{"id":2832,"date":"2014-04-03T23:49:07","date_gmt":"2014-04-03T21:49:07","guid":{"rendered":"http:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/?p=2832"},"modified":"2023-10-02T15:57:31","modified_gmt":"2023-10-02T13:57:31","slug":"hva-er-radon-farer-med-radon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/","title":{"rendered":"Hva er radon? Farer med radon?"},"content":{"rendered":"

Radon (radon- 222) er en naturlig forekommende radioaktiv gass. Radon er fargel\u00f8st og kan ikke luktes. Radon dannes ved nedbrytinger av radium (radium- 226), som finnes overalt i jorden. B\u00e5de radon og radium er deler av den radioaktive nedbrytingskjeden, som begynner med uran (uran- 238). Radon har en halveringstid p\u00e5 3,82 dager og omdannes selv til nye kortlivede radioaktive stoffer – «radond\u00f8tre» (polonium- 218, bly- 214, bismuth 214 og polonium- 214).<\/p>\n

Radon selv er en edelgass. Radon inng\u00e5r derfor ikke i kjemiske forbindelser, men kan i stedet frigj\u00f8res til luften fra det materialet hvor radon dannes. Radond\u00f8trene derimot er kjemisk aktive og bindes lett til partikler i luften og til overflater, f.eks. til lungevev ved innpust.<\/p>\n

Innholdet (konsentrasjonen) av radon i luften angis i enheten Bq\/m\u00b3 (becquerel pr. kubikkmeter). Hvis innholdet (dvs. konsentrasjonen) av radon i boligen f.eks. er 10 Bq\/m\u00b3 betyr det at det i hver kubikkmeter av innend\u00f8rsluften hvert sekund utsendes radioaktiv str\u00e5ling fra 10 radonatomer.<\/p>\n

Radon og lungekreft<\/strong>
\nRadon i inn\u00e5ndingsluften \u00f8ker risikoen for utvikling av lungekreft. If\u00f8lge WHO er radon den nest viktigste medvirkende \u00e5rsaken til lungekreft (etter aktiv r\u00f8yking). Det er ansl\u00e5tt at radon i boliger er \u00e5rsak til omkring 9 % av alle nye lungekrefttilfeller i Danmark, det vil si omkring 300 tilfeller pr. \u00e5r. I de fleste av disse tilfellene r\u00f8yker de som blir rammet. Risikoen er cirka 25 ganger st\u00f8rre for r\u00f8ykere enn for personer som aldri har r\u00f8ykt, men risikoen er ogs\u00e5 betydelig for ikker\u00f8ykere.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: Inneklima og allergi \u2013 tips til forbedringer<\/a><\/p>\n

Hvorfor er radon farlig?<\/strong>
\nRadon omdannes til kortlivede radioaktive stoffer som kalles «radond\u00f8tre» (polonium- 218, bly- 214, bismuth 214 og polonium- 214). Radon og flere av radond\u00f8trene sender ut alfastr\u00e5ling, som kan skade levende celler og risikoen for kreft \u00f8kes derfor. Alfastr\u00e5ling stoppes lett i luft og trenger ikke gjennom hudens ytterste beskyttelseslag som hovedsakelig best\u00e5r av «d\u00f8de» celler. Ved innpust vil radond\u00f8trene imidlertid kunne sette fast seg i lungene (bronkiene, bronkiolerene og alveolene) og alfastr\u00e5lingen herfra kommer derfor i direkte kontakt med levende celler og kan skade disse.<\/p>\n

Det er alts\u00e5 radond\u00f8trene som egentlig gir den st\u00f8rste delen av str\u00e5ledose ved opphold i en radonholdig innend\u00f8rsluft. Likevel er det konsentrasjonen av radon som benyttes som m\u00e5l for helserisikoen. Unders\u00f8kelser viser at det er bedre \u00e5 benytte konsentrasjonen av radon enn konsentrasjonen av radond\u00f8trene ved beregning og vurdering av helserisiko og str\u00e5ledoser.<\/p>\n

