i hele EU. Et nyt forbrukerkreditdirektiv legger opp til at medlemslandene skal innf\u00f8re ens regler, som vedr\u00f8rer definisjon av rentebegreper, parametere og beregningsmetoder. Det vil if\u00f8lge forbrukerr\u00e5det gj\u00f8re det praktiskere for forbrukerne \u00e5 sammenligne en l\u00e5nene i flere land. Standardm\u00e5let for oppgj\u00f8r av l\u00e5nekostnader er \u00c5OP – \u00e5rlige kostnader i prosent s\u00f8kes forbedret i forhold til det n\u00e5v\u00e6rende direktivet. forbrukerr\u00e5det \u00f8nsker likevel at ogs\u00e5 kostnader ved \u00e5 f\u00f8re en konto med b\u00e5de betaling- og kreditttransaksjoner, kostnader ved betaling- eller kredittkort samt kostnader ved kreditttransaksjoner generell skal inng\u00e5 i beregningene av \u00c5OP. Kommissionen mener at disse bare skal innregnes s\u00e5 fremt at de ikke opplyses klart og tydelig p\u00e5 f.eks. en kredittavtale. Direktivet legger ogs\u00e5 opp til at det skal innf\u00f8res maksimumharmonisering av reglene i forbrukerkredit-direktivet. En generell maksimumharmonisering i det nye direktivet fra Kommissionen vil p\u00e5 sentrale omr\u00e5der medf\u00f8re en vesentlig forringelse for forbrukerne i Danmark. For eksempel nyter de danske forbrukerne i kraft av kredittavtaleloven en h\u00f8y grad av forbrukerbeskyttelse, som ikke kan opprettholdes av, hvis direktivet gjennomf\u00f8res i sin n\u00e5v\u00e6rende formen. Derfor foresl\u00e5r forbrukerr\u00e5det at forbrukerbeskyttelsen blir p\u00e5 h\u00f8yde med eller h\u00f8y enn den landet som har de best reglene. Direktivet \u00e5pner for at det nasjonalt kan opprettes sentrale databaser til registrering av personlige kredittopplysninger. Databasen vil samle alle opplysninger om en persons kredittforhold, og alene det er betenkelig. Videre vil alle kredittgivere i EU f\u00e5 adgang til opplysningene i databasen. If\u00f8lge forbrukerr\u00e5det, s\u00e5 risikerer man som forbruker \u00e5 miste kontrollen med hvem som er i besittelse av noen av individets mer private og f\u00f8lsomme data. Dette skriver forbrukerr\u00e5det blant annet i sitt h\u00f8ringsuttalelsen om forbrukerkreditdirektiv til Justitsministeriet. H\u00f8ringsuttalelser til Justitsministeriet 13.11.2002 H\u00f8ringsuttalelser vedr. Kommissionens forslag til forbrukerkreditdirektiv Hermed sendes frem forbrukerr\u00e5dets umiddelbare kommentarer til Kommissionens forslag til harmonisering av medlemsstatenes lover og administrative bestemmelser om forbrukerkreditt. Det siktet mot en holdningtilkjennegivelse til hovedomr\u00e5der i direktivforslaget med relevans for forbrukersaken. forbrukerr\u00e5det vil i den fors\u00e6tte behandlingen av direktivforslaget komme med mer utdypende kommentarer til de mange forskjellige aspektene som behandles i direktivet. Innledningsvis skal forbrukerr\u00e5det understreke at vi hilser det velkomment at det p\u00e5 vis omr\u00e5der etableres en bedre forbrukerbeskyttelse for de europeiske forbrukerne. forbrukerr\u00e5det er videre mer tilfreds med at det tilstrebes \u00e5 styrke det indre markedet for finansielle virksomheter. Det er viktig, at ogs\u00e5 forbrukerne f\u00e5r mulighet for \u00e5 utnytte de fordelene et velfungerende indre marked kan gi. forbrukerr\u00e5det mener at direktivforslaget er et skritt i den retningen. Maksimumharmonisering forbrukerr\u00e5det har forst\u00e5else for at det kan v\u00e6re en fordel for b\u00e5de forbrukere og virksom-varmer, at det eksisterer felles regler og fremgangsm\u00e5ter i alle medlemsstatene. Her tenkes s\u00e6rlig p\u00e5 de artiklene i direktivforslaget som vedr\u00f8rer definisjoner av rentebegreper, parametere og beregningsmetoder, hvor en reglene vil virke fremmende for en direkte sammenligning av kreditt-produkter p\u00e5 tvers av landene og derved fremmende for konkurranse p\u00e5 kredittmarkedene. forbrukerr\u00e5det er imidlertid sterkt bekymret for, at en generell innf\u00f8ring av maksimum-harmonisering p\u00e5 den niv\u00e5et, som det foreligge direktivutkastet foresl\u00e5r, p\u00e5 sentrale omr\u00e5der vil medf\u00f8re en vesentlig forringelse av forbrukerbeskyttelsen i Danmark og andre medlemsstater. For eksempel nyter de danske forbrukerne i kraft av kredittavtaleloven en h\u00f8y grad av forbrukerbeskyttelse, som