* Utbyttesmuligheter
\n* Begrenset risiko
\n* Skatt
\n* Deltagelsesgrad og innfrielseskurs
\n* R\u00e5dgivning
\nSett over en lengre periode anses utbyttet p\u00e5 aksjer \u00e5 v\u00e6re bedre enn p\u00e5 obligasjoner, selv om historiske utbytter ikke er en p\u00e5litelig indikator for framtiden. Omvendt er risikoen ved en investering i aksjer st\u00f8rre enn ved investering i obligasjoner, idet obligasjoner under normale omstendigheter utl\u00f8per til kurs 100.
\nAksjeindekserte obligasjoner kan benyttes til \u00e5 kombinere mulighetene i aksjemarkedet med sikkerheten i en obligasjon. Hovedstolen p\u00e5 obligasjonen garanteres av utsteder – ofte en st\u00f8rre virksomhet, som har behov for \u00e5 l\u00e5ne penger. Utstederne har normalt en meget h\u00f8y kredittverdighet og\/eller en offentlig garanti bak seg.
\nUtbyttemuligheter
\nEn aksjeindekserte obligasjon skal sees som en mellomting mellom en aksje og en obligasjon. Utbyttemulighetene er st\u00f8rre enn for obligasjoner, mens risikoen er mindre enn for aksjer. Figuren viser utbyttemulighetene fram til utl\u00f8p p\u00e5 hhv. aksjer, obligasjoner og aksjeindekserte obligasjoner.
\nEn investering i aksjer kan gi store b\u00e5de positive og negative utbytter. En obligasjon kjennetegnes ved et mer sikkert utbytte, mens aksjesindekserte obligasjoner b\u00e5de kan gi pent store utbytter og samtidig ha en begrenset tapsrisiko.
\nUtbyttet p\u00e5 en aksjeindekserte obligasjon f\u00f8lger utviklingen p\u00e5 ett eller flere aksjeindekser, som typisk vil v\u00e6re internasjonale indekser fra USA, Europa og Asia. Stigningene i indeksene beregnes ofte som et gjennomsnitt, f.eks. av kurser m\u00e5lt de siste 2 \u00e5rene av obligasjonens l\u00f8petid. Ved \u00e5 m\u00e5le utl\u00f8psverdien som et gjennomsnitt fremfor bare \u00e5 m\u00e5le indeksen ved utl\u00f8p fjernes risikoen for at en ekstrem utl\u00f8psverdi p\u00e5virker det endelige utbyttet.
\nUtbyttet avhenger s\u00e5 av hvor mye aksjesindeksene er steget, samt hvor stor en andel (se Deltagelsesgrad) investor f\u00e5r av denne stigningen.
\nEn aksjeindekserte obligasjon betaler normalt ikke renter. Rentebetalingene anvendes i stedet til \u00e5 kj\u00f8pe en andel i eventuelle kursstigninger p\u00e5 aksjemarkedene.
\nBegrenset risiko
\nInvestor f\u00e5r del i stigninger i f.eks. amerikanske, europeiske og japanske aksjemarked uten \u00e5 l\u00f8pe risikoen p\u00e5 aksjemarkedet. Bare hvis obligasjonen selges f\u00f8r utl\u00f8p, kan det v\u00e6re risiko for at obligasjonen ligger under kurs 100.
\nNordea stiller l\u00f8pende priser i obligasjonens l\u00f8petid p\u00e5 de utstedelsene som Nordea har formidlet, s\u00e5 det er praktisk \u00e5 selge, f\u00f8r obligasjonen utl\u00f8per. Men den lave omsetteligheten p\u00e5 denne typen obligasjoner betyr at forskjellen mellom kj\u00f8p- og salgskurser er st\u00f8rre enn p\u00e5 de mer omsatte papirene, s\u00e5 kostnadene ved et salg vil normalt v\u00e6re st\u00f8rre.
