{"id":926,"date":"2008-10-11T23:08:29","date_gmt":"2008-10-11T23:08:29","guid":{"rendered":"http:\/\/xn--lne-ula.priv.no\/?p=926"},"modified":"2018-09-09T23:09:48","modified_gmt":"2018-09-09T21:09:48","slug":"hva-er-opsjoner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/","title":{"rendered":"Hva er Opsjoner? Hva er en opsjon?"},"content":{"rendered":"<h3>Hva er en Opsjon?<\/h3>\n<p>En opsjon kan kort defineres som en rett til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge noe til<br \/>\nen fastsatt pris innen eller p\u00e5 et bestemt tidspunkt i fremtiden.<br \/>\nMan kan b\u00e5de kj\u00f8pe og utstede (eller selge) opsjoner. Kj\u00f8peren betaler<br \/>\nfor retten til \u00e5 benytte seg av opsjonen, mens utstederen mottar penger<br \/>\nfor \u00e5 forplikte seg til \u00e5 innfri opsjonen dersom kj\u00f8peren \u00f8nsker \u00e5<br \/>\nbenytte seg av den.<br \/>\nP\u00e5 Oslo B\u00f8rs handles det opsjoner p\u00e5 aksjer, dette er aksjeopsjoner.<br \/>\nOpsjoner som gir retten til \u00e5 kj\u00f8pe aksjer, kalles CALLer (eller<br \/>\nKJ\u00d8PSopsjoner), og opsjoner som gir retten til \u00e5 selge aksjer, kalles<br \/>\nPUTer (eller SALGSopsjoner).<br \/>\nDet handles ogs\u00e5 CALLer og PUTer p\u00e5 aksjeindeksen OBX, dette er<br \/>\ns\u00e5kalte indeksopsjoner. OBX-indeksen er sammensatt av de 25 mest<br \/>\nomsatte aksjene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og vil i stor grad f\u00f8lge bevegelsene til<br \/>\naksjemarkedet generelt eller den s\u00e5kalte hovedindeksen, OSEBX.<br \/>\nOBX-indeksen kan ikke kj\u00f8pes og selges p\u00e5 samme m\u00e5ten som aksjer,<br \/>\nog opsjoner p\u00e5 indeksen gir derfor rett til et kontantoppgj\u00f8r avregnet<br \/>\nsom om du hadde kj\u00f8pt eller solgt indeksen. Denne brosjyren vil<br \/>\nhovedsakelig fokusere p\u00e5 aksjeopsjoner.<\/p>\n<h3>GENERELT OM OPSJONER<\/h3>\n<h3>STANDARDISERING<\/h3>\n<p>Et fungerende opsjonsmarked krever at opsjonene har standardiserte<br \/>\nvilk\u00e5r. Det betyr at alle opsjoner i en opsjonsserie har de samme<br \/>\nvilk\u00e5rene, slik at investorene alltid vet eksakt hvilke rettigheter og<br \/>\nplikter som f\u00f8lger med opsjonene. Standardiseringen gj\u00f8r det mulig \u00e5<br \/>\nprise opsjonene i et opsjonsmarked slik at de kan v\u00e6re gjenstand for<br \/>\nl\u00f8pende handel. Vilk\u00e5rene bestemmer f\u00f8lgende:<br \/>\nUnderliggende<br \/>\nDen aksje eller aksjeindeks opsjonen gjelder. Hver opsjon, eller<br \/>\nopsjonskontrakt, gjelder normalt 100 underliggende enheter.<br \/>\nAksjederivater handles i blokker p\u00e5 10 kontrakter, mens det i indeksderivatene<br \/>\nkan handles en enkelt kontrakt. En investor som kj\u00f8per 10<br \/>\nCALLer til kr 6 pr aksje, m\u00e5 betale totalt kr 6.000, dvs. 10 opsjoner x 100<br \/>\nunderliggende aksjer x kr 6.<br \/>\nInnl\u00f8sningskursen<br \/>\nDen kursen kj\u00f8peren av opsjonen har rett til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge de<br \/>\nunderliggende aksjene til. Innl\u00f8sningskursene er bestemt p\u00e5 forh\u00e5nd<br \/>\nmed intervaller p\u00e5 omtrent 10 %.<br \/>\nBortfall<br \/>\nTidspunktet hvor rettighetene og pliktene ved opsjonen ikke lenger<br \/>\ngjelder. Aksjeopsjoner noteres normalt hver 3. m\u00e5ned og handles da<br \/>\nmed maksimalt 6 m\u00e5neders l\u00f8petid, mens indeksopsjoner noteres hver<br \/>\nm\u00e5ned og handles da med maksimalt 3 m\u00e5neders l\u00f8petid (l\u00f8petid er<br \/>\ntidsperioden frem til opsjonens bortfallsdag). Bortfallsdagen er normalt<br \/>\n3. torsdag i bortfallsm\u00e5neden.