Man skal ikke grave etter gull, bore etter olje, finne opp genial programvare eller spekulere i verdipapirer og eiendommer. Nei, hvis man vil v\u00e6re rik, s\u00e5 skal man \u00e5pne en butikk. S\u00e5 skal man \u00e5pne en til. Og slik skal man bare fortsette, inntil man har masser av butikker. Vi kjenner metoden: Man skal gj\u00f8re som Mads Skjern.
\nBerlingske Nyhedsmagasin offentliggjorde p\u00e5 fredag sin \u00e5rlige liste over Danmarks rikeste. Mange av de store formuene p\u00e5 listen er basert p\u00e5 arv – og p\u00e5 rederier, oljeutvinning og industri. Det gjelder M\u00e6rsk Mc-Kinney M\u00f8llers milliarder, og de formuene som eies av familiene bak Lego, Danfoss og Grundfos.
\nMen de st\u00f8rste av de formuene som fremdeles tilh\u00f8rer f\u00f8rste generasjon – som er self made – kommer fra butikker. De er for eksempel tjent p\u00e5 salg av billig boligutstyr i Jysk-forretningene og av billig motekl\u00e6r fra Vero Moda og Jack & Jones og andre av Bestseller-k\u00e6dens butikker. Bestselger og Jysk tilh\u00f8rer henholdsvis Troels Holch Povlsen og
\nLars Larsen, som if\u00f8lge oppgj\u00f8ret begge er gode for et to-sifferet milliardbel\u00f8p.
\nHVOR ENTREPREN\u00d8RVIRKSOMHED, r\u00e5stoff, industri og rederier skapte fortidens store formuer, er detaljhandel blitt v\u00e5r tids mest opplagte vei til stor rikdom. Det er enda mer utpreget i andre land: I USA sitter familien Walton (som st\u00e5r bak supermarkedkjeden Wal-Mart) p\u00e5 en st\u00f8rre formue enn b\u00e5de Bill Gates og Warren Buffett.
\nDe st\u00f8rste tysker (og europeiske) formuer tilh\u00f8rer ikke de kjente familiene bak de store industrikonsernene, men Albrecht-br\u00f8drene, som har grunnlagt Aldi-kjeden, og Dieter Schwarz, som kontrollerer Lidl.
\nI Sverige m\u00e5 industridynastiene Wallenberg og Rausing (TetraPak) n\u00e5 se seg overhalt av familien Kamprad (Ikea) og Persson (Hennes & Mauritz). I det raskt ekspanderende spanske n\u00e6ringslivet har Amancio Ortega Gaona fra Inditex (Zara-kjeden) skapt den st\u00f8rste formuen. Selv i Russland haler de store detaljistenes formuer i disse \u00e5rene inn p\u00e5 de formuene som de velkjente oligarkene har skapt med utgangspunkt i olje og andre r\u00e5stoff. Og det er if\u00f8lge TV-stasjonen CNBC uttrykk for en avgj\u00f8rende endring av den m\u00e5ten, store formuer skapes p\u00e5 i Russland. Grunnleggeren av Russlands st\u00f8rste supermarkedkjede Pyatyorochka har for eksempel p\u00e5 et par \u00e5r firedoblet formuen sin til 7,5 milliarder kr.
\nI DANMARK HAR MANGE detaljkjeder i det siste \u00e5rets tid prestert en vekst, som l\u00f8per fra resten av n\u00e6ringslivet. Det er ikke bare god gang i Bestselger og Jysk. Ogs\u00e5 skovirksomhet Ecco, som i stigende grad selger gjennom egne butikker, t\u00f8yvirksomheten IC Companys samt m\u00f8belkjeden BoConcept vokser kraftig i utlandet og har store ambisjoner.
\nMen hva ligger bak de globale detaljistenes globale fremmarsjen?
\nJo, for det f\u00f8rste har det v\u00e6rt forbruksfest i deler av den vestlige verden – s\u00e6rlig i USA og Storbritannia – i de siste \u00e5rene. For det annet har de globale detaljistene i de siste ti \u00e5rene f\u00e5tt adgang til store nye forbrukergrupper i \u00d8st-Europa og Asia, hvor fremvoksende middelklasser p\u00e5 flere hundre millioner mennesker er blitt tiltrukket av det vestlige forbruksm\u00f8nstret. For det tredje er det skjedd en kraftig konsentrasjon i den vestlige detaljhandelen: De nye store formuene tilh\u00f8rer vinnerne – men det er ogs\u00e5 tapere i form av titusen av sm\u00e5 detaljister, som ikke har greid konkurransen. Det henger – for det fjerde – sammen med at stordriftsfordelene i nettopp detaljhandelen er blitt vesentlig st\u00f8rre i de senere \u00e5rene:
\n\u00c5PNE GRENSER samt mer effektiv global logistikk og IT har styrket de store detaljistene. Det betyr at de n\u00e5 kan finne konkurrerende leverand\u00f8rer overalt i verden og kan skifte utvalg i heseblesende tempo. Detaljistene forst\u00e5r n\u00e5 ofte forbrukernes handlem\u00f8nstre bedre enn selv de st\u00f8rste internasjonale produsentene av dagligvarer.
\nMan kan kanskje se en slags rettferdighet i at det n\u00e5 i s\u00e5 h\u00f8y grad er blitt dem som st\u00e5r i frontlinjen direkte overfor forbrukerne – dem som forst\u00e5r \u00e5 lokke flest kunder inn i butikken – som scorer de st\u00f8rste formuene.
\nMen man kan ogs\u00e5 n\u00f8ye seg med \u00e5 konstatere at det er skjedd et maktskifte i forholdet mellom produsenter og detaljgiganter. Det kan forbl\u00f8ffende tydelig bli lest p\u00e5 av listene over verdens rikeste mennesker.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Man skal ikke grave etter gull, bore etter olje, finne opp genial programvare eller spekulere i verdipapirer og eiendommer. Nei, hvis man vil v\u00e6re rik, s\u00e5 skal man \u00e5pne en butikk. S\u00e5 skal man \u00e5pne en til. Og slik skal man bare fortsette, inntil man har masser av butikker. Vi kjenner metoden: Man skal gj\u00f8re […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[20],"tags":[],"class_list":["post-887","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-valuta"],"yoast_head":"\n