Det Internasjonale Valutafond (engelsk International Monetary Fund, IMF) er et sentralt organ for det internasjonale pengesystemet og den internasjonale \u00f8konomi. IMF ble opprettet av de alliert i 1944 ved konferansen i Bretton Woods i USA for \u00e5 sikre internasjonal pengepolitisk og \u00f8konomisk stabilitet i etterkrigstiden. I prinsippet kan alle land delta, men enkelte land har fortsatt valgt \u00e5 st\u00e5 utenfor. IMF utgj\u00f8r en sentral brikke i det systemet av internasjonale institusjoner, som ble bygget opp av USA ved utgangen av 2. verdenskrig, og som i vid utstrekning var basert p\u00e5 nordamerikansk dominans i internasjonal \u00f8konomi og politikk.
\nSiden 1970 har svekkelsen av den nordamerikanske \u00f8konomiske dominansen gjort dette systemet av institusjoner mindre funksjonsdyktig. IMFs rolle ble blitt sterkt p\u00e5virket av dollarens problemer. Det opprinnelige form\u00e5let med IMF var \u00e5 sikre faste valutakurser og \u00e5 unng\u00e5 spekulasjon og sterke svingninger p\u00e5 valutamarkedet, samt \u00e5 p\u00e5legge de enkelte medlemslandene en viss disiplin i \u00f8konomisk politikk gjennom kontroll med utenriks\u00f8konomien. De enkelte medlemslandene m\u00e5tte definere en bestemt kurs for forholdet mellom sin valuta og gull. Hvert land m\u00e5tte s\u00f8rge for, at de reelle valutakursene p\u00e5 markedet ikke avvek mer enn 1 % fra den erkl\u00e6rte pariv\u00e6rdi, men kursendringer ved devaluering og revaluering var tillatt innenfor viss grenser.
\nMedlemslandene m\u00e5tte betale et innskudd til fonden – normalt 25 % i gull og resten i egen valuta. Stemmeretten var direkte knyttet til st\u00f8rrelsen av innskuddet, og denne bestemte ogs\u00e5 de enkelte landenes kredittverdighet overfor fonden. Fonden kunne l\u00e5ne ut sine midler til land med problemer i utenriks\u00f8konomien og med d\u00e5rlig valutalikviditet.
\nAfrika 10
\n10 %
\nAsia 32
\n32 %
\nEuropa 29
\n29 %
\nMidt\u00f8sten 1
\n1 %
\nAmerika 28
\n28 %
\nIMFs utl\u00e5n i 1999 fordelt p\u00e5 verdensdeler.
\nTil gjengjeld kunne fonden forlange en betydelig kontroll med l\u00e5ntagerlandets \u00f8konomiske politikk. Disse sider av IMFs virksomhet har fortsatt stor betydning. IMFs evne til \u00e5 regulere valutamarkedet br\u00f8t i praksis sammen 15. august 1971, da USAs president Nixon devaluerte den amerikanske dollaren og opphevet dollarens konvertibilitet i gull. Inntil da hadde USA garantert at alle dollar til enhver tid kunne innl\u00f8ses mot gull. Da sammenkjedingen mellom dollar og gull br\u00f8t sammen, ble det innf\u00f8rt et system med en fiktiv valuta, en regneenhet kalt spesielle trekningsrettigheter (engelsk Special Drawing Rights, SDR) satt sammen av en rekke forskjellige valutaer. 1 SDR svarte i februar 2000 til 10,16 DKr. IMFs formue framf\u00f8rte i 1999 212 mrd. SDR svarende til 2.150 mrd. DKr. Av disse var omkring en tredjedel l\u00e5nt ut i 1999, men herav bare 10 % til det fattigste kontinentet, Afrika.
\nSammenbrudd
\nBretton Woods-systemet forutsatte, at to institusjoner – IMF og Verdensbanken – sammen skulle fungere som sentralbank for verdens\u00f8konomien, med den amerikanske dollaren som verdensvaluta. Det var tre hoved\u00e5rsaker til, at dette systemet br\u00f8t sammen i 1970: Problemene i USAs \u00f8konomi, rivaliseringen mellom USA og andre viktige kapitalistiske industriland, samt presset fra utviklingslandene. Bruken av en nasjonal valuta som verdensvaluta forutsetter at vedkommende land har et viss betalingsbalansesunderskudd, slik at det kan skapes internasjonal likviditet. Men dette gir samtidig vedkommende land enest\u00e5ende muligheter for \u00e5 ha et stort betalingsbalanseunderskudd, fordi vedkommende valuta er et gyldig betalingsmiddel innenfor hele avtaleomr\u00e5det.
