Med indekserte obligasjoner kan du investere i aksjer, valutakurser, r\u00e5stoff – ja, i prinsippet alt – med en begrenset risiko. Utbyttet p\u00e5 en indekserte obligasjon f\u00f8lger utviklingen i ett eller flere valgte indekser. Hvis indeksene er steget i verdi, oppn\u00e5s et positivt utbytte. Hvis indeksene er falt i verdi, vil obligasjonen utl\u00f8pe i kurs 100. Et indeks kan f.eks. v\u00e6re et aksjeindeks, et indeks over utviklingen i en valutakurs eller et indeks over prisen p\u00e5 et bestemt r\u00e5stoff. De indekser som obligasjonens utbytte avhenger av kalles de underliggende indeksene.
\nDen begrensede risikoen best\u00e5r i at du er garantert en minimumkurs p\u00e5 100 ved utl\u00f8p av den indekserte obligasjonen, selv om det er g\u00e5tt d\u00e5rlig p\u00e5 aksje- eller valutamarkeda. Hvis du f.eks. har kj\u00f8pt obligasjonen til kurs 103, vil ditt maksimale tap v\u00e6re 3 kurspoeng. Du investerer derfor med begrenset risiko.
\nUtbytter
\nUtbyttet p\u00e5 en indekserte obligasjon finnes ved \u00e5 sammenholde kj\u00f8pskursen med den endelige innfrielseskursen.
\nDen endelige innfrielseskursen avhenger av deltakelsesgrad og stigningen p\u00e5 det underliggende indeksen.
\nHvis det ikke har v\u00e6rt noen indeksstigning, vil den endelige innfrielseskursen v\u00e6re 100, svarende til hovedstolsgarantien.
\nUtbytteprofil
\nSom det sees i nedenst\u00e5ende figur, f\u00f8lger utbyttet p\u00e5 en indekserte obligasjon utviklingen p\u00e5 det\/de underliggende indeksene, s\u00e5fremt det har v\u00e6rt en stigning i indeksene. I motsatt fall f\u00f8lger utbyttet en «normal» obligasjon, dvs. at den indekserte obligasjonen utl\u00f8per i kurs 100. Grafen viser den grunnleggende forskjellen mellom de underliggende indeksene, en indekserte obligasjon og en «normal» obligasjon. Grafen er basert p\u00e5 at den indekserte obligasjonen kj\u00f8pes til kurs 100 og holdes frem til utl\u00f8p.
\nValg av indekser har stor betydning for deltakelsesgraden. Det skyldes at de forskjellige indeksene ikke har like store kursutslag. Hvis vi betrakter aksjer, har it-aksjer svingt noe mer i kurs enn eksempelvis store tradisjonelle industriaksjer. N\u00e5r utsvingene er store, er utbyttemulighetene det ogs\u00e5. Det er derfor dyrere \u00e5 f\u00e5 del i disse utbyttemulighetene, n\u00e5r man samtidig er «forsikret» mot tap. Deltakelsesgraden blir derfor mindre, jo mer de underliggende indeksene forventes
\n\u00e5 svinge.
\nOfte er indekser sammensatt av flere enkeltaktiva, hvilket reduserer den samlet risikoen i forhold til \u00e5 investere i ett enkeltaktivum som f.eks. en aksje.
\nKupong
\nde fleste indekserte obligasjonene betaler ingen kupongsrente, men i noen tilfeller utstedes obligasjoner med kupongsrente, eksempelvis 2 prosent Utbetaling av kupongsrente betyr likevel at deltakelsesgraden reduseres tilsvarende. Det er slik en avveining mellom \u00e5 f\u00e5 et utbytte i form av kupongrente og et utbytte i form av deltakelse i en eventuell indeksstigning.
\nL\u00f8petid
\nL\u00f8petiden p\u00e5 indekserte obligasjoner er typisk mellom 2 og 5 \u00e5r.
\nSkatt
\nVed investering for private midler beskattes kursgevinster og renteinntekter som kapitalinntekt,
\nmens det ikke er fradrag for tap. Hvis man investerer i en indekserte obligasjon, hvor det underliggende indeksen er et aksjeindeks, vil beskatningen derfor generell v\u00e6re hardt p\u00e5 den indekserte obligasjonen enn ved direkte investering i aksjer.
\nHar du negativ kapitalinntekt blir du likevel reelt bare beskattet med 33,3 prosent av kursgevinster og renteinntekter p\u00e5 den indekserte obligasjonen, hvilket betyr at beskatningen i denne situasjonen kan v\u00e6re lempeligere enn aktieindkomstbeskatning.
\nVed investering for pensjonmidler beskattes kursgevinster og renteinntekter med 15 prosent i likhet med b\u00e5de aksjer og obligasjoner. Et eventuelt kurstap motregnes i andre kursgevinster. Indekserte obligasjoner inng\u00e5r derfor p\u00e5 like vilk\u00e5r med andre aktiva.
\nHandel etter utslipp
\nDet er mulig \u00e5 handle i tiden mellom utslipp og utl\u00f8p, men indekserte obligasjoner er generell illikvide papir. Det betyr blant annet at det kan v\u00e6re store forskjeller mellom kj\u00f8p- og salgskurser. Likeledes er du ikke sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 minimumkurs 100, hvis du selger f\u00f8r utl\u00f8p.
\nMed henblikk p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 de fleste fordelene ved indekserte obligasjoner anbefales det derfor \u00e5 kj\u00f8pe ved utslipp. Dessuten anbefales det \u00e5 investere i indekserte obligasjoner med samme eller kortere l\u00f8petid som investeringshorisonten.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Med indekserte obligasjoner kan du investere i aksjer, valutakurser, r\u00e5stoff – ja, i prinsippet alt – med en begrenset risiko. Utbyttet p\u00e5 en indekserte obligasjon f\u00f8lger utviklingen i ett eller flere valgte indekser. Hvis indeksene er steget i verdi, oppn\u00e5s et positivt utbytte. Hvis indeksene er falt i verdi, vil obligasjonen utl\u00f8pe i kurs 100. […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[73],"tags":[],"class_list":["post-968","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aksjer"],"yoast_head":"\n