Les ogs\u00e5: 5 enkle r\u00e5d til et bedre inneklima<\/a><\/p>\n

Radon og r\u00f8yking<\/strong>
\nRisikoen ved radoneksponering er st\u00f8rst for r\u00f8ykere og er cirka 25 ganger st\u00f8rre enn for personer som aldri har r\u00f8ykt. Resultatene fra en europeisk fellesanalyse av epidemiologiske studier viser at en livslang utsettelse (75 \u00e5r) for radonkonsentrasjoner p\u00e5 0, 100 og 400 Bq\/m\u00b3 medf\u00f8rer at henholdsvis 4, 5 og 7 av 1000 ikker\u00f8ykere vil d\u00f8 av lungekreft. For r\u00f8ykere er de tilsvarende tallene 100, 120 og 160 av 1000.<\/p>\n

God kunnskap om radonrisiko<\/strong>
\nKunnskapen v\u00e5r om radonrisiko er basert p\u00e5 resultater av epidemiologiske unders\u00f8kelser av gruvearbeidere og i boligmilj\u00f8. Det er f\u00f8rst og fremst pasientkontroll (casekontroll) unders\u00f8kelser som gir mulighet for \u00e5 vurdere risikoen. I slike unders\u00f8kelser beregnes den individuelle radoneksponeringen for en gruppe av personer med lungekreft og for utvalgte kontrollgrupper, normalt p\u00e5 bakgrunn av m\u00e5ling av radon i alle de boligene som disse personene har bodd i gjennom livet.<\/p>\n

I 2005 ble resultatene av en fellesanalyse (pooling) av 13 epidemiologiske unders\u00f8kelser i Europa publisert. Analysen omfatter over 7000 lungekrefttilfeller og dobbelt s\u00e5 mange kontrollpersoner. Resultatene bekrefter de vurderingene som tidligere er foretatt av blant annet WHO og Den Internasjonale Kommisjon for Str\u00e5lebeskyttelse (ICRP). Det ble p\u00e5vist en signifikant og tiln\u00e6rmet line\u00e6r sammenheng mellom radon og lungekreft ned til radonniv\u00e5 under det anbefalte niv\u00e5et for utf\u00f8relse av boligforbedringer p\u00e5 200 Bq\/m\u00b3. Unders\u00f8kelsen konkluderer at radon i innend\u00f8rsluften er medvirkende \u00e5rsak til 9 % av alle lungekreftsd\u00f8dsfall og 2 % av alle kreftd\u00f8dsfall i Europa. Denne vurderingen er basert p\u00e5 et gjennomsnittlig radonniv\u00e5 i europeiske boliger p\u00e5 59 Bq\/m\u00b3 og det er tatt hensyn til forskjeller i r\u00f8ykevaner i de enkelte landene. Det gjennomsnittlige radonniv\u00e5et i danske boliger (befolkningsgjennomsnitt) er ogs\u00e5 (tilfeldigvis) beregnet til 59 Bq\/m\u00b3 og med samme beregningsmodell tilsvarer ca. 300 lungekreftd\u00f8dsfall pr. \u00e5r i Danmark hvor radon kan v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak.<\/p>\n

Resultatene av den europeiske analysen er i god overensstemmelse med en tilsvarende analyse basert p\u00e5 7 epidemiologiske unders\u00f8kelser i USA og Canada og en felles analyse av to unders\u00f8kelser i Kina.<\/p>\n

Radon og kreft hos barn<\/strong>
\nEn ny vitenskapelig unders\u00f8kelse viser at danske barn som har bodd i boliger med mye radon har \u00f8kt risiko for \u00e5 utvikle akutt lymfatisk leukemi – den mest vanlige typen leukemi blant barn. Unders\u00f8kelsen viser ikke sammenheng mellom radon og andre typer av barnekreft.<\/p>\n

