Ved reise i utlandet er det viktig \u00e5 vite noe om hvilke smittsomme sykdommer det finnes p\u00e5 reisem\u00e5let, hvordan de smitter og hvordan de forebygges. Vi gir her noen gode r\u00e5d om forebyggelse av sykdom f\u00f8r, under og etter reisen.<\/p>\n
Det er viktig <\/strong> at man kontakter legen i god tid innen avreise, gjerne minst seks uker f\u00f8r, slik at det er god tid til \u00e5 gi de n\u00f8dvendige vaksinene og eventuelt ordinere medisin.<\/p>\n Legen kan gi r\u00e5dgivning ut fra opplysninger om den reisendes alder og helseforhold for\u00f8vrig. For noen grupper (f.eks. gravide, barn, eldre, kronisk syke og immunsvekkede) kan det v\u00e6re spesielle forhold ved reisen som krever en medisinsk vurdering.<\/p>\n Dessuten er det fire forhold som det b\u00f8r v\u00e6re opplyst om f\u00f8r man kan forvente \u00e5 f\u00e5 den optimale r\u00e5dgivningen:<\/p>\n Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re behov for r\u00e5dgivning i relasjon til en lang rekke andre forhold. Noen av disse kunne v\u00e6re:<\/p>\n Langvarig stillesitting i forbindelse med reise kan hemme tilbakel\u00f8pet av blod fra beina, f\u00f8re til hevelse av beina og i verste fall gi dannelse av blodpropper.<\/p>\n Det r\u00e5des derfor til \u00e5 bevege f\u00f8tter og bein under reisen. Risikoen for \u00e5 f\u00e5 blodpropper i beina er h\u00f8yere hos personer over 40 \u00e5r, hos personer som inntar hormonpreparater med \u00f8strogen (f.eks. p-piller), hos gravide, og hos personer som nylig er blitt operert i beina.<\/p>\n Personer med tendens til hevelse i beina eller som er i risiko for blodpropp r\u00e5des til \u00e5 bruke st\u00f8ttestr\u00f8mper under transporten.<\/p>\n Ved rask reise gjennom flere tidssoner kan det opptre jetlag, dvs. en forstyrrelse i d\u00f8gn- og s\u00f8vnrytmen. Den beste m\u00e5ten \u00e5 h\u00e5ndtere jetlag p\u00e5 er s\u00e5 rask som mulig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 tilpasse seg rytmen i den nye tidssonen ved f.eks. \u00e5 tilpasse m\u00e5ltider og s\u00f8vn allerede p\u00e5 reisen. Legemidlet melatonin kan hjelpe jetlag.<\/p>\n Den hyppigste \u00e5rsaken til d\u00f8dsfall i forbindelse med reise er ulykker.<\/p>\n Det dreier seg hovedsakelig om trafikkulykker, drukingsulykker og vold. Ofte skjer ulykkene med personer som er p\u00e5virket av alkohol eller andre rusmidler. Det anbefales generelt \u00e5 ha en reiseforsikring som dekker b\u00e5de kostnader til behandling av sykdom og skade p\u00e5dratt i forbindelse med ulykker i utlandet.<\/p>\n Hvis man vil unng\u00e5 trafikkulykker kan det generelt frar\u00e5des \u00e5 leie moped eller motorsykkel. Hvis man leier bil skal man s\u00f8rge for \u00e5 sjekke bilens stand og funksjon. Man b\u00f8r videre sette seg inn i lokale trafikkregler, overholde fartsgrenser, og aldri kj\u00f8re n\u00e5r man har drukket alkohol.<\/p>\n Ulykker i vann skyldes enten drukning, eventuelt med varig hjerneskade til f\u00f8lge, eller ryggmargsskader etter stup p\u00e5 lavt vann. Ulykkene kan oppst\u00e5 til sj\u00f8s, ved stranden eller til og med i sv\u00f8mmebasseng. Man b\u00f8r ha respekt for vann og v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at det under fjerne himmelstr\u00f8k f.eks. kan oppst\u00e5 raske og voldsomme tidevannsb\u00f8lger. Barn kan drukne p\u00e5 selv meget grunt vann, og skal derfor holdes under konstant oppsyn ved bading.