Opsjonens verdi er til enhver tid lik kursen p\u00e5 opsjonen i opsjonsmarkedet.
\nKursen p\u00e5 opsjonen, dvs. opsjonspremien, best\u00e5r av to deler; realverdi
\nog tidsverdi.
\nOpsjonens realverdi bestemmes av forskjellen mellom innl\u00f8sningskursen
\nog aksjekursen. Realverdien er opsjonens indre verdi og er minsteprisen
\nen investor m\u00e5 betale for opsjonen. For en CALL er realverdien til enhver
\ntid lik aksjekursen minus innl\u00f8sningskursen, mens realverdien for en PUT
\ner innl\u00f8sningskursen minus aksjekursen. Fordi opsjonen enten har verdi
\neller er verdil\u00f8s, kan realverdien aldri bli negativ. Dersom opsjonen har
\nverdi p\u00e5 bortfallsdagen, er dette kun realverdi.
\nAksjekursen p\u00e5 den underliggende aksjen er 80 p\u00e5 et gitt
\ntidspunkt. For en CALL med innl\u00f8sningskurs 70, er realverdien kr
\n10. CALLen vil da koste minimum kr 10. For en tilsvarende PUT
\nmed innl\u00f8sningskurs 70 er realverdien lik null fordi den aldri kan
\nv\u00e6re negativ.
\nOpsjonens tidsverdi er opsjonsverdien utover realverdien, dvs. forskjellen
\nmellom realverdi og opsjonens markedskurs. Denne verdien reflekterer
\nmarkedets prising av investorens sjanser til \u00e5 tjene penger p\u00e5 opsjonen
\ninnen bortfall. Tidsverdien er st\u00f8rst i begynnelsen og reduseres mer og
\nmer ettersom bortfall n\u00e6rmer seg. Fallet i tidsverdien akselererer n\u00e5r
\ndet er kort tid igjen av l\u00f8petiden og p\u00e5 bortfallsdagen er den lik null. Hvis
\nopsjonen da har verdi, er dette kun realverdi.
\nI aksjemarkedet st\u00e5r ABC-aksjen i 70. CALLer p\u00e5 ABC-aksjen med
\ninnl\u00f8sningskurs 60 og med bortfall om 3 m\u00e5neder er priset til kr
\n15. Realverdien er da kr 10, mens tidsverdien er kr 5. CALLer med
\ninnl\u00f8sningskurs 80 koster p\u00e5 samme tidspunkt kr 2,50. Fordi
\ndenne opsjonen ikke har noe realverdi, reflekterer premien kun
\ntidsverdien.<\/p>\n
Som i alle andre markeder har tilbud og ettersp\u00f8rsel stor betydning for
\nopsjonsprisingen. Dersom et selskap gj\u00f8r det d\u00e5rlig og mange av den
\ngrunn tror at aksjen vil falle i verdi, vil opsjonsinvestorene kj\u00f8pe PUTer
\neller utstede CALLer. Resultatet blir at prisen p\u00e5 PUTene presses opp,
\nmens CALLene faller i verdi. Det samme vil skje hvis alle tror det
\nmotsatte vil skje, nemlig at aksjen vil stige. Da vil prisen p\u00e5 CALLene
\npresses opp, mens PUTene vil bli billigere. Opsjonenes implisitte
\nvolatilitet (som omtales i senere avsnitt) vil gi et inntrykk av forholdet
\nmellom tilbud og ettersp\u00f8rsel.<\/p>\n
Opsjonens realverdi bestemmes av forskjellen mellom innl\u00f8sningskursen
\nog aksjekursen. Realverdien, og dermed opsjonspremien,
\np\u00e5virkes derfor av bevegelser i aksjekursen.
\nInnl\u00f8sningskursen
\nP\u00e5 Oslo B\u00f8rs noteres det b\u00e5de CALLer og PUTer med flere ulike
\ninnl\u00f8sningskurser. Valg av innl\u00f8sningskurs avhenger blant annet av
\ninvestorens forventninger til aksjen og hvor mye han er villig til \u00e5 investere.
\nDersom investoren tror p\u00e5 oppgang, kan han kj\u00f8pe CALLer. Jo lavere
\ninnl\u00f8sningskurs han velger p\u00e5 CALLene, desto h\u00f8yere er realverdien.
\nF\u00f8lgelig er ogs\u00e5 opsjonspremien h\u00f8yere. Opsjonspremien blir lavere jo
\nh\u00f8yere innl\u00f8sningskursen er. Fordelen ved \u00e5 legge ut litt mer for en
\nlavere innl\u00f8sningskurs, er at opsjonens verdi vil f\u00f8lge aksjekursen i
\nomtrent samme forhold. Dvs. at hvis aksjekursen stiger kr 1, s\u00e5 vil
\nprisen p\u00e5 opsjonen ogs\u00e5 stige med omtrent kr 1. Jo h\u00f8yere
\ninnl\u00f8sningskurs, desto mindre er sammenhengen mellom bevegelser i
\naksjekursen og opsjonspremien.
\nDet motsatte er tilfelle for PUTer. Jo h\u00f8yere innl\u00f8sningskurs, desto
\ndyrere har man rett til \u00e5 selge de underliggende aksjene. PUTer med
\nh\u00f8y innl\u00f8sningskurs koster derfor mer og bevegelser i den
\nunderliggende aksjekursen vil da avspeiles i opsjonspremien i omtrent
\nsamme forhold. Faller aksjen, stiger verdien av PUTen omtrent
\ntilsvarende. Jo lavere innl\u00f8sningskurs, desto mindre er sammenhengen
\nmellom bevegelser i aksjekursen og opsjonspremien.
\nDelta, som er et m\u00e5l p\u00e5 opsjonens \u201dkursf\u00f8lsomhet\u201d, uttrykker hvor mye
\nopsjonskursen endrer seg n\u00e5r aksjekursen endrer seg med kr 1. For
\nCALLer varierer deltaverdien mellom 0 og 1, mens den for PUTer ligger
\nmellom -1 og 0. Har opsjonen en delta p\u00e5 1 eller -1 og aksjekursen
\nendrer seg med kr 1, vil opsjonskursen endres med kr 1. Som en
\ntommelfingerregel kan man si at opsjoner med innl\u00f8sningskurs omtrent
\nlik aksjekursen, eller s\u00e5kalte at-the-money opsjoner, vil forandre seg ca
\n50 \u00f8re for hver krone aksjen endrer seg. Opsjoner med realverdi, eller
\ns\u00e5kalte in-the-money opsjoner har h\u00f8yere delta, mens opsjoner uten
\nrealverdi, dvs. out-of-the-money opsjoner, har lavere delta.<\/p>\n
Opsjonspremien er h\u00f8yere desto lenger tid det er til bortfall. Grunnen til
\ndette er at sjansene for at opsjonen skal gi gevinst, er st\u00f8rre jo lenger
\nden varer.
