Investorer b\u00f8r sondre mellom det gode selskapet og den gode aksjen. Den gode aksjen er den, som stiger mest, og potensialet er st\u00f8rst i de d\u00e5rlige selskapene.
\nN\u00e5r man investerer innenfor en gitt bransje, finnes det b\u00e5de «gode» og «d\u00e5rlige» selskap.
\n* Det gode selskapet er typisk kjennetegnet ved \u00e5 v\u00e6re veldrevet med en dyktig ledelse, som historisk har levert flott resultat. Forventningene til de framtidige prestasjonene er slik ogs\u00e5 i top.
\n* Det d\u00e5rlige selskapet er derimot kjennetegnet ved d\u00e5rlige resultat, kanskje en d\u00e5rlig ledelse og viktigst av alt begrenset forventninger til framtiden.
\nDet er slik plass til markante forbedringer hos det d\u00e5rlige selskapet, mens det hos det veldrevet selskapet er vanskelig \u00e5 gj\u00f8re tingene mye bedre enn det, som i dag forventes.
\nDet «gode» selskapet er en «d\u00e5rlig» aksje
\nDet er en utbredt misforst\u00e5else, at det «gode» selskapet ogs\u00e5 er en «god» aksje. Om en aksje viser seg \u00e5 v\u00e6re en god eller d\u00e5rlig investering avhenger naturligvis av den prisen man skal betale for den i dag, og hva man kan selge den for i fremtiden.
\nDa forventningene til det gode selskapet allerede er i top, betales ogs\u00e5 en h\u00f8yere pris for dette selskapet, da de positive utsiktene allerede er avspeilt i kursen.
\nDa det samtidig er vanskelig \u00e5 gj\u00f8re tingene mye bedre enn i dag, blir veien til skuffelser kortere for det gode selskapet, hvorved usikkerheten omkring den framtidige salgskursen \u00f8kes.
\nFor det d\u00e5rlige selskapet er situasjonen den stikk motsatte. Som f\u00f8lge av d\u00e5rlige resultat er forventningene kj\u00f8rt i bunn, hvilket avspeiles i en lavere kj\u00f8pskurs i dag.
\nDe lavere forventningene betyr tilsvarende at det ikke skal mye til \u00e5 overraske markedet positiv, hvorved muligheten for framtidige kursstigninger \u00f8kes.
\nMiddelm\u00e5digheten truer
\nInvestorer b\u00f8r aldri betale en overpris for et godt selskap. \u00c5rsaken er, at over tid blir alle selskap innenfor samme bransje middelsm\u00e5dig: Det gode selskapets konkurransemessige fordelen svinner inn over tid, og konkurrentene haler inn.
\nOmvendt vil ledelsen hos det d\u00e5rlige selskapet iverksette nye initiativ for \u00e5 overleve, s\u00e5 hvis selskapet ikke er s\u00e5 uheldig \u00e5 g\u00e5 konkurs innen, vil det ofte bevege seg fra \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlig til middelm\u00e5dig.
\nOver tid finner det slik en viss utligning sted, s\u00e5 begge typer selskap blir gjennomsnittlige. \u00c5rsaken til denne konvergensen skal blant annet s\u00f8kes i ledelsens insentivsstruktur:
\nMens det hos ledelsen av det gode selskapet kan v\u00e6re en viss risiko for \u00e5 hvile p\u00e5 laurb\u00e6rene, er ledelsen hos det d\u00e5rlige selskapet pisket til \u00e5 snu skuten. Billedlig tala st\u00e5r de med kniven p\u00e5 strupen – greier de den ikke, mister de sine jobber og bonus.
\nD\u00e5rlige selskaps ledelser har dermed en meget sterk motivasjonsfaktor til \u00e5 iverksette nye tiltak, som kan f\u00e5 snudd utviklingen.
\nKj\u00f8p taperne
\nMed kunnskap om at b\u00e5de gode og d\u00e5rlige selskap over tid blir gjennomsnittlige, vil det v\u00e6re uintelligent \u00e5 betale mer for aksjer i gode selskap.
\nDerimot b\u00f8r man kj\u00f8pe aksjer i de d\u00e5rlige selskapene, hvor prisen er lav og potensialet for forbedringer er st\u00f8rre. Som investor b\u00f8r man alts\u00e5 sondre mellom gode selskap og gode aksjer.
\nEt velsdrevet selskap med en dyktig ledelse er ikke n\u00f8dvendigvis en god aksje. Den gode aksjen er den, som stiger mest, og her er potensialet i de d\u00e5rlige selskapene st\u00f8rst.
\nLommesfilosofi eller empiri?
\nAt det er fornuftig \u00e5 kj\u00f8pe «taper-aksjene» ble allerede dokumentert i 1985 i en amerikansk unders\u00f8kelse.
\nForfatterne bak viste, at man ved \u00e5 kj\u00f8pe de aksjene, som hadde greid seg d\u00e5rlig gjennom de siste 3 \u00e5rene og samtidig selge de aksjene som i samme periode hadde greid seg best, kunne oppn\u00e5 et ekstraordin\u00e6rt h\u00f8yt utbytte.
\nI tr\u00e5d med tankegangen om at de lavere forventningene til de d\u00e5rlige selskapene minsker risikoen for skuffelser, konkluderte forfatterne dessuten at «taper-aksjene» dessuten hadde en lavere risiko.
\nUnders\u00f8kelsens resultat er siden blitt bekreftet for andre land utover USA.
\nKonklusjonen er slik klar: Kj\u00f8p «taper-selskapene»!
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Investorer b\u00f8r sondre mellom det gode selskapet og den gode aksjen. Den gode aksjen er den, som stiger mest, og potensialet er st\u00f8rst i de d\u00e5rlige selskapene. N\u00e5r man investerer innenfor en gitt bransje, finnes det b\u00e5de «gode» og «d\u00e5rlige» selskap. * Det gode selskapet er typisk kjennetegnet ved \u00e5 v\u00e6re veldrevet med en dyktig […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[73],"tags":[],"class_list":["post-831","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aksjer"],"yoast_head":"\n