<\/p>\n Det kan v\u00e6re en betydelig risiko for overfall i utviklingsland. Pr\u00f8v generelt ikke \u00e5 skilte med verdigjenstander som smykker, klokker, kamera, etc. Man b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 reise til veldig \u00f8de omr\u00e5der med mindre man har leid en lokal guide til utflukten. Unng\u00e5 \u00e5 ferdes med overlessede tog, busser eller minibusser. Unng\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re alene og om natten. Hvis uhellet er ute og man skulle bli stanset av ranere skal man ikke gj\u00f8re motstand, husk \u00e5 la hendene v\u00e6re synlige for gjerningsmennene hele tiden.<\/p>\n I h\u00f8yere luftlag er det atmosf\u00e6riske trykket og dermed ogs\u00e5 oksygentrykket lavere enn i Norge. Dette betyr ogs\u00e5 en lavere oksygentilf\u00f8rsel til kroppen. H\u00f8ydesyke er en akutt tilstand som ofte oppst\u00e5r f\u00e5 timer etter rask oppstigning til h\u00f8yder over 3000 meter. Risikoen for h\u00f8ydesyke \u00f8kes med h\u00f8yden.<\/p>\n H\u00f8ydesyke viser seg ved manglende appetitt, kvalme, oppkast, hodepine, tretthet, \u00e5nden\u00f8d og hjertebank. Rask oppstigning kan i verste fall f\u00f8re til d\u00f8den pga. v\u00e6skeopphoping i kroppen, da i lunger og hjerne. H\u00f8ydesyke kan forebygges ved, om mulig, ikke \u00e5 reise direkte til h\u00f8yder over 3000 meter. Det anbefales generelt \u00e5 ta noen dagers pause ved 2500-3000 meter f\u00f8r ytterligere oppstigning.<\/p>\n Ved oppstigning over 3000 meter anbefales det at overnattingsstedet ikke ligger h\u00f8yere enn at det tilsvarer 300 meter pr. dag og at man planlegger en hviledag hver 2.-3. dag.<\/p>\n For \u00f8vrig skal man unng\u00e5 overanstrengelse, for store m\u00e5ltider eller alkoholinntak. Hvis man reiser direkte til h\u00f8yder over 3000 meter, f.eks. i forbindelse med flyreise kan man eventuelt ta forebyggende medisin (acetylsalisylsyre eller acetazolamid).<\/p>\n Heteslag skyldes en kombinasjon av opphold i varme omgivelser og en nedsatt utsondring av varme fra kroppen som dermed blir overopphetet. Betegnelsen solstikk brukes hvis tilstanden overveiende skyldes direkte p\u00e5virkning av solskinn.<\/p>\n Risiko for overoppvarming er st\u00f8rst i varme og fuktige omgivelser, eldre, svekkede og barn er s\u00e6rlig utsatte. \u00c5rsaken er dehydrering pga. stort v\u00e6sketap ofte kombinert med tap av salt og dermed forstyrrelse i v\u00e6ske- og saltbalansen.<\/p>\n Man forebygger tilstanden ved \u00e5 unng\u00e5 opphold der det er meget varmt (f.eks. i solen) og ved \u00e5 innta rikelige mengder v\u00e6ske og tilsette ekstra salt i maten.<\/p>\n Solbrenthet viser seg ved r\u00f8dme og \u00f8mhet av huden og skyldes en 1. gradsforbrenning for\u00e5rsaket av UV-bestr\u00e5ling. Gjentatte solbrentheter gir, utover umiddelbart ubehag p\u00e5 lengre sikt, \u00f8kt risiko for aldring av huden samt hudkreft.<\/p>\n Man unng\u00e5r solbrenthet ved \u00e5 holde seg innend\u00f8rs midt p\u00e5 dagen n\u00e5r solstr\u00e5lene er kraftigst og ved \u00e5 dekke til huden med tettvevd t\u00f8y samt \u00e5 bruke krem med solfilter p\u00e5 hudomr\u00e5der som ikke kan dekkes av t\u00f8y (minst faktor 15). Krem med solfilter skal p\u00e5sm\u00f8res hyppig og alltid etter bading.<\/p>\n Man kan ut over dette s\u00f8ke skygge under parasoll el. lign. og bruke solhatt. Man skal imidlertid v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at vann, sand og sn\u00f8 kan reflektere solstr\u00e5lene slik at man kan v\u00e6re utsatt selv i skyggen.