\nForventninger om kursbevegelser i underliggende
\nOpsjonene er dyrere, desto h\u00f8yere forventningene er til svingninger,
\neller volatilitet, i den underliggende aksjen. Grunnen til dette er at
\nsjansene er st\u00f8rre for at opsjonen skal gi gevinst hvis aksjen svinger
\nmye.<\/p>\n
I tillegg til opsjonspremien, m\u00e5 investoren ogs\u00e5 betale avgifter ved hver
\ntransaksjon. Avgiftene blir betalt samtidig med opsjonspremien og
\nfordeles s\u00e5 mellom Oslo B\u00f8rs, NOS og megleren. Til enhver tid
\ngjeldende handels- og clearingavgifter finnes p\u00e5 www.oslobors.no
\nunder derivatregelverket, mens megler m\u00e5 kontaktes for til enhver tid
\ngjeldende meglerhonorar.
\nSIKKERHET VED UTSTEDELSE AV OPSJONER
\nDersom investoren utsteder opsjoner, vil han motta penger. Han
\nforplikter seg ogs\u00e5 til \u00e5 oppfylle vilk\u00e5rene ved opsjonene dersom
\nmotparten \u00f8nsker \u00e5 innl\u00f8se. Clearingsentralen NOS garanterer for at
\nalle opsjonsavtaler blir oppfylt og krever at investoren stiller sikkerhet
\nfor de forpliktelsene han har som utsteder. Sikkerhetsstillelsen kan
\nv\u00e6re i form av kontanter p\u00e5 en bankkonto, pantsatte aksjer,
\nstatsobligasjoner, garantier og\/eller derivater som er registrert p\u00e5
\ninvestorens konto i VPS. NOS overv\u00e5ker sikkerhetskravene og p\u00e5ser at
\nde er overholdt til enhver tid. Megleren vil holde opsjonsinvestoren
\ninformert om sikkerhetskravet, og s\u00f8rger for at utstederen oppfyller de
\nn\u00f8dvendige sikkerhetskravene. Detaljerte regler for sikkerhetsstillelse
\nkan f\u00e5s ved henvendelse til NOS.
\nKOMBINASJONER
\nVed \u00e5 kombinere forskjellige opsjoner kan en investor oppn\u00e5 en
\navkastning som svarer til hans forventninger og \u00f8nsket risikoniv\u00e5.
\nPraktisk talt enhver forventning kan «oversettes» til en kombinasjon av
\nopsjoner og aksjer som gir investoren en positiv avkastning hvis
\nforventningen innfris. Disse kombinasjonene kan v\u00e6re mer eller mindre
\nkompliserte og omfattende. Imidlertid skiller enkelte kombinasjoner
\nseg ut som mer anvendbare og dermed mer popul\u00e6re enn andre. De
\nulike kombinasjonene kan grovt sett inndeles ut fra motiver om
\nspekulasjon, sikring eller s\u00e5kalt arbitrasje.<\/p>\n
Den enkleste m\u00e5ten \u00e5 spekulere p\u00e5 er \u00e5 kj\u00f8pe eller utstede opsjoner p\u00e5
\nbakgrunn av forventninger til bevegelsene i den underliggende aksjen.
\nUtstedelse av opsjoner kan som tidligere indikert, v\u00e6re risikabelt fordi
\ndet potensielle tapet er tiln\u00e6rmet ubegrenset. Investoren kan imidlertid
\nbegrense denne risikoen ved \u00e5 kombinere kj\u00f8p og utstedelse av opsjoner.
\nHan kan dermed redusere sin risiko for tap, men m\u00e5 p\u00e5 den annen side
\noppgi noe av den potensielle gevinsten. De mest aktuelle
\nkombinasjonene for spekulasjon med redusert risiko og begrenset
\ngevinstpotensialet er bullspread, bearspread, straddle og strangle.
\nBULLSPREAD
\nEn bullspread gj\u00f8res dersom investor har tro p\u00e5 en begrenset oppgang i
\nden underliggende aksjen («bull» symboliserer oppgang). Med «spread»
\nmenes at investoren foretar samtidig kj\u00f8p og utstedelse av enten CALLereller
\nPUTer.
\nDersom en investor tror at en aksje skal stige, kan han kj\u00f8pe en CALL.
\nHan tror derimot at stigningspotensialet er for begrenset til \u00e5 forsvare
\npremieutlegget for en at-the-money CALL, dvs. hvor innl\u00f8sningskursen
\ner tiln\u00e6rmet lik aksjekursen. Han gj\u00f8r derfor en bullspread. Dette
\ninneb\u00e6rer at han utsteder en CALL med h\u00f8yere innl\u00f8sningskurs enn
\nden CALLen han samtidig kj\u00f8per. Fordi den utstedte CALLen vil v\u00e6re
\nbilligere, vil han fremdels ha et nettoutlegg. Investoren trenger ikke
\nstille sikkerhet for den utstedte CALLen, fordi den oppveies av den
\nkj\u00f8pte CALLen som har lavere innl\u00f8sningskurs. Som det fremg\u00e5r av
\nposisjonens avkastningskurve, vil en bullspread ha et begrenset
\npotensial b\u00e5de for gevinst og tap.
\nABC-aksjen st\u00e5r i kr 92, og samtidig koster ABC90CALL og
\nABC100CALL (CALLer p\u00e5 ABC-aksjen med innl\u00f8sningskurs 90 og
\n100) med bortfall i desember henholdsvis kr 9 og kr 5. Fordi
\ninvestoren tror p\u00e5 en moderat oppgang i ABC-aksjen, gj\u00f8r han en
\nbullspread, dvs. kj\u00f8per ABC90CALL og samtidig utsteder
\nABC100CALL. Nettoutlegget blir kr 4 for denne bullspreaden.
\nFaller aksjen under kr 90, vil begge opsjonene bortfalle verdil\u00f8se.
\nInvestoren har da tapt kr 9 p\u00e5 den kj\u00f8pte CALLen samtidig som
\nden utstedte CALLen ikke vil bli innl\u00f8st av motparten. Han kan
\ndermed redusere sitt tap med den mottatte opsjonspremien p\u00e5 kr
\n5. Investorens maksimale nettotap vil bli det han betalte for
\nbullspreaden, dvs. kr 4 pr aksje, som er mindre enn om han kun
\nhadde kj\u00f8pt ABC90CALL.