<\/p>\n<h3>HVORDAN REALISERE GEVINST ELLER TAP P\u00c5 OPSJONER?<\/h3>\n<p>Gevinst eller tap p\u00e5 opsjoner kan realiseres ved innl\u00f8sning, stengning<br \/>\neller bortfall.<br \/>\nInnl\u00f8sning<br \/>\nInnl\u00f8sning kan kun foretas av den som kj\u00f8per opsjoner. Kj\u00f8peren benytter<br \/>\nseg da av sin rett til \u00e5 kj\u00f8pe aksjer (CALL) eller selge aksjer (PUT). For<br \/>\naksjeopsjoner kan innl\u00f8sning skje n\u00e5r som helst i opsjonens l\u00f8petid,<br \/>\nmen er vanligst p\u00e5 eller umiddelbart f\u00f8r opsjonens bortfallsdag.<br \/>\nInnl\u00f8sning kan kun skje p\u00e5 kj\u00f8perens initiativ. Dersom en utsteder blir<br \/>\ninnl\u00f8st, vil pliktene ved opsjonen bortfalle etter at de er utf\u00f8rt.<br \/>\nStengning<br \/>\nB\u00e5de kj\u00f8per og utsteder av opsjoner kan n\u00e5r som helst i l\u00f8petiden realisere<br \/>\ngevinst eller tap ved \u00e5 stenge opsjonen. Dette gj\u00f8res ved at kj\u00f8peren av en<br \/>\nopsjon selger den i opsjonsmarkedet, eller at utstederen kj\u00f8per<br \/>\nopsjonen tilbake i markedet. Dette er den vanligste og enkleste m\u00e5ten \u00e5<br \/>\nrealisere gevinst eller tap p\u00e5.<br \/>\nBortfall<br \/>\nAksjeopsjoner kan innl\u00f8ses hver dag t.o.m. bortfallsdagen.<br \/>\nIndeksopsjoner vil kun bli innl\u00f8st automatisk p\u00e5 bortfallsdagen (dersom<br \/>\nde har verdi). Kj\u00f8perens rettigheter faller da bort og utstederen er ikke<br \/>\nlenger forpliktet i henhold til opsjonen.<\/p>\n<h3>CALL (KJ\u00d8PSOPSJON)<\/h3>\n<h3>KJ\u00d8P AV CALL<\/h3>\n<p>CALL-opsjoner p\u00e5 aksjer gir kj\u00f8peren retten til \u00e5 kj\u00f8pe de underliggende<br \/>\naksjene til avtalt innl\u00f8sningskurs frem t.o.m. bortfallsdagen.<br \/>\nDersom en investor tror at kursen p\u00e5 den underliggende aksjen skal stige i<br \/>\nl\u00f8pet av n\u00e6rmeste fremtid, kan han kj\u00f8pe CALLer. Stiger aksjen som<br \/>\nantatt, vil han kunne kj\u00f8pe aksjen billigere via opsjonsmarkedet enn i<br \/>\naksjemarkedet. Dette kan han gj\u00f8re ved \u00e5 innl\u00f8se opsjonene. Han<br \/>\nkrever da gjennom sin megler \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pe de underliggende aksjene til<br \/>\ninnl\u00f8sningskursen som da vil v\u00e6re lavere enn aksjekursen. Gevinsten<br \/>\nrealiseres ved \u00e5 selge aksjene med en gang i aksjemarkedet til en<br \/>\nh\u00f8yere kurs.<br \/>\nDen vanligste og mest effektive m\u00e5ten \u00e5 realisere opsjonsgevinsten p\u00e5<br \/>\ner allikevel \u00e5 selge opsjonene i opsjonsmarkedet. Premien, dvs kursen,<br \/>\np\u00e5 CALLene vil nemlig endre seg i samme retning som den underliggende<br \/>\naksjekursen. Dersom aksjekursen stiger, vil ogs\u00e5 CALLene stige i verdi,<br \/>\nog investoren vil dermed kunne selge CALLene til en h\u00f8yere kurs enn<br \/>\nhan betalte.<br \/>\nG\u00e5r det gal vei og aksjen faller, er det potensielle tapet begrenset til<br \/>\ninvesteringen, dvs. opsjonspremien. Derimot trenger ikke investoren<br \/>\nvente til CALLen blir verdil\u00f8s. Skj\u00f8nner han at det b\u00e6rer galt avsted,<br \/>\nkan han minimere tapet ved \u00e5 selge opsjonen i opsjonsmarkedet f\u00f8r den<br \/>\nmister all verdi.