<\/p>\n Barn er s\u00e6rlig sensible overfor solbrenthet og man anbefaler i dag at barn under 1 \u00e5r ikke f\u00e5r sol direkte p\u00e5 huden.<\/p>\n Solstr\u00e5ler kan ogs\u00e5 gi anledning til hornhinnebetennelse (sn\u00f8blindhet). For \u00e5 unng\u00e5 dette kan man i kraftig sol bruke solbriller med UV-filter.<\/p>\n En lang rekke sykdommer smitter ved inntak av forurenset mat eller drikke eller ved kontakt til forurenset vann i forbindelse med bading.<\/p>\n Det dreier seg b\u00e5de om «vanlige» mage-tarminfeksjoner, som ogs\u00e5 opptrer i Norge, f.eks. omgangssyke, salmonellainfeksjon, campylobacterinfeksjon og E. coliinfeksjon. Diar\u00e9 er det hyppigste symptomet som opp mot 50 prosent av utlandsreisende nordmenn til subtropiske eller tropiske omr\u00e5der vil komme ut for.<\/p>\n Diar\u00e9 viser seg ved hyppige l\u00f8se avf\u00f8ringer ofte ledsaget av magesmerter og oppkast. Den hyppigste formen for diar\u00e9 er heldigvis ofte selvbegrensende og kalles turist\u2013 eller reisediar\u00e9.<\/p>\n De lette tilfellene behandles med rikelig v\u00e6ske (te med sukker, juice fortynnet med mineralvann), eventuelt kan man supplere med et stoppemiddel. Er det blodig eller voldsom diar\u00e9 eller h\u00f8y feber skal man s\u00f8ke lege for \u00e5 f\u00e5 klarlagt \u00e5rsaken. Hvis \u00e5rsaken er en bakterie kan et antibiotikum v\u00e6re effektivt.<\/p>\n Reisediar\u00e9 kan forebygges ved f\u00f8lgende forholdsregler:<\/strong><\/p>\n Klamydia, gonor\u00e9, syfilis, hepatitt B, hepatitt C samt HIV smitter alle ved seksuell kontakt, og man kan beskytte seg mot smitte ved \u00e5 bruke kondom ved samleie (sikker sex).<\/p>\n Hiv og hepatitt B og C kan dessuten smitte via blod, f.eks. blodoverf\u00f8ring, n\u00e5lestikk, operasjon og tannlegebehandling.<\/p>\n Det kan dessuten sees hepatitt B smitte mellom barn i forbindelse med lek (rifter og hudavskrapninger).<\/p>\n Man b\u00f8r generelt unng\u00e5 \u00e5 ta piercinger og tatoveringer under reiser.<\/p>\n Man kan evt. ta med egne kanyler for \u00e5 sikre seg at det er rene kanyler tilgjengelige i tilfelle av behov for legebehandling.<\/p>\n Ved langvarig reiser (over 1 m\u00e5ned) til land med h\u00f8y forekomst av hepatitt B r\u00e5des det generelt \u00e5 bli vaksinert.<\/p>\n B\u00e5de malaria, denquefeber, gul feber, trypanosomiasis (sovesyke), japansk hjernehinnebetennelse, vestnilfeber og filariasis (elefantiasis) overf\u00f8res fra mygg ved myggstikk.<\/p>\n Malariamyggene stikker prim\u00e6rt fra solnedgang i soloppgang mens de andre sykdommene ogs\u00e5 overf\u00f8res av myggarter som stikker om dagen.<\/p>\n For \u00e5 forhindre smitte med ovennevnte sykdommer skal man f\u00f8rst og fremst fors\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 myggstikk.<\/p>\n Man unng\u00e5r myggstikk ved \u00e5 dekke til huden med t\u00f8y der dette er mulig samtidig med bruk av insektavvisende midler (myggolje) p\u00e5 t\u00f8y og bare hudomr\u00e5der (hender, f\u00f8tter, hals og ansikt, imidlertid ikke p\u00e5 \u00f8ynene).<\/p>\n Hvis man skal unng\u00e5 myggstikk om natten b\u00f8r man enten oppholde seg i lukkede rom med aircondition eller lukkede rom med insektnett for vinduer og d\u00f8rer, eventuelt supplert med spr\u00f8yting av rommet med insektavvisende midler.<\/p>\n Alternativt b\u00f8r man sove under impregnert myggnett, hvor kantene rulles inn under madrassen eller liggeunderlaget. Myggnettet skal v\u00e6re tett og uten hull og om dagen skal det rulles opp slik at mygg ikke kommer inn i det.