\nP\u00e5 aksjekurser mellom 90 og 100, vil investoren innl\u00f8se den
\nkj\u00f8pte CALLen og samtidig beholde den mottatte opsjonspremien
\np\u00e5 den utstedte. Break even for hele posisjonen, dvs. den
\naksjekursen hvor investoren verken tjener eller taper p\u00e5
\ninvesteringen, oppst\u00e5r ved en aksjekurs p\u00e5 94. Tapet p\u00e5 den kj\u00f8pte
\nCALLen vil da oppveies av gevinsten p\u00e5 den utstedte.
\nDersom ABC-kursen p\u00e5 bortfallsdagen er over 100, vil investoren
\nfremdeles innl\u00f8se den kj\u00f8pte CALLen. Derimot vil den utstedte
\nCALLen bli innl\u00f8st mot ham. Imidlertid vil gevinsten p\u00e5 ABC90CALL
\nv\u00e6re st\u00f8rre enn tapet p\u00e5 den utstedte ABC100CALL. Nettogevinsten
\nvil dermed flate ut og bli den samme uansett hvor mye aksjen
\nstiger. Den maksimale gevinsten ved innl\u00f8sning av begge opsjonene
\nvil v\u00e6re differansen mellom innl\u00f8sningskursene fratrukket
\nnettoutlegget for kombinasjonen, dvs. kr 6 pr aksje (100-90-4).
\nSelvf\u00f8lgelig kan investoren stenge kombinasjonen f\u00f8r bortfall for \u00e5
\nrealisere tap eller gevinst. Kombinasjonen kan ogs\u00e5 justeres slik at
\ninvestorens posisjon svarer til nye forventninger om markedet. For en
\nmer grundig innf\u00f8ring i kombinasjoner og strategier henvises det til
\nspesialbrosjyren \u201dStrategier\u201d, utgitt av Oslo B\u00f8rs og NOS.
\nEn bullspread kan ogs\u00e5 gj\u00f8res med PUTer. I likhet med en bullspread
\nmed CALLer, inneb\u00e6rer en bullspread med PUTer utstedelse av en PUT
\nmed h\u00f8yere innl\u00f8sningskurs enn den som kj\u00f8pes.
\nAvkastningskurven vil v\u00e6re identisk med en bullspread i CALLer.
\nForskjellen er at med PUTer vil investoren motta penger, fordi den
\nutstedte PUTen er mer verdt enn den kj\u00f8pte. Investoren m\u00e5 derfor stille
\nsikkerhet for sine forpliktelser. Av den grunn gj\u00f8res ikke bullspreads
\nlike ofte med PUTer som med CALLer.<\/p>\n
En bearspread gj\u00f8res dersom investoren har tro p\u00e5 en begrenset nedgang i
\nden underliggende aksjen («bear» symboliserer nedgang).
\nDersom en investor tror at en aksje skal falle, kan han kj\u00f8pe en PUT.
\nDenne vil som kjent stige i verdi hvis den underliggende aksjen faller.
\nHan tror derimot at fallpotensialet er for begrenset til \u00e5 forsvare
\npremieutlegget for en at-the-money PUT, dvs. hvor innl\u00f8sningskursen
\ner tiln\u00e6rmet lik aksjekursen. Han gj\u00f8r derfor en bearspread. Dette
\ninneb\u00e6rer at han utsteder en PUT med lavere innl\u00f8sningskurs enn den
\nPUTen han samtidig kj\u00f8per. Fordi den utstedte PUTen vil v\u00e6re billigere,
\nvil han fremdeles ha et nettoutlegg. Hans tapspotensial blir dermed
\nmindre enn hvis han kun hadde kj\u00f8pt en PUT. Derimot vil ogs\u00e5
\ngevinstpotensialet bli begrenset.
\nEn bearspread kan ogs\u00e5 gj\u00f8res med CALLer. Investoren vil da p\u00e5
\nsamme m\u00e5te utstede en CALL med lavere innl\u00f8sningskurs enn den han
\nkj\u00f8per. Siden den utstedte CALLen vil v\u00e6re dyrere, mottar investoren
\npenger for bearspreaden og m\u00e5 s\u00e5ledes stille sikkerhet.
\nVed \u00e5 bruke samme eksemplet som for bullspreaden ovenfor, vil
\ndet si at investoren utsteder den dyreste CALLen, ABC90CALL, og
\nkj\u00f8per ABC100CALL som er billigere. Han mottar dermed kr 4 pr
\naksje, dvs. kr 9 for utstedelsen av ABC90CALL fratrukket utlegget
\np\u00e5 kr 5 for ABC100CALL.
\nHvis aksjen p\u00e5 bortfallsdagen er under kr 90, vil begge opsjonene
\nbortfalle verdil\u00f8se. Investoren har da tjent opsjonspremien p\u00e5 kr 9
\nfor den utstedte CALLen. Derimot vil han ikke benytte seg av den
\nkj\u00f8pte CALLen og m\u00e5 derfor trekke fra den innbetalte premien p\u00e5
\nkr 5. Investorens maksimale nettogevinst vil s\u00e5ledes bli det han
\nmottar for bearspreaden, dvs. kr 4 pr aksje, uansett hvor mye
\nABC-aksjen skulle falle.
\nP\u00e5 aksjekurser mellom 90 og 100, vil den utstedte CALLen bli
\ninnl\u00f8st av motparten og den mottatte opsjonspremien vil dermed
\nbli redusert. Han vil ikke benytte seg av den kj\u00f8pte CALLen som vil
\nforfalle verdil\u00f8s. Gevinsten p\u00e5 den utstedte opsjonen m\u00e5 derfor
\nreduseres med den innbetalte premien p\u00e5 kr 5. Break even for
\nhele posisjonen, dvs. den aksjekursen hvor investoren verken
\ntjener eller taper p\u00e5 investeringen, oppst\u00e5r ved en aksjekurs p\u00e5
\n94. Tapet p\u00e5 den kj\u00f8pte CALLen vil da oppveies av gevinsten p\u00e5
\nden utstedte.
\nDersom ABC-kursen p\u00e5 bortfallsdagen er over 100, vil den
\nutstedte CALLen fremdeles bli innl\u00f8st mot investoren. P\u00e5 den
\nannen side vil han innl\u00f8se den kj\u00f8pte CALLen og s\u00e5ledes redusere
\ntapet. P\u00e5 aksjekurser over 100 vil han tape like mye p\u00e5
\nABC90CALL som han vil tjene p\u00e5 den utstedte ABC100CALL.