ikke n\u00f8dvendigvis kan opprettholdes, hvis kredittavtaleloven eller deler av loven erstattes av det foreligge direktivforslaget. S\u00e5fremt direktivet skal baseres p\u00e5 maksimum-harmonisering, m\u00e5 det forutsettes, at forbrukersbeskyttelseniv\u00e5et er p\u00e5 h\u00f8yde med eller over niv\u00e5et i den medlemslandet som i den konkrete sammenhengen har den best forbrukersbeskyttelsen. Det m\u00e5 videre sikres, at maksimumsharmonisering ikke forhindrer en effektiv og smidig tilpassing av lovgivningen, hvis det i fremtiden viser seg behov for det. Opprettelse av sentrale databaser forbrukerr\u00e5det vil gjerne advare mot den i direktivet foresl\u00e5 opprettelse av sentrale nasjonale databaser til registrering av personlige kredittopplysninger. At samtlige «negative» opplysninger, som vedr\u00f8rer den enkelte forbrukerens kredittengasjement p\u00e5 tvers av kredittgivere samles i en sentral database i hver land, er i seg selv etisk betenkelig, men at direktivforslaget attp\u00e5til medf\u00f8rer, at samtlige kredittgivere i EU-landene vil ha adgang til disse dataene, skaper en situasjon, hvor man som forbruker vil miste kontrollen med hvem som er i besittelse av noen av individets mer private og personf\u00f8lsomme data. Dette er ut fra forbrukerr\u00e5dets synspunkt fullstendig uakseptabelt. Konsekvensene av at databasene blir hacke eller p\u00e5 annen m\u00e5te misbrukt, er i tillegg uoverskuelige. Det skal understrekes, at direktivforslaget legger opp til en total registrering av alle forbrukere, som har en kreditt og ikke bare minoriteten av d\u00e5rlige betalere, via s\u00e5kalte «positive» databaser. forbrukerr\u00e5det mener i den forbindelsen ikke at det skal \u00e5pnes mulighet for en sentral registrering av den flertallet av forbrukere som rettmessigt oppfyller dem forpliktelsene som debitorer. Det merkes videre, at det ikke er krav om hvem som kan etablere slik databaser. S\u00e5fremt det ender med at de etableres, er det helt avgj\u00f8rende at de etableres et sikkert og n\u00f8ytralt sted som for eksempel under nasjonalbankene eller finanstilsynene. Utvidet hensyn til kausjonister forbrukerr\u00e5det er tilfreds med at direktivforslaget sikter p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke informasjonsniv\u00e5et for kausjonister vedr\u00f8rende de engasjementene de stiller sikkerhet for. P\u00e5 andre omr\u00e5der s\u00f8ker direktivsteksten \u00e5 begrense omfanget av sikkerhetsstillelse ved inng\u00e5else av kausjonsavtaler, hvilket er positivt ut fra et forbrukerssynspunkt. For eksempel har artikkel 23, stk. 1 til form\u00e5l \u00e5 forby kausjonsavtaler, som vedr\u00f8rer tidssubegrensede kausjoner. Oppmerksomheten skal imidlertid henledes p\u00e5 at forbrukerr\u00e5det og Finansr\u00e5det har inng\u00e5tt en avtale om kausjon, som i bestrebelsene p\u00e5 \u00e5 sikre kausjonisten er mer vidtg\u00e5ende enn direktivforslaget. Da vesentlige deler av avtalen etter hvert er avspeilt i dansk lovgivning, er det forbrukerr\u00e5dets \u00f8nske fremover \u00e5 fastholde dette niv\u00e5et av forbrukersbeskyttelse. Direktivet m\u00e5 slik utvides, s\u00e5 forbrukersbeskyttelseniv\u00e5et i det danske regelsettet sikres. \u00c5rlige kostnader i prosent Standardm\u00e5let for oppgj\u00f8r av l\u00e5nekostnader, \u00c5OP, er fortsatt et sentralt omr\u00e5de i direktivforslaget, men s\u00f8kes forbedret p\u00e5 noen f\u00e5 omr\u00e5der i forhold til det n\u00e5gjeldende direktivet. Vesentlige kostnadsomr\u00e5der, som tidsligere ikke har v\u00e6rt beskrevet, er n\u00e5 fors\u00f8kt definert og inkorporert i beregningen. Det svinger seg om kostnader ved \u00e5 f\u00f8re en konto, hvor det b\u00e5de registreres betaling- og kreditttransaksjoner, kostnader ved bruk og drift av et kort eller et annet betalingsmiddel, som gir mulighet for \u00e5 foreta betaling- og kreditt-transaksjoner samt kostnader ved kreditttransaksjoner generell. Dette er omr\u00e5der, som ogs\u00e5 forbrukerr\u00e5det har sl\u00e5tt til lyd for skulle inng\u00e5 i beregningen. Dessverre unntar forslaget samtidig disse kostnadene for \u00e5 skulle inng\u00e5 i beregningen, i de tilfellene kostnadene fremg\u00e5r «klart og tydelig» av kredittavtalen eller «enhver annen» avtale, som er blitt inng\u00e5tt med forbrukeren. Det er forbrukerr\u00e5dets holdning, at de nevnte kostnadene alltid skal inng\u00e5 i \u00c5OP-beregningen, ogs\u00e5 selv om samme kostnader fremg\u00e5r separat av kre