\nFra midten av 1960 hadde USA et stigende betalingsbalanseunderskudd, for\u00e5rsaket av milit\u00e6re utgifter i utlandet – ikke minst supermaktens krig i Vietnam – og av kapitaleksport i form av s\u00e6rlig investeringer i Vest-Europa og i utviklingslandene. USA kunne finansiere Vietnamkrigen og oppkj\u00f8pet av utenlandsk industri ved \u00e5 la seddelpressen g\u00e5. Det akkumulerte amerikanske betalingsbalanseunderskudd ga etter noen \u00e5r en sterkt stigende internasjonal likviditet, med betydelige mengder dollar i oml\u00f8p i utlandet uten dekning i USAs eller andre lands produksjon. Denne stigende internasjonale pengemengden virket sterkt inflatorisk og stimulerte valutaspekulasjonen og presset p\u00e5 valutamarkedet. Det var nettopp dette, IMF skulle forhindre.
\nI siste del av 1960 begynte mange land – mest \u00e5benlyst Frankrike – bevisst \u00e5 foretrekke \u00e5 ha sine valutareserver i gull fremfor dollar. Fra 1968 til 71 var sentralbankene ute av stand til \u00e5 kontrollere valutastr\u00f8mmene, og det skjedde en tiltakende flukt fra dollaren, med tilsvarende \u00f8kte press p\u00e5 USAs gullreserver. Etter at USA i 1971 ga opp gullinnl\u00f8selikheten, falt den amerikanske dollaren i forhold til de fleste andre industrilandenes valuta – ikke minst under dollarkrisen i h\u00f8sten 1978. Overfor de viktigste europeiske valutaene, som den vesttyske marken og den sveitsiske francen, mistet dollaren fra 1971 til 78 over halvdelen av sin verdi. Handelspolitisk var dette likevel gunstig for USA. De nordamerikanske varene ble forholdsvis billigere og mer konkurransedyktige p\u00e5 verdensmarkedet, mens importvarene ble dyrere.
\nKonsekvensen var likevel samtidig, at dollarens internasjonale betydning ble sterkt svekket, hvilket reduserte USAs dominans i den internasjonale \u00f8konomien og politikk. Dollarens svakere posisjon gjorde at den ikke lengre ubetinget ble anvendt i varehandelen eller som reservevaluta i landenes nasjonalbanker. P\u00e5 denne m\u00e5ten kom USA i samme posisjon som andre industriland i forhold til den internasjonale \u00f8konomien. Det medf\u00f8rte samtidig, at de internasjonale institusjonene som bygget p\u00e5 dollaren, ble mindre funksjonsdyktige.
\nDet tidligere systemet som tillot USA \u00e5 finansiere sine investeringer i utlandet ved \u00e5 la seddelpressen kj\u00f8re, ble i 1960 betraktet med stigende utilfredshet i andre kapitalistiske industriland, f\u00f8rst og fremst i Vest-Europa. Den \u00e5penlyse franske motstanden mot dollarens dominans var p\u00e5 mange m\u00e5ter uttrykk for en mer generell vesteuropeisk utilfredshet – ikke minst i Vest-Tyskland. Omstruktureringen av det internasjonale valutasystemet sist i 1970 ga b\u00e5de Vest-Europa og Japan st\u00f8rre internasjonal betydning. Dels gjennom bruken av japanske yen, dels gjennom oppbygningen av «slangesamarbeidet» mellom de vesteuropeiske landene, hvor denne valutaene ble l\u00e5st fast i forhold til hverandre innenfor viss grenser – den s\u00e5kalte slangen. EU’ S innf\u00f8ring av valutaen Euro fra 1999 er den konsekvente videref\u00f8ringen av denne linjen, og liksom USA i 1950 og 60’er hadde en grensel\u00f8s tiltro til dollarens stabilitet, har Euro tilhengerne i dag en grensel\u00f8s tiltro til Euro stabilitet. Stabiliteten er likevel ikke st\u00f8rre, enn at Euro forgjenger i form av slangesamarbeidet i realiteten br\u00f8t sammen i 1992 pga. intens valutaspekulasjon.