\nNettotapet vil dermed flate ut og bli det samme uansett hvor mye
\naksjen stiger. Det maksimale tapet vil v\u00e6re kr 6 pr aksje, dvs. den
\nmottatte premien fratrukket differansen mellom
\ninnl\u00f8sningskursene (4- (100-90)).
\nSom avkastningskurven viser, vil investoren begrense b\u00e5de sitt taps- og
\ngevinstpotensial p\u00e5 samme m\u00e5te som med en bullspread, men med
\neksakt motsatt fortegn. Dvs. at b\u00e5de gevinsten ved en nedgang og tapet
\nved en oppgang, vil v\u00e6re begrenset. Man kan ogs\u00e5 si det slik at en
\ninvestor som «kj\u00f8per» en bullspread, «selger» en bearspread (og
\nomvendt). Gevinst- og tapsresonnementet for en bearspread slik det er
\nvist i avkastningstabellen til venstre, vil derfor bli n\u00f8yaktig det motsatte
\nav en bullspread.<\/p>\n
Bullspreads og bearspreads gir investorer muligheten til \u00e5 dra nytte av
\nforventninger om at aksjekursen skal stige eller falle. Investorer kan
\nogs\u00e5 gj\u00f8re kombinasjoner som reflekterer forventninger om at aksjen vil
\nligge stille eller gj\u00f8re store kurshopp. Dermed trenger han ikke \u00e5 ha
\nnoen formening om retningen p\u00e5 den underliggende aksjens
\nkursbevegelser, men kun om st\u00f8rrelsen p\u00e5 bevegelsen.
\nMed straddles og strangles tjener kj\u00f8peren penger ved kursbevegelser
\nover en viss st\u00f8rrelse uansett retning. Selgeren tjener penger dersom
\naksjen ikke beveger seg noe s\u00e6rlig fra dagens niv\u00e5.
\nStraddles og strangles er s\u00e5kalte volatilitetskombinasjoner. Opsjonens
\nimplisitte volatilitet, eller den forventede kursbevegelsen p\u00e5 den
\nunderliggende aksjen slik den er reflektert i opsjonspremien, uttrykker noe
\nom prisniv\u00e5et p\u00e5 opsjonen. Jo h\u00f8yere volatilitet, desto st\u00f8rre er den
\nforventede kursbevegelsen i den underliggende aksjen. Sjansene for at
\naksjen skal svinge nok til at investoren tjener penger p\u00e5 opsjonen, er da
\nst\u00f8rre. Opsjonen vil derfor v\u00e6re dyrere. Det motsatte er tilfelle ved lav
\nvolatilitet. Opsjonen er da relativt sett billigere fordi man forventer
\nmindre svingninger i aksjen enn det volatiliteten p\u00e5 opsjonene tilsier.
\nInvestorene vil derfor vurdere \u00e5 selge straddles og strangles n\u00e5r
\nopsjonene er dyre, dvs. har h\u00f8y volatilitet, og kj\u00f8pe disse n\u00e5r opsjonene
\ner billigere, dvs. ved lav volatilitet. Ved \u00e5 kj\u00f8pe billig og selge dyrt kan
\ninvestoren tjene penger p\u00e5 forventninger om volatilitet. Investorer b\u00f8r
\nderfor sette seg inn i volatilitetsbegrepet f\u00f8r de vurderer \u00e5 gj\u00f8re disse
\nkombinasjonene.<\/p>\n
Kj\u00f8pe CALL og samtidig kj\u00f8pe PUT med samme innl\u00f8sningskurs og
\nbortfallsdag.
\nEn investor som tror at volatiliteten p\u00e5 opsjonene skal stige og at aksjen
\nskal bevege seg mye innen kort tid uten \u00e5 ha noen formening om
\nretningen p\u00e5 kursbevegelsen, kan kj\u00f8pe en straddle. En straddle settes
\nsammen ved \u00e5 kj\u00f8pe en CALL og en PUT med samme innl\u00f8sningskurs
\nog bortfallsdato. Det maksimale tapspotensialet tilsvarer summen av
\nden innbetalte opsjonspremien for de to opsjonene og vil oppst\u00e5 dersom
\nden underliggende aksjen ligger stille frem til bortfall. Enhver bevegelse
\ni aksjekursen medf\u00f8rer at investor vil tjene p\u00e5 den ene opsjonen og tape
\np\u00e5 den andre. Ved aksjebevegelser opp eller ned over en viss st\u00f8rrelse
\nvil imidlertid gevinsten p\u00e5 den ene opsjonen v\u00e6re st\u00f8rre enn tapet p\u00e5
\nden andre, dvs. den betalte premien, slik at man oppn\u00e5r en nettogevinst.
\nEn investor som tror at volatiliteten p\u00e5 ABC-opsjonene skal stige
\nog at ABC-aksjen innen kort tid skal bevege seg kraftig opp eller
\nned fra dagens kurs p\u00e5 92, kj\u00f8per en straddle. Han foretar da
\nsamtidig kj\u00f8p av CALLen ABC90CALL og PUTen ABC90PUT med
\nbortfall om tre m\u00e5neder for henholdsvis kr 10 og kr 7, dvs. totalt
\nkr 17 pr aksje.
\nSom avkastningskurven viser, vil gevinsten p\u00e5 strategien bli st\u00f8rre
\ndesto st\u00f8rre utslagene er i aksjekursen, mens det maksimale
\npotensielle tapet er begrenset til den samlede opsjonspremien p\u00e5
\nkr 17. Som det fremg\u00e5r av avkastningskurven tjener investoren
\npenger dersom ABC-aksjen beveger seg under 73, dvs.
\ninnl\u00f8sningskurs 90 fratrukket opsjonspremien p\u00e5 17, eller hvis
\naksjen stiger over 107, dvs. innl\u00f8sningskursen 90 pluss
\nopsjonspremien p\u00e5 17. Gevinsten er ubegrenset i begge retninger.
\nBreak even for kombinasjonen oppst\u00e5r ved aksjekurser p\u00e5 73 og
\n107. Hvis aksjekursen ender i dette intervallet, vil investoren tape
\npenger. Det maksimale tapet p\u00e5 kr 17 pr aksje oppst\u00e5r ved en
\naksjekurs p\u00e5 90.<\/p>\n
Utstede CALL og samtidig utstede PUT med samme innl\u00f8sningskurs
\nog bortfallsdag.
\nInvestoren som selger en straddle, forventer at aksjen vil ligge stille p\u00e5
\ndagens niv\u00e5. I tillegg anser han volatiliteten p\u00e5 opsjonene for \u00e5 v\u00e6re
\nh\u00f8y, dvs. at opsjonene er priset for h\u00f8yt i forhold til de kursbevegelser
\nhan forventer i aksjen. Han har st\u00f8rre tro p\u00e5 at aksjekursen vil holde
\nseg innenfor intervallet 73 og 107 i den aktuelle perioden i foreg\u00e5ende
\neksempel.