<br \/>\nI noen tilfeller er det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne en investor med motsatt<br \/>\nmarkedstro som er villig til \u00e5 utstede (kj\u00f8pe) de opsjonene en annen<br \/>\ninvestor \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe (utstede). Market makere i derivatmarkedet<br \/>\n(som gjerne handler ut fra andre motiver enn det en investor antas ha i<br \/>\neksemplene i denne brosjyren) g\u00e5r da gjerne inn \u00e5 kj\u00f8per eller utsteder<br \/>\nde opsjonene investorene \u00f8nsker. Market makernes funksjon er kort<br \/>\nbeskrevet i et senere avsnitt.<\/p>\n<h3>UTSTEDELSE AV CALL<\/h3>\n<p>Utstederen av CALL-opsjoner p\u00e5 aksjer er forpliktet til \u00e5 selge de<br \/>\nunderliggende aksjene til innl\u00f8sningskursen innen eller p\u00e5<br \/>\nbortfallsdagen dersom kj\u00f8peren benytter seg av opsjonen.<br \/>\nDen som utsteder eller selger CALLer tror at aksjekursen skal falle svakt<br \/>\neller holde seg p\u00e5 samme niv\u00e5 ut opsjonens l\u00f8petid. Ved \u00e5 utstede en<br \/>\nCALL mottar investoren opsjonspremien og oppn\u00e5r dermed muligheten<br \/>\ntil avkastning i et stille eller fallende marked. Utstederen har derimot<br \/>\nplikt til \u00e5 oppfylle vilk\u00e5rene ved opsjonen dersom opsjonen blir innl\u00f8st<br \/>\nav kj\u00f8peren. Dvs. at dersom opsjonene blir innl\u00f8st, m\u00e5 utstederen selge<br \/>\nde underliggende aksjene til innl\u00f8sningskursen. Hvis investoren ikke<br \/>\neier aksjene, m\u00e5 de f\u00f8rst kj\u00f8pes i aksjemarkedet og s\u00e5 selges til<br \/>\ninnl\u00f8sningskursen.<br \/>\nTapet som kan oppst\u00e5 for utstederen er tiln\u00e6rmet ubegrenset, fordi<br \/>\naksjen teoretisk sett kan stige uendelig h\u00f8yt. P\u00e5 grunn av denne<br \/>\nrisikoen, er en utsteder n\u00f8dt til \u00e5 stille sikkerhet for sine forpliktelser<br \/>\nslik at avtalen er sikret oppfyllelse. Utstederen har dog alltid mulighet<br \/>\ntil \u00e5 stenge sin posisjon ved \u00e5 kj\u00f8pe tilbake opsjonen i markedet f\u00f8r<br \/>\ntapet blir for stort.<br \/>\nAvkastningskurven til en utstedt CALL er et eksakt speilbilde av en<br \/>\nkj\u00f8pt CALL. En investor som eier 1000 ABC-aksjer, tror at aksjen<br \/>\nvil st\u00e5 stille eller falle litt fra dagens kurs p\u00e5 kr 70. Han utsteder<br \/>\nderfor 10 ABC70CALL, dvs. CALLer med innl\u00f8sningkurs 70, og<br \/>\nforplikter seg dermed til \u00e5 selge 1000 ABC-aksjer til kr 70 dersom<br \/>\nopsjonene blir innl\u00f8st. For dette mottar han opsjonspremien p\u00e5 kr<br \/>\n4 pr aksje eller totalt kr 4.000.<br \/>\nDersom kursen p\u00e5 ABC-aksjen er under 70 p\u00e5 bortfallsdagen vil<br \/>\nikke opsjonene bli innl\u00f8st, fordi aksjene kan kj\u00f8pes billigere i<br \/>\naksjemarkedet. Opsjonene vil da bortfalle verdil\u00f8se og utstederen<br \/>\nf\u00e5r beholde den mottatte opsjonspremien p\u00e5 kr 4.000.<br \/>\nP\u00e5 aksjekurser over 70 vil opsjonene bli innl\u00f8st og utstederen m\u00e5<br \/>\nselge aksjene sine til kr 70. P\u00e5 aksjekurser mellom 70 og 74, vil<br \/>\nutstederen fremdeles beholde deler av opsjonspremien og vil<br \/>\ns\u00e5ledes ikke tape penger selv om han blir innl\u00f8st.<br \/>\nP\u00e5 aksjekurser over 74 vil han tape p\u00e5 sin investering, fordi aksjene<br \/>\ner mer verdt i aksjemarkedet enn det han m\u00e5 selge dem for.<br \/>\nTapet blir da forskjellen mellom aksjenes kj\u00f8ps- og salgskurs<br \/>\nfratrukket den mottatte opsjonspremien. Tapet som potensielt kan<br \/>\noppst\u00e5, er ubegrenset.<br \/>\nInvestoren kan realisere gevinst eller tap f\u00f8r bortfall hvis han er<br \/>\nusikker p\u00e5 utviklingen og derfor \u00f8nsker \u00e5 bli kvitt forpliktelsene<br \/>\nknyttet til opsjonene. Hvis ABC-aksjen \u00e9n uke etter utstedelsen av<br \/>\nopsjonene st\u00e5r i kr 75, vil premien p\u00e5 hver CALL ha steget til<br \/>\nomtrent kr 7. Han aner at den underliggende aksjen kan stige<br \/>\nenda mer og vil derfor realisere tapet f\u00f8r det blir st\u00f8rre.