\nUtviklingslandene var ikke med, da Bretton Woods-systemet ble grunnlagt. I 1960 ble det stadig tydeligere, at IMFs regler satte meget snevre grenser for utviklingslandenes mulighet for \u00e5 akkumulere gjeld, og dermed for \u00e5 finansiere egen \u00f8konomisk utvikling gjennom utenlandsk l\u00e5ntaging. Politisk har IMF arbeidet for liberalisering av utenrikshandelen og valutahandelen – ogs\u00e5 i utviklingslandene – og dermed s\u00f8kt \u00e5 motvirke virkemidler som valutakontroll, importregulering og differensierte valutakurser. Denne laissez-fair ideologi avspeilte USAs dominans i IMF og neoliberalismens fremmarsj, men var ikke s\u00e6rlig egnet til \u00e5 l\u00f8se utviklingslandenes problemer. Likevel er de fleste utviklingslandene blitt tvunget inn i IMF, da dette i realiteten er en betingelse for \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n fra de internasjonale forretningsbankene. IMFs medlemsskare var i 2000 derfor p\u00e5 182 land. Eneste frav\u00e6rende var Cuba , Nord-Korea og noen av de minste landene.
\nKonsekvenser
\nGjennom sin rolle som internasjonal l\u00e5ngiver har IMF kunnet opptre som \u00f8konomisk politimann overfor utviklingslandene og enkelte industriland. Dette har samtidig hatt viktige politiske konsekvenser. IMF har, alene eller sammen med Verdensbanken, kunnet p\u00e5tvinge en \u00f8konomisk liberalisering – dvs. ukontrollert innlemmelse av den nasjonale \u00f8konomien i verdens\u00f8konomien – overfor alle de u-landene som tidligere fors\u00f8kte \u00e5 styre sin \u00f8konomi politisk. Gjennom 1980 og 90’er er denne politikken kommet til utfoldelse i form av s\u00e5kalte strukturstilpasningprogram, hvor landenes statsapparat – og dermed ogs\u00e5 utgifter til utdannelse, helse og sosial velferd – er blitt sk\u00e5ret ned etter p\u00e5legg fra IMF og Verdensbanken. Konsekvensen har i de fleste landene v\u00e6rt \u00f8kte sosial armod blant de fattigste befolkningsgruppene, og at milit\u00e6ret eller reaksjon\u00e6re regimer har overtatt makten i kj\u00f8lvannet p\u00e5 sosiale uroligheter, for\u00e5rsaket av nedskj\u00e6ringspolitikken.
\nFormelt IMF en del av FN system. Regelen i FN om at et land har en stemme gjelder imidlertid ikke, og stemmeretten etter innskudd inneb\u00e6rer at fonden er dominert av de rike landene – f\u00f8rst og fremst USA. I viktige beslutninger kreves 85 % flertall, hvilket i realiteten gir USA vetorett. USAS andel av stemmene var opprinnelig 36 %. Den var i 1998 redusert til 18 %, Japans 6 % og EU lands felles andel er 29 %. Plasseringen av hovedkontoret i Washington D.C. gj\u00f8r IMF s\u00e6rlig f\u00f8lsom overfor amerikanske \u00f8nsker og krav. USA er i l\u00f8pet av 1950- og 1960 g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et kreditorland til \u00e5 bli et debitorland overfor IMF.
\nI 1960 var IMF en vesentlig finansierekilde for USAs betalingsbalanseunderskudd, og det antas, at IMF finansierte 10 % av USAS betalingsbalanseunderskudd i perioden 1960-67. P\u00e5 den bakgrunnen kan det hevdes, at IMF ikke vesentlig har bidratt til \u00e5 hjelpe de fattige landene til \u00e5 l\u00f8se sine \u00f8konomiske problemer, men snarere har gitt fordeler til det rikeste medlemslandet – paradoksalt nok det medlemslandet hvis egne finansielle problemer skulle undergrave IMF systemets stabilitet.
\nSiden utbruddet av gjeldskrisen i 1982 – hvor Mexico i realiteten gikk i betalingsstans og truet \u00e5 ta flere storbanker med i fallet – er IMF flere ganger g\u00e5tt inn med storstilte redningsprogram. Motivet har aldri v\u00e6rt \u00f8nsket om \u00e5 avverge konsekvensene for den fattige befolkningen, men derimot \u00e5 redde de internasjonale storbankenes l\u00e5n i de landene som er blitt kastet ut i dyp \u00f8konomiske krise. Det var bakgrunnen for at IMF i 1995 gikk inn med et redningsprogram til 18 mrd. US$ til, Mexico da dette landet ikke lengre hadde reserver til \u00e5 overholde sine forpliktelser overfor de internasjonale storbankene. Et lignende motiv l\u00e5 bak IMFs hjelpeprogram til 35 mrd. US$ til Indonesia , S\u00f8r-Korea og Thailand i 1998 i kj\u00f8lvannet p\u00e5 asienskris.