\nInvestoren utsteder ABC90CALL og ABC90PUT med bortfall om
\ntre m\u00e5neder og mottar totalt kr 17 pr aksje. Avkastningen finner
\nman ved \u00e5 forandre alle fortegnene i avkastningstabellen ovenfor.
\nAvkastningskurven som er et eksakt speilbilde av kj\u00f8perens
\nposisjon, viser at utstederen av straddlen vil tjene penger ved
\naksjekurser mellom 73 og 107, dvs. innl\u00f8sningskursen 90
\npluss\/minus den mottatte opsjonspremien p\u00e5 kr 17. Hans
\nmaksimale gevinst oppst\u00e5r ved en aksjekurs p\u00e5 90 hvor investoren
\nf\u00e5r beholde hele den mottatte opsjonspremien p\u00e5 kr 17. Imidlertid
\ner hans potensielle tap tiln\u00e6rmet ubegrenset i begge retninger.<\/p>\n
forskjellig innl\u00f8sningskurs.
\nHvis en investor forventer store kursbevegelser i aksjen og stigende
\nvolatilitet p\u00e5 opsjonene, men \u00f8nsker \u00e5 redusere sitt maksimale
\ntapspotensial i forhold til det \u00e5 kj\u00f8pe en straddle som ovenfor, kan han i
\nstedet kj\u00f8pe en strangle. I likhet med en straddle, settes en strangle
\nsammen ved at investoren kj\u00f8per en CALL og en PUT med samme
\nbortfallsdag. Den eneste forskjellen er at CALLen har en h\u00f8yere
\ninnl\u00f8sningskurs enn PUTen. Fordi en CALL med h\u00f8yere innl\u00f8sningskurs
\ner billigere, vil det totale utlegget for opsjonene og dermed det
\nmaksimale tapet som kan oppst\u00e5, bli lavere enn for en straddle.
\nGevinstmulighetene er fremdeles ubegrenset i begge retninger.
\nEn investor tror at volatiliteten p\u00e5 opsjonene vil stige og at ABCaksjen
\nskal bevege seg kraftig enten opp eller ned fra dagens kurs
\n92. Han er derimot ikke villig til \u00e5 ta for stor risiko og kj\u00f8per derfor
\nen strangle som krever et mindre utlegg enn en straddle. Han
\nkj\u00f8per ABC100CALL og ABC90PUT med samme bortfallsdag for
\nhenholdsvis kr 4 og kr 7, dvs. et totalt utlegg p\u00e5 kr 11 pr aksje.
\nGevinsten p\u00e5 strategien blir st\u00f8rre, desto st\u00f8rre utslag i
\naksjekursen, mens det maksimale potensielle tapet er begrenset
\ntil den samlede opsjonspremien p\u00e5 kr 11. Avkastningskurven viser
\nat investoren tjener penger dersom ABC-aksjen beveger seg
\nunder 79, dvs. PUTens innl\u00f8sningskurs 90 fratrukket den totale
\nopsjonspremien p\u00e5 11, eller hvis aksjen stiger over 111, dvs.
\nCALLens innl\u00f8sningskurs 100 pluss opsjonspremien p\u00e5 11.
\nGevinsten er ubegrenset i begge retninger. Break even for
\nkombinasjonen oppst\u00e5r ved aksjekurser p\u00e5 79 og 111. Hvis
\naksjekursen ender i dette intervallet, vil investoren tape penger.
\nDet maksimale tapet p\u00e5 kr 11 oppst\u00e5r ved aksjekurser mellom
\n90 og 100.<\/p>\n
Utstede CALL og utstede PUT med samme bortfallsdag, men med
\nforskjellig innl\u00f8sningskurs.
\nP\u00e5 samme m\u00e5te som for en straddle, kan man utstede en strangle.
\nInvestoren tror s\u00e5ledes at aksjen ikke vil endre seg s\u00e5 mye som
\nvolatiliteten p\u00e5 opsjonene tilsier. Med samme forutsetninger som i
\neksemplet ovenfor, er den maksimale gevinst ved \u00e5 utstede en strangle kr
\n11, mens det potensielle tapet er ubegrenset. Avkastningen for utstederen
\nfinner man ved \u00e5 bytte fortegn i foreg\u00e5ende avkastningstabell.
\nSIKRING OG AVKASTNING
\nSamspillet mellom aksjer og opsjoner er spesielt egnet til \u00e5 begrense
\ninvestorens kursrisiko. Med opsjoner har aksjeinvestorer en unik
\nmulighet til \u00e5 sikre sine aksjer mot verdifall eller \u00f8ke avkastningen p\u00e5
\naksjene i stille perioder. De mest benyttede kombinasjonene i dette
\nhenseende er «protective PUT» og «covered CALL».
\nPROTECTIVE PUT
\nKj\u00f8p av aksjer og samtidig kj\u00f8p av PUTer
\nEn protective PUT (\u201dbeskyttende PUT\u201d) er kj\u00f8p av PUTer n\u00e5r man
\nallerede eier (eller samtidig kj\u00f8per) de underliggende aksjene.
\nInvestoren gj\u00f8r en slik kombinasjon dersom han \u00f8nsker \u00e5 beskytte seg
\nmot et kortsiktig fall i aksjekursen. P\u00e5 den m\u00e5ten vil investoren sikre en
\nminimumspris p\u00e5 aksjene sine samtidig som han ikke g\u00e5r glipp av
\ngevinstpotensialet ved en kursstigning p\u00e5 aksjen.
\nEn investor som eier 1000 ABC-aksjer med kurs 90, mener det er
\nen fare for at kursen p\u00e5 ABC vil oppleve et midlertidig fall i den
\nn\u00e6rmeste perioden. For \u00e5 sikre seg mot et eventuelt verdifall,
\nkj\u00f8per han derfor 10 at-the-money PUTer p\u00e5 ABC-aksjen, dvs.
\nABC90PUT, for kr 7 pr aksje, eller totalt kr 7.000.
\nAvkastningskurven viser at ved aksjekurser under 90 vil PUTene
\nstige i verdi, mens verdien av aksjene faller. Hans nettotap vil
\nderimot aldri bli st\u00f8rre enn kr 7, dvs. det han betalte for PUTene,
\nfordi tapet p\u00e5 aksjene i det vesentlige oppveies av den \u00f8kte verdien
\np\u00e5 PUTene.