Bare fire utenlandske studier har tidligere unders\u00f8kt akutt lymfatisk leukemi hos barn i forhold til radon i de enkelte hjem. To av studiene (fra USA og Tyskland) fant en lett \u00f8kte risiko som i den nye danske unders\u00f8kelsen, men disse to var imidlertid ikke statistisk sikre. En studie (Egypt) fant en uforst\u00e5elig h\u00f8y risiko. En stor studie (Storbritannia) fant forminsket risiko i forbindelse med h\u00f8ye radonniv\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Radon (radon- 222) er en naturlig forekommende radioaktiv gass. Radon er fargel\u00f8st og kan ikke luktes. Radon dannes ved nedbrytinger av radium (radium- 226), som finnes overalt i jorden. B\u00e5de radon og radium er deler av den radioaktive nedbrytingskjeden, som begynner med uran (uran- 238). Radon har en halveringstid p\u00e5 3,82 dager og omdannes selv […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2833,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[30],"tags":[],"class_list":["post-2832","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hus-og-hjem"],"yoast_head":"\n>> Hva er radon? Farer med radon? <<<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\">> Hva er radon? Farer med radon? <<\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Radon (radon- 222) er en naturlig forekommende radioaktiv gass. Radon er fargel\u00f8st og kan ikke luktes. Radon dannes ved nedbrytinger av radium (radium- 226), som finnes overalt i jorden. B\u00e5de radon og radium er deler av den radioaktive nedbrytingskjeden, som begynner med uran (uran- 238). Radon har en halveringstid p\u00e5 3,82 dager og omdannes selv […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Webforumet.no\/nytte\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2014-04-03T21:49:07+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2023-10-02T13:57:31+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/04\/radon.png\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1141\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1000\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/png\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Terje E.\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Terje E.\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"5 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"Terje E.\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\"},\"headline\":\"Hva er radon? Farer med radon?\",\"datePublished\":\"2014-04-03T21:49:07+00:00\",\"dateModified\":\"2023-10-02T13:57:31+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/\"},\"wordCount\":886,\"commentCount\":0,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/04\\\/radon.png\",\"articleSection\":[\"Hus og hjem\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/\",\"name\":\">> Hva er radon? Farer med radon? <<\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/04\\\/radon.png\",\"datePublished\":\"2014-04-03T21:49:07+00:00\",\"dateModified\":\"2023-10-02T13:57:31+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/04\\\/radon.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2014\\\/04\\\/radon.png\",\"width\":1141,\"height\":1000},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/hva-er-radon-farer-med-radon\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Hva er radon? Farer med radon?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/\",\"name\":\"Webforumet.no\\\/nytte\",\"description\":\"Nyttige artikler\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.webforumet.no\\\/nytte\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a\",\"name\":\"Terje E.\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":">> Hva er radon? Farer med radon? <<","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":">> Hva er radon? Farer med radon? <<","og_description":"Radon (radon- 222) er en naturlig forekommende radioaktiv gass. Radon er fargel\u00f8st og kan ikke luktes. Radon dannes ved nedbrytinger av radium (radium- 226), som finnes overalt i jorden. B\u00e5de radon og radium er deler av den radioaktive nedbrytingskjeden, som begynner med uran (uran- 238). Radon har en halveringstid p\u00e5 3,82 dager og omdannes selv […]","og_url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/","og_site_name":"Webforumet.no\/nytte","article_published_time":"2014-04-03T21:49:07+00:00","article_modified_time":"2023-10-02T13:57:31+00:00","og_image":[{"width":1141,"height":1000,"url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/04\/radon.png","type":"image\/png"}],"author":"Terje E.","twitter_misc":{"Skrevet av":"Terje E.","Ansl. lesetid":"5 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/"},"author":{"name":"Terje E.","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a"},"headline":"Hva er radon? Farer med radon?","datePublished":"2014-04-03T21:49:07+00:00","dateModified":"2023-10-02T13:57:31+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/"},"wordCount":886,"commentCount":0,"image":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/04\/radon.png","articleSection":["Hus og hjem"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/","name":">> Hva er radon? Farer med radon? <<","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/04\/radon.png","datePublished":"2014-04-03T21:49:07+00:00","dateModified":"2023-10-02T13:57:31+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/#primaryimage","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/04\/radon.png","contentUrl":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-content\/uploads\/2014\/04\/radon.png","width":1141,"height":1000},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/hva-er-radon-farer-med-radon\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Hva er radon? Farer med radon?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#website","url":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/","name":"Webforumet.no\/nytte","description":"Nyttige artikler","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/#\/schema\/person\/86570d3ef3b26eb66ac9b751ebad9d3a","name":"Terje E."}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2832","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2832"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2832\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7130,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2832\/revisions\/7130"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2833"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2832"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2832"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.webforumet.no\/nytte\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2832"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}