\ndittavtalen. Hvis kostnadene ikke alltid inng\u00e5r, vil \u00c5OP miste en del av sin verdien som sammenligning-standard for forskjellige kreditttilbud. En annen vesentlig kostnad skal likevel if\u00f8lge forslaget tas med obligatorisk i \u00c5OP. Det svinger seg kostnader i form av forsikringspremier, som fremover skal inng\u00e5 i de samlet kostnadene i forbindelse med kreditten i de tilfellene hvor forsikringen signeres i forbindelse med inng\u00e5else av kredittavtalen. forbrukerr\u00e5det mener at det er riktig og naturlig \u00e5 ta med disse kostnadene i beregningen. Andr\u00e9 aspekter Andre punkt, hvor direktivforslaget ut fra et forbrukersynspunkt forbedrer, er muligheten for tilbaketreden fra kredittavtalen innenfor en frist p\u00e5 14 dager samt skjerpet regler for kreditors rettigheter i forbindelse med tilbaketa av de i forbindelse med kreditten pantsatte gjenstander. forbrukerr\u00e5det finner ogs\u00e5 r\u00e5dgivningsplikten interessant. Det er i den sammenhengen viktig, at direktivet kommer til \u00e5 avspeile de kravene som blant annet fremg\u00e5r av de etiske retningsslinjene for finanssinstitusjoner i Danmark, samt de retningsslinjene Finanstilsynet overveier i forbindelse med utstedelse av god skikk regler for finansielle virksomheter. forbrukerr\u00e5det vender gjerne tilbake med konkrete input til dette. forbrukerr\u00e5det hilser det velkomment at det foresl\u00e5s, at det fastlegges regler for mulighetene for at debitorrentene kan variere. Det har i lang tid v\u00e6rt ugjennomskuelig for de danske forbrukerne, med hvilken bakgrunn bankene endrer rentesatsene. forbrukerr\u00e5det hilser det likeledes velkomment, at en tidsubegrenset kredittavtale bare kan sies opp med minst 3 m\u00e5neders varsel. forbrukerr\u00e5det er uforst\u00e5ende overfor at det som foresl\u00e5tt i artikkel 33 skal v\u00e6re opp til medlemsstatene \u00e5 dra stilling til hvem som har bevisbyrden for at kredittgiverens forpliktelser er overholdt. Den ansvar skal entydig plasseres hos kredittgiveren. Endelig er forbrukerr\u00e5det ikke helt avklart omkring det fornuftige i \u00e5 skjerme realkreditt-omr\u00e5det fra direktivets regler. Det krever en nermer analyse av fordeler og ulemper, f\u00f8r det dras stilling til dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Kartlegning av konsekvenser Selv om Kommissionen med direktivforslaget \u00f8nsker \u00e5 etablere et h\u00f8yt niv\u00e5 for forbrukerbeskyttelse p\u00e5 kredittmarkedene innenfor EUomr\u00e5det, er det forbrukerr\u00e5dets oppfatning, at nasjonal lovgivning i dag p\u00e5 mange av de omr\u00e5dene som behandles i direktivet, yter forbrukerne en bedre beskyttelse. Vedtaket av den samlet direktivteksten i sin n\u00e5v\u00e6rende utformingen m\u00e5 derfor forventes \u00e5 ha en vesentlig negativ effekt p\u00e5 blant annet det danske niv\u00e5et for forbrukerbeskyttelse. forbrukerr\u00e5det oppfordrer derfor til at det settes igang en unders\u00f8kelser, med den form\u00e5let \u00e5 kartlegge den best nasjonale forbrukerbeskyttelsen for hver enkelt tema i direktivet. Denne kartslegning m\u00e5 s\u00e5 utgj\u00f8re den nederst grense for forbrukersbeskyttelseniv\u00e5et for et direktiv, som krever maksimumsharmonisering. Alternativt m\u00e5 direktivet alene foreskrive minimum-harmonisering. Konsekvensene av sistnevnte b\u00f8r ogs\u00e5 belyses n\u00f8ye.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
13.11.2002 EU-direktiv vil gj\u00f8re det vanskelig for forbruk \u00e5 gjennomskue l\u00e5nemarkedet. Det skal v\u00e6re gjennomskuelig for forbrukerne \u00e5 sammenligne renter p\u00e5 kreditter i hele EU. Et nyt forbrukerkreditdirektiv legger opp til at medlemslandene skal innf\u00f8re ens regler, som vedr\u00f8rer definisjon av rentebegreper, parametere og beregningsmetoder. Det vil if\u00f8lge forbrukerr\u00e5det gj\u00f8re det praktiskere for forbrukerne \u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[155],"tags":[],"class_list":["post-768","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-eu"],"yoast_head":"\n