\nA.J.
\nIMF betraktet den \u00d8stasiatiske valutakrise i 1997\/98 som en gammeldags krise, hvor \u00e5rsaken til problemene var landets overforbruk (for stor import og for store statsutgifter). Derfor gjorde IMF l\u00e5nene til S\u00f8r-Korea betinget av at landet og dets regjering spente livremmen inn og gjennomf\u00f8rte en omfattende omstrukturering av systemet.
\nDet skulle ikke stilles krav til den internasjonale finanskapital, for ikke \u00e5 snakke om gjennomf\u00f8rt endringer i det internasjonale finansielle systemet. Men da det var tale om en ren likviditetskrise (se Valutakriser), ville den riktige medisinen ha v\u00e6rt en enkel kapialindspr\u00f8jtning. \u00c5 begynne \u00e5 lukke banker etc. svarer til \u00e5 rope «brann» p\u00e5 en kino: det virker som et signal til investorene om at den er gruelig gal og utl\u00f8ser panikkaktig flukt. En parallell: Anta at vi har en virksomhet med en sunn «reell\u00f8konomi», dvs. god inntjening i forhold i forhold til kostnadene, men at den kommer i «pengeforlegenhet» fordi kreditorene plutselig sier opp sine l\u00e5n. I denne situasjonen er det simpelthen hen bruk for et bankl\u00e5n, som kan bringe virksomheten over dette midlertidige problemet; det er ikke bruk for nedskj\u00e6ringer, fyringer og drastiske omstruktureringer.
\nIMFs krav delte seg som vanlig i to typer: For det f\u00f8rste en restriktiv, deflasjon\u00e6r politikk: Meget h\u00f8y rente det lukket mange virksomheter; store besparelser p\u00e5 statsbudsjettet, bl.a. ved \u00e5 redusere statskontrakter med virksomheter, hvilket trakk grunnlaget vekk under mange av dem; og lukking av banker med hvad derav f\u00f8lger.
\nFor det annet de mer langsiktige struktursreformer: \u00d8kte deregulering av s\u00e5vel de innenlandske som de utenlandske kapitalbevegelsene (alts\u00e5 mer bensin p\u00e5 b\u00e5let). F.eks. fikk utenlandske kapitalinteresser n\u00e5 rett til \u00e5 oppn\u00e5 en kontrollerende aksjeandel i s\u00f8rkoreanske virksomheter, akkurat som markedet for obligasjoner ble \u00e5pnet for den utenlandske finanskapitalen; liberalisering av utenrikshandelen, f.eks. \u00e5pning av markedet for utenlandske biler; omfattende privatiseringer, som regel kombinert med masseoppsigelser, s\u00e5 virksomheter ble billigere i drift for ikke minst de utenlandske kapitalinteressene, som n\u00e5 fikk \u00f8kt adgang til landet; og mer generelt en likvidering av den s\u00e6rlige \u00f8stasiatiske statskapitalistiske modellen, hvor stat, banker og de store konglomeratene («chaebol») utgj\u00f8r en regulert politisk \u00f8konomisk enhet.
\nIMFs politikk virket ikke; de \u00f8stasiatiske valutaer ble ved med \u00e5 miste verdi. I oktober 1998 kom det en halvhjertet erkjennelse av dette, s\u00e5 man modererte politikken en anelse. Det forhindret likevel ikke fonden i et par m\u00e5neder sen \u00e5 utsette Brasil for det samme syrebadet. Heller ikke den sen f\u00f8rte politikk overfor Argentina og Tyrkia har markert noen endring. Samtidig er kritikken vokst, f.eks. fra Joseph Stiglitz – den tidligere sjefs\u00f8konomen i Verdensbanken.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det Internasjonale Valutafond (engelsk International Monetary Fund, IMF) er et sentralt organ for det internasjonale pengesystemet og den internasjonale \u00f8konomi. IMF ble opprettet av de alliert i 1944 ved konferansen i Bretton Woods i USA for \u00e5 sikre internasjonal pengepolitisk og \u00f8konomisk stabilitet i etterkrigstiden. I prinsippet kan alle land delta, men enkelte land har […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[33],"tags":[],"class_list":["post-799","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okonomi"],"yoast_head":"\n