\nHvis investors investeringshorisont minimum svarer til den aksjesindekserte obligasjonens l\u00f8petid (typisk 4-5 \u00e5r), og obligasjonen derfor beholdes til utl\u00f8p, begrenser tapsrisikoen seg til forskjellen mellom kurs 100 (utl\u00f8p) og utstedelseskursen, samt «mistet» inntekt ved en alternativ plassering av pengene.
\nSkatt
\nIndekserte obligasjoner beskattes som finansielle kontrakter, med mindre de f\u00f8lger et valutaskryss eller et inflasjonsindeks. Beskatningen skjer som lagerbeskatning, dvs. l\u00f8pende beskatning uansett om gevinster og tap er realiserte eller ikke.
\nReglene for tapsfradrag p\u00e5 finansielle kontrakter er, at fradrag kan foretas i f\u00f8lgende rekkef\u00f8lge:
\n* hvis det tidlger er konstatert en gevinst p\u00e5 samme eller andre kontrakter ellers
\n* motregning i senere gevinster p\u00e5 samme eller andre kontrakter
\nVed investering for private midler beskattes kursgevinster og renteinntekter som kapitalinntekt etter lagerbeskatningsprincip.
\nFor pensjonmidler beskattes kursgevinster og renteinntekter med 15 prosent. Et eventuelt kurstap motregnes i andre kursgevinster. Indekserte obligasjoner inng\u00e5r derfor p\u00e5 like vilk\u00e5r med andre aktiva.
\nErhvervsvirksomheter beskattes med selskapsskatt av kursgevinster og renteinntekter og har fradrag for kurstap. Indekserte obligasjoner (seX bort fra fra valutasindekserte og inflasjonsindekserte) m\u00e5 gjerne erverves for midler i bedriftsskattesordningen.
\ntapet motregnes i kapitalinntekten i det inntekts\u00e5ret tapet vedr\u00f8rer. Man kan g\u00e5 5 \u00e5r tilbake i tiden for \u00e5 finne en gevinst
\ntapet reduserer gevinsten
\nGamle skatteregler ( for utstedelser f\u00f8r 4. mai 2005):
\nVed investering for private midler beskattes kursgevinster og renteinntekter som kapitalinntekt, mens det ikke er fradrag for tap. Det er realisasjonsbeskatning. Hvis man investerer i en indekserte obligasjon, hvor det underliggende indeksen er et aksjesindeks, vil beskatningen derfor generell v\u00e6re hardt p\u00e5 den indekserte obligasjonen enn ved direkte investering i aksjer. Kunder med negativ kapitalinntekt blir likevel reelt bare beskattet med 32 prosent av kursgevinster og renteinntekter p\u00e5 den indekserte obligasjonen.
\nDeltagelsesgrad og innfrielseskurs
\nDen andel investor f\u00e5r av kursstigningen i aksjesmarkedet kalles deltakelsesgraden. Den ligger typisk i niv\u00e5et 90-100 % og avhenger av hvor dyrt det er \u00e5 f\u00e5 del i eventuelle stigninger p\u00e5 de forskjellige aksjesmarkedene.
\nDen endelige innfrielseskursen beregnes som: 100
\ns (deltakelsesgrad & gn. indeksstigning)
\nUtbyttet p\u00e5 en aksjeindekserte obligasjon vil derfor ikke v\u00e6re n\u00f8yaktig det samme, som en investering direkte i de forskjellige indeksene.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
* Utbyttesmuligheter * Begrenset risiko * Skatt * Deltagelsesgrad og innfrielseskurs * R\u00e5dgivning Sett over en lengre periode anses utbyttet p\u00e5 aksjer \u00e5 v\u00e6re bedre enn p\u00e5 obligasjoner, selv om historiske utbytter ikke er en p\u00e5litelig indikator for framtiden. Omvendt er risikoen ved en investering i aksjer st\u00f8rre enn ved investering i obligasjoner, idet obligasjoner […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[73],"tags":[],"class_list":["post-960","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aksjer"],"yoast_head":"\n