<\/p>\n Man kan vaksinere mot gul feber og japansk hjernehinnebetennelse.<\/p>\n Borreliose og sentraleuropeisk hjernebetennelse (TBE) smitter ved fl\u00e5ttbit.<\/p>\n Hvis man ferdes i omr\u00e5der med fl\u00e5tt b\u00f8r man daglig unders\u00f8ke huden sin. Fl\u00e5tt biter seg gjerne fast p\u00e5 varme hudomr\u00e5der (f.eks. i armhulen og lysken).<\/p>\n Man b\u00f8r raskest mulig fjerne fl\u00e5tten fra kroppen og helst uten \u00e5 r\u00f8re for mye p\u00e5 den slik at man reduserer risikoen for at vevsv\u00e6skene dens t\u00f8mmes i s\u00e5ret. Ta eventuelt med en fl\u00e5ttang p\u00e5 reisen.<\/p>\n Hudomr\u00e5det hvor fl\u00e5tten har sittet skal sjekkes for r\u00f8dme og s\u00e5rdannelse og man skal kontakte lege hvis dette oppst\u00e5r.<\/p>\n Hvis man skal oppholde seg lengre tid i naturomr\u00e5der der fl\u00e5tt kan v\u00e6re smittet med sentraleuropeisk hjernebetennelse kan vaksinasjon komme p\u00e5 tale.<\/p>\n Trypanosomiasis kan overf\u00f8res b\u00e5de ved fl\u00e5ttbit og fluebitt avhengig av omr\u00e5de.<\/p>\n Leishmaniasis overf\u00f8res ved bitt fra sandfluen. Fluebitt kan forebygges p\u00e5 samme m\u00e5te som myggstikk.<\/p>\n Rabies (hundegalskap) smitter ved bitt fra en smittet hund, katt, ape eller flaggermus.<\/p>\n Hvis man under reise blir utsatt for dyrebitt fra en av de nevnte artene b\u00f8r man f\u00f8rst la s\u00e5ret mykne, deretter vaske det og straks kontakte lege med tanke p\u00e5 eventuell vaksinasjon p\u00e5 grunn av mulig utsettelse for rabies.<\/p>\n Vaksinasjon til forebyggelse anbefales generelt bare ved langvarig utstasjonering i (avsidesliggende) omr\u00e5der hvor rabies forekommer eller hvis man p\u00e5 reisen skal ha spesielt tett kontakt til dyr.<\/p>\n En rekke sykdommer smitter ved luftb\u00e5ren smitte (nys, hoste etc.).<\/p>\n Dette dreier seg f.eks. om difteri, polio, influensa og meningokokkhjernehinnebetennelse.<\/p>\n Man kan ikke forebygge smitte for disse sykdommene effektivt p\u00e5 annen m\u00e5te enn ved \u00e5 la seg vaksinere, det er derfor vaksinasjon mot difteri, polio og eventuelt influensa anbefales alle reisende til omr\u00e5der hvor sykdommene finnes.<\/p>\n Vaksinasjon mot meningokokkhjernehinnebetennelse (gruppe A, C, Y eller W135) anbefales til alle reisende i omr\u00e5der hvor hjernehinnebetennelseepidemier forekommer og til alle reisende ved aktuelle utbrudd av meningokokkhjernehinnebetennelse.<\/p>\n Personer med tuberkulose i lungene smitter ved hoste. Tuberkulose er ikke s\u00e6rlig smittsom for friske personer og vaksinasjon med BCG-vaksine foresl\u00e5s derfor prim\u00e6rt til utstasjonerte og andre som skal v\u00e6re i varig tett kontakt med lokalbefolkningen i omr\u00e5der med TB i mer enn 6 m\u00e5neder. BCG-vaksinasjon beskytter s\u00e6rlig barn mot kompliserende former for TB mens det er en mer tvilsom effekt hos voksne.<\/p>\n Fugleinfluensa kan i sv\u00e6rt sjeldne tilfelle smitte fra sykt fj\u00e6rkre til mennesker ved luftb\u00e5ren smitte. Det er\u00a0 ingen reiserestriksjoner til land med fugleinfluensa, imidlertid anbefales det \u00e5 utg\u00e5 kontakt med fj\u00e6rkre, f.eks. p\u00e5 markeder og lignende hvor det selges levende dyr. Det er ingen risiko ved \u00e5 spise tilberedt fj\u00e6rkre som er kokt eller gjennomstekt. Det er ingen vaksine tilgjengelig mot fugleinfluensa.