oktober 2006
\nDanskene er godt rustet til \u00e5 greie forandringer i privat\u00f8konomien. I gjennomsnitt har vi 6.100 kr. tilbake, n\u00e5r fast utgifter til bolig og mat er betalt. Vi mener selv at vi kan
\ngreie relativ store stigninger i boligrenten og energiprisene. Slik vurderer danske boligeiere at vi gjennomsnittlig kan t\u00e5le at renteutgiftene stiger med 3.000 kroner om
\nm\u00e5neden. Det viser en nordisk unders\u00f8kelse av husholdningspulsen, som analysesinstituttet Synovate Vilstrup har foretatt for Nordea, som over 4.200 husholdninger i Danmark,
\nFinland, Norge og Sverige har deltatt i.
\nPrivat\u00f8konomi – hva er det?
\nTil gjengjeld har vi vesentlig mindre overblikk over v\u00e5re privat\u00f8konomi enn svenskene. Unders\u00f8kelsen viser at en stor gruppe – hvert fjerde spurte danske – ikke kjenner sitt egen
\nr\u00e5dighetsbel\u00f8p. Enda flere kjenner ikke st\u00f8rrelsen av sin sparing. Mer enn hvert tredje boligeier vet ikke hvor h\u00f8y en rentestigning sin \u00f8konomi kan holde til. Manglende
\noverblikk betyr at man ofte velger de kortsiktige finansielle l\u00f8sningene – f.eks. \u00e5 leie vaskemaskinen eller kj\u00f8pe den med et dyrt forbruksl\u00e5n. de fleste ville antagelig kunne f\u00e5
\npengene til \u00e5 rekke lengre, hvis de brukte litt mer tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 overblikk over sin \u00f8konomi.
\nArbeidsl\u00f8shet og skilsmisse
\nOppheve samliv gir st\u00f8rre problemer for privat\u00f8konomien enn arbeidsl\u00f8shet. Tre ut av fire m\u00e5 legge \u00f8konomien om, n\u00e5r partneren g\u00e5r sin vei. Mister vi derimot jobben i seks
\nm\u00e5neder, m\u00e5 bare litt over halvdelen av oss se p\u00e5 budsjettet. Bor vi p\u00e5 Fyn og p\u00e5 Sj\u00e6lland utenfor Stork\u00f8benhavn, betyr arbeidsl\u00f8shet ikke automatisk at \u00f8konomien bryter sammen.
\nHer vil 60 % nemlig ikke ha behov for \u00e5 legge \u00f8konomien om. Sammenlignet med naboene i Sverige, Norge og Finland, er danskene faktisk dem det \u00f8konomisk sett er minst ber\u00f8rt av
\nledighet.
\nBekymringsbarometer
\nHalvdelen av danskene bekymrer seg om stigende energipriser og forringelser av de sosiale ytelsene. Stigende f\u00f8devarepriser er de nordiske husholdningene enige om ikke \u00e5 bekymre
\nseg s\u00e6rlig mye om. Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at boligeierne er ikke n\u00e6r s\u00e5 redd for rentestigninger som for stigende energiprisene og h\u00f8yere eiendomsskatt.
\nBekymringsbarometer Bekymring Danmark Norge Sverige Finland
\nSt\u00f8rste Sosiale ytelser Energipriser Energipriser Energipriser
\nMinste F\u00f8devarerpriser F\u00f8devarerpriser F\u00f8devarerpriser F\u00f8devarerpriser
\nBekymring har et postnummer
\nForringelser i de sosiale ytelsene er det, som bekymrer husholdninger i Nord-og-\u00d8stjylland mest. Pendlerne p\u00e5 Sj\u00e6lland og Fyn ser med st\u00f8rst bekymring p\u00e5 bensin- og energiprisene
\nog h\u00f8yere eiendomsskatt. Og s\u00e5 bekymrer kvinner seg generell mer enn menn.
\nPenger i banken
\nHvert fjerde danske husholdning har mindre enn 5.000 kr. spart opp til hverdagens uforutsette utgifter. Det gj\u00f8r husholdningene s\u00e5rbare overfor sesongsutslag i \u00f8konomien som
\nf.eks. ferieturer og h\u00f8ytider. Disse husholdninger vil f\u00e5 fordel av \u00e5 dra mer aktiv stilling til hvordan sin \u00f8konomi skal se ut p\u00e5 b\u00e5de kort og lang sikt.
\nGode r\u00e5d om sparing
\nIngen eller en meget lav sparing gj\u00f8r optimal planlegging av \u00f8konomien vanskelig. Resultatet kan bli for kortsiktige og dyre l\u00f8sninger. En litt st\u00f8rre sparing p\u00e5 en til to
\nsm\u00e5nedsl\u00f8nninger eller en kassakreditt gir frihet til \u00e5 unng\u00e5 \u00f8konomiske ad hoc-l\u00f8sninger.
\nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
oktober 2006 Danskene er godt rustet til \u00e5 greie forandringer i privat\u00f8konomien. I gjennomsnitt har vi 6.100 kr. tilbake, n\u00e5r fast utgifter til bolig og mat er betalt. Vi mener selv at vi kan greie relativ store stigninger i boligrenten og energiprisene. Slik vurderer danske boligeiere at vi gjennomsnittlig kan t\u00e5le at renteutgiftene stiger med […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[17],"tags":[],"class_list":["post-992","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-personlig-okonomi"],"yoast_head":"\n