<br \/>\nInvestoren kj\u00f8per da tilbake opsjonene i markedet til kr 7 pr aksje<br \/>\nog realiserer dermed et tap p\u00e5 kr 3.000, dvs. den mottatte<br \/>\nopsjonspremien p\u00e5 kr 4.000 fratrukket utlegget p\u00e5 kr 7.000 for \u00e5<br \/>\nkj\u00f8pe opsjonene tilbake.<\/p>\n<h3>PUT (SALGSOPSJON)<\/h3>\n<h3>KJ\u00d8P AV PUT<\/h3>\n<p>PUT-opsjoner gir kj\u00f8peren rett til \u00e5 selge de underliggende aksjene til<br \/>\ninnl\u00f8sningskursen innen eller p\u00e5 bortfallsdagen.<br \/>\nDersom en investor tror at aksjen skal falle i n\u00e6rmeste fremtid, kan han<br \/>\nkj\u00f8pe PUTer. Faller aksjen som antatt, vil han kunne selge aksjen dyrere<br \/>\nvia opsjonsmarkedet enn i aksjemarkedet. Dette kan han gj\u00f8re ved \u00e5<br \/>\ninnl\u00f8se opsjonene. Han krever da gjennom sin megler \u00e5 f\u00e5 selge de<br \/>\nunderliggende aksjene til innl\u00f8sningskursen, som p\u00e5 det tidspunktet vil<br \/>\nv\u00e6re h\u00f8yere enn markedskursen. Dersom han ikke allerede eier<br \/>\naksjene, kan han realisere gevinsten ved \u00e5 kj\u00f8pe aksjene i<br \/>\naksjemarkedet for s\u00e5 straks \u00e5 selge dem til den h\u00f8yere<br \/>\ninnl\u00f8sningskursen.<br \/>\nImidlertid vil investoren som regel realisere gevinsten ved \u00e5 selge<br \/>\nPUTen i opsjonsmarkedet til en h\u00f8yere kurs enn den han betalte.<br \/>\nPremien p\u00e5 PUTen vil nemlig endre seg i motsatt retning av den<br \/>\nunderliggende aksjekursen. Faller aksjen, stiger PUTen i verdi og<br \/>\nomvendt.<br \/>\nDet potensielle tapet ved kj\u00f8p av PUTer er ogs\u00e5 begrenset til<br \/>\nopsjonspremien. Derimot kan investoren selge PUTen i<br \/>\nopsjonsmarkedet f\u00f8r opsjonen blir verdil\u00f8s. Han kan dermed realisere<br \/>\ntapet f\u00f8r det blir for stort.<\/p>\n<h3>UTSTEDELSE AV PUT<\/h3>\n<p>Utstederen av PUT-opsjoner p\u00e5 aksjer er forpliktet til \u00e5 kj\u00f8pe de<br \/>\nunderliggende aksjene til innl\u00f8sningskursen innen eller p\u00e5<br \/>\nbortfallsdagen, dersom kj\u00f8peren benytter seg av opsjonen.<br \/>\nUtstederen av PUTer tror at aksjekursen skal stige svakt eller holde seg p\u00e5<br \/>\nsamme niv\u00e5 ut opsjonens l\u00f8petid. Ved \u00e5 utstede en PUT mottar investoren<br \/>\nen opsjonspremie og oppn\u00e5r dermed muligheten til avkastning i et stille<br \/>\neller stigende marked. Til gjengjeld har utstederen plikt til \u00e5 kj\u00f8pe de<br \/>\nunderliggende aksjene til innl\u00f8sningskursen dersom PUTen skulle bli<br \/>\ninnl\u00f8st. Hvis PUTen ikke blir innl\u00f8st, vil den bortfalle verdil\u00f8s og<br \/>\nutstederen beholder dermed opsjonspremien.<br \/>\nDet maksimale tapet utstederen risikerer oppst\u00e5r dersom aksjen faller<br \/>\ns\u00e5 mye at den blir verdil\u00f8s. Han er da forpliktet til kj\u00f8pe aksjer som i<br \/>\nrealiteten er verdil\u00f8se og tapet avhenger dermed av st\u00f8rrelsen p\u00e5<br \/>\ninnl\u00f8sningskursen. Utstederen kan derimot stenge posisjonen ved \u00e5<br \/>\nkj\u00f8pe tilbake opsjonen i opsjonsmarkedet f\u00f8r tapet blir for stort.<br \/>\nAvkastningskurven til en utstedt PUT er et eksakt speilbilde av en<br \/>\nkj\u00f8pt PUT. En investor som tror at aksjen vil st\u00e5 stille eller stige<br \/>\nlitt fra dagens kurs p\u00e5 kr 70, utsteder 10 ABC70PUT, dvs. PUTer<br \/>\nmed innl\u00f8sningskurs 70. Han forplikter seg dermed til \u00e5 kj\u00f8pe<br \/>\n1000 ABC-aksjer til kr 70 dersom opsjonene blir innl\u00f8st. For dette<br \/>\nmottar han opsjonspremien p\u00e5 kr 3 pr aksje eller totalt kr 3.000.