Det er alltid fornuftig \u00e5 spare opp. Hvis ikke hensynet til inflasjon, skatt og velferdsytelser p\u00e5byr noe annen.<\/p>\n
«Anser De det for fornuftig \u00e5 spare opp i den n\u00e5v\u00e6rende \u00f8konomiske situasjonen?»<\/p>\n
S\u00e5nn lyder den rask-talende stemmen i telefonen hvert m\u00e5ned hjemme hos 1500 dansker, typisk omkring spisetid, hvor det tradisjonelt er flest hjemme.<\/p>\n
Sp\u00f8rsm\u00e5lsstilleren er Danmarks Statistik, og sp\u00f8rsm\u00e5let er bare ett av 15, som inng\u00e5r i den s\u00e5kalte Forbruker-tillit-indikatoren – et omregnet tall, som kan si noe om danskenes syn p\u00e5 den \u00f8konomiske situasjonen.<\/p>\n
Og ikke minst utviklingen, om forbrukerne endrer syn i positiv eller negativ retning.<\/p>\n
Fornuft og f\u00f8lelse
Men hva skal man likevel svare p\u00e5 slik et bombardement av sp\u00f8rsm\u00e5l – midt mellom matlagning og klesvask?<\/p>\n
For det er da alltid fordelaktig \u00e5 spare opp, er det ikke? Jeg mener, det er da bedre \u00e5 ha en sparing enn ikke \u00e5 ha en sparing?!<\/p>\n
Bak det tilsynelatende absurde sp\u00f8rsm\u00e5let ligger det naturligvis en fornuftig forklaring: \u00d8konomer bruker begrepet’ realrente etter skatt’, som er det, som er tilbake p\u00e5 en investering, n\u00e5r skatt og inflasjon er trukket fra.<\/p>\n
Hvis dette utbyttet er negativt, er det i teorien ufornuftig \u00e5 spare opp. Pengene blir mindre verdt med tiden, og det kan bedre betale seg \u00e5 bruke pengene n\u00e5.<\/p>\n
Eksempel: Er renten 3 %, skatten omkring halvdelen herav og inflasjonen p\u00e5 2 % – ja, s\u00e5 er realrenten etter skatt negativ.<\/p>\n
Men hvor mange n\u00e5r like \u00e5 lage den kalkylen, mens potetene koker og det er ulvetime?<\/p>\n
Og er det overhodet et relevant sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 stille vanlige dansker? Regnestykket er lett for \u00f8konomer, s\u00e5 en god kalkulator vil lett kunne avl\u00f8se telefonen.<\/p>\n
Svaret hit er, at \u00f8konomene \u00f8nsker \u00e5 peile danskenes holdninger og f\u00f8lelser snarere enn de vil kontrollere om vi kan regne.<\/p>\n
Samspillsrammet sparing
Men hva n\u00e5, hvis en stor sparing g\u00e5r utover offentlige tilskudd?<\/p>\n
Ja, det er velkjent, at har man en stor sparing, f\u00e5r man ikke de samme pensjonsytelsene og tilskudd som pensjonist – som hvis man ingen sparing har.<\/p>\n
Sammenhengskraft, kaller politikere det, n\u00e5r de bredeste skuldrene skal b\u00e6re de tyngste byrdene.<\/p>\n
«Det kan ikke betale seg \u00e5 spare opp», lyder det n\u00e5 ofte borte over middagsborda. For hvorfor spare opp, hvis man kan la v\u00e6re og bli fors\u00f8rget av det offentlige?<\/p>\n
P\u00e5 det jevne…<\/p>\n
Opp til \u00e5rsskiftet fikk jeg det rituelle pensjon-magasinet fra banken. De anbefaler meg ikke \u00e5 l\u00e5ne til pensjonssparingen, fordi de potensielt h\u00f8yere utbetalingene vil p\u00e5virke folketrygden.<\/p>\n
Med andre ord – det kan ikke betale seg \u00e5 l\u00f8pe en risiko, det g\u00e5r bare utover velferdinnspr\u00f8ytingen.<\/p>\n
Og det til tross for at flere \u00f8konomer har lagt fram regneeksempel p\u00e5 at boligeiere med friverdi med fordel kan ta opp billige l\u00e5n med sikkerhet i huset, sette pengene p\u00e5 skattebegunstigede pensjonsordninger og investere pengene til et forventet utbytte, som overstiger l\u00e5nerenten. Til og med kan man bringe sin samlet risiko, da formuen n\u00e5 er fordelt p\u00e5 flere aktiva.<\/p>\n
Et slik knefall for middelm\u00e5digheten skal man led lenge etter i den ellers utl\u00e5nsivrige finanssektoren.<\/p>\n
Fornuftig eller ikke – jeg sparer opp!<\/strong><\/p>\n Hva kan vi bruke svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let til – fornuftig eller ufornuftig?<\/p>\n I andre land er tillit-indikatorene viktige for prisdannelsen p\u00e5 aksjesmarkedene: Her kan alene forventninger til forventningstallene flytte kursene.<\/p>\n Men de f\u00e6rreste dansken beregner nok realrenten etter skatt n\u00e5r de st\u00e5r over valget mellom \u00e5 kj\u00f8pe en vaskemaskin og \u00e5 spare pengene opp.<\/p>\n Jeg velger \u00e5 legge litt til side. Det er alltid vennlig \u00e5 ha en klatt \u00e5 falle tilbake p\u00e5 – med mindre man har de pene buksene p\u00e5!<\/p>\n Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det er alltid fornuftig \u00e5 spare opp. Hvis ikke hensynet til inflasjon, skatt og velferdsytelser p\u00e5byr noe annen. «Anser De det for fornuftig \u00e5 spare opp i den n\u00e5v\u00e6rende \u00f8konomiske situasjonen?» S\u00e5nn lyder den rask-talende stemmen i telefonen hvert m\u00e5ned hjemme hos 1500 dansker, typisk omkring spisetid, hvor det tradisjonelt er flest hjemme. Sp\u00f8rsm\u00e5lsstilleren er […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[33,288],"tags":[],"class_list":["post-814","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okonomi","category-spare-penger"],"yoast_head":"\n