<\/p>\n Tetanus (stivkrampe) smitter ved forurensning av s\u00e5r med jordbakterier. Da man lett kan p\u00e5dra seg s\u00e5r og hudavskrapninger p\u00e5 reise er det generelt en god id\u00e9 \u00e5 v\u00e6re vaksinert mot stivkrampe.<\/p>\n Anchylostomiasis (hagemark) er en parasittinfeksjon som smitter ved at sm\u00e5 larver fra menneskelig avf\u00f8ring p\u00e5 jorden penetrerer huden f.eks. p\u00e5 f\u00f8ttene og som deretter utvikler seg til ormestadium i kroppen. Det r\u00e5des generelt \u00e5 g\u00e5 med fott\u00f8y i omr\u00e5der som kan v\u00e6re forurenset med menneskeavf\u00f8ring (primitive toaletter).<\/p>\n Bilharziose (sneglefeber, schistosomiasis) skyldes en parasitt som i larvestadiet lever i stillest\u00e5ende ferskvann og som her kan penetrere huden p\u00e5 mennesker og dermed f\u00f8re til generell ormeinfeksjon. Man kan forebygge smitte ved \u00e5 unng\u00e5 bading i stillest\u00e5ende ferskvann.<\/p>\n Leptospirose skyldes en bakterie som finnes over hele jorden, inkl. Norge. Sykdommen sees imidlertid prim\u00e6rt i tropiske og subtropiske omr\u00e5der.<\/p>\n Ved utlandsreise blir man hyppigst utsatt for smitte i forbindelse med aktiviteter i relasjon til ferskt overflatevann f.eks. rafting, sv\u00f8mming og forskjellige «adventure sports».<\/p>\n Hvis man blir syk med feber etter man er kommet hjem fra reise er det viktig \u00e5 orientere legen sin om hvor og n\u00e5r man har v\u00e6rt ute \u00e5 reise.<\/p>\n Hvis man har reist i malariaomr\u00e5de skal man v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at malaria tidligst debuterer 7 dager etter man er reist inn i malariaomr\u00e5de og typisk debuterer 10-14 dager etter man har blitt smittet. Imidlertid kan malaria i sjeldne tilfeller debutere et halvt eller helt \u00e5r etter at man har reist i malariaomr\u00e5de.<\/p>\n Ingen malariamedisin forebygger malaria 100 prosent derfor kan man heller ikke kan utelukke malaria selv om det har blitt tatt korrekt forebyggende medisin p\u00e5 reisen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Ved reise i utlandet er det viktig \u00e5 vite noe om hvilke smittsomme sykdommer det finnes p\u00e5 reisem\u00e5let, hvordan de smitter og hvordan de forebygges. Vi gir her noen gode r\u00e5d om forebyggelse av sykdom f\u00f8r, under og etter reisen. F\u00f8r reisen Det er viktig at man kontakter legen i god tid innen avreise, gjerne […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":3176,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[24,49],"tags":[],"class_list":["post-3175","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-helse","category-reise"],"yoast_head":"\n\n
Under transporten til reisem\u00e5let<\/h2>\n
Immobilitet<\/h3>\n
Jetlag<\/h3>\n
Ulykker p\u00e5 reisem\u00e5let<\/h2>\n
Klimatiske forhold p\u00e5 reisem\u00e5let<\/h2>\n
H\u00f8ydesyke<\/h3>\n
Heteslag\/solstikk<\/h3>\n
Solbrenthet<\/h3>\n
Infeksjonssykdommer<\/h2>\n
Vann- og matvareb\u00e5rene sykdommer<\/h3>\n
\nMen det kan ogs\u00e5 v\u00e6re snakk om mer eksotiske sykdommer som f.eks. hepatitt A (smittsom leverbetennelse), kolera, tyfus, paratyfus, giardiasis og am\u00f8ebiasis. Mange av disse infeksjonene viser seg initialt med diar\u00e9.<\/p>\n\n
Seksuelt og blodoverf\u00f8rte sykdommer<\/h3>\n
Infeksjonssykdommer overf\u00f8rt ved insekt- og dyrebiter<\/h2>\n
Mygg<\/h3>\n
Fl\u00e5ttbit og andre insektbitt<\/h3>\n
Dyrebitt<\/h3>\n
Luftb\u00e5ren smitte<\/h3>\n
Infeksjonssykdommer som smitter direkte fra jord og vann<\/h3>\n
Etter reisen<\/h2>\n