<br \/>\nDersom kursen p\u00e5 ABC-aksjen er over 70 p\u00e5 bortfallsdagen vil<br \/>\nikke opsjonene bli innl\u00f8st, fordi kj\u00f8peren av PUTene kan selge<br \/>\naksjene dyrere i aksjemarkedet. Utstederen f\u00e5r dermed beholde<br \/>\nden mottatte opsjonspremien p\u00e5 kr 3.000.<br \/>\nP\u00e5 aksjekurser under 70 vil PUTene bli innl\u00f8st. Mellom 67 og 70 vil<br \/>\nutstederen m\u00e5tte kj\u00f8pe aksjene dyrere enn i aksjemarkedet, men<br \/>\np\u00e5 grunn av den mottatte opsjonspremien vil kun gevinsten bli<br \/>\nredusert. Tap vil f\u00f8rst oppst\u00e5 p\u00e5 aksjekurser under 67.<br \/>\nDersom den underliggende aksjen mot utstederens formodning<br \/>\nfaller til kr 60 to uker etter at PUTene ble utstedt, kan investoren<br \/>\nvelge \u00e5 realisere tapet for \u00e5 avverge at det blir st\u00f8rre. Premien p\u00e5<br \/>\nPUTene vil da ha steget til omtrent kr 10. Ved \u00e5 kj\u00f8pe tilbake<br \/>\nPUTene i opsjonsmarkedet, vil utstederen realisere et tap p\u00e5 kr 7<br \/>\npr aksje eller totalt kr 7.000. Dette fremkommer ved \u00e5 ta den<br \/>\nmottatte opsjonspremien p\u00e5 kr 3.000 fratrukket utlegget p\u00e5 kr<br \/>\n10.000 for \u00e5 kj\u00f8pe tilbake opsjonen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hva er en Opsjon? En opsjon kan kort defineres som en rett til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge noe til en fastsatt pris innen eller p\u00e5 et bestemt tidspunkt i fremtiden. Man kan b\u00e5de kj\u00f8pe og utstede (eller selge) opsjoner. Kj\u00f8peren betaler for retten til \u00e5 benytte seg av opsjonen, mens utstederen mottar penger for \u00e5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[73],"tags":[],"class_list":["post-926","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aksjer"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v27.4 - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-wordpress\/ -->\n<title>Hva er Opsjoner? Hva er en opsjon? &#187; WF Finans<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Hva er Opsjoner? Hva er en opsjon? &#187; WF Finans\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Hva er en Opsjon? En opsjon kan kort defineres som en rett til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge noe til en fastsatt pris innen eller p\u00e5 et bestemt tidspunkt i fremtiden. Man kan b\u00e5de kj\u00f8pe og utstede (eller selge) opsjoner. Kj\u00f8peren betaler for retten til \u00e5 benytte seg av opsjonen, mens utstederen mottar penger for \u00e5 [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"WF Finans\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2008-10-11T23:08:29+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2018-09-09T21:09:48+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"admin3\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"admin3\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"10 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hva-er-opsjoner\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hva-er-opsjoner\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"admin3\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"headline\":\"Hva er Opsjoner? Hva er en opsjon?