Illusjonen om \u00e5 sl\u00e5 markedet p\u00e5 kort sikt lever. Men bare p\u00e5 lang sikt, kan vi med sannsynlighet si noe om kursutvikling.
\nDen amerikanske \u00f8konomen John Kenneth Galbraith stilte opp engang hypotesen:
\nHvis en person fant et system, hvoretter han med bare 51 prosent sannsynlighet kunne forutsi kortsiktige markedsbevegelser, og handelskostnader var sm\u00e5, kunne denne ene personen bli verdenens rikeste mann. Denne ene personen er likevel aldri funnet.
\nde fleste tilhengerne av teknisk analyse vil p\u00e5st\u00e5 at de treffer riktig langt mer enn 51 prosent av tid. Men de eneste, som er blitt rike av teknisk analyse, er forfatterne til de fleste b\u00f8kene som er skrevet om emnet.
\nTilbake til virkeligheten
\nDette kvartal ble et wake-up-call for mange investorer. Mange har opplevd tap p\u00e5 10 prosent p\u00e5 f\u00e5 dager. Det er bare knapt ett \u00e5r siden, som sist var uro p\u00e5 finansmarked, og det sjokkert ogs\u00e5 en del investorer.
\nAksjetapene gir anledning til sp\u00f8rsm\u00e5let om ikke vi kunne ha forutsett den negative korreksjonen p\u00e5 aksjemarkedene? Svaret ligger i sannsynligheten.
\nMarkedet forteller deg ingenting
\nMen hjelper dramatiske skift i negativ eller positiv retning oss ikke til \u00e5 forutsi, noe som skjer i den neste m\u00e5neden?
\nN\u00e5r man unders\u00f8ker om det er sammenhenger mellom utbyttet i en m\u00e5ned og utbyttet i m\u00e5neden like etter, er svaret sl\u00e5ende ned:
\nDet er det ikke. Uansett om utbyttet har v\u00e6rt positivt eller negativt, sier det intet om utbyttet i den neste m\u00e5neden.
\nAksjer er i gjennomsnitt billige – og p\u00e5 det siste med attp\u00e5til 10 prosent rabatt. Men sannsynligheten for at aksjer skulle falle var\/er mindre enn normalt.
\nVi skal huske at P\/E (pris per inntjening) – niv\u00e5ene i dag stadig er under halvdelen av hva vi s\u00e5 under den siste aksjeboblen i \u00e5r 2000.
\nOg aksjer har, if\u00f8lge verdensaksjeindeksen, gitt 0 prosent i utbytter siden sommeren 1999 – samtidig med at inntjeningen i virksomheter er mer enn fordoblet i samme periode.
\nMange etterssp\u00f8r et klart svar p\u00e5 hva vi forventer av markedene p\u00e5 kort sikt, og det m\u00e5 jeg skuffe leserne: Hvis De m\u00f8ter en ekspert, som mener \u00e5 kunne svare p\u00e5 det, s\u00e5 er det to muligheter:
\nEksperten er uvitende
\nEksperten lyger.
\nN\u00e5r sannheten skal fram
\nDet var Einstein, som sa at rentes-rentes-formelen, var matematikks mest betydningsfulle, men som nr. 2 kommer «reversion to Mean» – eller popul\u00e6rt sagt at kursutviklingen snur tilbake til gjennomsnittet.
\nI grafen er visst aksjeutbyttet p\u00e5 danske aksjer fra 1950-2007. Som det sees, snur kursutviklingen alltid tilbake til den langsiktige trenden.
\nDette er det eneste, jeg kan si om kursutviklingen p\u00e5 aksjer. Hvis jeg sa annen, talte jeg mot bedre vitende.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Illusjonen om \u00e5 sl\u00e5 markedet p\u00e5 kort sikt lever. Men bare p\u00e5 lang sikt, kan vi med sannsynlighet si noe om kursutvikling. Den amerikanske \u00f8konomen John Kenneth Galbraith stilte opp engang hypotesen: Hvis en person fant et system, hvoretter han med bare 51 prosent sannsynlighet kunne forutsi kortsiktige markedsbevegelser, og handelskostnader var sm\u00e5, kunne denne […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[73],"tags":[],"class_list":["post-811","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aksjer"],"yoast_head":"\n