Investorenes krav om stadig st\u00f8rre utbytter og reduksjon av virksomhetenes gjeldsniv\u00e5 er desidert skadelige. Det p\u00e5legger aksjon\u00e6rene un\u00f8dig beskatning og hemmer virksomhetenes langsiktige verdisvekst.
\nTil stor forundring handler aksjemarkedets investorer fortsatt ikke som aksjeinvestorer. Faktisk minner disse investorene mer om obligasjonsinvestorer. Fokus er rettet mot den neste utbyttebetalingen, som var det en rentebetaling.
\nVirksomheter, som investerer i fremtiden, straffes ub\u00f8nnh\u00f8rlig. Og ve den virksomheten som velger \u00e5 \u00f8ke gjeldsandelen for \u00e5 optimere de samlet finansieringskostnad.
\nDette investorslune har tvunget mange bedriftsledere over i skorttidsplanlegging, hvor utbytte og gjeldsreduksjon er blitt tidens mantra – fremfor optimering av den langsiktige forretningen.
\nFri oss for utbytte…
\nTidens mantra er h\u00f8yt utbytte. Utbyttets andel av cash flow har v\u00e6rt jevnt stigende de senere \u00e5rene. Umiddelbar en sympatisk handling.
\nProblemet ved denne l\u00f8sningen er bare, at n\u00e5r en virksomhet velger \u00e5 utbetale utbytte, p\u00e5tvinger den aksjon\u00e6ren en direkte beskatning….
\nkj\u00f8p aksjer tilbake
\nEn mer hensiktsmessig l\u00f8sning for aksjon\u00e6ren ville v\u00e6re, at virksomheten i stedet valgte utelukkende \u00e5 kj\u00f8pe aksjer tilbake.
\nResultatet for virksomheten ville bli det samme. Nemlig «utslodding» av overskytende penger.
\nFor den skattesplaget investoren ville det v\u00e6re en vesentlig mer intelligent metode, da det ikke framtvinger en kollektiv beskatning hos de eksisterende aksjon\u00e6rene….
\nog \u00f8k gjelden
\nVirksomheter befinner seg i en historisk sjelden situasjon. Inntjeningen har aldri v\u00e6rt h\u00f8yere og kvaliteten av balansene er av en sjelden god standard. Likevel er virksomheter underlagt tidens annen mantra – gjeldsreduksjon.
\nDet er velkjent innenfor finansiell teori, at en virksomhet ved \u00e5 kombinere egenkapital med frammedfinansiering (gjeld) innenfor rimelighetens grenser kan bringe virksomhetens samlet finansieringskostnader.
\nProblemet i dag er bare, at rimelighetens grenser er blitt til urimelighetens lave grenser. Og andelen av egenkapital i forhold til den samlet kapitalen har v\u00e6rt jevnt stigende de senere \u00e5rene.
\nDenne \u00f8velse var en naturlig konsekvens av aksjekrakket og den etterf\u00f8lgende forsiktigheten blant bedriftsledere og aksjeinvestorer.
\nMin vurdering er, at de b\u00f8rsnotert virksomheter under ett n\u00e5 har overskredet den optimale kombinasjonen av gjeld og egenkapital. Virksomhetenes inntjening er historisk h\u00f8y. Det betyr at de kan tillate seg \u00e5 b\u00e6re en tilsvarende lavere egenkapital uten \u00e5 sette forsiktighetsprinsippet over styr.
\nGjeld er godt
\nForsiktigheten blant bedriftsledere og investorer har betydd at mange selskap i dag har redusert sin gjeld for mye og dermed beveget seg vekk fra en mer optimal finansieringssammensetning.
\nIf\u00f8lge Nobel-prisvinnerne Miller og Modiglani er verdistigningen i virksomheten blant annet en konsekvens av at gjeldsfinansiering i regelen er billigere enn egenkapital. Det skyldes prim\u00e6rt at virksomheten oppn\u00e5r en skatterabatt p\u00e5 renteutgiften – ogs\u00e5 betegnet som «skatteskjoldet». Ingen eller for litt gjeld er derfor ganske enkelt for dyrt.
\nFokus skal til stadighet rettes mot virksomhetens langsiktige verdivekst. Investorene b\u00f8r oppfatte aksjeinvesteringer som et eierskap av en virksomhet. Det betyr at investor «eier» en andel av virksomhetens framtidige inntjening. S\u00f8ker investor derimot et h\u00f8yt stabilt utbytte, kan han i stedet overveie virksomhetsobligasjoner.
\nOverskudd skal brukes
\nDette kan gj\u00f8res p\u00e5 tre m\u00e5ter:
\n* Utslodding
\n* Investering
\n* Oppkj\u00f8p
\nDet eneste, vi som aksjon\u00e6rer krever, er, at disposisjonen:
\n* Styrker den langsiktige inntjeningsveksten
\n* Ikke p\u00e5legger oss en h\u00f8yere beskatning enn n\u00f8dvendig
\nAksjeinvestorer og b\u00f8rsnotert virksomheter lever i en tett forbinde symbiose – p\u00e5 godt og vondt. La oss i fellesskap fokusere p\u00e5 den langsiktige verdiskapelsen – og bringe den gjensidige utbytningen til opph\u00f8r.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Investorenes krav om stadig st\u00f8rre utbytter og reduksjon av virksomhetenes gjeldsniv\u00e5 er desidert skadelige. Det p\u00e5legger aksjon\u00e6rene un\u00f8dig beskatning og hemmer virksomhetenes langsiktige verdisvekst. Til stor forundring handler aksjemarkedets investorer fortsatt ikke som aksjeinvestorer. Faktisk minner disse investorene mer om obligasjonsinvestorer. Fokus er rettet mot den neste utbyttebetalingen, som var det en rentebetaling. Virksomheter, som […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[73],"tags":[],"class_list":["post-816","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aksjer"],"yoast_head":"\n