\nP\u00e5 aksjekurser over 90 vil investoren tape p\u00e5 PUTene som da ikke
\nvil ha noen verdi. Dette tapet vil derimot oppveies av aksjenes \u00f8kte
\nverdi. Gevinsten reduseres derfor bare med opsjonspremien p\u00e5 kr
\n7 pr aksje og gevinstpotensialet vil s\u00e5ledes v\u00e6re ubegrenset.
\nBreak even for posisjonen oppn\u00e5s ved aksjekurs kr 97, dvs. n\u00e5r
\ngevinsten p\u00e5 aksjene oppveier utlegget til PUTene.
\nSer man n\u00e6rmere p\u00e5 avkastningskurven for totalposisjonen ser man at
\nden ligner p\u00e5 avkastningskurven for en kj\u00f8pt CALL. Faktisk er det slik at
\nved \u00e5 kj\u00f8pe en PUT n\u00e5r man eier de underliggende aksjene, kj\u00f8per man
\negentlig en CALL. Denne s\u00e5kalte syntetisk kj\u00f8pte CALLen er derfor det
\nsamme som en protective PUT.<\/p>\n
En covered CALL (\u201ddekket CALL\u201d) er utstedelse av CALLer n\u00e5r man eier
\n(eller samtidig kj\u00f8per) de underliggende aksjene. Investoren vil gj\u00f8re
\ndette dersom han tror at aksjen skal st\u00e5 stille eller stige svakt i den
\nn\u00e6rmeste perioden. P\u00e5 den m\u00e5ten vil han kunne \u00f8ke avkastningen p\u00e5
\nsine aksjer i en stille periode. I tillegg til muligheten for \u00f8kt avkastning
\np\u00e5 aksjene, oppn\u00e5r investoren ogs\u00e5 en viss sikring mot kursfall i aksjen.
\nEn investor som eier 1000 ABC-aksjer, tror at ABC-aksjen skal
\nholde seg stabil eller stige svakt fra dagens kurs p\u00e5 kr 90 i den
\nn\u00e6rmeste perioden. Han utsteder derfor 10 at-the-money CALLer
\np\u00e5 ABCaksjen, dvs. ABC90CALL, og mottar kr 9 pr aksje, eller
\ntotalt kr 9.000.
\nAvkastningskurven viser at p\u00e5 aksjekurser under 90 vil investoren
\nbeholde den mottatte opsjonspremien for CALLer fordi de ikke vil
\nbli innl\u00f8st. Derimot vil han tape p\u00e5 aksjene sine, men dette tapet
\nvil bli redusert av den mottatte opsjonspremien. Investoren vil ikke
\nf\u00e5 noe nettotap f\u00f8r aksjen faller under 81 som er break even for
\nkombinasjonen. Kombinasjonen vil derfor virke som en buffer mot
\ntap i et fallende marked.
\nP\u00e5 aksjekurser over 90 vil CALLen bli innl\u00f8st, men tap vil ikke
\noppst\u00e5 f\u00f8r ved aksjekurser over 99, dvs. innl\u00f8sningskursen pluss
\nopsjonspremien. Derimot vil han tjene p\u00e5 aksjene n\u00e5r kursen er
\nover 90. Gevinsten p\u00e5 aksjene vil oppveie tapet p\u00e5 CALLene slik at
\nnettogevinsten vil bli den mottatte opsjonspremien p\u00e5 kr 9 uansett
\nhvor mye aksjen stiger. Kombinasjonen er ikke s\u00e5 gunstig dersom
\naksjekursen stiger over 99 fordi investoren da kunne tjent mer ved
\nkun \u00e5 sitte med aksjene. Dersom han ikke hadde utstedt CALLene
\nog aksjekursen hadde steget til 110, ville han ha tjent kr 20 pr
\naksje mot kr 9 i kombinasjonen. Investoren f\u00e5r alts\u00e5 ikke b\u00e5de i
\npose og sekk ved \u00e5 gj\u00f8re covered calls fordi den reduserte risikoen
\nmotsvares av redusert gevinstpotensial.
\nVed aksjekurser under kr 99 vil alts\u00e5 denne kombinasjonen v\u00e6re
\nbedre enn kun \u00e5 sitte med aksjene. Avkastningen p\u00e5
\nkombinasjonen vil v\u00e6re 10 % h\u00f8yere enn p\u00e5 aksjene. Hvis
\ninvestoren gj\u00f8r covered CALLs l\u00f8pende over 1 \u00e5r, vil avkastningen
\np\u00e5 portef\u00f8ljen sannsynligvis bli langt bedre enn hvis han ikke
\nutsteder CALLer.
\nN\u00e5r man ser n\u00e6rmere p\u00e5 avkastningskurven for totalposisjonen, ser
\nman at den ligner avkastningskurven for en utstedt PUT. Faktisk er det
\ntilfelle at en covered CALL tilsvarer en utstedt PUT. Denne s\u00e5kalte
\nsyntetisk utstedte PUTen er derfor det samme som en covered CALL.<\/p>\n
Kj\u00f8p av PUT og utstedelse av CALL med lavere strike n\u00e5r man eier
\naksjen.
\nEn collar (eller bear collar) kan ses p\u00e5 som en kombinasjon av
\nprotective PUT og covered CALL. Investoren gj\u00f8r gjerne en collar n\u00e5r
\nhan allerede eier aksjen og er redd for et fall p\u00e5 kort sikt. Han kj\u00f8per da
\nen PUT og utsteder samtidig en CALL med h\u00f8yere strike, men med
\nsamme bortfall. Vanligvis er ogs\u00e5 begge opsjonene out-of-the-money
\nopsjoner.
\nDen kj\u00f8pte PUTen sikrer investor en minimumspris p\u00e5 aksjen og den
\nutstedte CALLen finansierer (deler av) premien for den kj\u00f8pte PUTen.
\nVed \u00e5 utstede en h\u00f8yere CALL gir derved investor fra seg noe av
\ngevinstpotensialet ved en kursstigning for \u00e5 oppn\u00e5 billigere forsikring
\nmot kursfall.
\nSom i foreg\u00e5ende eksempel har vi en investor som eier 1000 ABCaksjer
\np\u00e5 kurs 93 og frykter et midlertidig kursfall. Han kj\u00f8per
\nderfor 10 ABC90PUT for kr 7 pr aksje og selger 10 ABC100CALL
\nfor kr 4 pr aksje for et totalt utlegg p\u00e5 kr 3000 ((7-4)*1000).