\",\"datePublished\":\"2008-10-11T23:08:29+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:09:48+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hva-er-opsjoner\\\/\"},\"wordCount\":1958,\"articleSection\":[\"Aksjer\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hva-er-opsjoner\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hva-er-opsjoner\\\/\",\"name\":\"Hva er Opsjoner? Hva er en opsjon? &#187; WF Finans\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2008-10-11T23:08:29+00:00\",\"dateModified\":\"2018-09-09T21:09:48+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hva-er-opsjoner\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hva-er-opsjoner\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/hva-er-opsjoner\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Hva er Opsjoner? Hva er en opsjon?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/\",\"name\":\"WF Finans\",\"description\":\"Finansnyheter\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf\",\"name\":\"admin3\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/finans\\\/author\\\/admin3\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Hva er Opsjoner? Hva er en opsjon? &#187; WF Finans","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Hva er Opsjoner? Hva er en opsjon? &#187; WF Finans","og_description":"Hva er en Opsjon? En opsjon kan kort defineres som en rett til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge noe til en fastsatt pris innen eller p\u00e5 et bestemt tidspunkt i fremtiden. Man kan b\u00e5de kj\u00f8pe og utstede (eller selge) opsjoner. Kj\u00f8peren betaler for retten til \u00e5 benytte seg av opsjonen, mens utstederen mottar penger for \u00e5 [&hellip;]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/","og_site_name":"WF Finans","article_published_time":"2008-10-11T23:08:29+00:00","article_modified_time":"2018-09-09T21:09:48+00:00","author":"admin3","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"admin3","Ansl. lesetid":"10 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/"},"author":{"name":"admin3","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"headline":"Hva er Opsjoner? Hva er en opsjon?","datePublished":"2008-10-11T23:08:29+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:09:48+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/"},"wordCount":1958,"articleSection":["Aksjer"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/","name":"Hva er Opsjoner? Hva er en opsjon? &#187; WF Finans","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website"},"datePublished":"2008-10-11T23:08:29+00:00","dateModified":"2018-09-09T21:09:48+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/hva-er-opsjoner\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Hva er Opsjoner? Hva er en opsjon?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/","name":"WF Finans","description":"Finansnyheter","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/#\/schema\/person\/772e8a24610a98ede823a0fdd3db11cf","name":"admin3","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/author\/admin3\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/926","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=926"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/926\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12722,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/926\/revisions\/12722"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=926"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=926"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/finans\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=926"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}