\nAvkastningskurven er lik som for en kj\u00f8pt bullspread (eller solgt
\nbearspread). For aksjekurser under 90 begrenses kurstapet p\u00e5
\naksjen av den kj\u00f8pte PUTen, mens for aksjekurser over 100
\nreduseres kursgevinsten p\u00e5 aksjen som en f\u00f8lge av den utstedte
\nCALLen. For aksjekurser mellom 90 og 100 vil ogs\u00e5 kursgevinsten
\nv\u00e6re noe redusert som en f\u00f8lge av kostnadene for collaren, og
\navkastningskurven vil v\u00e6re som en aksje kj\u00f8pt p\u00e5 kr 96 (kr 93 for
\naksjen + kr 3 i opsjonspremie).<\/p>\n
Arbitrasje inneb\u00e6rer at investoren oppn\u00e5r en risikofri gevinst ved \u00e5
\nutnytte prisskjevheter p\u00e5 verdipapirer. Hvis ABC-aksjen er b\u00f8rsnotert
\nb\u00e5de i Oslo og London og investoren i en gitt situasjon kan kj\u00f8pe ABCaksjen
\ni Oslo og samtidig selge den til en h\u00f8yere pris i London, kan han
\noppn\u00e5 en risikofri gevinst eller s\u00e5kalt arbitrasje.
\nMulighetene for arbitrasje kan imidlertid ogs\u00e5 forekomme mellom
\nopsjons-, og aksjemarkedet. I opsjonsmarkedet kan investorer nemlig
\nforeta s\u00e5kalte syntetiske kj\u00f8p og salg av aksjer ved \u00e5 kombinere CALL
\nog PUT. Disse \u201dsyntetene\u201d har samme avkastningskurve som en
\ntilsvarende aksje eller termin (som omtales n\u00e6rmere i neste avsnitt).
\nS\u00e5ledes kan aksjeeieren oppn\u00e5 arbitrasje ved enten \u00e5 kj\u00f8pe aksjen
\nsyntetisk og samtidig selge aksjen (eller terminen) dyrere i
\naksjemarkedet, eller ved \u00e5 selge aksjen syntetisk og samtidig kj\u00f8pe
\naksjen (terminen) billigere i aksjemarkedet.
\nN\u00e5r man s\u00f8ker arbitrasjemuligheter er det ogs\u00e5 andre faktorer enn
\nbare derivatpremien som innvirker p\u00e5 arbitrasjemulighetene. Faktorer
\nsom transaksjonskostnader, renter, sikkerhet som m\u00e5 stilles og utbytte
\ner blant de viktigste faktorene investor m\u00e5 sette seg inn i og forst\u00e5 f\u00f8r
\nhan vurderer abritrasjemuligheter i derivatmarkedet. Renter og det
\nbel\u00f8pet som m\u00e5 stilles som sikkerhet kan spille en betydelig rolle ved
\nberegningen av verdien p\u00e5 b\u00e5de syntetiske aksjer og forwards\/ futures. I
\n\u201dutbytte-sesongen\u201d kan det tilsynelatende ligge gode
\naritrasjemuligheter i derivatmarkedet (uten at dette er tilfellet) og
\ninvestor b\u00f8r derfor sette seg inn i hvordan utbytte innvirker p\u00e5 prisning
\nog en evt justering av derivatkontrakter (b\u00e5de opsjoner og forwards\/
\nfutures). Reglene for justeringer (og indeksberegning) finnes p\u00e5
\nwww.oslobors.no under derivatregelverket.
\nI dagens rasjonelle markeder er det sjelden det oppst\u00e5r
\narbitrasjemuligheter mellom aksje- og opsjonsmarkedet, og der det er
\narbitrasjemuligheter er disse oftest kortvarig. Likevel kan en investering
\ni syntetiske aksjer v\u00e6re et greit alternativ til \u00e5 investere i aksjen.
\nKJ\u00d8P AV SYNTETISK AKSJE
\nKj\u00f8pe CALL og samtidig utstede PUT med samme innl\u00f8sningskurs og
\nbortfallsm\u00e5ned
\nEn aksje som kj\u00f8pes syntetisk i opsjonsmarkedet ved \u00e5 kj\u00f8pe en CALL
\nog samtidig utstede en PUT med samme innl\u00f8sningskurs og
\nbortfallsm\u00e5ned, har samme avkastningskurve som en tilsvarende aksje
\nkj\u00f8pt i aksjemarkedet (eller en termin som omtales i neste avsnitt).
\nFordelen er at investoren betaler langt mindre for den syntetiske aksjen,
\nmen oppn\u00e5r de samme avkastningsmulighetene. Rentefordelen ved \u00e5
\ninvestere et langt lavere bel\u00f8p kan v\u00e6re stor i l\u00f8pet av den aktuelle
\nperioden.
\nAnta at en investor er positiv til ABC-aksjen og \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe
\n1000 aksjer til dagens kurs p\u00e5 kr 92. Gjennom sin megler f\u00e5r han
\nimidlertid vite at prisene i opsjonsmarkedet er gunstige for \u00e5 kj\u00f8pe
\nABC-aksjen syntetisk. Mer spesifikt s\u00e5 er CALLene relativt
\n«billige», mens PUTene er relativt «dyre». Han velger derfor \u00e5 kj\u00f8pe
\n1000 ABC-aksjer syntetisk ved \u00e5 kj\u00f8pe 10 ABC90CALL og samtidig
\nutstede 10 ABC90PUT for henholdsvis kr 10 og kr 8. Han betaler
\nnetto kr 2 for posisjonen eller totalt kr 2.000 (2x10x100) og
\nkontrollerer dermed 1000 ABC-aksjer frem til bortfall om 3
\nm\u00e5neder.
\nDersom investoren hadde kj\u00f8pt 1000 ABC-aksjer i aksjemarkedet
\ntil kr 92 pr aksje, m\u00e5tte han ha betalt totalt kr 92.000. Ved \u00e5 kj\u00f8pe
\nABC-aksjen syntetisk betaler han kun kr 2.000. Hvis han setter
\nforskjellen, dvs. kr 90.000 inn p\u00e5 en h\u00f8yrentekonto som gir 8 % i
\n\u00e5ret eller 2 % p\u00e5 3 m\u00e5neder, vil han oppn\u00e5 en rentefordel p\u00e5 kr
\n1.800 (90.000*2 %). Dette m\u00e5 tas med i verdiberegningen av
\nkombinasjonen.
\nDen syntetiske posisjonen sikrer at investoren f\u00e5r kj\u00f8pt ABCaksjen
\ntil kr 92 p\u00e5 bortfallsdagen forutsatt at de utstedte PUTene
\nikke blir innl\u00f8st av kj\u00f8peren f\u00f8r bortfall. Hvis ABC-aksjen p\u00e5
\nbortfallsdagen er under kr 90, vil de utstedte PUTene bli innl\u00f8st av
\nkj\u00f8peren. Investoren m\u00e5 da kj\u00f8pe ABC-aksjen til kr 90.
\nDen mottatte opsjonspremien p\u00e5 kr 8 vil han beholde, mens han
\nvil tape kr 10 p\u00e5 de kj\u00f8pte CALLene som han ikke vil innl\u00f8se.
\nNetto har han s\u00e5ledes betalt kr 92 for ABC-aksjen.
\nHvis ABC-aksjen er over kr 90 p\u00e5 bortfallsdagen, vil investoren
\ninnl\u00f8se CALLene og betale kr 90 for ABC-aksjene. For denne
\nretten har han betalt kr 10 slik at hans totale utlegg vil bli kr 100
\npr aksje. Imidlertid vil ikke PUTene bli innl\u00f8st p\u00e5 aksjekurser over
\n90. Han kan derfor beholde den mottatte opsjonspremien p\u00e5 kr 8
\npr aksje slik at hans nettoutlegg vil bli kr 92 pr aksje (100-8).
\nAvkastningskurven for den syntetiske posisjonen vil v\u00e6re identisk
\nmed avkastningskurven for en aksje som er kj\u00f8pt p\u00e5 kr 92. Hvis
\nkursen p\u00e5 ABC-aksjen p\u00e5 bortfallsdagen er kr 102 og investoren
\nhadde kj\u00f8pt aksjen, ville han ha tjent kr 10 pr aksje eller totalt kr
\n10.000. Dette tilsvarer en avkastning p\u00e5 10,9 %. Den syntetiske
\naksjen vil gi en tilsvarende gevinst. I tillegg kan investoren legge til
\nrentefordelen p\u00e5 kr 1.800 slik at den totale avkastningen vil bli kr
\n11.800 eller 12,8 %.<\/p>\n
Utstede CALL og samtidig kj\u00f8pe PUT med samme innl\u00f8sningskurs og
\nbortfallsm\u00e5ned
\nNaturlig nok er en solgt syntetisk aksje det motsatte av en kj\u00f8pt og er
\ngunstig n\u00e5r CALLer er relativt «dyre», mens PUTene er relativt «billige».
\nHvis investoren tror at en aksje skal falle, kan denne kombinasjonen
\nv\u00e6re et godt alternativ til kun \u00e5 kj\u00f8pe PUTer fordi investoren finansierer
\nde kj\u00f8pte PUTene med opsjonspremien fra de utstedte CALLene.
\nSalg av syntetisk aksje kan ogs\u00e5 v\u00e6re et godt alternativ i tilfeller der
\ninvestor har tro p\u00e5 nedgang i aksjen og \u00f8nsker \u00e5 \u201dshorte\u201d aksjen, dvs.
\nselge en aksje han ikke eier. Ulempen er at tapspotensialet er
\nubegrenset ved en stigning i den underliggende aksjen.
\nEn investor som er sikker p\u00e5 at ABC-aksjen skal falle, selger ABCaksjen
\nsyntetisk ved \u00e5 kj\u00f8pe 10 ABC90PUT og samtidig utstede 10
\nABC90CALL til henholdsvis kr 8 og kr 10. Kombinasjonen gir ham
\ns\u00e5ledes kr 2 pr aksje eller totalt kr 2.000. Han har dermed «solgt»
\n1000 ABC-aksjer til kr 92 pr aksje, dvs. innl\u00f8sningskursen pluss
\nden mottatte opsjonspremien p\u00e5 kr 2 (10-8).
\nDen syntetiske kombinasjonen sikrer at investoren f\u00e5r solgt 1000
\nABCaksjer til kr 92 p\u00e5 bortfallsdagen. Hvis ABC-aksjen p\u00e5
\nbortfallsdagen er over kr 90, vil de utstedte CALLene bli innl\u00f8st av
\nkj\u00f8peren. Investoren m\u00e5 da selge ABC-aksjen til kr 90. Den
\nmottatte opsjonspremien p\u00e5 kr 10 vil han beholde, mens han vil
\ntape kr 8 p\u00e5 de kj\u00f8pte PUTene som han ikke vil innl\u00f8se. Netto har
\nhan s\u00e5ledes solgt ABC-aksjen for kr 92.
\nHvis ABC-aksjen er under kr 90 p\u00e5 bortfallsdagen, vil investoren
\ninnl\u00f8se PUTene og dermed selge ABC-aksjene for kr 90. For
\ndenne retten har han betalt kr 8 og mottar s\u00e5ledes netto kr 82 pr
\naksje. P\u00e5 kurser under 90 vil derimot CALLene ikke bli innl\u00f8st, og
\ninvestoren vil beholde den mottatte opsjonspremien p\u00e5 kr 10. Han
\nvil dermed netto ha mottatt kr 92 pr aksje. Avkastningskurven for
\ntotalposisjonen vil bli n\u00f8yaktig motsatt av avkastningskurven for
\nen aksje som er kj\u00f8pt p\u00e5 kr 92.
\nHvis kursen p\u00e5 ABC-aksjen p\u00e5 bortfallsdagen er kr 82, vil den
\nsolgte syntetiske aksjen gi investoren en gevinst p\u00e5 kr 10 pr aksje
\neller totalt kr 10.000. Hvis han kun hadde kj\u00f8pt PUTene, hadde
\nhan til sammenligning ikke oppn\u00e5dd gevinst fordi opsjonspremien
\nville veie opp for realverdien p\u00e5 kr 8 (90-82-8=0). Muligheten til \u00e5
\nta gevinst ved \u00e5 stenge posisjonen er imidlertid tilstede i hele
\nl\u00f8petiden.
\nDet kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 situasjoner i opsjonsmarkedet hvor investorer kan
\noppn\u00e5 arbitrasje ved \u00e5 foreta samtidig kj\u00f8p og salg av syntetiske aksjer.
\nDersom en aksje kj\u00f8pes syntetisk i en opsjonsserie og samtidig selges
\ndyrere i en annen, kan investoren oppn\u00e5 en risikofri gevinst.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
HVA KOSTER DET \u00c5 HANDLE OPSJONER? OPSJONSPREMIEN Opsjonens verdi er til enhver tid lik kursen p\u00e5 opsjonen i opsjonsmarkedet. Kursen p\u00e5 opsjonen, dvs. opsjonspremien, best\u00e5r av to deler; realverdi og tidsverdi. Opsjonens realverdi bestemmes av forskjellen mellom innl\u00f8sningskursen og aksjekursen. Realverdien er opsjonens indre verdi og er minsteprisen en investor m\u00e5 betale for opsjonen. For […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[73],"tags":[],"class_list":["post-932","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aksjer"],"yoast_head":"\n